NO140323B - Fremgangsmaate for fremstilling av et toert for for selskapsdyr - Google Patents

Description

Dekkvulkaniseringspresse med en anordning for uttagning av nyvulkaniserte dekk fra pressens formhalvdeler.

Foreliggende oppfinnelse angår en

dekkvulkaniseringspresse med en anordning for uttagning av nyvulkaniserte dekk fra pressens formhalvdeler og utmatning av de nyvulkaniserte dekkene på en til-sluttende, tilgrensende transportør anbragt inntil formhalvdelene.

Det er kjent å blåse eller pumpe opp

gummihjulringer, hvis kordlag er fremstilt av nylon eller syntetiske filamenter som har den egenskap å krympe under avkjøl-ing, umiddelbart etter uttagningen fra pressen og holde dem i opp-pumpet tilstand ved tilstrekkelig trykk inntil hjulringene er avkjølt ned til en temperatur hvor krymping av nylonkorden er opphørt. Hjulringene vulkaniseres vanlig ved tem-peraturer over 150° C. De varme hjulringene bør opp-pumpes til i det minste 3,5 kg/ cm<2> innvendig trykk inntil ringenes temperatur er redusert til under 120° C hvorved krympningen av nylonkorden ikke len-ger bevirker uønsket forvrengning av den vulkaniserte hjulring.

Et formål for oppfinnelsen er å tilveiebringe retningslinjer hvormed de kjente fremgangsmåter med etter-oppumping

kan anvendes- med ytterligere fordeler; mer spesifisert for å tilveiebringe både etter-oppumping og «etter-vulkanisering» av en nesten fullstendig vulkanisert hjulring utenfor pressen. Apparater for automatisk tilførsel av uvulkaniserte dekkbånd inn i en presse er kjent, idet disse nedsetter den tidsperioden hvori pressen står åpen

og venter på uvulkaniserte hjulringer til

den minst mulige. Apparater er også kjent for automatisk hurtig uttagning av vulkaniserte hjulringer fra pressen. Foreliggende oppfinnelse forkorter vulkaniserings-tiden ytterligere ved å forkorte den tiden som trenges for å lukke pressen. Dette opp-nåes ved hjelp av apparater for å holde på og pumpe opp en nesten fullstendig vulkanisert hjulring på en slik måte at den gjenværende varme i dekkbåndet ved uttagningen fra presseformene vil fortsette

eller «etter-vulkanisere» hjulringen utenfor presseformene mens samtidig ytterligere dekkbånd vulkaniseres i pressen.

Behandlingene med ettervulkanisering og

etter-oppumping som kan utføres ved hjelp av apparater ifølge oppfinnelsen er anvendelige ikke bare for nylonkorddekk, men også for hjuldekk som har kordlag av rayon, rayon-acetat, bomull eller lignende materialer.

Dekkvulkaniseringspressen ifølge oppfinnelsen omfatter en dekkuttagningsan-ordning for løfting av vulkaniserte dekk ut av formseksjonene og plassering av dekkene på en skrånende glidebane anordnet i tilknytning til pressen og som forløper ved siden av formseksjonene ved pressens bakside, samt en anordning i tilgrensning med glidebanen for fastholdning og oppblåsning av dekkene under en avkjølings-periode etter vulkaniseringen, hvilken anordning har i et vertikalplan minst to par tetningsinnretninger som befinner seg i flukt med glidebanen, hver av hvilke omfatter to motstående tetningselementer som på lufttett måte kan gripe vulsten på et dekk, og pressen ifølge oppfinnelsen ka-rakteriseres ved at fastholdnings- og oppblåsningsanordningen er anordnet på en vogn med en midtramme som bæres på et stativ ved siden av glidebanen på pressen og med bevegelige elementer som er anordnet langs begge sider av senterrammen og parallelt med denne, og idet et tetningselement er festet på midtrammen idet det andre tetningselement er festet på de bevegelige elementene, samt bevegelsesorganer hvorved en etter valg kan bevege enten det ene eller det annet av de bevegelige elementene bort fra midtrammen.

En dekkvulkaniseringspresse ifølge oppfinnelsen vises på vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et oppriss av den høyre bakre side av en presse ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et oppriss tatt stort sett som angitt ved linjen 2—2 i fig. 1 når man ser mot baksiden av pressen. Fig. 3 er et plansnitt tatt stort sett som vist ved linjen 3—3 i fig. 2. Fig. 4 er et forstørret tverrsnitt tatt stort sett som vist ved linjen 4—4 i fig. 2. Fig. 5 er et delplansnitt tatt stort sett som vist ved linjen 5—5 i fig. 1. Fig. 6 er et tverrsnitt tatt stort sett som vist ved linjen 6—6 i fig. 5. Fig. 7 er et deltverrsnitt tatt stort sett som vist ved linjen 7—7 i fig. 2. Fig. 8 er en detalj tegning tatt stort sett som vist ved linjen 8—8 i fig. 7. Fig. 9 er et oppriss tatt stort sett som vist ved linjen 9—9 i fig. 2. Fig. 10 er et tverrsnitt tatt stort sett som vist ved linjen 10—10 i fig. 9. Fig. 11 er en detaljtegning tatt stort sett som vist ved linjen 11—11 i fig. 1, og

fig. 12 og 13 er detalj tegninger tatt stort sett som vist ved henholdsvis linjene 12—12 og 13—13 i fig. 4.

Generell beskrivelse.

En vulkaniseringspresse for hjulringer eller dekk, vist generelt ved 15 i fig. 1, har en generell konstruksjon som er kjent. Med henvisning til fig. 1 bæres de nedre formdeler 16 av en bærer 17. De øvre formdeler 18 bæres av et krysshode 19. På motstående sider av de nedre formdeler er det sideplater 20 som strekker seg oppover fra bæreren eller underlaget 17. Hver sideplate 20 har to parallelle fremre og bakre styr-ingsslisser 21 og 22. Ved hver ende av krysshodet 19 er det styringsarmer med fremre og bakre styringsruller 23 og 24 som går inn i de henholdsvise styringsslis-ser 21 og 22. Krysshodet 19 dreibart festet til den øvre ende av et par bevegelsesledd-deler (ikke vist) på motstående sider av pressen og på utsiden av styringsplatene 20. Bevegelsesledd-delene blir satt igang ved hjelp av store motordrevne tannhjuls-drev 25 for å heve krysshodet og åpne pressen.

Som vist er mekanismen for å holde på og pumpe opp dekkene under en av-kjølingsperiode etter vulkaniseringen generelt vist ved 30 og befinner seg på uttag-nings- eller baksiden av pressen 15. De «varme» dekk T blir tatt ut av presseformene ved hjelp av passende innretninger (ikke vist) og ført ut på bærere eller trans-portører som fortrinnsvis er en integreren-de del av pressen 15 og mekanismen 30.

Mekanismen 30 omfatter generelt en bærer eller transportør ved siden av hvert sett av former (en nedre del 16 og en øvre del 18) og som strekker seg mot baksiden av pressen 15. Ved siden av hver transpor-tør er det en stasjonær rammekonstruksjon. Rammekonstruksjonen bærer en van-ligvis rektangulær svingbar behandlingsinnretning som strekker seg over trans-portørene og som bærer to par motstående fastholdende tetningsinnretninger for hvert sett av former. Hver to par av tetningsinnretninger er plasert over hverandre, hvert av parene på hver sin side av den dreibare behandlingsinnretningen. Hver av tetningsinnretningene har et sete for en dekkvulstkant. Midler er anordnet for selektivt å utvide en side av den sving-bare behandlingsinnretningen slik at luk-keinnretningsparet på denne siden vil bli

adskilt eller beveget fra hverandre til

stillinger over og under transportørens plan. Ytterligere midler er anbragt på transportørene for selektivt å plassere dekk rett ut for de adskilte lukkeinnretningsparene. Når lukkeinnretningsparene blir beveget mot hverandre ved inntrekning av den tidligere utvidete side av behandlingsinnretningen vil et dekk anbragt i stilling dermed bli grepet fast og hevet opp over transportøren. Når dekkene er fastklemt mellom et lukkeinnretningspar er det vi-dere anordnet mdiler for å svinge den dreibare behandlingsinnretningen rundt og bytte om på lukkeinnretningsparene.

Bærer for varme dekk.

På linje med hvert formsett er det en bærer eller transportør generelt vist ved 35. Med henvisning til fig. 1 er den fremre ende av hver transportør 35 passende forbundet med, som vist ved 36, pressen 15 på innsiden av sideplatene 20 og umiddelbart inntil den nedre formdel 16. Transportør-ene heller bakover og kan konstrueres for å avlevere et avkjølt dekk på en hvilken som helst art av transportør for vekktransportering som vist ved 37.

Idet det også vises til fig. 5 har den forreste delen av hver transportør 35 et par dreibart opplagrede gaffellignende utlig-gere 38 som bærer en valse 39 med liten diameter litt på oversiden av planet til transportørvalsene 40. Det ytterste av ut-liggeren 38 er tilpasset for å bevege en vanlig elektrisk bryter 41 for å avgi signal om utførelsen av et varmt dekk fra formene som beskrevet senere.

Med henvisning til fig. 5 og 6 har den bakre delen av hver transportør 35 to transportørdeler 42 og 43 med liten bredde som er regulerbare i forhold til hverandre i bredden for å passe til forskjellige dekk-størrelser ved hjelp av en jekk-skrue 44 som griper inn i transportørunderdelene henholdsvis 45 og 46. Den innerste ende av hver transportør] ekkskrue 44 er innført i en indre bæreknekt 47. Den ytre enden av hver jekkskrue 44 er innført i en ytre bæreknekt 48 og har en forlengelse for et ma-nuelt reguleringshåndtak 49.

Den ytre bakre transportørdelen 42 bærer plaseringsinnretninger, generelt vist ved 50, for selektivt å anbringe et varmt dekk rett ut for lukkeinnretningene som er detaljert beskrevet senere. Som vist i fig. 4 og 5 bærer transportørunderdelen 45 en innoverrettet tappaksel 51 som bærer den nedre ende av en oppoverrettet hevarm 52. Den øvre ende av hevarmen 52 er forsynt med en sliss som ved 53, for regu-lerbar fastsettelse av en knekt 54 som bærer stoppvalser 55 for å ligge an mot bane-overflaten av et dekk på transportøren 35.

Stoppvaltsene 55 heves selektivt opp fra mellom transportørdelene 42 og 43 til over transportørens plan slik at den plaserer et dekk på transportøren i dennes lengderet-ning (fig. 4) eller senkes slik at den full-fører avleveringen av et avkjølt dekk på transportøren for vekktransportering 37 ved hjelp av en pneumatisk sylinder 56. Den faste ende av sylinderen 56 er festet ved hjelp av en knekt 57 til den indre over-flate av transportørunderdelen 45. Enden 58 av stempelstangen er dreibart forbundet til en forbindelsesstang 59 som er stivt forbundet ved den øvre enden til den stoppbevirkende arm 52.

Som beskrevet plaserer stoppvalsene 55 et dekk i lengderetningen på transpor-tørene 35. Det foretrekkes imidlertid å an-ordne ytterligere plaseringsinnretninger for å anbringe et dekk i riktig sideveis stilling på transportørene. Idet det henvises til fig. 5 og 6 bærer en øvre jekk-skrue 60, som er lagret i den innerste knekten 47 og den ytre knekten 48 over og foran den ne-denforliggende jekkskruen 44, knekten 61 og 62 hvorpå det er montert valser, henholdsvis 63 og 64, på vertikale aksler. Jekk-skruene 60 er forsynt med en forlengelse for påsetning av et reguleringshåndtak 65 for sideveis plasering av dekkene på trans-portørene 35.

Idet det vises til fig. 5 har den midtre delen av den ytre bakerste transportør-delen 42 et par dreibare gaffel-lignende knekter 66, lignende knektene 38, som bærer en valse 67 med liten diameter noe over planet for transportørvalsene 68. Den ytterste knekten 66 er tilpasset til å kontakte en vanlig elektrisk bryter 69, som gir signal om at det er kommet et varmt dekk ut av formene og er plasert ved hjelp av valsene 55, 63 og 64 rett ut for lukkeinnretningene, som beskrevet senere. I den bakre enden av transportørdelen 42 bærer et annet par knekter 70, lignende knektene 66, signalvalsen 71 noe over planet for transportørvalsene 68. Den ytterste knekten 70 er tilpasset til å kontakte en vanlig elektrisk bryter 72 for å gi signal om avlevering av et avkjølt dekk, når stoppvalsene 55 senkes, til transportøren 37 for vekktransportering.

Rammekonstruksjon.

På utsiden av hver av transportørene 35 er det en stasjonær maskindel eller rammekonstruksjon generelt vist ved 75. Idet det vises til fig. 1 har hver ramme 75 en skrått oppoverrettet bjelke 76 festet i sin nedre ende til en knekt 77, på en sideplate 20 på pressen. Den øvre enden av hver av bjelkene 76 er forbundet ved 78 til den ytre enden av et kanaljern 79. Den indre enden av hvert kanaljern 79 er festet til en knekt 30 på den øvre bakre del av hver sideplate 20. Omtrent på midten av hvert kanaljern-stykke 79 er det en avstivningsknekt 81 for forbindelse med den øvre enden av et kanal jernstykke 82. Den nedre enden av hvert av kanaljernene 82 er festet til innsiden av en av bjelkene 76.

Idet det vises til fig. 7 og 8 har den nedre enden av hvert kanaljern 82 til flens-delene 83 sveiset motstående plater 84. Platene 84 strekker seg nedover og under bjelken 76 for å fremskaffe en forlengelses-styring eller kanal 85 for den dreibare behandlingsinnretningen som er beskrevet i det følgende.

Den dreibare behandlingsinnretningen.

Den dreibare behandlingsinnretningen, generelt vist ved 90, har en rektangulær konfigurasjon og strekker seg mellom ram-mekonstruksj onene 75 tvers over og over transportørene 30. Idet det vises til fig. 2 inkluderer de bærende deler av behndlings-innretningen 90 en faststående horisontal midtramme 91, identiske bevegelige hori-sontale løfterammer 92A og 92B på hver sin side av midtrammen, og et par identiske faststående vertikale enderammer, idet hver enderamme består av en ledeplate 93 og en følgeplate 94.

Den vesentlige bærende del av en midtramme 91 består fortrinnsvis av et par motstående kanaljern 96 som er forbundet, for eksempel ved sveising, med motstående endeplater 97. I hver ende er kanaljernene 96 og endeplatene 97 forbundet til, for eksempel ved sveising, til midten av en tverravstivningsdel 98 som forbinder ende-rammens platedeler 93 og 94. Ut forbi platene 93 og 94 har endene av midtrammen 91 en svingaksel 100 roterbart opplagret i en passende bøssing i hver av rammeav-stivningsknektene 81. Den ytre enden av en av svingakslene 111 (på baksiden til høyre som vist i fig. 1) bærer et tannhjuls-drev 101 som griper inn i tennene på en tannstang 102 som er montert på den øvre enden av stempelstangen i en dobbeltvirkende pneumatisk sylinder 103 festet på en knekt 104 på en rammedel 78. Idet det vises til fig. 11 holdes tannstangen 102 i kontakt med tannhjulsdrevet 101 ved hjelp av en valse 105 som står utover fra ramme-knekten 81. Utsendelse og tilbaketrekning av tannstangen 102, i kontakt med drevet 101, ved hjelp av passende innvirkning av sylinderen 103 vil svinge eller snu den dreibare behandlingsinnretning 90 over en bue på omtrent 180°.

Som det best fremgår av fig. 7 vil den radielt ytre delen 107 av hver ledeplate 93 i en enderamme gå forbi de øvre ender av sideplatene 84 på forlengelsesstyringene 85. Når den dreibare behandlingsinnretning 90 snus vil de fremstående deler 107 skaffe tilveie et stoppanlegg for å rette inn på linje løfterammene 92A og 92B med rammekanaljernene 82 og forlengelsesstyringene 35. Når behandlingsinnretningen 90 er i den stilling som vist i fig. 7 (løfterammen 92B er nederst) vil forlengelsen 107 stoppe mot takplatene 84. Når behandlingsinnretningen 90 snus opp ned (ikke vist) stopper forlengelsene 107 mot frontplatene 84.

Den viktigste bærende del av hver av løfterammene 92 består fortrinnsvis av lengder 109 av I-bjelker som er påsatt, for eksempel ved sveising, motstående indre og ytre overflateplater 110 og 111. I hver ende av en bjelke 109 har løfteram-mene 92 en konstruksjon med to valser

112 opplagret på en avstandsplate 114.

Valsene 112 beveges selektivt til og fra midtrammen 91 i en spalte 115 som ut-gjøres av de indre flater på enderamme-platene 93 og 94 og tverravstivningsdelen 98.

Løfterammene 92A og 92B beveges i enderammespaltene 115 ved hjelp av en

samlet bevegelsesmekanisme som er montert på midtrammen 91. Idet det vises til fig. 2 og 3 er det på hver overflateplate 97 en fortrinnsvis sentralt plasert dreietapp 117 hvorpå det er bevegelig montert en dobbelt hevarm eller bevegelsesarm 118. I begge ender av hver dobbelthevarm 118 er det en bøyle 119 for feste av den innerste enden av bevegelseskabler eller kjeder 120. Fra bøylen 119 er hver av kablene 120 ført rundt en trinse 121 som er montert i enden av en knekt 132 som står på tvers av kanal-ene 96 ved siden av en enderamme.

Idet det vises til fig. 7 føres hver kabel 120 fra en trinse 121 rundt en annen trinse 123 som er montert på en knekt 124 som

også står ut på tvers av kanaljernene 96.

Hver av knektene 124 og trinsene 125 er plasert slik at enden av en kabel 120 kan festes i en rett linje til avstandsplaten 114 ved enden av hver løfteramme 93.

Som det best fremgår av fig. 3 er det i motstående ender av hver av de to dobbelthevarmene 118 en gaffel 126 for feste av stempelstangen 127 i en enkeltvirkende pneumatisk sylinder 128. Basisenden av hver sylinder 128 er montert på enden av en knekt 129 som står ut på tvers av kanaljernene 96 inntil trinseknekten 132. I fig. 3 (og fig. 2) er stempelstengene 127 trykket ut og dobbelthevarmene 118 er rotert i full utstrekning, i retning med urviseren som vist. Ved hjelp av koblingene som inkluderer kablene 120 holdes løfterammens avstandsplate 114 i den innerste ende av hver av enderammespaltene 115. Når det virkende trykk i sy lindr ene 128 blir sluppet ut vil de dobbelte hevarmene 118 kunne rotere fritt, i retning mot urviseren som vist, idet strekket i kablene 120 opphører. Avenergiseringen av sylindrene 128 kontrolleres slik at når den nå nedre løfteramme (92B som vist) ligger korrekt på linje med rammekanaljernene 82 og de nedre for-lengelsesstyringer 85 vil slakking av kablene 120 forbundet med disse la den nedre løfteramme gå ut eller falle ved hjelp av tyngdekraften til en stilling under planet til transportørene 35. Denne utvidete stilling for behandlingsinnretningen 90 er vist med brutte streker i fig. 2, 4 og7.

Idet det vises til fig. 4 er midtdelen av hver av transportørenes føringsunderdel 45 og 46 forsynt med en spalte 131 som åpner seg oppover for å gi plass for den nedre løfteramme 92 når denne er ført ut eller forlenget.

Tetningsinnretningene.

Som vist bærer den dreibare behandlingsinnretningen 90 fire par tetningsinnretninger generelt betegnet med 135. To par vertikalt over hverandre liggende tetningsinnretninger 135 er anvendt for hver transportør 35. Hvert tetningsinnretningspar består fortrinnsvis av en faststående eller indre tetningsinnretning eller tetningsskive 136 som er montert på midtrammen 91 og en i forhold dertil bevegelig eller ytre tetningsinnretning 137 montert på enten løfterammen 92A eller 92B.

Idet det vises til fig. 4 består hver indre tetningsinnretning 136 fortrinnsvis av en ytre del som har en ringformet flens 140 passende formet til å kontakte vulstkant-en mellomliggende del 141 for montering av tetningsinnretningen 136 på midtram-kontakte og fastlåses sammen med den motstående nedre tetningsinnretning 137.

Den indre delen av hver mellomliggende del 141 for montering av tetningsinnretningen har fire symmetrisk adskilte hjørnestolper 145 tilpasset for fastgjøring for eksempel ved hjelp av skruer 146, til en overflateplate 97 for midtrammen. Den ytre delen av delen 141 har en ansatsflens 147 for påsetning og fastgjøring av den ytre delen 140. Gjennom en sideflate på hver av delene 141 går det en ledning 148 som munner ut innenfor vulstkantflensen for det oppblåsende og/eller kjølende medium som beskrevet senere. Midtdelen av delen 141 har en utboring 149 for roterbar mottagning av en hylse 150 på midtdelen av hver indre tetningsinnretning 142.

Den innerste delen av hver fastlåsende del 142 for hver tetningsinnretning har en ende med redusert diameter, betegnet med 151, og er roterbart lagret i en overflateplate 97 på midtrammen. Den ytre delen av hver av delene 142 er tilpasset for fastlåsende inngrep med den motstående ytre tetningsinnretning 137 og bærer fortrinnsvis fire symmetriske adskilte radialt fremstående kammer eller kanter 153 (se fig. 13).

Hver av de ytre tetningsinnretningene 137 består fortrinnsvis av en ytre del som har en ringformet flens 154 passende ut-formet for å ligge langs og kontakte vulst-kantflaten på et dekk T på lufttett måte, og en indre del 155 som tjener til montering av tetningsinnretningen 137 på enten løfte-rammen 92A eller løfterammen 92B og er tilpasset for kontakt og fastlåsing med den motstående indre tetningsdelen 136.

Hver monteringsdel 155 for tetningsinnretningene er generelt sokkelformet og har en sylindrisk indre utboring 157. Den midtre delen av delen 155 er tilpasset for innføring i en åpning 158 i en indre overflateplate 110 for en løfteramme og har fortrinnsvis en plaseringsansats 159. Hver av delene 155 er festet, for eksempel ved hjelp av skruer 160, som er skrudd inn gjennom platen 110 inn i skulderen 159 (se fig. 2).

Den ytre enden av utboringen 157 i monteringsdelen er lukket ved hjelp av en plate 161. Gjennom platen 161 går en ledning 162 for utligning av trykket av det oppblåsende og/eller avkjølende medium mellom parallelle tetningsinnretningspar 135 som beskrevet senere. Den indre enden av utboringen 157 i monteringsdelen har fortrinnsvis en krave 163 med fire symmetrisk anbragte aksialt forløpende for-dypninger 164 for opptagning av kantene 153 på den motstående indre tetningsinnretningen 136.

Hver indre tetningsdel 136 blir beveget til fastlåst inngrep med den motstående tetningsinnretning 137 ved hjelp av en in-tegrerende bevegelsesmekanisme som bæres på midtrammen 91. Bevegelsesmeka-nismen består av en bevegelsesarm 165 festet til, for eksempel ved hjelp av skruer 166, til den indre flaten av hver krave 150 på en indre tetningsinnretning 142. Idet det vises til fig. 2 og 3 er de utstående ender av hevarmene 165 på de parallelle lukkeinnretningsparene 135 forbundet ved hjelp av en forbindelsesstang 167.

Som det best fremgår av fig. 12 har hvert av de to sammenbundne par av hev-armer 165 på motsatte sider av midtrammen 91 en gaffelutforming 168 for feste av stempelstangen 169 på en dobbeltvirkende pneumatisk sylinder 170. Basisenden av hver sylinder 170 er montert på en knekt 171 festet til midtrammen 91 rett ovenfor trinseknektene 132. I fig. 12 (og fig. 4) er en stempelstang 169 blitt forlenget og hevarmene 165 er rotert i retning mot urviseren, som vist. Denne rotering vil bevege kantene 153 på hver indre tetningsinnretning 136 til låsende inngrep med kraven 163 på hver av de ytre tetningsinnretningene 137. Når en stempelstang 169 trekkes tilbake ved passende innvirkning på en sylinder 170 vil hevarmene 165 rotere i retning med urviseren, til den stillingen som er vist med brutte streker i fig. 12, idet sperringen mellom de motstående tetningsinnretninger 135 og 137 opphevet for adskillelse.

Rørsystemet.

Trykkmidlet for bevegelse av løfte-rammesylindrene 128 og låsesylindrene 170 for lukkeinnretningene, og midlet for opp-blåsing og/eller avkjøling, kommer fra et punkt i avstand fra pressen og føres ved hjelp av passende ledninger (ikke vist) til en dreieventil generelt angitt med 175. Ventilen 175 er montert på motsatt side av mekanismen for stuing av behandlingsinnretningen inklusive sylinderen 103. Sylinderen 103 og stoppsylindrene 58 for tran-sportørene er fortrinnsvis forbundet ved hjelp av passende kontrollinnretninger som beskrevet senere, direkte til kilden for trykkmediet og ikke gjennom ventilen 175.

Med henvisning til fig. 9 og 10 omfatter ventilen 175 et stasjonært endedeksel 176, festet for eksempel ved hjelp av skruer 177, til rammekonstruksjonen 75. Den indre utboring 178 i dekselet 176 er tilpasset for på tett måte, men roterbart, å motta den ytterste delen av en ventildel eller mottager 180 som er stivt forbundet med den ytterste enden av dreieakselen 100 for behandlingsinnretningen eller en forlengelse av denne.

Den ytterste delen av endedekselet 176 har flere gjennomgående trykkledninger. Ledningen 181 har en åpning med stor diameter og er tilpasset for forbindelse med den i avstand plaserte kilden for dekkopp-pumpingsmidlet. Ledningen 182 har en åpning med mindre diameter og er også tilpasset for forbindelse med kilden for opp-pumpningsmidlet. Ledningen 183 er tilpasset for forbindelse med den i avstand plaserte kilde for trykkmediet gjennom en kontroller (ikke vist) betegnet med Cl. Ledningene 184 og 185 er tilpasset for forbindelse med kilden for trykkmedium gjennom en felles kontroller betegnet med C2. Ledningen 186 er tilpasset for forbindelse med kilden for trykkmedium gjennom en kontroller betegnet med C3.

Ventilmottageren 180 har gjennomgående ledningskanaler (ikke alle er vist) som kan bringes selektivt på linje med, ved omsnuing av behandlingsinnretningen 90 med hver av ventildekselledningene 181

—186 som nettopp beskrevet. Mottagerled-ningene er betegnet med henholdvis 191— 196. I tillegg har mottageren 197 en ledning plasert symmetrisk på den motsatte

siden av ledningen 193 og en ledning 198 plasert symmetrisk på den motsatte siden av ledningen 186. Hver av ledningene 191— 193 er fortrinnsvis utstyrt med en vanlig tilbakeslagsventil som for eksempel antydet ved 199 i fig. 10.

I den innerste enden er hver av mot-tagerledningene 191—198 forbundet med rørledninger som går gjennom akselen 100 til det indre av behandlingsinnretningen 90 på følgende måte: Dekkoppblåsing. — Idet det vises til fig. 3 er det på midten av midtrammen 81, mellom dreietappene 117 for dobbelthevarmene 118 et forgreningsrør 200 (vist i stiplet strek i fig. 2). Inne i forgrenings-røret og gjennom dreietappene 117 er det særskilte innvendige ledninger som åpner seg i T-fittings 201A og 201B. Fra hver fitting 201 går det ledningsrør 203 i motsatte retninger til ledningen 148 i hver indre tetningsinnretningsdel. Som vist går det et stykke stivt rør 203 fra mottagerledningen 192 til den øvre innvendige ledning i forgreningsrøret 200. Et annet stykke stivt rør 204 går fra mottagerledningen 191 til den nedre innvendige ledningen i forgreningsrøret 200.

Løfterammer. — Et stykke bøyelig rør (ikke vist) går fra hver av mottagerled-ningene 193 og 197. Med henvisning til fig.

2 står røret fra ledningen 193 i forbindelse

med trykksiden av den enkeltvirkende løfterammesylinderen 128 på undersiden av midtrammen 91. Røret fra ledningen 197 står i forbindelse med trykkhylinderen 128 på oversiden av midtrammen; og

Lås for tetningsinnretningene. — Et stykke bøyelig rør går fra hver mottager - ledning 194, 195, 196 og 198. Røret fra ledningen 194 står i forbindelse med undersiden av den dobbeltvirkende sylinderen 170 for låsing av tetningsinnretningene på undersiden av midtrammen 91. Røret fra ledningen 195 står i forbindelse med undersiden av sylinderen 170 på oversiden av midtrammen. I fig. 12 er rørene fra ledningene 194 og 195 betegnet med 205. Rø-ret fra ledningene 196 står i forbindelse med den frie siden av sylinderen 170 på undersiden av midtrammen. Røret fra ledningen 198 kommuniserer med den frie enden av sylinderen 170 på oversiden av rammen. I fig. 12 er rørene fra ledningene 196 og 198 betegnet med 206.

Når et tetningsinnretningspar går i inngrep med et dekk og oppblåsingstrykk sen-des inn gjennom ventilmottagerledningene 191 og 192 er det foretrukket å sørge for fullstendig anlegg av et dekk mellom flen-sene 140 og 154 på de motstående indre og ytre tetningsinnretninger. En trykkut-jevningsledning 208, som forbinder ledningene 162 (se fig. 4) for de parallelle tetningsinnretningspar 135, vil utbalansere det innvendige trykket i dekkene som blir oppblåst mellom motstående tetningsinnretninger 136 og 137.

Dette trekket med trykkutjevning er av kritisk betydning i tilfelle av at vulst-kantene på et dekk ikke kommer til å ligge fullstendig an mot overflatene 140 og 154, hvilket ville få den da nedre løfte-ramme (92B), som vist, til å fjerne seg bort fra midtrammen 91. Skulle disse forhold forekomme vil trykkøkningen i det korrekt plaserte dekk flyte gjennom ledningen 208 til det indre av det ukorrekt plaserte dekk. Denne trykkstrømmen i tillegg vil sikre korrekt anlegg. Det er øn-skelig å anbringe en passende avsteng-ningsventil (ikke vist) i ledningen 208 i tilfelle av at bare en side i apparatet 30 anvendes.

Driftssekvens og kontrollmekanismer. (1) I denne beskrivelse av driftssekvens eller trinnsekvens og kontrollmekanismene for å fastholde og pumpe opp dekk T i lø-pet av en avkjølingsperiode etter vulkaniseringen, ved apparater som beskrevet i det ovenstående, antas det at pressen til å begynne med er lukket, to dekk er inne i pressen og undergår vulkanisering og fire dekk er i inngrep med og pumpes opp mellom tetningsinnretningsparene 135. Alle presse-operasj onene kontrolleres av en passende tidsinnstillingsinnretning («master timer») som ikke er vist. I det følgende benevnt «kontrollur». (2) Kort før åpning av pressen vil kntrolluret la trykkmedium slippe ut gjennom ventilledningen 181. Trykkreduksjo-nen gjennom ledningen 191 vil trekke ut oppblåsningsmiddel fra de dekk som er fastspent mellom de nedre tetningsinnretningspar 135. En passende trykkregulert bryter (ikke vist) vil gi signal til kontrolluret når trykket er sunket til et forsvarlig nivå. (3) Etter trinn (2), ennå før pressen åpnes, vil kontrolluret gi signal til at kontrolleren C3 avgir trykkmedium til ventilledningen 186. Trykket passerer gjennom ledningen 198 gjennom den nedre sylinder 170 inntil tetningsinnretningsparene 135 løsnes på den i øyeblikket andre siden av den sentriske rammen 91. (4) Etter trinn (3), ennå før pressen åpnes, vil kontrolluret gi signal til at kontrolleren Cl skal avgi trykkmedium fra ventilledningen 183. Trykkreduksjon gjennom ledningen 193 til den nedre sylinderen 128 vil adskille tetningsinnretningsparene, sende den nedre løfteramme 92 nedover under planet for transportørene 35 og avlevere dekkene, som-bæres av de ytre lukkeinnretningene 137 ned på transportørene 35 og til transportøren 37 for vekktransportering. (5) Når de avkjølte dekk avleveres ned på transportøren 37 vil bryterne 72 gi signal til kontrolluret. (6) Når kontrolluret er blitt meddelt trinn (5) og vulkaniseringsperioden er slutt vil pressen åpne seg og avgi de to dekk T. Beskrivelsen av dette trinn er i samsvar med andre patenter på området og er ellers kjent av fagfolk på området og er derfor sterkt forenklet. (7) Samtidig med åpningen av pressen i trinn (6) vil kontrolluret bevege sylindrene 56 og heve stoppvalsene 55 oppover transportørene 35. (8) Når dekkene avsettes på transpor-tørene 35 vil bryterne 41 gi signal til kontrolluret om å sette inn uvulkaniserte dekk i pressen og begynne et nytt vulkaniseringstrinn. (9) Når de avleverte dekk er plasert på transportørene 35 ved hjelp av plaser-ingsinnretningene 50 vil bryterne 69 gi signal til kontrolluret. (10) Når kontrolluret er blitt meddelt trinn (9) vil kontrolleren Cl bli gitt signal om å tilføre trykkmedium til ventilledningen 183. Trykket som passerer gjennom ledningen 193 til den nedre sylinder 128 vil trekke den utsendte løfteramme til toppen av rammespaltene 115 idet dekkene T på de ytre tetningsinnretninger 137 blir hevet opp til anlegg mot de indre tetningsinnretninger 138. En passende anbragt elektrisk bryter (ikke vist) kan anvendes for å gi signal til kontrolluret om dette trinn. (11) Når trinn (10) er fullført vil kontrolluret gi signal til kontrolleren C2 om å avgi ytterligere trykkmedium til ventilledningen 184. Trykket som passerer gjennom ledningen 194 til den nedre sylinder 170 vil rotere delene 142 i de indre tetningsinnretningene til låsende stilling med de ytre tetningsinnretningene 137. En passende anbragt elektrisk bryter (ikke vist) kan anvendes for å gi beskjed til kontrolluret om dette trinn. (12) Etter trinn (11) vil kontrolluret føre opppumpningstrykkmedium til ventilledningen 181. Trykket som passerer gjennom ledningen 191 til de indre tetningsinnretningene 136 vil pumpe opp dek-

kene T som er fastspent mellom de låste tetningsinnretninger. Hvis et dekk T ikke kommer til fullgodt anlegg blir trykkut-jevningsledningen 208 virksom. Når dekkene T er fastklemt og pumpet opp på riktig måte vil tetningsinnretningene 136 og 137 bevege seg noe fra hverandre til den normale fastblåste stilling (se fig. 4 og 7). Om ønskes kan denne adskillelse av tetningsinnretningene bli signalert til kontrolluret ved hjelp av en passende anbragt elektrisk bryter (ikke vist).

Det bemerkes at i løpet av hvert av de foregående trinn føres opp-pumpende middel til ventilledningene 182 og trykkmedium til ledningen 185. Gjennom ledningen 182 vil det opp-pumpende middel holde dekkene fastspent mellom de øvre tetningsinnretningspar 135 i opp-pumpet tilstand. Gjennom ledningen 195 vil trykkmedium til den øvre sylinderen 170 holde de øvre tetningsinnretningspar 135 i låsende stilling. (13) Under vulkaniseringsprosessen som tar til etter trinn (8) og på et passende tidspunkt etter trinn (12) vil kontrolluret bevege sylinderen 103 og snu behandlingsinnretningen 90 opp ned.

Det bemerkes at dreiningen av behandlingsinnretningen 90 roterer ventilmottageren 180 gjennom en bue på 180°. Når dette skjer kommer ledningen 181 på linje med ledningen 192, ledningen 182 kommer på linje med ledningen 191, ledningen 183 kommer på linje med ledningen 197, ledningen 184 kommer på linje med ledningen 195, ledningen 185 kommer på linje med ledningen 194 og ledningen 186 kommer på linje med ledningen 198. Ledningene 193 og 198 som er ført på linje med ledningene 183 og 188 blir nå stengt ved hjelp av den indre flaten på ventilendedekselet 178.

Etter trinn (13) fortsetter pressen vulkaniseringstrinnet inntil det er klart for gjentagelse av trinn (2) og etterfølg-ende trinn. Når det gåes frem etter den be-skrevne sekvens blir hvert dekk holdt i opp-pumpet tilstand gjennom to fulle presse-vulkaniseringstrinn fratrukket den tid som trenges for å utføre trinnene (2) til og med (11).

Mens den foregående beskrivelse er gjort fullstendig og detaljert for å mulig-gjøre at oppfinnelsen kan bli forstått og utøvet av dem som er fagfolk på området er det ikke nødvendig å binde seg til spe-sielle konstruksjonsdetaljer og endringer og modifikasjoner kan foretas uten å gå utenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (4)

1. Dekkvulkaniseringspresse, særlig en såkalt tvillingpresse, med en dekkuttag-ningsanordning for løfting av vulkaniserte dekk ut av formseksjonene og plassering av dekkene på en skrånende glidebane anordnet i tilknytning til pressen og som for-løper ved siden av formseksjonene ved pressens bakside, samt en anordning i tilgrensning med glidebanen for fastholdning og oppblåsning av dekkene under en av-kjøl ingsperiode etter vulkaniseringen, hvilken anordning har i et vertikalplan minst to par tetningsinnretninger som befinner seg i flukt med glidebanen, hver av hvilke omfatter to motstående tetningselementer som på lufttett måte kan gripe vulsten på et dekk, karakterisert ved at fastholdnings- og oppblåsningsanordningen (30) er anordnet på en vogn (90) med en midtramme (91) som bæres på et stativ (75) ved siden av glidebanen (35) på pressen og med bevegelige elementer (92a, 92b) som er anordnet langs begge sider av midtrammen (91)og parallelt med denne, og idet et tetningselement (136) er festet på midtrammen (91) idet det andre tetningsele-mentet (137) er festet på de bevegelige elementene (92a, 92b), samt bevegelsesorganer

(128) hvorved en etter valg kan bevege enten det ene eller det annet av de bevegelige elementene (92a, 92b) bort fra midtrammen (91).

2. Dekkvulkaniseringspresse som angitt i påstand 1, karakterisert ved at midtrammen (91) bæres på aksler (100) hvis ender er lagret i lagre (75) og at enden på den ene akselen bærer et tannhjul (101) for dreining av vognen (90) 180° idet enden av den andre akselen er anordnet med en kanal (181) for trykkfluidum hvormed dekkene oppblåses.

3. Dekkvulkaniseringspresse som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det på endene av de bevegelige elementene (92a, 92b) er anordnet ruller (112) og at det på enden av midtrammen (91) er anordnet faste elementer (93, 94) utført med spalter (115) i hvilke rullene (112) er bevegelige.

4. Dekkvulkaniseringspresse som angitt i hvilken som helst av påstandene 1—3, karakterisert ved at tetningselemen-tene (136, 137) er sammenkoblet ved hjelp av en trykkutligningsledning som åpner seg inn i tetningselementenes indre, hvilken trykkutligningsledning (208) forløper mellom to tetningselementer på den sam-me siden av midtrammen. Anførte publikasjoner: