NO140177B

NO140177B - Last-transportbeholder.

Info

Publication number: NO140177B
Application number: NO52/73A
Authority: NO
Inventors: Ludovico Fontana
Original assignee: Technical Arco Establishment
Priority date: 1972-01-28
Filing date: 1973-01-05
Publication date: 1979-04-09
Also published as: JPS4930785A; ES410940A1; IT951730B; ZA73581B; BR7300538D0; US3840148A; IL41185A0; GB1362353A; AU5138173A; DE2302337A1; IL41185A; DE2302337C2; FR2174561A5; NO140177C

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av nye 6-methylen-tetracyclinforbindelser.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte til fremstilling av nye 6-methylen-tetracyclin-forbindelser ved de-halogenering av lla-halo-6-methylente-tracyclinforbindelser.

Tetracyclin-antibiotica omfatter en gruppe biologisk aktive perhydronaftha-cen-derivater med følgende strukturelle hovedtrekk. Det anvendte nummererings-system er det som brukes i «Chemical Ab-stracts».

Blant de biologisk aktive stoffer i denne gruppe er de som inneholder følgende sub-stituerende grupper:

Ved foreliggende fremgangsmåte fremstilles nye 6-methylentetracyclinforbindel-ser av den generelle formel I

hvor enten a) E er hydroxyl, A er hydrogen eller halogen, ;X0 er hydrogen, ;X7 er hydrogen eller en aminogruppe, eller b) iE er hydrogen, A er hydrogen eller klor, og X(. og X7 er hydrogen, halogen eller en av dem kan være en aminogruppe, ved at en forbindelse med den generelle formel

hvor enten a) E er hydroxyl,

A er hydrogen eller halogen,

Xg1, er hydrogen, og

X7i er hydrogen eller en nitrogruppe,

eller b) E er hydrogen,

A er hydrogen eller klor, og X(. pg X7 er hydrogen, halogen eller enten Xfi eller X7 kan være en nitrogruppe

og Hal betyr halogen, dehalogeneres i lia-, stillingen under reduktive betingelser og slik at en eventuelt tilstedeværende nitrogruppe samtidig reduseres til en aminogruppe, og i de tilfelle hvor X(i eller X7 betyr hydrogen, nitreres derpå, om ønskes, med påfølgende reduksjon til den tilsvarende aminogruppe.

Reaksjonene ved fremstilling av de nye forbindelser ved foreliggende fremgangsmåte fremgår av følgende reaksjonsskje-maer,

hvor forbindelsen Ila viser forbindelsen II når E er hydroxyl og Z er hydrogen, og hvor forbindelsen Ilb viser forbindelsen II når E er hydrogen og Z er hydrogen eller klor, og hvor

X er halogen,

X, er klor eller fluor,

X4 er hydrogen, klor, brom eller jod, X- er hydrogen eller amino,

X,, og X7 er hydrogen, klor, brom eller jod, eller en av dem kan være en aminogruppe, og

X8 er klor, brom eller jod.

Fremstilling av de nye utgangsmaterialer for foreliggende fremgangsmåte. De nye utgangsmaterialer som anvendes ved foreliggende fremgangsmåte, 11a-halogen-6-methylentetracyclin-forbindelsene med den generelle formel II, hvor X(. og X7 i den generelle formel I er hydrogen og A er Z, kan fremstilles ved å halogenere et passende tetracyclin(IX) og derpå de-hydratisere den erholdte forbindelse X som fremgår av følgende reaksjonsskjema:

hvor X er halogen, Z er hydrogen eller klor, og E er hydrogen eller hydroxyl, idet når E er hydroxyl er Z hydrogen.

lla-halogen-6-methylentetracyclin-forbindelsene (II), kan fremstilles ved å

omsette et passende tetracyclin (IX), f. eks. tetracyclin, oxytetracyclin eller klortetracyclin, med et mildtvirkende halogeneringsmiddel, såsom brom, klor, jodklorid, jodbromid, N-klor-, N-jod- eller N-brom-

lavere-alkansyre-amid, f. eks. N-klor- og N-bromacetamid; hydrocarbon-dicarboxylsyreimider, f. eks. N-klor-, N-brom- og N-jodsuccinimid, ! -fthalimid o.L; N-lavere-alkanoylanilider, f. eks. N-bromacetanilid,

-propionanilid 6.1.; 3-klor-, 3-brom, 3,5-diklor- eller 3,5-dibrom-5,5-dimethylhydant-ion; pyridin-perbromid-hydrobromid eller pyridin-perklorid-hydroklorid, eller lavere-alkyl-hypokloriter, f. eks. tertiært butyl-hypoklorit. I alminnelighet anvendes 1—1,2 mol halogeneriirgsmiddel pr. mol tetracyc-linforbindelse. i

Reaksjonen' utføres i et oppløsnings-middel som er inert overfor reaktantene, f. eks. dioxan- j tetrahydrofuran, methylether av diethylenglycol (diglyme) og ethylenglycolmethylether (monoglyme).

Oppløsningsmiddelsystemet velges fortrinsvis slik at det dannede lla-halogen-produkt krystalliserer ut eftersom det dannes, spesielt ved brom- og jodforbindelsene. Eksempelvis er en 1:1 blanding av benzen-dimethylether av ethylenglycol et foretrukket system for lla-bromering av oxytetracyclin, idet produktet skilles ut eftersom det dannes. Hvis dette produkt for-blir i oppløsning i; lengre tid, vil en betrak-telig spaltning finne sted.

Reaksjonen utføres vanligvis ved en temperatur på 0—50°C.

Forbindelsene X som er hemiketal-forbindelser, behandles så med en sterk syre med dehydratiserende virkning. Flere slike syrer kan brukes ifor formålet, dog foretrekkes mineralsyrér, såsom svovelsyre, fosforsyre, polyfosforsyre, perklorsyre, og også andre syrer såsoni iseddik (inneholdende bortrifluorid), hydrogenfluorid (fortrinsvis i væskeform) og; trihalogeneddiksyre såsom trifluoreddiksyre. Likeledes foretrekkes det å bruke mineralsyrene i konsentrert form, eksempelvis minst 60 pst. i vann. Når mineralsyrér anvendes, erholdes særlig fordelaktige resultater med syrene i følgende konsentrasjoner:

Reaksjonstiden og temperaturen synes ikke å være kritisk. Ved utførelsen av denne prosess settes utgangsforbindelsen til den valgte syre som deretter får stå i forholds-vis kort tidsrom. Eksempelvis settes utgangsforbindelsen tii; hydrogenfluorid, fortrinsvis flytende hydrogenfluorid, ved 0-50° C og gies henstand 1 5—7 minutter eller lengre, f. eks. noen timer, hvoretter hydrogenfluoridet avdampes. Residuet behandles derpå på kjent måte for oppnåelse av et krystallinsk produkt i form av hydrofluoridsaltet, eksempelvis innrøres det i et ikke-oppløsningsmiddel og omkrystalliseres fra oppløsningsmidler som f. eks. lavere alka-noler. Når svovelsyre anvendes, foretrekker man temperaturer under 20°C. Når perklorsyre anvendes, utføres reaksjonen fortrinsvis ved temperaturer fra ca. 50°C og oppover og fortrinsvis fra 60 til 70°C. Enda mere konsentrert perklorsyre kan anvendes ved denne prosess, men foretrekkes ikke på grunn av eksplosjonsfaren. Reaksjonstiden synes ikke å være kritisk da reaksjonen synes å foregå nesten momentant. Eksempelvis har man funnet at en reaksjonstid på 5— 15 minutter vanligvis gir utmerkede resultater når reaksjonstemperaturen er mellom 60 og 70° C. Når trifluoreddiksyre eller eddiksyre brukes, utføres reaksjonen fortrinsvis ved romtemperatur i løpet av ca. 24 timer. Når reaksjonen er fullstendig, erholdes det ønskede produkt ved i og for seg vanlige metoder. Det er f. eks. meget bekvemt bare å fortynne reaksjonsblandingen med et ikke-oppløsningsmiddel, eksempelvis vann som resulterer i utfelling av produktet i form av syresaltet. Produktet fra

syre-dehydratiseringen kan overføres fra

det resulterende syresalt til den frie base eller et annet ønsket salt på vanlig måte.

Når utgangsforbindelsen i denne prosess er en lla-fluorforbindelse, oppnåes de beste resultater ved bruk av perklorsyre.

Produktene fra dehydratiseringsproses-sen er lla-halogentetracycliner med strukturen II som betegnes 6-deoxy-6-demethyl-6- methylen-lla-halogen-tetracycliner. Den forbindelse hvor Z er H, som mineralsyre-saltet, viser ved infrarød analyse KBr-ta-blett carbonylabsorpsjon ved eller nær 5,70 mikroner. Denne absorpsjon foreligger, som nevnt ovenfor, ikke for lla-halogen-hemi-ketalutgangsforbindelsen. Videre er der en sterk forskyvning av det ultrafiolette absorpsjonsmaksimum (målt i 0,01 N methanolisk saltsyre) fra omkring 345 mp.

(som er karakteristisk for hemi-ketal-utgangsforbindelsene) til omkring 375 m^

(som er karakteristisk for de dehydratiserte produkter). De dehydratiserte produkter viser også to ytterligere ultrafiolette absorp-sjonsmaksima som henholdsvis er ca. 4,2 og 5 ganger mere intense enn nevnte maksimum ved 375 imi. De to ytterligere topper finnes ved eller nær 240 og 277 m^ henholdsvis. Den ovenfor nevnte karakteristiske topp ved ca. 375 m^ i for forbindelser hvor Z er H, ligger ved ca. 380—390 mu for forbindelser i hvilke Z er klor eller brom.

Andre 1 la-halogen-methylentetracycliner fremstilles fra D-ring-substituerte lla-halogen-tetracyclin-6,12-hemi-ketaler på samme måte. Slike D-ring-substituerte hemi-ketaler fremstilles ved ovenfor beskrevne metoder. Således kan man frem-stille 7- og/eller 9-substituerte 6-methylen-lla-halogentetracycliner i hvilke sub-stituenten er halogen, nitro eller amino.

Halogenering av forbindelser med strukturen II.

Ved f. eks. halogenering av forbindelser med strukturen II ved å omsette dem med et mildtvirkende halogeneringsmiddel i et oppløsningsmiddel som er inert overfor reaktantene i reaksjonen, erholdes forbindelser med strukturene III og VI. Ved fremstilling av de nye lla-halogentetracycliner hvor halogenet er klor, brom eller jod, kan forskjellige halogeneringsmidler anvendes i et reaksjonsinert oppløsnings-middel. Egnede halogeningsmidler innbefatter brom, klor, jodklorid, jodbromid, N-klor, N-jod og N-brom-lavere-alkansyre-amid, f. eks. N-klor- og N-bromacetamid; hydrocarbon-dicarboxylsyreimider, f. eks. N-klor- og N-brom- og N-jodsuccinimid, -fthalimid o. 1., og N-lavere-alkanoyl-ani-lid, som f. eks. N-bromacetanilid, -propionanilid o. 1.; 3-klor-, 3-brom-, 3,5-diklor-og 3,5-dibrom-5,5-dimethyl-hydantoin; pyridin-perbromid og perklorid-hydrohalo-genider, såsom pyridin-perbromid-hydrobromid, pyridin-perklorid-hydroklorid ;

og lavere-alkyl-hypokloriter, såsom tert-butyl-hypoklorit. Åpenbart kan i alminnelighet hvilket som helst halogeneringsmiddel som vanligvis er anvende-lig på området, brukes, men ovennevnte forbindelser foretrekkes. Vanligvis foretrekker man å bruke 1—1,2 mol halogeneringsmiddel pr. mol tetracyclin-utgangsforbindelse.

Med uttrykket «reaksjons-inert opp-løsningsmiddel» menes i det foreliggende et oppløsningsmiddel som under reaksjo-nens betingelser ikke reagerer på uønsket måte med utgangsforbindelsene eller sluttproduktene. Ved hjelp av litt eksperimentering i laboratoriet kan man finne frem til passende oppløsnings-midler for utførelse av fremgangsmåten. Eksempelvis kan man bruke slike oppløsningsmidler som dioxan, tetrahydrofuran, methylether av diethylenglykol (diglyme) og ethylenglykol-methylether (monoglyme). Selv om det ikke er nødvendig foretrekker man vanligvis å utelukke vann fra reaksjonsblandingen når utgangsforbindelsen er en lla-brom- eller jod-forbindelse, som synes å være noe ømtålelig overfor vann. Hvis vann foreligger i reaksjonsblandingen, bør dette ikke holdes i kontakt med lla-brom- eller jod-forbindelser i lengre tid da dette kan resultere i betydelig ned-settelse av utbyttet av det ønskede produkt. Temperaturen synes ikke å være kritisk ved foreliggende fremgangsmåte; temperaturer mellom 0 og 50° C er blitt funnet passende. Temperaturer over 50°C bør fortrinsvis unngåes på grunn av mulig dannelse av 5a,6-anhydro-forbindelser som nedsetter prosessens effektivitet. Valget av de beste reaksjonsbetingelser, såsom temperatur, oppløsningsmiddel, halogeneringsmiddel etc, er et spørsmål om helt ordinær forsøksvirksomhet. Man foretrekker å vel-ge et oppløsningsmiddelsystem fra hvilket lla-halogen-produktet krystalliserer etter dannelsen, spesielt tilfelle av brom- og jodforbindelsene. Eksempelvis er 1:1 ben-zenmonoglym (dimethylether av ethylenglykol) funnet å være et foretrukket opp-løsningsmiddelsystem for lla-brominering av oxytetracyclin. Produktet utskiller seg lett fra reaksjonsblandingen etter dannelsen. Når man går ut fra forbindelser med strukturen Ha hvor E er OH, vil halogeneringen hovedsakelig finne sted i 7-stillingen, med noen substitusjon også i 9-stillingen og i mindre utstrekning både i 7- og 9-stillingene. Når man går ut fra forbindelser med strukturen Hb hvor E er hydrogen, vil halogeneringen hovedsakelig finne sted ved 6-methylen-gruppen og i mindre utstrekning ved 9-stillingen og/eller begge stillinger.

Nitrering av forbindelser med strukturen II.

Nitrering av forbindelser med strukturen II gir forbindelser med strukturene V og VIII. Nitreringen utføres ved hjelp av hvilken som helst standardmetode for dette formål. Eksempelvis kan utgangsforbindelsen omsettes med salpetersyre som sådan eller dannet in situ, f. eks. av kaliumnitrat og svovelsyre. For oppnåelse av de beste resultater utføres nitreringsreaksjonen i et

oppløsningsmiddel, såsom en lavere alkan-syre, eksempelvis ediksyre, men mange andre oppløsningsmidler kan også anvendes. Det foretrukne oppløsningsmiddel er

flytende hydrogenfluorid. Andre egnede

oppløsningsmidler kan velges ved hjelp av enkle laboratorieforsøk. Reaksjonsbetingel-sene kan variere i betydelig grad, dog bør

man unngå høye temperaturer. Tilfredsstillende resultater erholdes innenfor tem-peraturområdet mellom ca. —25° C og ca. 50° C, idet romtemperatur foretrekkes som den mest bekvemme. Reaksjonstiden er

ikke i særlig grad kritisk, spesielt i betrakt-ning av utgangsforbindelsenes stabilitet overfor de sure| reaksjonsbetingelser. For å sikre tilfredsstillende utbytte foretrekker man å bruke reaksjonstider mellom 15 minutter og ca. 12 timer. Nitrering av forbindelser med strukturen Ila hvor E er OH, gir hovedsakelig 9-nitro-forbindelser og i mindre utstrekning 7-nitro- og 6-nitro-methylen-forbindelser. Ved nitrering av forbindelser med strukturen Ilb hvor E er hydrogen, vil nitreringen hovedsakelig finne sted ved 6-methylen-gruppen, samt i 9 stillingen og i mindre utstrekning i 7-stillingen.

Nitrering av forbindelser med strukturene III og\ VI.

Nitrering av forbindelser med strukturene III og VI gir forbindelser med strukturene IV og Vllj henholdsvis. Nitreringen utføres ved hjelp<1> av de ovenfor beskrevne fremgangsmåter. ,

lla- dehalo<g>enering.

Forbindelsene' med strukturene II, III, IV, V, VI, VII. og VIII, som i det følgende benevnes 6-methyl-1 la-halogentetracycliner, er utgangsstoffer for fremstilling av tilsvarende lla-deshalogen- dvs. 6-methylentetracycliner (forbindelser med strukturene Ia og Ib).

Skjønt slike strukturer hos noen av disse forbindelser synes å være isomere med kjente 5a,6-anhydrotetracycliner, er de ve-sentlig forskjellig i fra disse, spesielt ved deres bredere spektrum når det gjelder aktivitet overfor månge forskjellige mikroorganismer, høyere aktivitet overfor indi-viduelle organismer og spesielt overfor antibiotisk resistente', organismer. Videre gir de foreliggende forbindelser beskyttelse mot organismer som forårsaker sykdommer hos dyr, hvilken egenskap de kjente 5a,6-anhydro-forbindelsér ikke oppviser, hvilket er vel kjent.

Dehalogeneringsreaksjonen kan utføres ved forskjellige kjente metoder til å fjerne halogen, både ved kjemiske og katalytiske reduksjonsmetoder.; En sådan katalytisk reaksjon utføres ved behandling med hy-drogengass over en edelmetallkatalysator, eksempelvis palladium eller rhodium-kata-lysatorer, ved trykkj fra atmosfæretrykk til 1000 atmosfærer fra 0 til 100° C. Forskjellige kjemiske metoder kan brukes. En sådan metode omfatter reduksjon med alkalime-tall-hydrosulfiter. Utgangsforbindelsen settes til en vandig oppløsning av det valgte hydrosulfit og får henstå ved romtemperatur, som bekvemt kan anvendes for denne reaksjon. Ytterligere metoder til å fjerne lla-halogen vil være nærliggende for fagfolk på området innbefatter: (a) behandling med en fortynnet vandig

j odhydrogensyre,

(b) behandling med metallisk sink i nær-vær av en proton donor, som f. eks. eddiksyre, (c) behandling med sinkstøv i et inert

oppløsningsmiddel,

(d) behandling med natriumjodid i et or-ganisk oppløsningsmiddel, fulgt av behandling av den resulterende jodfor-bindelse med metallisk sink. Fremgangsmåte under (d) finnes ofte å være lite effektiv idet den første reaksjon synes å være i beste fall ufullstendig. Det har overraskende vist seg at lla-halogentetracycliner lett lar seg dehalogenere ved samtidig behandling av lla-halogenforbindelser med sink og natriumjodid i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel (fortrinsvis lavere alkanoner, eksempelvis aceton) ved temperaturer fra romtemperatur til koketemperatur under anvendelse av fra ekvivalente mengder opp til overskudd av reagensene på 100 mol pst. eller mere. Ved tilbakeløpstemperatur fåes fullstendig reaksjon i løpet av 30 minutter. Etter at reaksjonen er fullført, erholdes produktet ved filtrering og inndampning av reak-sionsblandingen. Under betingelser for re-duktiv fjernelse av lla-halogen som beskrevet ovenfor, reduseres nitrogruppene til aminogrupper under dannelse av de tilsvarende aminoderivater som angitt ved strukturene Ia og Ib.

Ved overføring av lla-halogen-tetracyclin-hemi-ketalet, forbindelse X, til 11a-halogen-6-methylentetracycliner og derpå til 6-methylentetracycliner foretrekkes 11a-klortetracyclin-hemi-ketalene da disse forbindelser vanligvis synes å være ganske stabile og lett lar seg dehalogenere. Ila-fluorforbindelsene lar seg ikke så lett dehalogenere.

lla-deshalogen-forbindelsene dvs. 6-methylentetracycliner, har en overraskende høy aktivitet ved forsøk in vitro overfor en lang rekke forskjellige sykdomsfrembringende organismer og har vist seg åvære spesielt effektive mot antibiotisk resistente stammer av mikroorganismer.

Den følgende tabell gir en oversikt over aktiviteten av 6-methylentetracyclin overfor forskj elige sykdomsfrembringende mikroorganismer innbefattende antibiotiske resistente stammer. Den minimale konsentrasjon som gir tilstrekkelig virkning CMVK) bestemmes ved den velkjente serie-fortynningsteknikk. Tabellen innbefatter MVK for lla-klor-6-methylentetracyclin og 6-deoxytetracyclin. Det bemerkes at MVK-verdiene for 6-methylentetracyclin vanligvis er lavere enn verdiene for 6-deoxytetracyclin, hvilket betyr høyere aktivi-

tet, spesielt overfor Micrococcus pyogenes var. aureus 400, en tetracyclin-resistens or-ganisme.

Tabellen nedenfor viser aktiviteten in vitro for noen representative forbindelser.

Når disse in vitro-forsøk ble gjentatt i nær-vær av menneskeserum, erholdtes lignende resultater. Den følgende tabell viser aktiviteten av ovennevnte forbindelser i tabell II ved forsøk med 20 pst. menneskeserum: Det bemerkes at 7-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin har stør-re aktivitet in vitro overfor et stort antall organismer enn 6-deoxy-6-demethyl-6-me thylen - 5 -oxy tetracyclin.

Når 6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin ble utprøvd in vitro på både oral og parenteral veg, viste det en større aktivitet enn tetracyclin eller 5-oxytetracyclin overfor infeksjoner fremkalt med tetracyclinfølsomme mikroorganismer. PD50 (PD = beskyttende dose for den foreliggende nye forbindelse overfor en infek-sjon fremkalt med Micrococcus pyogenes var. aureus 5, er 3,2 mg/kg oralt og 0,34 mg/kg parenteralt. Den tilsvarende PD5fl for tetracyclin er 6,4 mg/kg oralt og 0,78 mg/kg parenteralt.

De foreliggende nye 6rmethylen-forbindelser med strukturen Ia og Ib kan anvendes i forskjellige preparater med moder-forbindelsene. De kan benyttes til bekjempelse av sykdommer hos mennesker, og de kan brukes terapeutisk i forstbffer eller som vekststimulerende midler, i den vete-rinære praksis såvel som i jordbruket.

Ved bekjempelse av sykdommer hos mennesker er den vanlige orale dosering av de nye forbindelser fra ca. 0,1 til ca. 2 g pr. døgn for voksne. Produktene anvendes i kapsler eller tabletter inneholdende fra 25 til 250 mg av det antibiotiske stoff avhengig av aktiviteten. Suspensjoner eller oppløsninger i forskjellige bærersubstanser fremstilles med konsentrasjoner fra 5 til 125 mg/ml. For parenteral anvendelse in-tramuskulært eler intravenøst er den dag-lige dose ca. 0,1—1,0 g. Preparater til intra-muskulær bruk omfatter oppløsninger av det antibiotiske stoff i konsentrasjoner fra 50 til 100 mg/ml. Intravenøst anvendes iso-toniske oppløsninger med antibiotisk konsentrasjon, på ca. 10 mg/ml. Begge typer av det parenterale produkt markedsføres bekvemt i fast form for fremstilling av de ønskede preparater. I alle tilfeller vil selv-salt doseringen avpasses etter pasientens behov, og for barn anvendes i alminnelighet mindre doser.

Det skal spesielt nevnes at syre- og ba-se-saltene av de foreliggende nye amfotere tetracycliner ansees å ligge innenfor opp-finnelsens ramme.

Når det gjelder de terapeutiske aktive tetracycliner, vil salter som dannes med farmasøytiske godtagbare syrer og baser være egnet for anvendelse i passende dose-ringsform. De salter som dannes med far-masøytisk ikke godtagbare syrer og baser, er av verdi ved isolering og rensning av de foreliggende nye tetracycliner og og-så ved fremstilling av farmasøytisk godtak-bare salter.

De følgende eksempler vil ytterligere belyse oppfinnelsen.

Eksempel 1.

6- deoxy- 6- demethyl- 6- methylentetracyclin.

5 mg lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylentetracyclinhydroklorid fremstilt ifølge eksempel XXX oppløses i 3 ml methanol, og en ny fremstilt oppløsning av

natriumhydrosulfit (20 mg i 2 ml vann) tilsettes. Blandingen får stå i 15 minutter ved romtemperatur, hvorpå methanolen avdampes og residuet ekstraheres med butanol. Butanolekstraktet inndampes, hvorpå produktet, 6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-tetracyclin erholdes. Produktet omkrystalliseres fra acetonitril. Alternativt kry-staliseres det som hydrokloridsaltet fra vann ved tilsetning av konsentrert saltsyre.

Produktet ble utøvd ved forsøk med K. pneumoniae og viste en oxytetracyclin-aktivitet på minst 1100 jig/mg. Produktet viser en Rt-verdi på 0,6 i systemet: mobil fase: 20:3-toluen/pyridin mettet med en puffer med pH 4,2.

Ikke- mobil fase: Puffer (vandig) pH 4,2, og følger oppløsningsmiddel-fronten i det følgende system: mobil fase: nitromethan/kloroform/pyridin i forholdet 2 : 10 : 3.

Ikke- mobil fase: puffer (vandig) pH 3,5.

Eksempel 2.

Fremgangsmåte ifølge eksempel 1 gjentas for å deklorere lla-klor-7-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylentetracyclin, og lla-klor-5-hydroxy-6-deoxy-demethyl-6- methylentetracyclin, hvorved de følgen-de produkter erholdes, hvilke tilsvarer produktet ifølge eksempel 1 i henhold til ultrafiolett og infrarød analyse (infrarød analyse viser manglende carbonylabsorpsjon da der ikke fåes et maksimum ved eller nær 5,7 mikroner): 7- klor-6-deoxy-demethyl-6-methylentetracyclin, 5-hydroxy-6-deoxy-6-demethyl-6-methylentetracyclin.

Eksempel 3.

6- methylentetracylin ( 6- deoxy- 6- demethyl- 6- methylentetracyclin).

En blanding av 250 mg lla-klor-6-methylentetracyclin-hydroklorid (fremstilt ifølge eksempel XXX) og 100 mg sink i 10 ml aceton omrøres i 15 minutter ved romtemperatur, hvorefter 5 ml 5 pst.'s saltsyre tilsettes. Blandingen filtreres, og aceton avdampes. Fra den konsentrerte reaksjonsblanding utskilles 6-methylen-tetracyclin-hydroklorid som frafiltreres.

Denne fremgangsmåte gjentaes under anvendelse av 5 ml saltsyre og 5 ml aceton som oppløsningsmiddelsystem, hvorved lignende resultater erholdes.

Eksempel 4.

6- methylentetracyclin.

250 mg lla-klor-6-methylentetracyclin-hydroklorid fremstilt ifølge eksempel XXX og 250 mg natriumjodid i 25 ml aceton opvarmes under itilbakeløp i 2 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles, filtreres og inndampes, hvorved 6-methylentetracyclin erholdes.

Eksempel 5.

6- methylentetracyclin- hydroklorid.

250 mg lla-;klor-6-methylentetracyclin-hydroklorid fremstilt ifølge eksempel XXX opvarmes under tilbakeløp i 50 ml aceton i 24 timer.| Blandingen avkjøles, filtreres slik at et klart filtrat erholdes som inndampes underj redusert trykk, hvorved 6-methylentetracyclin fåes i form av hydrokloridsaltet.

Eksempel 6.

6- methylenteiracyclin.

Til 1 g lla-brom-6-methylentetracyclin-hydrobromid i! 20 ml vann settes under omrøring 320 mg j calsiumbisulfit oppløst i 5 ml vann. Etter omrøring i 30 minutter ved romtemperatur, erholdes produktet ved filtrering av reaksjonsblandingen.

Eksempel 7.

Hydrokloridet,| hydrobromidet, sulfatet, hydrojodidet og fosfatet av 6-methylentetracycliner fremstilles fra de tilsvarende 6-methylentetracyclin i henhold til fremgangsmåten ifølge'eksempel 36.

Eksempel 8.

Natriumsaltet av 6-methylentetracyclin fremstilles ved at man oppløser te-tracyclinforbindelsen i vann inneholdende en ekvivalent mengde natriumhydroxyd. Oppløsningen frysetørres, hvorved natriumsaltet erholdes, j

På lignende måte fremstilles andre al-kali- og jordalkali-jmetallsalter av de foreliggende nye 6-methylenforbindelser; således kalium-, litium-, barium-, calcium-, strontium- og maignesium-saltene, samt salter av både organiske (aminer) og an-organiske baser. Sajlter dannet med farma-søytiske godtagbare baser er terapeutisk verdifulle; salter med farmasøytisk ikke godtagbare syrer eller baser kan anvendes ved rensning av de nye produkter.

Eksempel 9.

6- deoxy- 6- demethyl- 6- methylentetracyclin- hydroklqrid.

En oppløsning av 50 g lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylentetracyclin-hydroklorid i 500 ml monomethylether av ethylenglycol avkjøles til 4° C i et isbad, og oppløsningen behandles med 50 g metallisk sinkstøv under hurtig omrøring idet sinkstøvet tilsettes over et tidsrom på ca.

10 minutter. Temperaturen heves til 12° C

under tilsetning. Etter endt tilsetning begynner temperaturen å falle. Etter en to-tal reaksjonstid på 15 minutter fjernes sinken ved hurtig filtrering og vaskes med oppløsningsmiddel. En liter vann tilsettes filtratet over et tidsrom på ca. 10 minutter. En gul velling av sink-komplekset av produktet dannes. Oppløsningens pH innstilles så på 6,8 med 10 pst.'s vandig natriumhydroxyd.

Den resulterende velling holdes i et isbad i ca. 1,5 timer og filtreres. Den våte filterkake oppslemmes i 750 ml vann, og konsentrert saltsyre tilsettes dråpe vis inntil der fåes en klar oppløsning. Et lite overskudd av konsentrert saltsyre bevirker hurtig krystallisasjon av 6-deoxy-6-demethyl-6-methylentetracyclin-hydroklorid i form av glinsende nåler. Etter henstand i en time filtreres produktet og tørres. Utbyttet er 37,8 g. Produktet smelter ved 213,8— 214,2° C under spaltning.

Eksempel 10.

6- deoxy- 6- demethyl- 6- methylentetracyclin.

lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylentetracyclin lar seg også effektivt deklorere, hvorved man får 6-deoxy-6-demethyl-6-methylentetracyclin under anvendelse av de følgende reagenser:

Vandig fenylhydrazin-acetat,

Vandig ferro-sulfat, Natriumformaldehyd-sulfoxylat, Hypofosforsyrling og palladium black, Jernpulver i dimethylformamid, Raney-nikkel i 50 pst. vandig eddiksyre. Det vil være klart for fagfolk på området at 6-methylentetracyclin og lla-halogen-6-methylentetracyclinene kan over-føres partielt til deres C-4-epimere under mange betingelser, spesielt ved pH-verdier mellom 2 og 6 og i slike oppløsningsmidler som iseddik. I praksis kan 6-methylentetra.-cyclin og lla-halogen-6-methylentetracyclin slik de. fåes ved de her beskrevne fremgangsmåter, inneholde små mengder — dvs. mindre enn 20 pst. — av deres C.4-epimere. 5-hydroxy-methylentetracycliner er mere motstandsdyktige overfor C-4-epimerise-ring. De C-4-epimere av forbindelsene iføl-ge oppfinnelsen kan isoleres fra blandinger ved bruk av vanlige fremgangsmåter, f. eks. ved papirkromatografi eller ved hjelp av motstrømsfordeling. De hovedsakelig rene C-4-epi-forbindelser kan igjen overføres til de normale, mere aktive former ved i og for seg kjente fremgangsmåter, f. eks. ved behandling med iseddik.

Eksempel 11.

6- deoxy- 6- demethyl- 6- methylen-5- oxytetracyclin.

Fremgangsmåte A

Til en oppløsning av 5 g lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin-hydrojodid (fremstilt ifølge eksempel 32) i 125 ml fortynnet saltsyre (en del konsentrert saltsyre i 55 deler vann) settes ved 20°C i 5 g sinkstøv. Efter omrø-ring i 10 minutter frafiltreres sinken, og filtratet innstilles på pH = 0,8 og ekstraheres med butanol. Butanolekstraktet inndampes under redusert trykk til et residuum som tritureres med ether. Det ether-uoppløselige residuum krystalliseres fra en blanding av methanol, aceton, konsentrert saltsyre og ether, hvorved man får produktet i form av hydroklorid-monomethanola-tet (2,5 g), som smelter ved 205° C under spaltning. Ultrafiolett analyse i 0,01 N methanolisk saltsyre viser — 252 mu,

= 282. Infrarød analyse viser hovedtopper ved 6,03; 6,2; 6,37; og 6,87 mikroner. Biologisk utprøvning viser en verdi på 2000— 24000 \ xg/ mg (K.pneumoniae, turbimetrisk test med oxytetracyclin som standard). Ele-

mentaranalyse av produktet gir de føl-gende verdier: C, 55,0; H, 5,2; N, 5,5; Cl, 7,0;

OCH.,, 3,4. Produktet viser Rf-verdier på henholdsvis 0 og 0,35 i de følgende syste-mer:

Fremgangsmåte B

En blanding av 1 g av lla-klor-produktet ifølge eksempel 32 i 10 ml methanol inneholdende 200 mg 5 pst. rhodium på kull hydrogeneres ved romtemperatur og et hydrogentrykk på 1 atmosfære inntil en ekvimolar mengde hydrogen er tatt opp (2 timer). Katalysatoren frafiltreres, filtratet inndampes til tørrhet, og residuet krystalliseres som angitt under fremgangsmåte A.

I

Fremgangsmåte C

En blanding av 1 g av lla-klor-produktet ifølge eksempel 32 i 70 ml vann inneholdende 1 g natmumhydrosulfit omrøres i 1/2 time ved romtemperatur. Blandingen ekstraheres med butanol, og butanolekstraktet inndampes til tørrhet. Produktet krystalliseres som beskrevet i fremgangsmåte A.

Fremgangsmåte D

Ved den under A angitte fremgangsmåte reduseres lla-fluor-6-deoxy-6-de-methylen-5-oxytétracyclinperklorat til 6-deoxy-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin.

Det krystallinske saltsyre-methanolat-produkt ifølge dette eksempel kan omkrystalliseres fra is<p>propanol i form av 6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetra-cyclinhydrokloridet. Det omkrystalliserte materiale viser de følgende topper ved in-frarød analyse: 3,1; 3,75, 6,02; 6,23; 6,36; 6,55; 6,9; 7,35; 7,6; 7,8; 8,15; 8,26; 8,5; 9,27; 9,95; 10,55; 10,8; 11,53; 11,93 og 12,5 mikroner.

Eksempel 12.

7- klor- 6- deoxy- 6Ldemethyl- 6- methylen-5- oxytetracyclin.

Fremgangsmåte A.

Til en oppløsning av 0,5 g 7,11-diklor-6- deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin-perklorat i 7,5 ml vann settes 0,45 g natriumhydrosulfit, og den resulterende blanding omrøres i 12 minutter. Produktet utskilles og oppsamles ved filtrering. Biologisk utprøvning av produktet gir en verdi på 3400 jig/mg. (Turbimetrisk test med K. pneuoniae og oxytetracyclin (1000 l^g/mg) som standard).

Fremgangsmåte B.

20 g 7,lla-diklor-6-deoxy-6-demethy-len-5-hydroxy-tetracyclin-p-nafthalen-sulfonat suspenderes i 500 ml methanol inneholdende 5 g 5 pst. rhodium på kull, og blandingen hydrogeneres ved romtemperatur og et hydrogentrykk på 1 atmosfære. Etter at der er opptatt 700 ml hydrogen filtreres blandingen og filtratet inndampes til tørrhet, hvorved man får et residuum på 15,4 g.

En methanolisk oppløsning av 11 g av dette residuum innstilles på pH = 6,5 med triethylamin og ledes gjennom en 8 x 100 cm kolonne inneholdende 2 kg cellulose-pulver, idet vann anvendes som stasjonær fase. Kolonnen elueres med ethylacetat mettet med vann og 45 ml fraksjoner ut-tas. Elueringen følger papikromatografisk, og fraksjoner 132 til 260 forenes, inndampes til tørrhet, oppslemmes i ether og filtreres, hvilket gir 2,74 g av det rene, amorfe, amfotere produkt.

Produktet krystalliseres ved oppløsning av 1,6 g i 40 ml varm methanol under skarpning. Filtrering gir 890 mg av produktet i form av den amfotere base. Infra-rød analyse viser de følgende topper: 2,96;

3,29; 3,42; 6,06; 6,18; 6,30; 6,58; 6,88; 7,19;

7,43; 7,70; 8,23; 9,06; 9,88; 10,63; 10,92;

11,55 og 11,76 mikroner. Ultrafiolett analyse gir følgende resultater: i 0,01 N saltsyre i methanol, maksima ved 247 mjx (log e 4,28) og 326 m^ (log E 4,02) og en infleksjon ved 370 m^ (log e 3,98), i 0,01 N NaOH i methanol, maksima ved 234 m^ i (log e 4,24), 253 m|i (log £ 4,22) og 389 m^i (log e 4,12) og en inf leksjon ved 284 imi (log e 4,07); i 0,01M MgCl, i methanol, maksima ved 241 mfi (log E 4,32); 349 m^i (log e 4,04);

og 372 m\ i (avtrapning) (log e 4,02).

Produktet viser de følgende Rf-verdier i de angitte oppløsningsmiddelsystemer:

Biologisk utprøvning (K.pneumoniae — oxytetracyclin som standard gir en verdi på 6000 ug/m<g.>

Det krystallinske perklorat av produktet i det foregående eksempel hydroge-

neres, hvorved man får dette produkt, som krystalliseres fra methanol og 70 pst. perklorsyre. Perkloratet av produktet viser samme ultrafiolette spektra som den amfotere base.

Fremgangsmåte C

Dette produkt erholdes også ved reduksjon av utgangsforbindelsen i fremgangsmåte A med sink og syre i henhold til fremgangsmåten i eksempel 11.

Eksempel 13.

7- brom- 6- deoxy- 6- demethyl- 6- methylen- 5- oxytetracyclin.

Dette produkt erholdes fra 7-brom-lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin ved den i behandling med natriumhydrosulfit som er beskrevet i eksempel 12.

De følgende forbindelser: 7-klor-lla-fluor-6-deoxy-6-demethyl-6- methylen-5-oxytetracyclin, 7-jod-lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6- methylen-5-oxytetracyclin, 7-brom-lla-fluor-6-deoxy-6-demethyl-6- methylen-5-oxytetracyclin,

overføres til de tilsvarende lla-deshalogen-forbindelser ved de før nevnte fremgangsmåter.

Eksempel 14.

9- amino- 6- deoxy- 6- demethyl- 6- methylen- 5- oxytetracyclin.

lla-klor-9-nitro-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin-nitrat dehalo- j

generes i henhold til tidligere beskrevne reduksjonsmetoder, hvorved ovennevnte forbindelse erholdes.

Eksempel 15.

Ved anvendelse av følgende utgangs-forbindelser: 7-klor-lla-fluor-9-nitro-6-deoxy-deme thyl-6-methylen-5-oxytetacyclin,

7-brom-lla-klor-9-nitro-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin,

7 -j od-1 la-f luor-9 -nitro-deoxy -6 -derne -

thyl-6-methylen-5-oxytetracyclin, fåes 7-brom-, jod- og klor-9-amino-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxy tetracyclin ved reduksjonsmetoder som er beskrevet ovenfor.

Eksempel 16.

7- klor- 9- nitro- 6- deoxy- 6- demethyl-6- methylen- 5- oxytetracyclin.

Til en oppløsning av 1,0 g 7-klor-6-deoxy-6 -demethyl-5 -methylen -5 -oxy tetra - cyclin-base i 8 ml vannfritt flytende hydrogenfluorid (HF) ved 0°C settes 220 mg KNO.,. Blandingen omrøres i 30 minutter ved 6°C, og HF avdampes under nitrogen. Residuet oppslemmes i tørr ether, filtreres og tørres. Produktet viser de følgende Rf-verdier i de angitte oppløsningsmiddelsy-; stemer:

Ultrafiolett analyse i 0.01M NaOH i methanol viser maksima ved 248,341 og 447 m|.i og en avtrapning ved 275 myi. Biologisk ut-prøvning viser en verdi på mindre enn 100 jig/mg (turbidimetrisk tets med K.pneumoniae og med oxytetracyclin stom standard).

Eksempel 17.

9- nitro- 6- deoxy- 6- demethyl- 6- methylen- 5- oxytetracyclin.

Til en blanding av 500 mg 6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin i

1,5 ml vannfritt flytende hydrogenfluorid settes 100 mg KNO,,. Blandingen omrøres ved 15°C i 30 minutter og inndampes til tørrhet. Residuet oppslemmes i ether, og råproduktet erholdes ved filtrering, hvorefter dette oppslemmes i 5 pst.'s vandig saltsyre; der filtreres og ekstraheres med butanol. Butanolekstraktet inndampes, hvorved produktet erholdes, og dette omkrystalliseres fra vann med saltsyre.

Eksempel 18.

7- klor- 9- amino- 6- deoxy- 6- demethyl-6- methylen- 5- oxy tetracyclin.

Til en oppløsning av 1,42 g 7-klor-9-nitro-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin oppløst i 50 ml vann og 2 ml konsentrert saltsyre settes 1,3 g sink-støv under omrøring ved 20°C. Etter 15 minutter filtreres blandingen, pH innstil-

les på 2,5, og blandingen ekstraheres med 5 x 30 ml butanol. Butanolekstraktet gir

ved inndampning 760 mg av produktet (som dihydrokloridet). Biologisk utprøvning (K.pneumoniae) gir en verdi på 680 [xg/ mg. Ultrafiolett analyse i 0,01 N saltsyre i methanol viser maksima ved 262 og 348 m|x; i 0,01 N natriumhydroxyd i methanol, 264 og 380 mi.i.

Produktet viser Rf-verdier som følger:

Produktet erholdes også ved reduksjon (med vandig natriumhydrosulfit) av 9-nitro-7,lla-diklor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin.

Eksempel 19.

9- amino- 6- deoxy- 6- demethyl- 6- methylen- 5- oxytetracyclin.

Dette produkt erholdes ved reduksjon av den tilsvarende 9-nitroforbindelse med natriumhydrosulfit eller SnCl, i saltsyre.

, Eksempel 20.

6- deoxy- 6J, demethyl- 6- klormethylen-

j tetracyclin.

Til 1 mol lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-klormethylentetracyclin (produktet iføl-ge eksempel 34) i 25 ml methanol settes 100 mg pst.'s rhodium på kull. Blandingen hydrogeneres under rysting ved romtemperatur og et hydrogentrykk på 1 atmosfære inntil der er opptatt 1 mol hydrogen. Efter frafiltrering |av katalysatoren inndampes oppløsningen! til tørrhet under redusert trykk. Residuet oppslemmes i ether, filtreres og tørres; hvorved produktet erholdes.

Under anvendelse av denne fremgangsmåte fremstilles de følgende forbindelser av de tilsvarende lla-halogenforbindelser. Åpenbart reduseres nitroforbindelser til aminoforbindelser ved denne reaksjon, hvilket nødvendiggjør mere enn 1 mol hydrogen..

6-deoxy-6-demethyl-6-brommethylen-tetracyclin,

9-brom-6-deoxy-6-demethyl-6-brom-methylentetracyclin,

9-klor-5-deoxy-6-demethyl-6-brom-methylentetracyclin, 7-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-klor-methylentetracyclin, 7-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-brom-methylentetracyclin,

9-amino-6-deoxy-6-demethyl-6-methylentetracyclin,

6- deoxy-6-demethyl-6-aminomethylen-tetracyclin,

9-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-amino-methylentetracyclin,

9-amino-6-deoxy-6-demethyl-6-klor-methylentetracyclin,

9-brom-6-deoxy-6-demethyl-6-amino-methylentetracyclin,

9-amino-6-deoxy-6-demethyl-6-brom-methylentetracyclin,

7- klor-6-deoxy-6-demethyl-6-amino-methylentetracyclin.

Det skal angis noen eksempler på fremstilling av de nye utgangsmaterialer som anvendes ved foreliggende oppfinnelse: Eksempel 21.

lla- fluortetracyclin- 6, 12- hemi- ketal.

Til en suspensjon av 20 g tetracyclin-base i 800 ml vann avkjølt til 0°C settes 45 ml (2 ekvivalenter) 2N natriumhydroxyd-oppløsning. Tetracyclinet oppløses, og oppløsningens pH er omkring 11. Perklorylfluorid blir så boblet gjennom oppløsnin-gen under omøring (og under nitrogenat-mosfære) inntil blandingens pH er omkring 7. Et tungt bunnfall begynner å dannes mellom en pH på 8 og 8,5. Overskuddet av perklorylfluorid spyles ut med en nitrogen strøm, og det nesten hvite krystallinske materiale frafiltreres, vaskes med vann og tørres under vakuum ved romtemperatur, idet der erholdes 7,9—8,5 g av produktet. Ultrafiolett absorbsjon viser maksima ved 267 og 240 m|j; i det infrarøde erholdes ingen carbonylabsorpsjon under 6 mikroner. Elementaranalyse gir følgende resultater: Teoretisk: C02H2.,N2OsP . H20;

" C, 54,95, H,~5,20, N, 5,83 Funnet C, 54,97, H, 5,19, N, 5,85

Eksempel 22.

lla- fluor- 5- hydroxytetracyclin-6, 12- hemi- ketal.

Til en blanding av 6.9 g vannfri oxy-tetracvclin-base oppløst i 285 ml methanol avkjølt i isbad settes en ekvivalent IN natriummetoxyd-methanoloppløsning. Det sule natriumsalt utfelles. Perklorylfluorid bobles inn, og natriumsaltet går i oppløs-ning. Etter hver som pH nærmer seg 7, be-sinner et tungt bunnfall å dannes. Overskudd av perklorylfluorid spyles ut med en strøm av nitrogen, produktet frafiltreres, vaskes med kold methanol og tørres under vakuum ved romtemperatur, hvorved man får 5.1 g lysegule krystaller. Infrarød ab-sorrjsjon viser ingen carbonylabsorpsion under 6 mikroner. Ultrafiolett absorpsjon viser maksima ved 265 og 336 m\ i. Elementaranalyse gir de følgende resultater etter omkrystallisasion av produkter fra vann.

Teoretisk: C2!,H3.,0.iN0F. 2H„0:

C, 51,4; H, 5,25; N, 5.5 Funnet: C, 51,2; H, 5,3; N, 5,7

Eksempel 23.

lla- klortetracyclin- 6, 12- hemi- ketal.

Til en oppløsning av 2.2 g vannfritt tetracyclin i 25 ml monoglyme (dimethylether av ethylenglycol settes 800 mg N-klorsuccinimid under omrøring, hvorved reagenset går i oppløsning. Blandingen får stå i 7 minutter og fortynnes derpå med 25 ml vann. Produktet, 873 mg, krystalliserer som hvite nåler. Infrarød analyse viser ingen carbonyl-bånd mellom 5 og 6 mikroner. Ultrafiolett absorpsjon viser maksima ved 267 og 340—342 m^i.

Det krystallinske hydroklorid av dette produkt erholdes ved at man oppløser det i et overskudd av vandig saltsyre (pH omkring 1) og frysetørrer blandingen. Eksempel 24. 7) lla- diklortetracyclin- 6, 12- hemi- ketal.

En blanding av 2,4 g vannfritt 7-klortetracyclin, 800 mg N-klorsuccinimid og 25 ml 1,2-dimethoxyethan omrøres i 2,5 mi-nutt, hvoretter der tilsettes 100 ml ether fulgt av 300 ml hexan. Det således erholdte bunnfall oppsamles ved filtrering, vaskes med hexan og tørres.

Eksempel 25.

lla- klor- 5- hydroxytetracyclin- 6, 12- hemi-ketal.

23 g vannfritt oxytetracyclin oppløses 1 250 ml 1,2-dimethoxyethan og 8 g N-klorsuccinimid tilsettes. Blandingen omrøres i 2 minutter og helles derpå over i en liter

vann under omrøring. Det produkt som utskilles, oppsamles ved filtrering, vaskes med vann og tørres. Infrarød analyse av produktet (KBr ved 1 pst. konsentrasjon) viser ingen carbonylabsorpsjon i området 5—6 microner, men viser de følgende ho-ved-maksima: 6,12; 6,35; 6,66; 6,85; 7,22;

7,55; 7,75; 7,92; 8,12; 8,36; 8,78; 9,18 og 9,43 microner.

Eksempel 26.

lla- brom- 5- hydroxytetracyclin- 6, 12-hemi- ketal.

2350 mg vannfritt oxytetracyclin opp-løses i 10,2 ml av en oppvarmet blanding av like volummengder benzen og monoglyme. Blandingen avkjøles i isbad og 0,5 ml av en IN oppløsning av brom i benzen tilsettes under omrøring. Produktet krystalliserer direkte, oppsamles og vaskes med rent opp-løsningsmiddel.

Eksempel 27.

lla- brom- tetracyclin- 6, 12- hemi- ketal.

Fremgangsmåte ifølge eksempel 24 gjentas ved anvendelse av N-bromsuccini-mid som halogeneringsmiddel, hvorved ovennevnte produkt erholdes ut fra tetracyclin. Denne fremgangsmåte anvendes også til fremstilling av 7-klor-lla-brom-tetracyclin-6,12-hemi-ketal.

i Eksempel 28.

Fremgangsmåte ifølge eksempel 2<. gjentas under anvendelse av N-jodsuccinimid som halogeneringsmiddel hvorved følgende forbindelser fremstilles av passende tetracycliner: 7-klor-lla-jodtetracyclin-6,12- hemi-ketal;

lla-jod-5-hydroxytetracyclin-6,12-hemi-ketal;

lla-jodtetracyclin-6,12-hemi-ketal.

Eksempel 29.

Syresalter av lla- halogentetracyclin- 6, 12-hemi- ketaler.

Hydrokloridsaltene av de ovenfor beskrevne lla-halogenforbindelser fremstilles ved at man oppløser den frie base i vann inneholdende eri ekvimolar mengde hydro-genklorid og frysetørrer den resulterende oppløsning.

På lignende måte fremstilles salter med svovelsyre,; bromhydrogensyre og fosforsyre.

Eksempel 30.

lla- klor- 6- deoxy- 6- demethyl- 6-methylentetracyclin.

lla-klortetr!acyclin-6,12-hemi-ketal

oppløses i flytende hydrogenfluorid (i et

forhold på 2 g pr. 15 ml) ved 0°C. Blandingen holdes på denne temperatur i 10—15 minutter, hvoretter hydrogenfluoridet avdampes. Residuet tritueres i ether, hvorved man får det faste produkt, lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylentetracyclin, i form av hydrofluoridsaltet, som omkrystalliseres fra methanol.

Alternativt oppløses det urensede hydrofluoridprodukt (10 g) i 350 ml vann under oppvarmning og omrøring. Der tilsettes et like stort volum konsentrert saltsyre til den klare oppløsning, og produktet krystalliserer som hydroklorid-saltet. Elementaranalyse av dette salt gir de følgende resultater: Teoretisk: C„2H2207<N>2<C>1 ; C, 53,11; H, 4,56;

N, 5,63; klor"7,13.

Funnet: C, 52,62; H, 4,63; N, 5,54; klor 6,84. Infrarød analyse av produktet som hydrokloridsaltet i en kaliumbromid-granul ved en konsentrasjon på 1 pst. viser carbonylabsorpsjon ved 5,70 ji samt de følgende karakteristiske topper: 6,1; 6,23; 6,36; 6,45 avtrapning; 6,91; 7,85; 8,14; 8,55; 10,22; 10,55 og 10,89. Ultrafiolett analyse av prøven i 0,01 N saltsyre i methanol viser meksima ved 376, 278 og 242 m\ i. Produktet viser en R,-verdi på 0,2—0,3 i det følgende system:

Analyse av papiret med ultrafiolett lys viste ingen sterk fluorescens på det sted hvor produktet var. Etter dushing med vandig natriumhydrosulfit viste dette sted imid-lertid sterk fluorescens.

Eksempel 31.

lla- fluor- 6- deoxy- 6- demethyl- 6-methylentetracyclin.

i

250 mg lla-,fluortetracyclin-6,12-hemi-ketal blandes under omrøring med 2 ml 63 pst.'s vandig perklorsyre. Det faste stoff oppløses ved oppvarming til 60—65°C i 15 minutter, hvorefter blandingen avkjøles og vann tilsettes slik at der dannes lla-fluor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylentetracyclin i form av perkloratsaltet. Produktet viser den samme absorpsjon ved ultrafiolett og infrarød analyse som produktet ifølge eksempel 30.

Eksempel 32.

lla- klor- 6- deoxy- 6- demethyl- 6-methylen- 5- oxytetracyclin. 5 g lla-klor-5-oxytetracyclin-6,12-hemi-ketal settes til 15 ml tørt, flytende hydrogenfluorid, og blandingen omrøres i 3,5 timer ved isbad-temperatur. Hydrogenfluoridet avdampes ved oppvarming under en strøm av nitrogengass, hvorved produktet erholdes som hydrofluoridsaltet.

Det rå hydrofluoridprodukt oppløses i vann, og konsentrert saltsyre eller perklorsyre (70 pst.) tilsettes dråpevis for utfelning av henholdsvis hydroklorid-perklorat-salt. Hydrojodidsaltet utfelles fra ace-tonoppløsning av det rå hydrofluoridsalt ved tilsetning av 47 pst.'s jodhydrogensyre.

Alternativt kan man fortynne den opprinnelige reaksjonsblanding med 6—7 volumenheter vann, og is og perklorsyre eller nafthalen-sulfonsyre (konsentrert syre) tilsettes for utfelning av det tilsvarende salt. Ved å fortynne den opprinnelige reaksjonsblanding med aceton og derpå tilsette hydrogenjodid kan man utfelle hydrojodidsaltet.

Ved analyse viser hydrojodidsaltet de følgende verdier: Teoretisk: C22<H>21N208C1 HI: C, 43,7; H, 3,7; N,4,6; Cl, 5,8."

Funnet: C, 44,0; H, 4,0; N, 4,2; Cl 5,5. Ultrafiolett analyse viser de følgende maksima: 222, 270 og 372 m(.i.

Infrarød analyse viser hovedtopper ved 3,05; 3,2; 5,7; 6,02; 6,03; 6,22; 6,4; 6,88; 7,4; 8,1; 8,9 og 9,1 microner. Ultrafiolett analyse av perklorsaltet viser maksima ved 237, 270 og 372 m\ i.

Eksempel 33.

lla-fluor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin fremstilles som angitt i eksempel 32 under anvendelse av lla-fluor-5-oxytetracyclin-6,12-hemiketal som utgangsforbindelse.

Eksempel 34. 1 la- klor- 6- methylentetracyclin Utgangsforbindelse i eksempel 30 opp-løses i 94 pst.'s svovelsyre (1 gram i 10 ml) og blandingen får stå i 2 timer ved 10°C. Produktet erholdes som sulfat-saltet ved at blandingen helles over i et flere ganger større volum diethylether, hvorpå der filtreres.

Eksempel 35.

lla- klor- 6- methylentetracyclin.

Produktet ifølge eksempel 34 erholdes i form av fosfatsaltet ved anvendelse av 85 pst.'s fosforsyre istedenfor svovelsyre under de samme betingelser som beskrevet i foregående eksempel.

Eksempel 36.

Fremstilling av mineralsyresalter av lla- halogen- 6- methylentetracycliner

lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-met-hylentetracyclinhydrofluorid oppløses i vann, og oppløsningen innstilles på en pH lik 5. Den resulterende amfotere forbindelse utfelles, filtreres fra og tørres. Den amfotere forbindelse oppløses i methanol inne-

holdende 1 mol ekvivalent hydrogenklo-rid, hydrokloridsaltet utfelles ved tilsetning av ether. Dette hydrokloridsalt kan også fremstilles i henhold til fremgangsmåten i eksempel 30. Andre mineralsyrér kan anvendes istedenfor saltsyre ved disse fremgangsmåter, hvorved de tilsvarende salter erholdes.

Ved hjelp av lignende fremgangsmåter fremstilles følgende syresalter av lla-halogen-methylen-tetracycliner i de foregående eksempler: hydrokloridet, hydrobromidet, sulfatet, hydrojodidet, nitratet og fosfatet.

På lignende måte fremstilles andre salter ved hjelp av forskjellige syrer, som f. eks. organiske carboxylsyrer såsom vin-syre, sitronsyre, eplesyre, benzosyre, amino-eddiksyre, gluconsyre, gulonsyre, ravsyre, eddiksyre o. 1. Salter dannet med farma-søytisk godtagbare syrer er terapeutisk verdifulle; salter med farmasøytisk ikke godtagbare syrer kan anvendes ved rensning av produktene og ved fremstilling av farmasøytisk godtagbare salter.

Eksempel 37.

7, lla- diklor- 6- deoxy- 6- demethyl- 6-methylen- 5- hydroxytetracyclin.

Fremgangsmåte A.

Til 5 g lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin-hydrojodid i 15 ml flytende hydrogenfluorid avkjølt i isbad settes 1,5 g N-klorsuccinimid. Opp-løsningen omrøres ved isbad-temperatur i 1,5 timer. Råproduktet utfelles ved tilsetning av 500 ml ether og utvinnes ved filtrering.

Råproduktet taes opp i methanol ved romtemperatur, uoppløselig materiale frafiltreres, filtratet behandles med aktiv kull, filtreres og inndampes under redusert trykk. Det resulterende residuum taes opp i fortynnet saltsyre, og produktet utkrystal-liseres i form av hydrokloridet. Ultrafiolett analyse i 0,01 N saltsyre i methanol viser = 239 mn, E \% cm 352;

lm. lK = 378 mn, eJ^<0>^ 60; infleksjon 258

m|x, E^m = 324. Infrarød analyse viser hovedbånd ved 5,7, 6,0 og 6,9 microner.

Fremgangsmåte B.

5 g lla-klor-5-oxytetracyclin-6,12-hemi-ketal settes til 15 ml flytende hydrc-genfluorid ved isbad-temperatur. Etter om-røring i 3,5 timer ved denne temperatur følger man fremgangsmåte E etter tilsetning av samme j vekt N-klorsuccinimid, hvorved produktet erholdes.

En alternativ og noe mere bekvem fremgangsmåte ér som følger. Etter fjer-nelsen av det méste av det flytende hydrogenfluorid tilsettes 100 ml vann og derpå 5 g (3-nafthalensulfonsyre. Produktet utfelles i form av jfj-nafthalensulfonsyre-saltet og isoleres ved filtrering.

En ytterligere fremgangsmåte går ut på at man fortynner den opprinnelige reaksjonsblanding med 6—7 volumenheter vann fulgt av dråpevis tilsetning av konsentrert syre, hvorved perkloratet og (3-nafthalensulfonatet utfelles som beskrevet ovenfor. Det således erholdte rå perklorat krystalliserer fra isopropanol i form av lange nåler som ved ultrafiolett analyse viser maksima I ved 260 og 377 m\ i og en infleksjon ved 260 m^i.

Infrarød analyse viser topper ved 5,7; 6,0; 6,26; 6,55; 6,88; 7,2; 7,85 og 8,35 microner.

Eksempel 38.

lla- klor- 9- nitr^ o- 6- deoxy- 6- demethyl- 6-methylen- 5- oxy tetracyclin.

i

Til 1 g lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-;oxytetracyclin i 20 ml eddiksyre settes 1 Imi konsentrert salpetersyre. Blandingen får stå i 12 timer, hvorpå den inndampes til<1> en fjerdedel av det opprinnelige volum j og 200 ml ether. Produktet utskilles i form av nitratet og isoleres ved filtrering.

På lignende måte fremstilles den tilsvarende lla-ffluorforbindelse.

i

i Eksempel 39.

lla- klor- 6- deoxy- 6- demethyl- 6- klor-methylentetfficyclin.

i

Til en blanding av 1,2 g av produktet ifølge eksempel 30 i 15 ml fluoreddiksyre settes 350 mg N-klorsuccinimid, og blandingen oppvarmes ved 60°C. Etter ca. 3 timer gir blandingen negativ kaliumjodid/ stivelse-prøye. Den avkjølte blanding settes dråpevis' til 500 ml kold ether under omrøring ved isbadtemperatur. Etter om-røring i 3 timer frafiltreres det utfelte produkt, oppslemmes i ether 2 ganger og tør-res, hvorved man får 1 g av produktet.

Produktet oppløses i 300 ml varm methanol, manj filtrerer for å fjerne en liten

mengde uoppløselig materiale og inndam-per til et volum på 100 ml. Derpå tilsettes 3 ml p-toluensulfonsyre oppløst i methanol, og blandingen får stå ved romtemperatur inntil krystalliseringen er fullført. Produktet erholdes som p-toluensulfonatet ved frafiltrering av det utfelte stoff, vas-king med methanol og tørring.

Infrarød analyse av produktet viser en

klar skarp kurve nied et bånd ved 5,69 m|x.

Ultrafiolett analyse i 0,01 N methanolisk saltsyre viser maksima ved 245 og 378 m\ i.

Elementar analyse gir de følgende resultater: Teoretisk: C2,,H2801(lN3 C12S (som p-toluensulfonatet) : C, 52,18; H, 4,2; N, 4,2; Cl, 10,6;

S, 4,8.

Funnet: C, 51,8; H, 4,3; N, 4,3; Cl, 10,3;

S, 4,8.

Eksempel 40.

lla- klor- 6- deoxy- 6- demethyl- 6- brom-methylentetracyclin.

Til en blanding av 4,8 g av produktet ifølge eksempel 30 i 40 ml trifluoreddiksyre settes en oppløsning av 0,54 ml brom i 10 ml eddiksyre. Blandingen oppvarmes ved 40—60°C i 1 time, hvorefter den får stå i 12 timer ved romtemperatur. Råproduktet erholdes på samme måte som i de foregående eksempler. Produktet krystalliseres fra methanol i form av p-toluensulfatet (3,54 g).

Ultrafiolett analyse i 0,01 N methanolisk saltsyre viser maksima ved 249 og 379 mjx.

Eksempel 41.

lla- klor- 9- brom- 6- deoxy- 6- demethyl- 6-brommethylentetracyclin.

Til en blanding av 280 mg av produktet ifølge eksempel 30 i 5 ml trifluoreddiksyre settes 1,05 ml av en oppløsning av 0,53 ml brom i 10 ml eddiksyre. Et tungt orange bunnfall dannes i blandingen, som derpå omrøres og oppvarmes i to timer ved 60°C. Blandingen får derved stå i 48 timer, og produktet (287 mg) erholdes ved opparbei-delse med ether som beskrevet ovenfor. Produktet krystalliseres i form av sulfatet ved oppløsning i 5 ml methanol og tilsetning av 6 dråper konsentrert svovelsyre. Ultrafiolett analyse av produktet i 0,01 N methanolisk saltsyre viser maksima ved 251 og 348 mjx.

Eksempel 42.

9, lla- diklor- 6- deoxy- 6- demethyl- 6-klormethylentetracyclin.

Dette produkt fremstilles i henhold til fremgangsmåten i eksempel 39 ved anvendelse av 2 molekvivålenter N-klorsuccinimid.

Eksempel 43.

Ved anvendelse av fremgangsmåtene ifølge de foregående eksempler fremstilles de følgende forbindelser ut fra tilsvarende 1 la-halogen-7-klor- (eller brom) -6-deoxy - 6- demethylentetracycliner: 7,lla-diklor-6-deoxy-6-demethyl-6-klor-methylentetracyclin, 7- brom-lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-klormethylentetracyclin, 7,lla-diklor-6-deoxy-6-demethyl-6-brom-methylentetracyclin, 7-klor-lla-fluor-6-deoxy-6-demethyl-6-klormethylentetracyclin, 7-brom-lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-j od-methylentetracyclin.

Eksempel 44.

lla- klor- 9- nitro- 6- deoxy- 6- demethyl- 6-methylentetracyclin.

En blanding av 1 g av produktet ifølge eksempel 30 i 20 ml eddiksyre inneholdende 1 ml konsentrert salpetersyre får stå i 12 timer, hvorefter tilsetning av 20 ml vann utkrystalliserer produktet i form av nitratet. Produktet isoleres ved filtrering, vaskes med vann og tørres.

Eksempel 45.

lla- klor- 6- deoxy- 6- demethyl- 6- nitro-methylentetracyclin. 1 g av produktet ifølge eksempel 30 oppvarmes oppslemmet i 20 ml 5 pst.'s vandig salpetersyre ved 60°C under omrøring. Produktet krystalliserer fra reaksjonsopp-løsningen i form av nitratet og isoleres ved filtrering, vaskes med vann og tørres.

Eksempel 46.

9, lla- diklor- 6- deoxy- 6- demethyl- 6- nitro-methylentetracyclin.

Dette produkt erholdes av produktet ifølge det foregående eksempel ved klorering under anvendelse av fremgangsmåten ifølge eksempel 39.

Eksempel 47.

lla- klor- 9- nitro- 6- deoxy- 6- demethyl-6- klormethylentetracyclin.

Dette produkt erholdes av produkteu ifølge eksempel 44 ved klorering i henhold tir fremgangsmåten i eksempel 39.

Eksempel 48.

Ved anvendelse av fremgangsmåtene ifølge eksempler 46 og 47 erholdes de føl-gende produkter fra tilsvarende lla-halogen-nitro-forbindelser ved fremgangsmåten ifølge eksempel 40. 9-brom-lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-nitromethylentetracyclin, 9-nitro-lla-fluor-6-deoxy-6-demethyl-6-brommethylentetracyclin, 7,lla-diklor-6-deoxy-6-demethyl-6-nitro-methylentetracyclin.

Eksempel 49.

9- nitro- 7, lla- diklor- 6- deoxy- 6- demethyl-6- methylen- 5- oxytetracyclin.

Til en oppløsning av 600 mg 7,lla-diklor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin-perklorat i 1,5 ml vannfritt flytende hydrogenfluorid settes 100 mg KNO.,. Blandingen omrøres ved 5°C i 15 minutter, hvorpå den helles over i 75 ml isvann og filtreres. Filtratet inndampes til tørrhet, hvorved produktet erholdes.

Eksempel 50.

Nitrering av lla- klor- 6- deoxy- 6- demethyl- 6- methylen- 5- oxytetracyclin.

En oppløsning av 5 g lla-klortetracyclin-6,12-hemi-ketal i 10 ml vannfritt hydrogenfluorid får stå i 15 minutter, hvorefter der tilsettes 1,2 g KNOs under omrø-ring. Omrøringen fortsettes i 1 time ved isbadtemperatur, og blandingen settes derpå til 200 ml tørr ether, filtreres og vaskes med ether, hvorved man får 6,1 g råpro-dukt.

4 g av råproduktet oppslemmes i 60 ml vann, og 4 ml konsentrert saltsyre tilsettes under omrøring. Det krystallinske bunnfall frafiltreres og vaskes med vann (en del av stoffet oppløses). Det vann-uoppløselige produkt (1,9 g) er lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-nitromethylen-tetracyclin-hydroklorid. Ved inndampning av vaskevannet erholdes 1,5 g av en nitro-genforbindelse som er isomer med oven-

nevnte produkt.

Claims

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av nye 6-methylentetracyclin-forbindelser med bredspektret antibiotisk aktivitet av den generelle formel: hvor enten a) E er hydroxyl, ! A er hydrogen eller halogen, X,, er hydrogen og X7 er hydrogen eller aminogruppe, eller b) E er hydrogen, A er hydrogen eller klor, og X(.og X7 er hydrogen, halo gen eller enten XG eller X7 kan være en aminogruppe, og deres syre- og base-salter, karakterisert ved at en forbindelse med den generelle formel i hvor enten ia) E er hydroxyl, A er hydrogen eller halogen, X0 er hydrogen, og X7 er hydrogen eller en nitrogruppe, eller b) E er hydrogen, A er hydrogen eller klor, og <!> Xc og X7 er hydrogen, halo-J gen eller enten X(i eller X7 kan være en nitrogruppe, og Hal betyr halogen, dehalogeneres i 11a-stillingen under reduktive betingelser og slik at en eventuelt tilstedeværende nitrogruppe samtidig reduseres til en aminogruppe, ogl i de tilfelle hvor X(. eller X7 betyr hydrogen, nitreres derpå om ønskes, med påfølgende reduksjon til den tilsvarende aminogruppe.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisertvedat halogenet fjernes ved behandling av lla-halogen-6-methylentetracyclin-utgangsforbindelsen med vandig alkalimetallhydrosulfit eller aktivt metall.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at halogenet fjernes ved behandling med sink i vandig syre, fortrinsvis mineralsyre.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at halogenet fjernes ved katalytisk hydrogenolyse, fortrinsvis ved anvendelse av en edelmetall-kata-lysator som en rhodium- eller platinakata-lysator.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1—4, karakterisert ved at der som utgangsforbindelse anvendes lla-fluor- eller lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin.

6. Fremgangsmåte ifølge påstand 1—4, karakterisert ved at der som utgangsforbindelse anvendes lla-fluor- eller lla-klor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-tetracyclin.

7. Fremgangsmåte ifølge påstand 1—4, karakterisert ved at der som utgangsforbindelse anvendes 7,lla-diklor-6-deoxy-6-demethyl-6-methylen-5-oxytetracyclin.