NO140117B - Framgangsmaate for ventilering av boliger og lokaler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en framgangsmåte av den art som er beskrevet i innledningen til patentkrav 1, for ventilering av boliger og lokaler. v

Den overveiende andelen av dagens boligbestand ut-gjøres av boliger med selvtrekksventilering, hvilket betyr min-dreverdig ventilasjonsstandard. En betydelig andel dannes videre av boliger som er ventilert på mekanisk måte, dvs. ved hjelp av vifter. Felles ulemper ved disse ventilasjonsløsninger er den lave ventilasjonsstandarden og det høye energiforbruket. Ved nybygging utrustes boliger nå vanligvis med inn- og utgående ventilasjon som virker på mekanisk måte med varmeveks-ling mellom inngående og utgående kanaler, hvilket gir god ven-tilas j onsstandard og oppvarmingsøkonomi. Ved den siste løsning-en kan den inngående luften også underkastes oppvarming og føl-gelig tjene som varmemedium for boligene. Imidlertid er anleggs-kostnadene for kjente slike ventilasjonsanlegg betydelige, se for eksempel USA-patentskrift 2.120.883, hvor tilført luft,

enten oppvarmet eller kjølt for luftkondisjonering, føres fra en sentral korridor til tilstøtende rom ved hjelp av termostat-styrte vifter som er plassert mellom korridoren og hvert rom.

Oppfinnelsen har generelt til oppgave å fjerne ovennevnte ulemper og muliggjøre effektiv ventilering av bolig-rom, kontor- og andre lokaler samtidig som anleggsomkostningene skal holdes minimale. Oppfinnelsen har særlig til oppgave å frembringe en ventilasjonsløsning som ikke bare er tilpasset til nybygg, men også som kan brukes ved ombygging av eldre hus, enten disse er forsynt med selvtrekksventiler eller utblåsings-ventilasjon ved hjelp av vifter.

Disse formål oppnås med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, som er angitt i den karakteriserende del av patentkrav 1.

Under henvisning til de medfølgende tegninger skal det nedenfor gis en nærmere beskrivelse av et eksempel på en utførelsesform. I tegningene viser fig. 1 et planriss av en boligenhet som er plassert opptil en trappeoppgang, mens fig. 2 viser et perspektivriss av boligenheten i fig. 1.

For å illustrere oppfinnelsen vil denne i det føl-gende bli behandlet i forbindelse med en konvensjonell leilighet. Det skal imidlertid gjøres klart, at oppfinnelsen med stor fordel også kan tilpasses ved andre typer lokaler enn net-top boliger.

Boligen som er vist i tegningene omfatter en rekke rom, hvorav samtlige unntatt ett i det følgende vil bli kalt "første rom", mens det gjenstående vil bli kalt "andre rom". Nærmere bestemt er det andre rommet 1 en hall, mens de første rommene er et soverom 2, et hverdagsrom 3, et kjøkken'4, samt et baderom 5. De første rommene 2, 3, 4, 5 er plassert opptil det andre rommet 1 og kommuniserer med dette via en eller flere' åpninger 9, 9', 10, hvilke vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Med strekete linjer er det i fig. 2 markert varmeradiatorer

12, 13, 14 som kan være av hvilket som helst vanlig slag.

Framgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter det

at temperaturen i det andre rommet 1 holdes lavere enn i de tilstøtende, første rommene 2, 3, 4, 5 ved at det tilføres luft til det andre rommet 1 ved hjelp av en ikke vist innblåsings-anordning, idet dette skjer kontinuerlig og med en temperatur som er lavere enn temperaturen i de tilstøtende, første rommene, for å oppnå en ventilerende strømning av tilført luft fra det andre rommet 1, til de tilstøtende første rommene gjennom åpningene 10, idet en eller flere bortførselskanaler 7, 8 er anordnet for å lede bruktluften fra de tilstøtende, første rommene 2, 3, 4, 5.

I eksemplet er utluftingskanaler 7, 8 anordnet i to av de første rommene, nærmere bestemt i kjøkkenet 4 og baderommet 5. Ved innblåsingen av forholdsvis kald luft i det andre rommet 1, dvs. hallen, vil det opptre en termisk sjikteffekt, slik at kaldere, tyngre luft vil finnes i rommets nedre del og varmere, lettere luft i dets øvre del. For å lede den innblåste, kaldere luft inn i de første rommene 2, 3 mellom hvert enkelt av disse og det andre rommet 1 anordnet en åpning 10 som er plassert nedentil og i det minste nærmere golvet enn taket.

I hvert enkelt av de første rommene 2 og 3 vil den varme, lette bruktluften befinne seg i den øverste del av rommet. Bruktluften fra disse første rom 2 og 3 føres til rommene 4 og 5, som er forsynt med utluftingskanaler 7, 8, gjennom det andre rommet 1. For å muliggjøre dette er det på den ene siden mellom det andre rommet 1 og hvert enkelt av de første rommene 2 og 3 og på den andre siden mellom dfet andre rommet og hvert enkelt av rommene 4 og 5, som er forsynt med utluftingskanalene 7, 8, anordnet en åpning 9, 9' som er plassert oventil og i det minste nærmere taket enn golvet. Den varme bruktluften ledes således inn i det andre rommets øvre del gjennom åpningen 9 og fra det andre rommet/gjennom åpningene 9' inn i de første rommene 4, 5, hvorfra bruktluften suges ut gjennom utluftingskanalene 7, 8 ifølge de piler som i fig. 2 angir luftens strømning.

I rommene 2 og 3 dannes ved hjelp av radiatorene 12 og 13 en luftsirkulasjon, slik at luften ved radiatorene stiger mot rommenes tak, deretter avkjøles og igjen kommer til radiatorene for å varmes opp på ny. Denne luftsirkulasjonen medvirker til å frembringe strømning av friskluft og bruktluft mellom det andre rommet 1 og de første rommene 2 og 3.

I eksempelet er det ikke antydet noen lavt plasserte åpninger mellom det andre rommet 1 og rommene 4 og 5, hvilket beror på at forholdsvis store mengder bruktluft fra de første rommene 2, 3 via det andre rommet 1 føres inn i disse rommene 4, 5, hvorved det allerede ved dette oppnås en normalt tilstrekkelig ventilasjon av rommene 4 og 5. Prinsippielt er det imidlertid mulig å anbringe lavt plasserte åpninger også mellom det andre rommet 1 og rommene 4 og 5, for å tillate inn-strømning av kaldere, frisk luft. I alle tilfeller vil bruktluften gjennom åpningene 9' utelukkende passere fra det andre rommet 1 inn i de første rommene 4, 5, på grunn av sugevirkning i utluftingskanalene 7, 8.

Av fig. 2 framgår at en åpning 9" også er anordnet mellom det første rommet 3 og rommet 4 som er forsynt med ut-

0 luftingskanalen 7. Gjennom denne åpningen vil bruktluft fra rommet 3 føres inn i rommet 4. Det bør imidlertid noteres at denne åpningen 9" ikke er nødvendig i forbindelse med oppfinnelsen, og at den derfor kan unnværes, idet bruktlufttranspor-ten fra rommet 3 også skjer via det andre rommet 1.

De nevnte åpningene 9, 9', 9", 10, er med fordel anordnet i dører eller dørkarmer som befinner seg mellom de ulike rommene, selv om de også kan anordnes i veggene mellom rommene.

Selvsagt vil åpningene 9, 9', 9", 10 bare ha betydelig praktisk virkning når dørene mellom rommene er stengt. Når dørene mellom rommene er åpne vil døråpningene utøve åpningenes 9, 9', 9", 10 funksjon, hvorved det mellom det andre rommet 1 og rommene 2 og 3 gjennom døråpningenes nedre deler vil bli sluppet inn kaldere, tyngre friskluft til rommene 2 og 3 og gjennom døråpningenes øvre deler bli sluppet ut varmere, lettere bruktluft fra rommene 2 og 3 til det andre rommet 1. Døråpningene mellom det andre rommet 1 og rommene 4 og 5 vil herunder hovedsakelig slippe inn bruktluften til rommene 4 og 5 og dermed til utluftingskanalene 7, 8, selv om det også slip-pes inn visse mengder kaldere friskluft. Følgelig vil en effektiv ventilering opprettholdes under alle forhold.

Med fordel er åpningenes 9, 9', 9", 10 åpningsgrad regulerbar og dette kan oppnås ved hjelp av en ventil- eller spjeldanordning (ikke vist). På denne måten kan luftomsetning-en enkelt reguleres etter ønske.

Tilførselen av friskluft til det andre rommet 1 kan skje gjennom en kanal som fører direkte til dette rommet (ikke vist). Ved normale bolighus av flerfamilietypen er det imidlertid oftest en rekke leiligheter, vanligvis to eller flere etasjer, plassert med sine andre rom 1 opptil en trappeoppgang 6. I dette tilfellet er det fordelaktig å blåse friskluften inn i det andre rommet 1 i hver leilighet via trappeoppgangen 6 og gjennom innløp 11 som er anordnet mellom trappeoppgangen og de andre rommene. Innblåsingen av friskluften skjer med fordel gjennom en åpning 15 i trappeoppgangens 6 overdel eller tak, som antydet med strekete linjer i fig. 1. Ved innblåsingen av kald friskluft i trappeoppgangen oppstår en nedoverstrømning av kaldere, tyngre luft langs trappeplanet, mens varmere, lettere luft strømmer oppad nærmest trappeoppgangens tak og kjø-les av igjen og strømmer nedover på nytt. Herved oppstår en luftsirkulasjon i trappeoppgangens 6 som fører til jevnere temperatur i denne. Videre unngås den ugunstige effekten ved konvensjonelle løsninger, at oppvarming i trappeoppgangen re-sulterer i oppsamling av varmere luft i trappeoppgangens øvre del, mens den nedre delen blir betydelig kaldere. Ved hjelp av innblåsingen ifølge oppfinnelsen dannes i trappeoppgangen 6 en temperatur som er klart lavere enn i rommene 2, 3, 4, 5 og noe lavere enn temperaturen i de andre rommene 1, hvilket gir en energibesparende og komfortabel temperaturfordeling.

Med fordel opprettholdes et visst overtrykk i trappeoppgangen ved innblåsingen av friskluft og det er i innløpene 11 anbragt såkalte såkalte "overluftsorganer" for å frembringe et trykkfall i friskluften når denne går inn i de andre rommene 1. "Overluftsorganene" er av kjent slag og omfatter med fordel brannhindrende og lyddempende ventil- eller sperre-element.

Det er fordelaktig at "overluftsorganets" gjennom-løp er regulerbart f.eks. ved hjelp av et spjeldarrangement for å tillate valgfri innstrømning av friskluft i hvert enkelt av de andre rommene 1 i de forskjellige leilighetene som er plassert rundt trappeoppgangen.

For å oppnå god oppvarmingsøkonomi er det for over-føring av varme fra bruktluften og til friskluften på i og for seg kjent måte anordnet en varmeveksler (ikke vist). Denne varmeveksleren er med fordel anordnet i huset øvre del, fortrinns-vis på dets tak, hvor bruktluftkanalens utløp og friskluftka-nalens innløp er plasserte. I det vanlige tilfellet, dvs. når utetemperaturen er lavere enn innetemperaturen, vil varmeinri-holdet i bruktluften overføres til friskluften, avhengig av

varmevekslerens virkningsgrad, vanligvis 60-901, idet frisk-

luften således vil få en noe lavere temperatur enn bruktluften. Denne kaldere friskluften tilføres deretter det eller de andre rommene 1, eventuelt gjennom trappeoppgangen, normalt uten ytterligere oppvarming. Innblåsingsanordningen for friskluften består med fordel av en vifte som er anordnet i friskluftkanalen. For utsugingen av bruktluften kan det likeledes være anordnet en vifte i bruktluftskanalen.

I det tilfelle at utetemperaturen er høyere enn innetemperaturen, er det selvsagt ikke mulig å blåse kaldere luft inn i det eller de andre rommene 1, uten ved spesielle forholdsregler. Dette kan imidlertid oppnås ved å anordne en kjøleanordning for friskluften etter varmeveksleren. Herved vil det først skje en kjøling av friskluften i varmeveksleren, ved at bruktluften er kaldere enn uteluften, og deretter gjen-nomføres en ytterligere kjøling av friskluften ved hjelp av kjøleanordningen. Under disse omstendigheter kan anlegget i-følge oppfinnelsen virke som et luftkondisjoneringsanlegg med regulering av såvel tilførsel av luft som temperaturen på denne. Driften av kjøleanordningen kan med fordel styres av termostater anordnet i friskluftkanalen og eventuelt også i bruktluft-kanalen."Herved kan man sikre at det alltid oppnås ønsket temperatur på friskluften.

Imidlertid kan selvsagt innblåsingen av friskluft også avbrytes når utetemperaturen er høyere enn innetemperaturen, for igjen å bli satt igang når temperaturforholdene forand-res slik at innetemperaturen på ny er høyere enn utetemperaturen. Styringen av innblåsingsviften kan hensiktsmessig skje ved hjelp av en eller flere termostater som avføler uteluftens- og inneluftens temperaturer.

Ved praktiske utprøving av oppfinnelsen har man kunnet konstatere en gunstig ventilasjon mellom det andre rommet 1 og de tilstøtende første rommene 2,3, 4, 5, enten dørene mellom rommene er stengte eller ikke. En temperaturforskjell som dannes ved innblåsingen av den kaldere friskluften, mellom det andre rommet 1 og de første rommene, på noen få grader har vist seg å være tilstrekkelig. Det må imidlertid påpekes at en reduksjon av ventilasjonseffekten foreligger når dørene til de første rommene 4 og 5 med utluftingskanalene 7, 8 er åpne,

mens dørene til rommene 2 og 3 er stengte.

Ved den utførelsesform som er beskrevet ovenfor er det anordnet utluftingskanaler 7, 8 bare i to av de første rommene, nemlig kjøkkenet 4 og baderommet 5. Denne løsningen er selvsagt fordelaktig i forbindelse med boliger, siden det i disse rom i alle tilfeller må finnes utluftingskanaler for bort-førsel av matos, fuktig luft og lignende. I visse boligtyper, samt i kontorlokaler pg lignende kan det være tilstrekkelig å anordne utluftingskanal bare i ett av de første rommene. I dette tilfelle vil bruktluften fra de øvrige første rommene av-ledes via det andre rommet til det første rommet som er forsynt med utluftingskanalen.

Oppfinnelsens fordeler er åpenbare, idet at effektiv ventilasjon og tilførsel av friskluft gjennomføres på en enkel måte slik at anleggsomkostningene blir lave samtidig som det sikres fremragende oppvarmingsøkonomi. Oppfinnelsen er med fordel utnyttbar både på nybygg og ved ombygging av boliger og andre lokaler med sviktende ventilasjon. Det som kreves er montering av en friskluftkanal som fører til trappeoppgangen (eller direkte til det andre rommet i hver leilighet), montering av en varmeveksler mellom eksisterende utluftingskanal (-er) og friskluftkanal(-er), utsparing av åpninger i trappeoppgangens tak og utsparing av åpninger mellom trappeoppgangen og de andre rommene, samt dannelse av åpninger mellom det andre rommet og de første rommene. Åpningene mellom det andre rommet og de første rommene dannes hensiktsmessig ved utsaging i dørenes øvre og nedre partier.

Som det umiddelbart skulle innses av en fagmann, er det mulig å regulere ventilasjonskapasiteten på enkel måte ved innstilling eller valg av friskluftsviftens og bruktlufts-viftens effekt. Videre kan ventilasjonen i hver enkelt boligenhet bekvemt reguleres i det tilfelle "overluftsorganene" og åpningene mellom rommene er innstillbare i ulike åpningsgrader.

Oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset bare til den utførelsen som er vist på tegningene, idet en rekke modifi-kasjoner er mulige. For eksempel er det tenkbart å blåse kaldere friskluft til flere rom i en bolig enn bare til hallen. Dette kan særlig være aktuelt ved boliger med flere etasjer, samt lokaler med meget store flater, så som kontorlokaler og lignende, hvor ikke samtlige rom grenser opptil det andre rommet, dvs. til hallen eller til et annet sentralt plassert rom.

I det tilfellet en bygning omfatter flere trappeoppganger er det hensiktsmessig å forgrene frisklufts- og bruktluftskanal-ene slik, at en eneste varmeveksler samt en frisklufts- og en bruktluftsvifte kan brukes for hele eller i det minste en ve-sentlig del av bygningen. Videre må det nevnes, at ventilasjons-løsningen ifølge oppfinnelsen kan tilpasses såvel i forbindelse med hvilket som helst oppvarmingsprinsipp, så som golv- eller takoppvarming, som ved total mangel på oppvarming. Selv om det ovenfor er nevnt at friskluften normalt får passende temperatur gjennom varmevekslerens varmeoverføring fra bruktluften til friskluften, kan det i visse tilfeller, f.eks. ved meget lave utetemperaturer eller meget høy luftinnblåsing og luft-veksling i lokalet eller lokalene, være hensiktsmessig å bruke en anordning for tilleggsoppvarming av friskluften, idet det imidlertid bør iakttas at friskluften for å oppnå ventilasjonseffekten ifølge oppfinnelsen alltid skal være minst noe kaldere enn luften i de første rommene.

Claims (1)

1. Framgangsmåte ved ventilering av boliger og lokaler av det slag som omfatter ett eller flere første rom (2, 3, 4, 5) som grenser til et andre rom (1), så som en hall eller et annet sentralt plassert rom, og kommuniserer med dette gjennom en eller flere åpninger (9, 10), idet friskluft til-føres til det andre rommet (1) og derfra videre til minst ett (2, 3) av de første rommene, hvorfra bruktluft avgis gjennom det andre rommet, karakterisert ved at friskluften fra det andre rommet (1) bringes til å strømme av seg selv gjennom åpninger eller deler av åpninger (10) som er lavt plasserte, til nevnte, minst ene første rom, ved at temperaturen til friskluften som tilføres det andre rommet (1) alltid holdes lavere enn temperaturen i de første rommene (2,3,4,5), hvorved bruktluften fra det nevnte, minst ene første rom (2,3) ved innstrømningen av den kaldere friskluften, bringes til å strømme inn i det andre rommets (1) øvre del gjennom høyt

plasserte åpninger eller åpningsdeler (9), og derfra gjennom likeledes høyt plasserte åpninger eller åpningsdeler (9<1>) videre til minst ett i minst ett annet (4,5) av de første rommene, så som et kjøkken eller baderom, anordnet utsugningsorgan (7,8) for bruktluft, idet det i det andre rommet (1) alltid opprettholdes en termisk sjikteffekt med kaldere friskluft i rommets nedre del og varmere bruktluft i rommets øvre del.