NO138524B - Laasanordning for doer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en3åsanordning av det slag som

er angitt i ingressen til patentkrav 1, og som forst og fremst er beregnet på å anvendes ved etasjedbrer av slagdbrtype ved heises jakter, men oppfinnelsens anordning er på ingen måte "begrenset til dette anvendelsesområde, men kan brukes ved hvilken som helst dbrtype, og egner seg best far dorer der det onskes låsing og opplåsing som er fjernstyrt eller bare kan utfores fra den ene side av doren.

Ved de fleste heisetyper stilles det krav at dorene ved etasje-inngangene skal være såvel elektriske som mekanisk avlåste og bare skal kunne åpnes når heisekurven befinner seg under innbremsing til eller allerede har stanset ved et etasjeplan. Åpning av lås-anordningene for de respektive sjaktdbrer skjer ved hjelp av en låsbane plassert på heisekurven, og som mekanisk manbvrerer en låsanordning når den befinner seg rett ut for denne. Herunder kan låsbanen enten være fast eller bevegelig anordnet, hvilket vil si at den i det sistnevnt tilfellet ved mekanisk eller elektrisk styring kan fores utover i retning mot den motstående heisesjakt-vegg, når det onskes å åpne en sjaktdbr. Ved heiser med fast låsbane åpnes og lukkes i de fleste tilfeller den mekaniske avlåsning ved hvert etasjeplan som passeres.

Formålet for foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en låsanordning som skal kunne arbeide drifts-sikkert under vanskelig ytre forhold, og som spesielt er egnet for å anvendes ved bygge-heiser som er plassert utendbrs og således er utsatt for store temperatur-variasjoner og varierende værforhold. En forbedring av allerede kjente låsnaordninger oppnås ved at låsanordningen i henhold til oppfinnelsen gis de særtrekk som er angitt i patentkrav 1..

Låsanordningen i henhold til oppfinnelsen er robust oppbygd og omfatter få bevegelige deler, og disse kan heller ikke fastklemmes mot hverandre, således at det oppnås en sikker arbeidsfunksjon.

Skjont låsanordningen i henhold til oppfinnelsen er utviklet med tanke på anvendelse ved heiser, egner den seg likevel utmerket for anvendelse ved dorer der det onskes fjernstyrt låsing og opplåsing. Opplåsingsanordningen kan i dette tilfellet utgjores av en elektromagnetisk frem- og tilbakeforbar anordning, eller av en elektromagnet hvis låsearmen er utfort av en ferromagnettsk material.

Ved heiser skjer vanligvis den elektriske overvåking ved at doren stenges ved hjelp av en kontaktstift i dorkarmen. På grunn av den elektriske overvåking i dette tilfellet overlapper den 'mekaniske avlåsning, er det ved de fleste vanligvis forekommendé låsan-ordninger mulig, når heisen har passert forbi en etasjedor, å forskyve doren ut av stilling i tilstrekkelig grad til at den mekaniske avlåsning ikke på nytt skal kunne stenge av doren når heisekurven har passert. Dette skjer uten at den elektriske overvåking trer i funksjon og stopper heisen. Ved låsanordningen i henhold til oppfinnelsen kan overvåkingen i stedet for eller i tillegg til den ovenfor angitte overvåking oppnås ved hjelp av det fjærende organ ved at dette tillates å påvirke et stromkoblings-organ, som inntar ..en forste stilling, fortrinnsvis lukket, når låsarmen ligger an mot sperren, og en annen stilling, fotrinnsvis avbrutt, når låsarmen er fort bort fra sperren, eller også kan det fjærende organ ha et elektrisk ledende element som folger med organets bevegelse, og som vied den stilling organet inntar når låsarmen ligger an mot sperren, ligger :an mot to ledende stifter og frembringer en ledende forbindelse mellom disse, samt ved den stilling organet inntar når låsarmen ikke ligger an mot sperren, ikke befinner seg i forbindelse med stiftene.På denne måte oppnås en overvåkning som ikke er direkte avhengig av om låsorganet er i låsestilling eller ikke.Herunder kan stromkoblingsorganet eller de ledende stifter, når låsanordningen anvendes ved en etasjedor

for en heissjakt, være innkoblet i heisens stromkrets, således at heisen ikke kan startes eller være i bevegelse, hvis ikke strom-kretsen er sluttet, hvilket den bare er når låsarmen ligger an mot sperren.

Når låsanorningen-anvendes ved en etasjedor for en heissjakt

skjer opplåsingen best ved at låsarmens ene ende rager ut i heissjakten og er innrettet til å fores av en låsbane av vanlig ut-førelse anordnet på heiskurven slik at låsarmen, når doren skal åpnes ikke ligger an mot sperren, hvorved etasjedoren ikke kan åpnes når heisens låsbane ikke står rett utfor låsanordningen. I

det tilfelle bevegelig låsbane skal anvendes, finner ingen opplåsing sted hvis ikke låsbanen er fort utover. Hvis ved avstengt dor anslaget er anordnet i bestemt avstand langs låsarmens lengdeutstrekning i retning bort fra sperren, og armens lengde er slik avpasset at låsarmen befinner seg en kort avstand fra låsbanen når denne står rett utfor låsarmen, kan fast låsbane anvendes og heisen kan passere et etasjeplan uten at heiskurvens låsbane berore armen, hvorved armen og låsbanen bare kommer i innbyrdes kontakt når doren åpnes og armen da skyves frem. Dette innebærer naturligvis en mege t stor fordel, da en bevegelig låsebane utgjor en komplisert og folsom konstruksjon. Låsanordningen i henhold til oppfinnelsen bor sammen med en fast låsbane til og med kunne anvendes ved hurtigheiser, da ingen krefter oppstår ved passering av avlåsingsinnretningene ved etasjeplanene.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under hevinsning til de vedfoyde tegninger. Fig. 1 viser, sett fra siden, en utforelsesform av låsanordningen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser låsanordningen i henhold til fig. 1 sett fra'forsiden. Fig. 3-5 viser sideriss av en annen utforelsesform for oppfinnelsens låsanordning, i forskjellige stillinger. Fig. 1 og 2 viser, henholdsvis sett fra siden og forfra, en forste utforelsesform av oppfinnelsens låsanordning anbragt ved en etasjedor 10 for en heissjakt. Rett utfor etasjesoren 10

•befinner det seg en heiskurv 11 med en fast lås-bane 9. Ovenfor doren 10 er det anordnet en aksel 1, som loper i to,holdere 2

fast anordnet på sjaktveggen. På akselen er det festet en manovreringsarm 3, som hviler mot den ene side av etasjedoren 10 som vender i åpningsretningen og er innrettet til å loftes opp av doren, når denne åpnes. Manovreringsarmen har en slik utstrekning i sideretningen at den ved gangjernskanten rager ut så langt at manovreringsarmen 3 ved vidt åpen dor ikke faller ned fremfor doren, samt en sådan utstrekning ved den kant som vender bort fra gangjernskanten, at ved forsok på åpning av doren når denne skal være låst skal den kraft som utoves på manovreringsarmen, selv på grunnlag av en vektarmvirkning, ikke være så stor at noen del av låsanordningen skade.s , samt således at den bevegelse av vektstangen som frembringes av dorens bevegelse, skal være tilstrekkelig stor til at de elementer som Inngår i låsanordningen ved låst. dor skal forskyves til låsestilling selv om doren bare åpnes med en sprekk.

Da manovreringsarmen på denne måte blir meget utstrakt i side-re tning, utgjore s den i visse utforelsesformer, se spesielt fig.2, av en stiv skinne som loper parallellt med akslen 1, og som er festet til denne ved hjelp av to stag..Denne utforelse medforer en materialinnsparing sammenlignet med en massin manovreringsarm anordnet langsetter hele akselen og med samme arbeidsfunksjon.

På akslen 1 er det. også festet en vektarm h, ved hvis andre ende det er leddtilsluttet en låsarm 5. Låsarmen 5 trykkes mot en stasjonert anordnet sperre 6 ved hjelp av et fjærende organ 8. Låsarmen 5 er utstyrt med et anslag 7, som når låsarmen ligger an mot sperren, hindrer låsarmen fra å bevege seg i retning mot heiskurven i låsarmens lengdeutstrekning, hvorved doren sperres ved .at manovreringsarmen 3 da ikke kan forskyves oppover av doren, når heisen ikke befinner seg ved etasjeplanet., og låsbanen står

■rett utfor låsanordningen, idet sperren og anslaget har. sådan-utformimg at det oppnås et sikkert innbyrdes inngrep, hvorved lås-

armen ikke kan gli oppover i låsestilling.

Når låsbanen står midt utfor låsorganet, kan låsarmen ikke bevege seg i sin lengderetning men må bevege seg oppover mot virkningen av det fjærende organ 8, hvorved anslaget 7 ikke fores mot sperren 6, og det således ikke foreligger noe hinder for manovreringsarmen 3, hvorved denne uhindret kan forskyves oppover, og doren 10 kan åpnes.

Da det foreligger en viss avstand mellom sperren 6 og anslaget 7 langs låsarmens lengdeutstrekning når doren er stengt, kan lås^ anordningen manovreres med en fast låsbane i stedet for en bevegelig bane, hvilket gir en meget enkel manoviæing, idet bevegelige låsbaner er av komplisert og folsom utforelse. Om det påsees at låsarmens manovreringsende ved stengt etasjedor 10

kommer til å befinne seg et kort stykke fra låsbanen, og således låsanordningen bare påvirkes hvis doren skulle åpnes, oppnås den fordel at heisen kan passere et etasjeplan uten at heiskurvens låsbane berbrer armen, hvorved armen og låsbanen bare kommer i innbyrdes kontakt når doren åpnes og armen da skyves frem.Derved oppstaår ikke de krefter som i vanlige tilfeller, når fast låsbane anvendes, oppstår mellom låsbane og låsanordning når heisen passerer avlåsningsinnretningene ved etasjeplanene. Det oppstår da intet skrammel av denne grunn og heller ingen påkjenninger på låsorganene.

Det fjærende organ 8 samvirker med et omkoblerorgan 12, som påvirkes av det fjærende organs bevegelse på en slik måte at om-. koblerorganet inntar en fbrste, lukket stilling når låsarmen 5 ligger an mot sperren 6, samt en'annen åpen stilling når låsarmen er fort bort fra sperren, og således det fjærende organ er forskjbvet skrått oppover. Omkobleren inngår i heisens manovreringskrets på sådan måte at spenningstilfbrselen til heisens driv-krets avbrytes, således at heisen ikke kan startes eller kjbres bort fra et etasjeplan, hvis ikke omkobleren 8.er lukket. Dessuten stanser heisen hvis en etasjedor skulle rykkes opp akkurat når heisen passerer dette etasjeplan. Når låsanordningen anvendes ved en heis, er det av vesentlig betydning at omkobleren nettopp befinner seg i lukket stilling når doren er avlåst eller befinner seg i lukket stilling. Hvis omkobleren i dette tilfellet ikke skulle kunne sluttes, f.eks. på -grunn" av oksydbelegg på det ene kontaktsted eller lignende, vil det eneste som da kunne hende, være at heisen ikke skulle kunne starte fra et etasjeplan, hvorved det oppnås full sikkerhet med hensyn til heisen, således at ingen sjaktdor skal kunne stå åpen, når ingen.heis forefinnes ved vedkommende etasjeplan. En sådan sikkerhet skulle ikke kunne oppnås, hvis omkobleren har åpen stilling ved lukket og avlåst dor. Omkobleren må også være av en sådan type at brytning med sikkerhet oppnås når det fjærende organ er påvirket av låsarmen 5 ved åpen etasjedor. En meget bra måte å frembringe denne sikkerhet på oppnås ved å utstyre det fjærende organ 8 med et elektrisk ledende element som folger med organets bevegelse, og som i den stilling organet inntar når låsarmen 5 ligger an mot sperren 6, befinner seg i anlegg mot to ledende stifter i innbyrdes avstand, samt derved derved frembringer en ledende forbindelse mellom.disse, samt ved den stilling organet Inntar når låsarmen ikke ligger an mot sperren, ikke befinner seg i anlegg mot stiftene. Herunder inngår således det ledende element som en del av omkobleren.

I det tilfelle låsanordningen i henhold til oppfinnelsen ikke skulle være anordnet ved en etasjedor, kan naturligvis omkobleren være innrette for å befinne seg i åpen stilling ved lukket og avlåst dor, samt i lukket stilling ved åpen dor. Herunder bor bemerkes at omkobleren bor være lukket når doren inntar en stilling hvorved det onskes at en arbeidsfunksjon skal være aktivert, som ikke får være aktivert når doren inntar en annen stilling. Dette er av vesentlig betydning. Fig. 3-5 viser sideriss av en annen utforelsesform av låsorganet i henhold til oppfinnelsen i forskjellige stillinger.Herunder har de deler som overenstemmer med fig.1 og 2, fått samme henvisningstall som i disse figurer. Fig. 3 viser låsanordningen ved lukket dor, og det vil fremgå at låsanordningen inntar samme stilling ved lukket dor enten en låsbane 9 befinner .seg rett utfor låsarmen 5 eller ikke. Fig A viser låsanordningen når doren nettopp er åpnet. Herunder er låsorganets stilling vist med heltrukkede linjer i det tilfelle når ingen låsbane befinner seg rett utfor låsorganet og doren således skal være avlåst, mens låsorganets stilling er vist med stiplede linjer i det tilfelle når en låsbane befinner seg rett utfor låsorganet og doren således skal være opp låst. Det inn-sees her at en meget liten bevegelse av doren frembringer en stor bevegelse av låsorganet." Forskjellen blir nemlig storre jo lengre manovreringsarmen strekker seg mot dorens åpningskant (se fig.2) Fig. 5 viser låsorganets stilling ved helt åpen dor. Den vesentlige forskjell mellom de to viste utforelsesformer ligger i det fjærende organs utforming.. I anordningen i henhold til fig.1 beveger organet seg på skrå oppover når armen 5 fores oppover, mens organet i fig. 3-5 istedet fores til siden mot venstre og vender tilbake under fjærpåvirkning mot hbyre. Med det fjærende organ 8 samvirker en stromomkobler, fortrinnsvis i form av en grense-stillingsbryter, som manovreres av det fjærende organ på en slik måte at omkobleren er åpen når det fjærende organ befinner seg i venstre stilling og lukket når det fjærende organ befinner seg i hbyre stilling. Omkobleren er innkoblet i heisens manbvrerings-krets på samme måte som omkobleren i fig.1.

For sikker arbeidsfunksjon bor i oppfinnelsens låsanordning alle de deler som skal gli mot hverandre, være utfort slik at denne glidebevegelse skjer så friksjonsfritt som mulig. I de to viste' utforelsesformer er den ene del overalt dette er tilfellet, utstyrt med et hjul, som dessuten kan være opplagret i kule- eller rullelager. Den ene eller begge av disse deler kan dessuten være belagt med et material med lav friksjonskoeffisient, f.eks.nylon, perlon, teflon eller lignende.

Ved begge de viste utforelsesformer er låsanordningen i henhold til oppfinnelsen anvendt ved dorer utstyrt med gangjern, nemlig såkalte slagdbrer. Låseanordningen kan også anvendes ved skyve-dører, hvorved manovreringsarmen 3 imidlertid bor være anordnet ved dores bak-kant, samt innrettet til å innta en hovedsakelig vertikal stilling ved lukket dor, samt til å fores il hovedsakelig horisontal stilling når doren åpnes. Når låseanordningen . • skal anvendes ved en heis med skyvedor, og således låsarmen 5 må rage ut i heissjakten, må det herunder utfores en vending av manovreringsarmens bevegelse med 90°, men dette gjor intet stort teknisk problem, og kan oppnås på flere måter.

Claims (2)

1. Låsanordning for dor, f.eks. et lukedeksel eller spesielt en.etasjedor ved en heissjakt, karakterisert ved en lagstrakt, hovedsakelig rett låsarm (5), som er påvirket av dorens åpningsbevegelse på

en slik måte at låsarmen ved forsok på å åpne doren vil bli påvirket til å forskyves den ene ve/; i sin lengderetning, hvor-under dorens åpningsbevegelse hindres, når den skal være låst, ved at låsarmens bevegelse den angitte veg blokkeres av en stasjonert anordnet sperre (6) som trer i inngrep med et anslag (7) på' låsarmen, idet låsarmen med sin ene langside holdes trykket mot sperren (6) ved hjelp av et fjærende organ (8), således at doren er -sperret; mens låsarmen, når doren skal være opplåst, er innrettet til, mot det fjærende organs virkning, å forskyves til å ikke ligge an mot sperren (6), således at armens anslag (7) ved åpning av doren ikke kommer til inngrep med sperren, og låsarmen derfor fritt kan bevege seg i armens lengderetning den angitte veg, uten hindring for dorens åpningsbevegelse.

2. Låsanordning som angitt i krav 1,karakterisert ved at armens bevegelse i samvirke med doren frembringes ved at armen (5) er leddf or bundet med den ene ende av en vektarm ( k), hvis annen ende er fast tilsluttet en aksel '(1) anordnet ved dorkarmen, idet en manøvrerings arm (3) som er påvirket av dorens bevegelse og anordnet for sperring av denne bevegelse, er fast forbundet med akslen (1). 3. • Låsanordning som, angitt i krav 2, og plassert ved dor, lukedeksel eller lignende forsynt med gangjern;karakterisert ved at akslen (1)"er anordnet langs den kant av doren som ligger midt imot dorens gangjernskant hvorved manovreringsarmen (30 langs denne kant ved lukket dor hviler mot den dorside som vender i åpningsretningen, og er innrettet til å loftes opp av doren når denne åpnes, samt har en sådan utstrekning i sideretningen at den rager frem så langt ved gangjernskanten at mavovreringsarmen (3) ve d vid åpen der ikke faller ned fremfor doren; samtidig som at den har så lang utstrekning mot den dorkant som er motsatt gangjernskanten, at den kraft som utoves på manovreringsarmen ved åpning av doren når den skal være stengt, ved sin vektarmsvirkning ikke skal bli så stor at noen del av låsanordningen kan skades. Låsanordning som angitt i krav 2, og anordnet ved skyvedor, skyvedeksel eller lignende,karakterisert ved at manovreringsarmen (3) er anbragt ved dorens bak-kant og innrettet til for å innta en hovedsakelig vertikal stilling ved lukket dor og fores til hovedsakelig horisontal stilling når doren åpnes.' 5. Låsanordning som angitt i krav 1 - k,karakterisert ved at bevegelsen av det fjærende organ (8) påvirker et omkoblerorgan, som inntar en fbrste stilling, og fortrinnsvis lukket, når låsarmen (5) ligger an mot sperren (6), og en annen stilling, fortrinnsvis åpen, når låsarmen er fort bort fra sperren. 6. Låsanordning som angitt i krav 1 - 3>karakterisert ved at det fjærende organ (8) er utstyrt med et elektrisk ledende element som folger med organets bevegelse, og som ved den stilling organet inntar når låsarmen (5) ligger an mot sperren, trer i kontakt med to ledende stifter i innbyrdes avstand og derved frembringer en ledende forbindelse mellom disse, samt ved den stilling organet inntar når låsarmen ikke ligger an mot sperre, ikke danner forbindelse med stiftene. 7. Låsanordning som angitt i krav 5 eller 6, og anvendt ved en etasjedor ved en heissjakt,karakterisert ved at omkoblerorganet eller de ledende stifter er innkoblet i.heisens stromkrets, således at heisen ikke kan startes eller være i bevegelse hvis ikke strom-kretsen er sluttet, hvilket bare er tilfelle når låsarmen (5)' ' ligger an mot sperren (6). 8. Låsanordning som angitt i krav 1 til 7? og anvendt ved en etasjedor for■en heissjakt,karakterisert ved at den ene ende av låsarmen (5) rager ut i heissjakten, samt er anordnet slik at armen, når doren skal åpnes, fores slik at den ikke ligger ah"mot sperren (6) på en låsbane av kovensjonell art og anordnet på heiskurven, hvorved etasjedoren ikke kan åpnes når heisens låsbane ikke befinner seg rett ut for låsanordningen. 9. Låsanordning som angitt i krav 8,karakterisert ved åt anslaget (7) ved lukket' dor befinner seg i en bestemt avstand fra-sperren (6) langs låsarmens lengderetning,-idet'armens lengde er slik avpasset at den befinner seg et kort stykke fra låsbanen når denne befinner seg rett utfor låsarmen, hvorved heisen kan passere et etasjeplan uten at heiskurvens låsbane berorer armen (5)j.°f= armen og låsbanen bare kan komme i-innbyrdes kontakt når doren åpnes, og armen da skyves frem.