NO138077B - Elektronisk oppladninsstyreinnretning for elektriske varmemagasiner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en elektronisk oppladningsstyreinnretning for elektriske varmemagasiner som oppvarmes i løpet

av et lavtarifftidsrom og avgir lagret varme i løpet av et høy-tarifftidsrom, omfattende en elektronisk integreringsinnretning som fra begynnelsen av lavtarifftidsrommet lades resp. utlades av en strøm, og i høytarifftidsrommet utlades resp. lades av en strøm, idet lade- og/eller utladningsstrømmen er avhengig av minst én størrelse, f.eks. utetemperaturen, og en følekrets som avføler størrelsen _av opp- eller utladningen og når denne når en forhåndsbestemt verdi, avgir et signal som bevirker innkopling av varmemagasinet.

Oppvarming av elektriske varmemagasiner i løpet av

et lavtarifftidsrom må styres i avhengighet av det eventuelt varmebehov i det etterfølgende høytarifftidsrom. Dette kan f.eks.-skje i avhengighet av utetemperaturen, i avhengighet av antallet innkoplinger av en vifte i - varmemagasinet i det foregående.høy-tarif f tidsrom, eller på annen måte. Vanligvis er det to reguleringsarter..Ved en første blir■magasinet oppvarmet fra begynnelsen.ay lavtarifftidsrommet og koplet ut i avhengighet av en utledende styrestørrelse-..1. det andre tilfelle bestemmer styrestørrelsen begynnelsen .av oppvarmingen som kan vare inntil slutten av lavtarifftidsrommet. 1 begge tilfeller kan det under oppvarmingstiden skje en ekstra styring i avhengighet av utetemperaturen, magasintemperaturen og lignende.

Ved en kjent oppladningsstyreinnretning er en elektronisk ladeinnretning, f.eks.: en kondensator eller .et sekundær-element, anordnet.som integreringsinnretning som lades opp eller utlades ved begynnelsen av lavtarifftidsrommet. Følekretsen har en koplingsforsterker som reagerer når den -integrerte spenning over- eller underskrider en forhåndsbestemt grenseverdi, hvorefter'- Oppvarmingen av varmemagasinet begynner. Oppladningen,

■utladningen eller størrelsen av grenseverdien kan da være avhengig av utetemperaturen. Når integreringsinnretningen ved--' "..denne styreinnretning fremdeles har en ladningsrest fra fore-gående periode oppstår det feil. Denne er desto ..større - f ordi elektroniske tidskoplingsinnretninger har større toleranser enn de tidligere anvendte men vesentlig dyrere mekaniske tidskoplingsinnretninger. Da slike feil summeres i integrerings-' innretningen, må delvis betydelig unøyaktighet tas med på kjøpet.

Hensikten, med ..oppfinnelsen .er å tilveiebringe en elektronisk oppladningsstyreinnretning av den innledningsvis nevnte art-, hvor tidsfeil bare kan opptre i meget begrenset grad.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at signalet fra følekretsen og et av foreliggende tariffart (høy- eller lav-.tariff) avhengig tariffsignal, tilføres en logisk kopling som dersom den forhåndsbestemte ladetilstand ikke foreligger ved slutten av lavtarifftidsrommet, avgir et synkroniseringssignal til en synkroniseringsinnretning som sender en synkroniserings-strøm gjennom integreringsinnretningen inntil følekretsen fastslår at nevnte ladetilstand er nådd.

Vekslingen mellom høytarifftidsrom og lavtarifftidsrom som indikeres ved endring av et allerede forhåndværende tariffsignal, utnyttes da for å prøve om en forhåndsbestemt utgangstilstand er tilstede. Hvis prøven viser en avvikelse, trer synkroniseringsinnretningen i virksomhet for å gjenopprette den ønskede utgangstilstand. I oppladningsstyreinnretningen kan det derfor ikke oppstå noen større feil enn de som opptrer innenfor 24 timer. En kumulering er utelukket. Dette gir en ved elektroniske integreringsinnretninger hittil uoppnåelig stor nøyaktighet.

Særlig gunstig er det hvis den forhåndsbestemte ladetilstand er utladningstilstanden og synkroniseringsstrømmen er en forsterket utladningsstrøm. Dette har den fordel at ved synkron-isering behøver bare de feil å utlignes som har ført til en ufull-stendig utladning. En overdrevet utladning derimot kan ikke føre til en forfalskning av den ønskede utgangstilstand.

Det er særlig gunstig at integreringsinnretningen i løpet av høytarifftidsrommet tilføres en konstant første strøm og fra begynnelsen av lavtarifftidsrommet tilføres en motsatt rettet andre .strøm som i motsatt henseende følger endringer i utetemperaturen, inntil den forhåndsbestemte ladetilstand er nådd, hvorefter oppvarmingen begynner, eller inntil sluttén av lavtarifftidsrommet er nådd, hvorefter synkroniseringen begynner. Her er den forhåndsbestemte ladetilstand for begynnelsen av oppvarmingen og for begynnelsen av synkroniseringen den samme. Men kancferfor greie seg med en enkelt følekrets.

Som følge av den konstante utgangstilstand har ladetilstanden for integreringsinnretningen ved begynnelsen av lavfcariff-..tidsrommet en konstant verdi. Denne kan da minskes i avhengighet av utetemepraturen på sådan måte at lavere temperaturer tilsvarer en kort' tid og en høy.temperatur en lang tid inntil begynnelsen av oppvarminegn. Hvis tiden som følge av meget høy utetemperatur er lang, skjer det slett ingen oppvarming, tvert om blir ladetilstanden korrigert ved hjelp av synkroniseringsinnretningen.

Ved en foretrukket utførelsesform har integreringsinnretningen et eiktrol<y>ttisk element med en faststoffelektrolytt med stor ioneledningsevue, f.eks. en sølvhalogenid-forbindelse, mellom en elektrode av aktivt materiale, f.eks. sølv og en el&trode av tilsvarende inaktivt materiale, f.eks. gull. Ved oppladning vandrer aktivt materiale til den iinaktive elektrode. Ved utladning vandrer det aktive materiale tilbake. Dette elektrolyttiske element er ikke bare en god integreringsinnretning for foreliggende tilfelle men har utover dette den fordel at i utlad-et tilstand har det en vesentlig høyere motstand i en-hver" annei ladetilstand. Dette motstandssprang let-ter fastslåingen av utladningstilstanden.

Fortrinnsvis har integreringsinnretningen en til

gods forbundet pol og en arbeidspol som er forbundet med en ladekretsen utladningskrets, følekretsen og synkroniseringsinnretningen.

Særlig kan synkroniseringsinnretningen være en normalt sperret koplingstransistor hvis kollektor- emitterovergang ligger i serie med en begrensningsmotstand, hvilken seriekopling ligger mellom arbeidspolen og en utladningsspenning,

og hvis basis mottar et synkroniseringssignal som bevirker åpning av transistoren så lenge følekretsen efter slutten av lavtarifftidsrommet melder noe annet enn ladet tilstand. Det

er derfor tilstrekkelig med bare en meget enkel kopling

for synkroniseringsinnretningen.

Fortrinnsvis måler følekretsen motstanden i inte-

- greringsinnretningen og av den gir utladningstilstanden store motstand, utledes et følesignal i kretsens utgang. Dette kan oppnås ved at følekretsen har to transistorer hvis kollektorer over hver sin motstand er forbundet med en styrespenning og deres emitter er hver forbundet med gods, idet basisen iden første transistor er forbundet med arbeidspolen, og basisen

i den -andre transistor er«forbundet med kollektoren iden-første transistor, og utgangen med kollektoren i den andre transistor. En slik følekrets kan på enkel måte avgi et følesignal som i utladningstilstand er lik styrespenningen, men ellers tilsvarer godsspenningen.

Videre er det gunstig med en omkoplingsinnretning som via avlednings- kildeovergangen iden første felteffekttransistor og en begrensningsmotstand påtrykker arbeidspolen en lavspenning, og via avlednings- kildeovergangen i en andre felteffekttransistor forbinder arbeidspolen med en av utetemperaturen styrt strømgenerator, idet den ene felteffekttransistor befinner seg i sperret tilstand og den andre i ledende tilstand og er omkoppelbar ved hjelp av et av tariffarten avhengig koplingssignal. F.eks. kan det anvendes en transistor som blir ledende når dens basis tilføres koplingssignalet og som ved hjelp av en diodekopling styrer styreelektroden i felteffekttransistorene og i ledende tilstand gjør den første felteffekttransistor ledende og sperrer den andre felteffekttransistor, og i sperret tilstand sperrer den førstefelteffekttransis-tor og gjør den andre felteffekttransistor ledende. Videre kan strømgeneratoren ha en forsterker hvis inngang styres av en spenning som i motsatt henseende endrer seg ved utetemperaturen. En slik strømgenerator kan være en motstand som er avhengig av utetemperaturen når integreringsinnretningen har en egenmotstand som er avhengig av ladetilstanden, som f.eks. er tilfelle med det nevnte elektrolyttiske element som er be-tegnet "Couliode".

Ved en foretrukket utførelsesform anvendes en logisk kopling med en første inngang for et av tariffarten avhengige tariffsignal, en andre inngang for følesignalet, en første utgang for synkroniseringssignalet, en andre utgang for et opp-

varmingssignal som bestemmer begynnelsen av oppvarmingen,

og eventuelt en tredje utgang for koplingssignalet. På denne måte er alle vesentlige koplingsoperasjoner programert ved hjelp av to inngangssignaler.

Ved fordel kan den logiske kopling ha en oppbygning med en første inngang som via en første IKKE-portkrets er forbundet med en pulsgiver og med den første inngang i en første NAND-portkrets, og via en andre IKKE-portkrets som ligger i serie med den første IKKE-portkrets er forbundet med den første inngang i en andre NAND-portkrets, og den andre inngang via en-tredje IKKE-portkrets er forbundet med den første inngang i en tredje NAND-portkrets, og pulsgiveren er forbundet med den første inngang i en fjerde NAND-portkrets,

og utgangen fra den tredje og fjerde NAND-portkrets er forbundet med den andre Inngang i den fjerde resp. tredje NAND-portkrets, og utgangen fra den tredje NAND-portkrets er forbundet med den andre inngang i den første NAND-p_o_r_tkrets og via en fjerde IKKE-portkrets med den andre inngang i den andre

NAND-portkrets, og utgangen fra den første NAND-portkrets er forbundet med den andre utgang via en femte IKKE-portkrets, og utgangen fra den andre NAND-portkrets er forbundet med den første utgang i den logiske kopling. Den tredje og fjerde NAND--portkrets danner tilsammen til tross-for gaMnisk kopling en dynamisk virkende flipp-flopp krets hvis utgang ikke bare er avhengig av den i øyeblikket tilstedeværende inngangsverdi, men også av den tidligere påtrykte inngangsverdi.

Et utfØrelseseksempel på oppfinnelsen skal riedenfor

forklares nærmere under henvisning til tegningene.

Fig.. 1 viser et .prinsippskjerna for et varmemagasin

med en oppladningsstyreinnretning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et blokkskjerna av oppladningsstyreinnretningen. Fig. 3 viser et koplingsskjema for den vesntlige del

av oppladningsstyreinnretningen ifølge oppfinnelsen.

Et elektrisk varmemagasin 1 er forbundet med et tre-fasenett 2 gjennom en nattariffmåler 3 en av et relé' H styrt hovedbryter 5 og en av magasintermostaten 6 betjent termostat-bryter 7. En oppladningsstyreinnretning 8 er på den ene side forbundet med en fase R og på den annen side med nullederen 0.

Oppladningsstyreinnrtningen har fem tilkoplinger. Mellom

.- utgangen A og nullederen er det anordnet en temperaturav-hengig motstand 9 som utetemepraturføler. I en følekrets 10 er motstanden kombinert med en varmemotstand 11 som er

forbundet mellom tilslutningen B og faseledningen R. Mellom tilslutningen C og faseledningen R er anordnet en varmemotstand 12 som oppvarmer en hjelpeføler 13 i magasintermostaten 6.

Denne hjelpeføler er anordnet i tillegg til magasinføleren

14. Mellom tilslutningen B og faseledningen R ligger det

et. relé. 4...Tilslutningen E blir f rå. nattarif fmåleren 3 til-ført et tariffsignal som representerer tariffarten. Styre-innretningen kan også anvendes for oppvarming om magasinet ved help av flere varmeelementer.

Som vist på fig. 2 består oppladningsstyreinnretningen av følgende hovedgrupper. En elektronisk integrerings-innrenting 15 er ved hjelp av en omkoplingsinnretning 16 for-bindbar avvekselende med oppladningsinnretningen 17 eller en utladningsinnretning 18, Den sistnevnte er styrt aven signal-forsterker 19 som på sin side mates fra utetemperaturføleren 9 i kombinasjonen 10. En følekrets 20 fastslår når integreringsinnretningen er fullstendig utladet. En synkroniseringsinnretning 21 tjener til fullstendig utladning av integreringsinnretningen 15 hvis denne ved slutten av lavtarifftidsrommet ikke allerede har nådd denne tilstand. Pølesignalet S^ påtrykkes inngangen I i en logisk kopling 22 som på inngangen II påtrykkes et tariffsignal S^ fra tilslutningen E via et mellomledd 23. På utgangen III fra den logiske kopling 22 opptrer et oppvarmingssignal Sh når oppvarmingen skal skje. Herved energi-seres først en relé holdekrets 2k som er forbundet med tilslutningen D. Videre aktiveres en termisk styrekrets 25 som avvekselende i avhengighet av en pulskrets 26 som mater ute-temperaturf ølerens varmemotstand 11 og hjelpefølerens varmemotstand 12. For styring av pulskretsen 26 er signalfor-sterkeren 19 også forbundet med utgangen III. Oppvarmings-signalet Sh bevirker der en øket forsterkningsfaktor slik at reaksjonsgrensen for pulskretsen 26 kan overskrides. Denne kopling bevirker at hjelpefølerens varmemotstand 12 tilføres pulser hvis lengde er proposjonal med utetemperaturen. Som følge derav vil utkoplingstemperaturen for magasintermostaten 6 endres i motsatt henseende til utetemperaturen, fordi de to følere 13 og 14 virker på samme føleelement. Fra utgangen VI blir et synkroniseringssignal S spåtrykt synkroniseringsinnretningen 21 og fra utgangen V blir koplingssignalet Su påtrykt omkoplingsinnretningen 16.

Av fig. 3 fremgår oppbygningen av blokkene 15,16,17, 18,20,21 og 22 på fig. 2.

I integreringsinnretningen 15 anvendes som ladnings-lagringsinnretning en "Couliode" Cl med en arbeidspol 27 og en pol 28 som er forbundet med gods. Den nedre elektrode 29 består .av sølv. og den øvre .elektrode 30 av gull. Mellom disse er anordnet en faststoffelektrolytt 31 som består av en sølvhalogenid-forbindelse. Hvis det flyter strøm fra-polen 28 til arbeidspolen 27, vil en med strømmen proporsjonal sølvmengde overføres fra elektroden 29 til elektroden 30, og ved omvendt strøm-retning vil en proporsjonal sølvmengde tilbakeføres til elektroden 29. Når gullelektroden 30 er fullstendig befridd for sølv, altså når "Couliode" igjen er oppladet, øker elementets indre motstand plutselig.

Denne motstand blir målt ved hjelp av en følekrets 20. Følekretsen består av to transistorer Tl og T2, hvis kollektorer via hver sin motstand RI og R2 er forbundet med en styrespenning på + 15 V og hvis emitter er forbundet med gods 28. Basisen i den første transistor Tl er forbundet med arbeidspolen 27 og basisen i den andre transistor T2 er forbundet med kollektoren i transistoren Tl. Kollektoren i transistoren T2 er forbundet med inngangen I i den }ogiske kopling 22. Så lenge "Coulioden" er ladet og derfor har liten motstand, vil strømmen som flyter gjennom "Coulioden" fremkalle lite spenningsfall. Dette er ikke tilstrekkelig til å gjøre transistoren Tl ledende. Som følge derav er transistoren T2 ledende og på inngangen I opptrer spenningen

0. Øker motstanden i "Coulioden" Cl som følge av fullstendig oppladning, øker også spenningen på arbeidspolen 27 og transistoren Tl blir ledende mens transistoren T2 blir sperret og inngangen I i den logiske kopling 22 tilføres et styresignal på + 15 V.

Oppladningen av "Coulioden" Cl skjer ved hjelp av en ladekrets 17 som ganske enkelt kan bestå av en innstillbar motstand R3 som påtrykkes en ladespenning på - 15 V.

Utladningen skjer ved hjelp av strømgeneratoren 18 som består av forsterkeren Al og motstandene R4,R5,R6,R7 og R8 som er valgt slik at den utgående utladningsstrøm bare er avhengig av forhpldet mellom spenningen på inngangen F som

■:iéveF~éS'"ia 19 som en utetemperaturav-hengig verdi,' pg motstanden R6. Sn eventuell-endring av

motstanden' i' -strømgrenen, f . eks i- "Coulioden" Cl er. uten ' betydning.. -,••''•

I omkoplingsinnretningen 16 er det to felteffekt-transistorer FT1 og FT2 av hvilke den ene er ledende og den andre sperret eller"omvendt avhengig av tilstedeværelsen eller ikke-.av styre.si-gnåletT"på,utgangen'V f ra-den--logiske kopling 22. Som følge- dera-v vil ladekretsen 17 eller ut-ladnings trømgenerat oren 18 avvekselende forbindes med arbeids-spolén 27. For omkoplingen anvendes en koplingstransistor T3 hvis basis er forbundet med et uttak på en spenningsdeler som består av motstandene R9 og RIO som er forbundet med styrespenningen -på + 15 -V. Da emitteren i koplingstransistoren T3 er påtrykt en spenningpå + 13,5 V, er denne transistor sperret når"det på utgangen V opptrer et styresignal på + 15 V, og ledende når denne spenning er 0. Videre er det anordnet en diodekopling bestående av diodene" DljD2,D3,D4 og D5 i for-bindelse med tre motstander R11,R12 og R13. Som det fremgår av fig. 3 er ved ledende transistor T3 styreelektroden i felteffekttransistoren FT1 på kildespenning, slik at denne er ledende fcr oppladning mens den andre felteffekttransistor FT2 er sperret. Når derimot transistoren T3 er sperret hersker det på styreelektroden i felteffekttransistoren FT2 tilnærmet kildespenning, slik at denne er ledenee mens den andre felteffekttransistor FT1 er sperret. De to dioder D2 og D3 virker da avvekslende som sperredioder, mens diodene 01,04 og D5 hind-rer at felteffekttransistorene leverer konstant strøm.

Synkroniseringsinnretningen omfatter en transistor T4 hvis kollektor via en motstand Rl4 er forbundet med arbeids-spolen 27. Emitteren er påtrykt en spenning på + 13,5 V. Basisen er forbundet med et uttak på en spenningsdeler som består av motstandene R15 og Rl6, som ligger mellom utgangen IV fra den logiske kopling 22 og styrespenningen på + 15 V. Denne transistor er sperret så lenge utgangen IV har et styresignal på + 15 V, men blir ledende når dette signal synker til null volt. Motstanden Rl4 er dimensjonert slik at ved ledende transistor T4 flyter det en forholdsvis sterk strøm gjennom

"Coulioden" Cl, inntil følekretsen 20 fastslår at utladningstilstanden er nådd.

Som eksempel kan angis at en ladestrøm på f.eks. 100 - 500 ^,uA hvilket tilsvarer en utetemperatur-avhengig utladningsstrøm på 200 - 1000 ^uA, kan det anvendes en synkroniserings strøm på ca. 1 - 2 mA.

På dem logiske koplings 22 innganger og utganger kan det opptre signalspenninger som kan anta verdiene 0V og 15V svarende til logisk "0" og logisk "1". Dette er vist på tabell I.

Den logiske kopling 22 har tre i serie liggende IKKE-portkretser 11,12,13 som forbinder inngangen II med utgangen V. Utgangen fra IKKE-portkretsen II mater en pulsgiver 32

som består av en kondensator Cl, en motstand R173 en diode D6, en transistor T5 og en motstand Rl8. Når tariffsignalet på inngangen II veksler fra høytarifftidsrom til lavtarifftidsrom blir transistoren T5 ledende i kort tid, slik at den i kort tid går fra verdien "1" til verdien "0". Utgangen fra pulsgiveren er forbundet med en inngang i en NAND-portkrets Gl hvis utgang er forbundet med en inngang i en andre NAND-portkrets G2. Den andre inngang i den andre NAND-portkrets G2 er gjennom en IKKE-portkrets 14 forbundet med inngangen I. Utgangen fra NAND-portketsen G2 er forbundet i med den andre inngang i NAND-portkretsen Gl. De to NAND-portkretsen Gl og G2 danner en hukommelse med følgende programmskjema når man. betegner utgangen med Q, inngangen som mates fra IKKE-portkretsen 14 med X og inngangen som mates fra pulsgiveren 32 med

Y:

Utgangen II er gjennom en IKKE-portkrets 15 forbundet med en'"NAND-portkrets G3 hvis ene inngang er forbundet med utgangen fra IKKE-portkretsen II og hvis andre inngang er forbundet med utgangen Q. Utgangen IV er forbundet med en NAND-portkrets G4 hvis ene inngang er forbundet med utgangen fra IKKE-portkretsen 12 og hvis andre inngang er. forbundet med utgangen Q via en ytterligere IKKE-portkrets L6r Derav kan driftstilstanden utledes av tabell III.

Driftstilstanden 1 opptrer under høytarifftids-rommet under oppladningen av "Coulioden" Cl.

Under driftstilstanden 2 som innledes ved omkopling til lavtarifftidsrommetj skjer det en utladning i avhengighet av utetemperaturen slik at utladningen går dessto raskere jo lavere temperaturen er.

Driftstilstanden 3 innledes når følekretsen 20 fastslår fullstendig utladning av "Coulioden" Cl. I dette øye-blikk begynner oppvarmingen av magasinet. Denne oppvarming skjer inntil slutten av lavtarifftidsrommet, men på sådan måte at magasintemperaturen er avhengig av utetemperaturen.

Driftstilstand 4 opptrer i stedet for driftstilstanden 3 når: "Coulioden" Cl ved slutten av lavtarifftidsrommet enda ikke er fullstendig utladet, altså fordi ingen oppvarming av magasinet var nød-\aidig som følge av for høy utetemperatur. I dette tilfelle vil synkroniæringsinn-retningen 21 ved slutten av lavtarifftidsrommet bli koplet inn inntil følekretsen 20 melder fullstendig utladning.

Driftstilstanden 5 tilsvarer driftstilstand 1 og denne inntas enten når det efter en oppvarmingsperiode som slutter med lavtarifftidsrommet eller når følekretsen 20 efter avsluttet lavtarifftidsrom har fastslått fullstendig utladningstilstand.

Det ■■opptrer-da-altså-'en drift ved hvilken den første del av lavtarifftidsrommet utnyttes for å fastslå oppvarmingsbehivet og den siste del av lavtarifftidsrommet anvendes for oppvarming. Da det imidlertid efter 24 timer prøves om integreringsinnretningen er fullstendig utladet, og hvis dette ikke er tilfelle foretas en tilsvarende synkro-nisering, blir.det fastslått at ingen feil kan oppsamles ved kumulering.

Claims (12)

1.v;":Elektronisk oppladningsstyreinnretning- for-_. '

el%k^ic^k:^Vai9É^ma'gas i'rieT" som. oppvarmes--i løpet .av. et- lavtarif f— tidsrom^-org, ay^ir lagret varme i løpet .av et' høytarif f tidsrom, '-omfattende'-.en?--eiektronisk integreringsinnretning som fra begynners.e..n;iav.?lavtarif f tidsrommet lades resp. utlades av- en strøm, og:-i--' ^høytarif ftidsrommet- u-tlades resp.- lades-'av- en. strøm, idet lade- ogZelier utladnings-strømmen er" avhengig-ay minst én størrelse, f .-eks. utetemperaturen, og en følekrets .som avføler

størrelsen av. opp- eller utladningen og når denne når en forhåndsbestemt •verdi, avgir et signal som bevirker innkopling av varmemagasinet, karakterisert ved at signalet (Sj.) fra følekretsen (20) og et av foreliggende tariffart (høy- eller lavtarif f) avhengig tariffsignal (St), "'tilføres en logisk kopling (22) som dersom den forhåndsbestemte ladetilstand ikke foreligger ved slutten.av lavtarifftidsrommet, avgir et synkroniseringssignal (S s) til en synkroniseringsinnretning (2) som sender en synkroniseringsstrøm gjennom integreringsinnretningen (15) inntil følekretsen fastslår at nevnte ladetilstand er nådd.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den forhåndsbestemte ladetilstand er utladet tilstand, og synkroniseringsstrømmen er en forsterket ut-ladnings st røm.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at integreringsinnretningen (15) i løpet av høytarifftidsrommet tilføres en konstant første strøm og fra begynnelsen av lavtarifftidsrommet tilføres en motsatt rettet andre strøm som i motsatt henseende følger endringer i utetemperaturen, inntil den forhåndsbestemte ladetilstand er nådd, hvorefter oppvarmingen begynner, eller inntil slutten av lavtarif f tidsrommet er nådd, hvorefter synkroniseringen begynner.

4. Innretning ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at integreringsinnretningen (15) har et elektrolyttisk- element (Cl) med en faststoff elektrolytt- (31) med stor ioneledningsevne, f.eks. en sølvhalogenidforbindelse, mellom en elektrode .(29) av aktivt materiale, f.eks. sølv, og en elektrode (30) av tlsvarende inaktivt materiale, f.eks. gull.

5. Innretning ifølge et av kravene 2-4, karakterisert ved. at integreringsinnretningen har en til gods forbundet pol (28) og en arbeidspol (27) som er forbundet med en ladekrets (17.), en utladningskrets (18), følekretsen (20) og synkroniseringsinnretningen (21).

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at synkroniseringsinnretningen (21) er en normalt sperret koplingstransistor (T4), hvis kollektor-emitterovergang ligger i serie med en begrensningsmotstand (Rl4), hvilken seriekopling ligger mellom arbeidspolen (27) og en utladningsspenning, og hvis basis-mottar et synkroniseringssignal (S s) som bevirker åpning av transistoren så lenge følekretsen (20) efter slutten av lavtarifftidsrommet melder noe annet enn utladet tilstand,

7. Innretning ifølge et av kravene 4-6, karakterisert ved.at følekretsen (20) måler motstanden i integreringsinnretning (15) og av den i utladningstilstanden store motstand, utledes et følesignal i kretsens utgang.

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at følekretsen-(20) har to transistorer (T1,T2), hvis kollektorer over hver sin motstand (R1,R2) er forbundet med en styrespenning og deres emitter er hver forbundet med gods, idet basisen i den første transistor (Tl) er forbundet med arbeidspolen (27), og basisen i den andre transistor (T2) er forbundet med kollektoren i den første transistor, og utgangen med kollektoren I den andre transistor.

9. Innretning ifølge et av kravene 5-8, karakterisert ved en omkoplingsinnretning (16) som via overgangen mellom avledningselektroden og kildeelektroden i en første felteffekttransistor (PT1) og en begrensningsmotstand (R3) påtrykker arbeidspolen (27) en ladespenning, og via overgangen mellom avledningselektroden og kildeelektroden i en andre felteffekttransistor (PT2) forbinder arbeidspolen med en av utetemperaturen styrt strømgenerator (18),. idet den ene felteffekttransistor befinner seg i sperret tilstand og den andre i ledende tilstand og er omkoppelbar ved hjelp av et av tariffarten avhengig koplingssignal CS u

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved en transistor (T3) som blir ledende når dens basis tilføres koplingssignalet (Su) og som ved hjelp av en diode- .^■v-kopling (i) 2, B 3.)"' s t y rer styreelektroden i felteffekttransistorene CPTi og.. 1. ledende tilstand gjør don første f eltef f ekt-transistor .-ledende-og...sperrer - den andre felteffekttransistor, og i sperret, tilstand sperrer den "første felteffekttransistor og gjør den andre felteffekttransistor ledende.

11. Innretning ifølge krav 9 eller 10., karakterisert- y_..e d _.åt •• strørageneratoren. (18) "~ha-r - en .forsterker (Al), hvis "'inngang;, som styres", av.jsn spenning som i, motsatt henseende endrer seg med utetemperaturen.

12. Innretning ifølge et av kravene 1-11, karakterisert ved at den logiske kopling (22) har en første inngang (II) for et av tariffarten avhengig tariffsignal (S^), en andre inngang (I) for følesignalet (S^), en første utgang (IV) for synkroniseringssignalet (S ), en andre.-utgang (III) .-for- et oppvarmingssignal (Sh) som bestemmer' - begynnelsen av oppvarmingen, og eventuelt, en tredje utgang (V) for koplingssignalet (Su). 13- Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at den første inngang (II) via en første IKKE-portkrets (II) er forbundet med en pulsgiver (32) og med den første inngang i en første NAND-portkrets (G3), og via en andre IKKE-portkrets (12) som ligger i serie med den første IKKE-portkrets (II) er forbundet med den første inngang i en andre NAND-portkrets (G4), at den andre inngang (I) via en tredje IKKE-portkrets (14) er forbundet med den første inngang (X) i en tredje NAND-portkrets (G2), at pulsgiveren (32) er forbundet med den første inngang (Y) i en fjerde NAND-portkrets (Gl), at utgangen fra den tredje og fjerde NAND-portkrets er forbundet med den andre inngang i den fjerde resp. tredje NAND-portkrets, at utgangen fra den tredje NAND-portkrets (G2) er forbundet med den andre inngang i den første NAND-portkrets (G3) og via en fjerde IKKE-portkrets (16) med den andre inngang i den andre NAND-portkrets (G4), at utgangen fra den første NAND-portkrets (G3) er forbundet med den andre utgang (Ell) via en femte IKKE-portkrets (15), og.at utgangen fra den andre NAND-portkrets (G4) er forbundet med den første utgang (IV) i den logiske kopling (22).