NO137865B - Steinsett av betong eller lignende, for belegning eller steinsetting - Google Patents

Abstract

Steinsett av betong eller lignende, for belegning eller steinsetting.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et steinsett av betong eller lignende som angitt i innledningen til det etterfølgende hovedkrav.

Det er kjent stein hvis motstående sider er ut-ført med ett i steinens lengderetning således knekket forløp,

at den ene side av én stein danner et framspring som passer inn i knekken eller innspringet på den motsatte side av en nabostein, slik at steinene herved i noen grad er låst mot inn-byrdes langsgående forskyvning. Denne låsing er dog ikke' helt effektiv fordi det normalt er tale om låseflater som forløper skrått i den betraktede lengde- eller forskyvningsretning,

slik at steinene ved en forskyvning kan presses bort fra hverandre

Det har vært foreslått å utforme steinene i

et passende mønster med fremspring på selve sideflatene og med motsvarende innspring i sideflatene, slik at nabostein kan ha sine framspring i inngrep med hverandres innspr.u.g. Herved forbedres låsevirkningen, men til gjengjeld er steinene vanskeligere å framstille og legge. Ved'-støpningen skai <:>' steinene ha et visst slipp i formene, dvs. sidene skal være slik lett. avskrånet at framspringet på én stein vil skrå mot-

satt eller bort fra bunnen av innspringet i nabosteinen,

hvilket ikke er heldig for et effektivt låseinngrep.

Formålet méd oppfinnelsen er å tilveiebringe

et steinsett framstilt ved støping, for belegning eller steinsetting og som kan legges sammen med god låsevirkning og er lett å framstille med passende slipp i støpeformene. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at steinsettet omfatter to forskjellige typer stein slik som angitt i den karakteriserende'

del av- krav 1. Herved kan begge typer stein framstilles i

støpeformer med utpreget slipp, og steinene kan allikevel legges ganske tett inntil hverandre med godt låseinngrep mellom fremspringene og innspringéne idet sideflatene og inngreps-delene på to nabosten ikke vil skråne bort fra hverandre, men til samme side for skillelinjen mellom stenenes oversider. Stenene kan utføres slik at man ikke på den ferdige belegning eller steinsetting, kan se at det dreier seg om to forskjellige typer sten, nettopp fordi oversideformen og -størrelsen av de to typer sten skal være like. De hovedsaklig i loddrett retning .forløpende fremspring og innspring vil være usynlige fra oversiden av steinbelegningen, men vil allikevel være til-stede for effektiv sammenlåsing av steinene langs steinsidene fra steinenes undersideplan og nesten helt opp til deres over-sidepl.an.

Den umiddelbart enkleste utførelsesform for steinene i steinsettingen ifølge oppfinnelsen, vil være kvadratiske stein utformet med henholdsvis ett enkelt framspring og ett enkelt innspring på hver av de fire steinsider, men steinene lar seg også utmerket framstille i. andre former, f.eks. som sekskantede stein, jamnfør krav 2, eller som .av-lange, rektangulære stein, jamnfør krav 35 hvorved steinene kan

. legges i ett forbandmonster..

Steinsettet ifølge oppfinnelsen kan suppleres med en særlig kantstein utformet med innspring.eller-framspring eller både innspring og framspring.ti 1.samvirke .med steinrekken langs en rekke av kantstein,■og steinene og kantsteinene kan derved hensiktsmessig være utformet som angitt i krav A..

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i det følgende i forbindelse med tegningen, hvor

fig. 1 viser et skjematisk riss sett nedenfra av en steinlegging eller -setting utført med et steinsett ifølge en utførelsesf orm av oppfinnelsen,.

fig. 2 viser et perspektivriss av noen stein i en foretrukket utførelsesform for steinsettet ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 viser et perspektivriss av en til steinsettet ifølge fig. 2 tilhørende kantstein,

fig. 4-6 viser riss tilsvarende fig. 1-3 av

et steinsett med sekskantede stein,

fig. 7 og 8 viser perspektivriss av to forskjellige, sammenhørende stein i henhold til en annen utførelses-form av oppfinnelsen,

fig. 9 viser et snitt gjennom en brolegning utført med steinene ifølge fig. 7 og 8, og

fig. 10 er et plant riss av et utsnitt av en spesiell brolegning utført med stein ifølge oppfinnelsen.

Den i fig. 1 viste legning eller steinsetting

er utført med kvadratiske stein nedlagt rekkevis med enkelt-stein 2 og 4, -hvorav steinene 2 er utformet med fremspring 6 ved midten av alle fire sider, mens steinene 4 er utformet med tilsvarende innspring 8. Som det sees umiddelbart, kan steinene anbringes slik at enhver stein er i inngrep med alle fire omgivende stein ved hjelp av fremspringene 6 og innspringene 8.

I den i fig. 2 viste foretrukne utførelsesform av steinene er fremspringene 6 utført kileformet slik at de ikke er synlige ved steinenes overside, mens de i utpreget grad rager utad ved steinenes underside. Disse stein er forøvrig støpt med oppad-innad skrånende sider, slik at fremspringene 6 ikke volder.slipproblemer i støpeformene. På tilsvarende måte er innspringene 8 i steinene 4 utformet kileformet på en slik måte at .de ikke bryter steinenes øvre overflate, mens de nedentil kan ha betydelig dybde. Disse stein 4 er støpt med sidene skrånende innad-nedad, slik at det støpeteknisk ikke er noen grense for hvor dype innspringene 8 kan være nedentil.

Sett i forhold til fig. 2 kan fig. 1 således betraktes som et plant bilde av en steinsetting sett fra undersiden, men da det ligger- innenfor oppfinnelsens ramme å la innspring og fremspring være gjennomgående opp til steinover-siden, kan fig. 1 også representere et riss sett ovenfra av en steinsetting ifølge oppfinnelsen.

Som antydet i fig. 2 kan en legge to diagonale rekker av stein,, idet steinene kan anbringes hjørne mot hjørne slik at det mellom steinene fremkommer hulrom svarende til steinene 4. Deretter kan steinene 4 legges ned i disse hulrom, hvorved innspringene 8 vil bli ført ned over fremspringene 6. Anbringelse av steinene 4 lettes derved at de ved undersiden har mindre areal enn det som etterlates åpent ved oversiden av de fire omgivende stein 2, og nedlegningen er derfor særdeles lett å utføre. Forøvrig vil det sees at steinene kan være ut-ført med like overflatearealer pa oversidene.

Steinsettingen kan ved sidene eller endene avsluttes med en rekke kantstein 10 som hver har en lengde som er flere ganger steinenes sidelengde. Disse stein 10 som er antydet i fig. 1, kan på sin mot steinsettingen vendte side være utformet nøyaktig tilsvarende den rekke av stein som de støter opp til, idet det dog derved vil være nødvendig å utføre en sammenstøtning med steinrekken ved en vannrett bevegelse for å få steinenes fremspring 6 inn i de tilsvarende innspring i kantsteinene. For å forenkle arbeidet med nedlegning av steinene noe, er kantsteinene fortrinnsvis utformet med innspring 12 som bryter gjennom kantsteinenes overflater, slik at ikke alene steinene 4, men også steinene 2 kan bringes på plass ved en tilnærmet loddrett nedsenkning. Kantsteinene kan ha en oppstående del 14 som overgang, f.eks. til et fortau.

I fig. 4 er det vist en til fig. 1 svarende steinsetting utført med en sekskantet stein, hvorav de med 16 betegnede stein er forsynt med fremspring 18, mens de med 20 betegnede stein er utformet med tilsvarende innspring 22, jfr. også fig. 5- Det vil umiddelbart sees at ved dette arrangement, hvor innspringene og fremspringene kun er utformet på fire sider av steinene, nemlig på to par diametralt motsatt beliggende sider, oppnås en total sammenlåsing av steinene, idet steinrekkene ikke trekkes bort fra hverandre. Forøvrig er forholdene vedrørende steinenes koniske utforming og nedleg-ningsmåten direkte ekvivalente med de ovenfor beskrevne forhold. Det samme gjelder den i fig. 6 viste kantstein 24, som dog ikke behøver å være utformet med innspring såfremt den som vist i fig. 4 kan danne avslutning med en steinrekke som utelukkende består av stein 16 med innspring .18. Alternativt kan kantsteinen være utført kun med gjennomgående innspring eller med innspring og fremspring, alt etter hvor den skal danne kantavslutning.

De i fig. 7 og 8 viste stein 30 og 32 er lang-strakte og er på sine langsider forsynt med henholdsvis fremspring 34 og innspring 36, slik at de kan legges sammen i et forbandmønster som vist i fig. 10. Steinenes endeflater skråner så lite som mulig. Fortrinnsvis er fremspringene eller innspringene på hver stein forskutt i forhold til hverandre på de to sider av steinen, hvorved det for korrekt oppnåelse av overlapping -mellom to nabostein i forbandmønsteret er likegyldig orn steinene legges ned med orientering den ene eller den andre vei. Fig. 10 viser et utsnitt av en kurvebrolegning, hvor det er anvendt spesielle, trapesformede stein, slik som steinene 40-46, som på den viste måte bidrar til å utfylle mellomrommene mellom radielle stråler av de rektangulære stein 30 og 32. Disse trapes- eller kileformede stein har samme sidelengde som 'de rektangulære stein og er alle utført nedad koniske svarende til steinene 32 og med de tilsvarende innspring 36. I fig. 10 er de med innspring utformede stein markert med "0" og de med fremspring utformede stein med "X". Det vil sees at det noen steder må anbringes halve "X-stein", og at det noen steder må anbringes "0-stein" ved siden av hverandre; på sistnevnte steder må en enten unnvære låseinngrep med stein med fremspring eller benytte spesielle, løse låseelementer som utfyller to ut fra hverandre beliggende innspring når notanbringelsen er avpasset deretter. Fig. 9 viser et tverrsnitt gjennom flere rekker av steinene 30 og 32, men denne figur kan også representere et snitt etter linjen IX-IX i fig. 1. 1. Steinsett av.betong eller lignende, for belegning eller steinsetting, hvor steinene er utført med polygonal oversideform og med til gjensidig inngrep beregnede fremspring og innspring på sidene, hvilke fremspring og innspring har en høyde, regnet vinkelrett på sideflaten, som er størst ved steinens underside og som avtar jevnt mot dens overside, karakterisert ved at settet omfatter en første type stein (2,16,30) hvor i det minste noen av sideflatene skråner nedad-utad og er forsynt utelukkende med fremspring, og en annen type stein (4,20,32) med hovedsaklig samme oversideform og størrelse som nevnte første type stein, hvor i det minste noen av sideflatene skråner nedad-innad og er forsynt utelukkende med innspring. 2. Steinsett ifølge krav 1 med sekskantet oversideform, karakterisert ved at framspringene (18) og innspringene (22) er utformet på fire sider av de respektive stein, mens to diametralt motsatt beliggende sider av hver stein er plane og tilnærmet vertikale. 3. Steinsett ifølge krav 1 med avlang, rektangulær eller i det vesentlige rektangulær oversideform, karakterisert ved at flere fremspring (34) og innspring (36) er utformet på steinenes langsider med jevn inn-byrdes avstand, slik at en stein (30) av første type kan anbringes forskutt i lengderetning i forhold til en inntil-liggende stein (32) av annen type, mens steinenes kortsider er .plane og tilnærmet vertikale. 4. Steinsett ifølge krav 1, med kvadratisk oversideform og ytterligere omfattende en kantstein (10) med en lengde som overstiger kantlengden av de enkelte stein, karakterisert ved at belegningssteinene (2,4) er utført- med henholdsvis fremspring og innspring på alle fire sider, og at den del av kantsteinen (10) som er beregnet til anlegg mot siden av en stein (2) av første type, er utformet med innspring (12) som er gjennomgående fra underside til overside og utformet til å kunne oppta den lengst utragende del av steinens framspring (6).

Claims (5)

1. Sammenbyggbar blomsterkasse be-stående av et flertall enkeltkasser som

monteres ved siden av hverandre på en felles understøttelse, karakterisert ved at det i enkeltkassenes bunn (1) er uttatt spor (4) som i den sammenbyggete kasses lengderetning danner sammenhengende kanaler som er åpne nedad for montering på to gjennomgående stangformete under-støttelser (2).

2. Sammenbyggbar blomsterkasse som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de stangformete understøttelser (2) består av rør hvis diameter tilsvarer sporenes bredde og dybde.

3. Sammenbyggbar blomsterkasse som angitt i påstandene 1 og 2, karakterisert ved at det i hvert av rørene (2) er uttatt en rad hull (3) for feste av stativben (5,5') og at avstanden mellom hullene (3) i raden er lik lengden av en enkeltkasse (1).

4. Sammenbyggbar blomsterkasse som angitt i påstand 3, karakterisert ved at stativbenenes (5) øvre ende har en i vinkel med benet og mot hverandre rettet av-bøyet del (6) som hektes inn i hull i rørenes hullrad og som låser stativet til rørene når kassene er satt på plass på disse.

5. Sammenbygget blomsterkasse som angitt i påstand 4, karakterisert ved at sta-tivets ben har en forbindelsesstang (7) hvorpå røret og kassen (1) hviler etter monteringen.