NO136397B - - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og anordning ved samtidig støping av et antall aluminiumstrenger.

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av en elastisk vevnad.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av en elastisk vevnad med renningstråder med sterk bølgeform.

Til fremstilling av en elastisk vevnad

av ikke elastiske tråder, kjenner man en fremgangsmåte som består i for vevnaden å velge en binding som muliggjør en stor krusning eller bølging av renningstrådene og etter vevnaden å underkaste den således fremstilte vevnad en fikserbehandling som er bestemt til å fastlegge renningstrådene i en fremskjøvet sinusformet anord-ning.

Denne fremgangsmåte har betydelige ulemper som hindrer en økonomisk utnyt-telse av fremgangsmåten.

Før fikserbehandling sender man vevnadsbanen gjennom en valkeinnretning

for å få lengdeforkortningen. Dette frem-gangsmåtetrinn medfører den store risiko at vevnaden kruser seg, bretter seg (falsk falling), og at vevnaden filtes. Dessuten vanskeliggjør disse mange vanskeligheter overholdelse av jevnhet av elastisiteten over hele vevnadsbanens lengde. Ved hver

arbeidsprosess er banen utsatt for den fare å forlenge seg, fordi vann som blir oppsuget under behandlingen kan tredoble dens vekt. Bare den gjentatte føring av vevnadsbanen gjennom et kar underkas-ter den uønskede spenninger som frem-bringer uregelmessige tildels uunngåelige forlengelser, således at man er tvunget til å foreta en ny valking, som igjen øker risikoen for krølling, oppdeling og filt-dannelsen. Når det plutselig opptrer en for-sinkelse i en vilkårlig arbeidsprosess' for-løp, hvilket er uunngåelig og praktisk talt

ikke kontrollerbart, forlenger vevnaden seg på disse steder og taper på enkelte steder sin elastisitet. Det er derfor umulig å garantere jevn elastisitet og vekt pr. 1 meter, hvilket nedsetter vevnadens han-delsverdi. Det er oppfinnelsens oppgave å unngå disse ulemper.

Denne oppgave løses ved at det foruten renningen for de bølgede renningstråder medinnveves en renning under sterk spenning, (spenningsrenning), som kan fjernes ved hjelp av en etterfølgende behandling av den ferdige vevnad, og at den ferdige vevnad først underkastes en i og for seg kjent fikseringsbehandling for å opprettholde renningstrådenes bølge-form, hvorpå spenningsrenningen eksempelvis ved karbonisering fjernes, idet ifølge en fordelaktig utførelsesform ved oppfinnelsen, tallet av spenningsrenningstrå-dene er mindre enn antallet av de andre renningstråder, nemlig fortrinnsvis med forholdet 1 : 4.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av det følgende, hvor oppfinnelsen forklares nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser en bindingsrapport av en elastisk vevnad fremstilt ifølge oppfinnelsen, og

fig. 2 viser i sterkt forstørret måle-stokk et lengdesnitt gjennom en del av en vevnad med bindingen ifølge fig. 1.

For fremstilling av en elastisk vevnad ifølge oppfinnelsen er det anordnet renning på to bommer, hvorav den ene som i det følgende skal betegnes som «krympe-renning» er oppbygget overordentlig løst,

mens den annen renning som i det føl-

gende betegnes «spenningsrenning» i mot-

setning hertil er strammet meget sterkt. Trådene i krymperenningen kan bestå av vilkårlige naturlige, kunstige eller synte-

tiske fibre, mens spenningsrenningens trå-

der må velges av et materiale som tillater å fjerne dem etter vevningen ved hjelp av en egnet fremgangsmåte, f. eks. ved karbonisering eller forkulling. ,

Bommene skaftes på vanlig måte, imid-

lertid således at antall krympe-rennings-

tråder er større enn antallet spenningsrenningstråder. Det fremkommer spesielt gode resultater når man gjør antallet krymperenningstråder 4 ganger så stort som antall spenningsrenningstråder. Leng-

den av krymperenningstrådene må imid-

lertid være vesentlig større enn lengden av spenningsrennningstrådene, da lengde-differansen under vevningen opptas ved den sterke bølgeform. Med en lengde på skrumpningsrenningen på 100 m behøver f. eks. den tilhørende spenningsrenning ha bare en lengde på 60 m.

Med hensyn til inntreingen er det til-

rådelig å inntre skaftene sammensatt, og å

legge spenningsrenningens heveskaft foran i vevstolen for å redusere spranghøyden,

således at vevningen lettes, og trådens ut-

matting nedsettes.

Med skjestikking får man gode resul-

tater når man sammenfatter 5 tråder og sørger for at hver spenningstråd ligger mellom to krympetråder.

Ved fremstillingen av vevnaden an-

vendes forskjellige bindinger. Bindingens struktur er således at den tvinger en eller en del av vefttråden mot vevnadens vran-

ge, som der medtar renningstrådene som derved legges bølgeformet som ønsket.

Dette bølgeformede leie opprettholdes un-

der den samlede fremstillingstid og gir stoffet dets elastisitet. I det på fig. 1 viste eksempel av en binding er fire tråder be-

tegnet med 1, 2, 3, 4, og med 5, 6, 7, 8 fire andre tråder av krymperenningen, mens 11 og 12 betegner to tråder av spenning-renningen. Vefttrådene er betegnet med bokstavene A—L.

Ved bindingens utkast må det sørges

for at spenningsrenningen ligger inne i vevnaden mellom de øvre og nedre atskilte vefttråder. Under disse betingelser bølges skrumpningsrenningen sterkt slik det fremgår av lengdesnittet på fig. 2.

Det er praktisk først å anordne spenningsrenningen og så dypt som mulig i vevstolen, og å spenne bremsearmen så

sterkt som mulig. Man gir til dette flor en egnet trådbærer.

Krymperenningen anordnes på annet

sted så trådene er godt tilgjengelige under vevningen. De må overvåkes for å påse at de avvikler seg regelmessig uten kryssing av trådene. Krymperenningens varpbom ligger høyere enn spenningsrenningens, for å hindre en klemming av trådene mot hverandre.

Under vevningen må krympingen av renningen undersøkes fra tid til annen.

Av denne grunn markeres f. eks. krymperenningen i avstand på 1 m og spenningsrenningen i avstander på 60 cm. Etter vev-

ningen må da begge merker dekke hver-

andre.

Forskjellen i spenningen mellom de

to renninger gir bølgedannelsen maksimal verdi, og trådene av spenningsrenningen letter den etter vevningen følgende behandling ved at den opprettholder bølge-dannelsen og hindrer at vevnaden utvider seg.

Den ferdige vevnad underkastes føl-

gende behandlinger: avfetting, fiksering,

farging, karbonisering eller forkulling, ut-

pressing og nøytralisering.

Vevnaden fikseres f. eks. ved hjelp av trykkdamp i varmt vann under trykk på

en spennramme ved høye temperaturer eller etter en annen egnet fremgangs-

måte.

Fargningen foretas ved et egnet tids-

punkt i behandlingsrekkefølgen, fortrinns-

vis etter fikseringen.

Ette rat spenningsrenningen er øde-

lagt ved karbonisering, forkulling eller en annen egnet fremgangsmåte, har vevna-

den ved forlengelse av krymperenningens bølger, som igjen antar deres sinusform så

snart man avspenner dem, den ønskede elastisitet.

Det er tilrådelig å tørke vevnaden med

en vifte. Når det er ønskelig, kan det ved slutten av behandlingsprosessen tilknyttes en ny fiksering, for å styrke renningstrå-

dens bølgeform.

Vevnadens kanter er fortrinnsvis vevet

med samme tetthet som midten, imidler-

tid med f. eks. bølger hvis størrelse er re-

dusert med halvparten. Den således frem-

bragte forskjell i elastisiteten letter den følgende behandling.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en elastisk vevnad med renningstråder med sterk bølgedannelse under uteluk-

kende anvendelse av tråder eller garn av uelastisk materiale, karakterisert v e d at det foruten renningen for de bøl-geformede renningstråder medinnveves en renning under sterk spenning (spenningsrenning) som ved hjelp av en etterføl-gende behandling av den ferdige vevnad kan fjernes, og at den ferdige vevnad først underkastes en i og for seg kjent fikseringsbehandling for å opprettholde renningstrådenes bølgedannelse, hvorpå spen-

ningsrenningen fjernes, eksempelvis ved karbonisering.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at antallet tråder i spenningsrenningen er mindre enn antall andre renningstråder, fortrinnsvis fjerdeparten.