NO135545B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av

større mengder is, og mer spesielt et apparat for fremstilling, lagring og utporsjonering av store mengder is.

Et antall apparater for anvendelse ved fremstilling

av store mengder is er velkjent innen teknikkens stand. Representative isfremstillingsmaskiner er beskrevet i US patenter

nr. 3.074.252, 3.190.T383, 3.246.481, 3.546.896, 3.587.241. Kommersielle installasjoner for fremstilling av is, og mer spesielt oppdelt is eller isflak, innbefatter generelt isf remstillings-maskiner som danner isen, og som er anordnet over en binge, såsom i annen etasje av installasjonen. Ismaskinen avleverer fragmen-

tert is på en transportanordning som deretter avleverer isen gjennom en åpning i bingen.

Imidlertid byr automatisk og sanitær håndtering av

Store mengder fragmentert is, når den er innført i bingen, på

Weget vanskelige og spesialiserte problemer. Fragmentert is kan,

når den lagres i en binge, undergå forandringer i egenskapene.

F.eks. vil flak av tynn is ha en tendens til å bryte opp i

mindre stykker som ligner sne. Under visse temperaturbetingelser kan is smelte sammen. I tillegg vil deler av isen i den nedre del av en haug ha en tendens til å smelte sammen under vekten av en haug.

Som et resultat av de ovenfor antydede spesielle problemer kan fragmentert is i større mengder ikke anses for å være oppbygget av adskilte partikler, og det er et produkt som ikke engang har definerte håndteringsegenskaper. Fragmentert is.i større mengde har ingeji definert "hvilevinkel". Følgelig er stuet, fragmentert is i virkeligheten ikke istand til å utflyte

av en stor binge ved fritt fall.

Den manglende evne for fragmentert, stuet is til å strømme under fritt fall har tidligere vært anerkjent, og innen teknikkens stand har der i mange år vært anvendt en anordning som er kjent som en isskrapeanordning for å fremme håndtering av is. En isskrape er en slags trekkende transportanordning som er i kontakt med toppen av ishaugen, og som holdes i kontakt med denne ved hjelp av et system av kabler som bærer skrapen. Imidlertid utsettes slike skraper for meget store påkjenninger under anvendelse, hvilket resulterer i at brudd i isskrapen ofte forekommer. Det er ikke uvanlig at der i en isskrape oppstår brudd i løpet av 90 dagers bruk.

Slike kjente isskrapeanordninger er dannet av et antall kanalelementer som er anordnet rundt et bærende element, såsom et kjede eller lignende. Kanalelementene er hvert forsynt med tenner, og hver tann på hvert av kanalelementene er innstillet på linje. Når bæreelementet holdes like over isnivået i bingen, bringes bæreelementet til å bevege seg enten forover eller bakover i bingen for å fordele den fragmenterte is jevnt over bingens lengde. Imidlertid hvis bingen fylles med en hastighet som er noe større enn den hastighet med hvilken skrapen heves, vil 'skrapen lett begraves i isen. Da kanalelementene med.de påfestede tenner forskyves inne i bingen, har tennene en tendens til av-brytning av isen som er blitt sammensmeltet. Selvom ikke tennene brytes av, vil de på linje anordnede tanner kun danne kontinuer-lige spor i overflatelaget av isen i bingen, og den etterfølgende senkning av hele isskrapemekanismen bringer kanalelementene i kontakt med topplaget av isen, hvilket resulterer i brudd i kanalelementene eller den mekanisme på hvilken slike kanalelementer er montert.

Det er følgelig en hensikt med foreliggende oppfinnelse å angi en apparatur for anvendelse ved fremstilling, lagring og utlevering av stuet, fragmentert is, hvorved disse ulemper unn-gås, og det er en mer spesiell hensikt med foreliggende oppfinnelse å angi et apparat av den beskrevne type innbefattende en is-skrapemekanisme hvormed stuet, fragmentert is kan fordeles jevnt over en binge uten at der oppstår påkjenninger i isskrapemekanismen som er tilstrekkelig til å forårsake brudd.

Disse og andre hensikter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av de vedlagte tegninger som viser en utførelses-

form for oppfinnelsen.

Fig. 1 er et sideriss av et isfremstillingsapparat ifølge foreliggende oppfinnelse, fig. 2 er et enderiss av apparatet vist i fig. 1, fig. 3 er et snitt som viser det forskjøvne forhold mellom tennene i forflytterne til isskrapen ifølge foreliggende oppfinnelse, og fig. 4 er et tverrsnitt langs linjen 4-4 i fig. 3.

Omfanget av foreliggende oppfinnelse ligger i et apparat for anvendelse ved fremstilling, lagring og/eller ut-deling av is, som også innbefatter anordninger for fremstilling

av fragmentert is i stuet form, samt en binge anordnet for å motta den fragmenterte is fra fremstillingsanordningen. I henhold til utøvelse av foreliggende oppfinnelse er bingen forsynt med en isskrape innbefattende en ramme og et antall skrapeelementer (filtes) som oppebæres på rammen, og som er bevege-lige langs rammen. Hvert av skrapeelementene på isskrapen er i form av et kanalelement, fortrinnsvis med et U-formet tverrsnitt.

Det er et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse at tennene montert på kanalelementene av hvert skrapeelement på isskrapen er forflyttet fra et skrapeelement på skrapen til den •-neste. På denne måte vil tennene på på hverandre følgende skrapeelementer av skrapen ikke kunne følge sporene gjort av tennene i det første skrapeelement, men bevege seg langs en bane som er forflyttet i sideretning i forhold til tennene på det foregående skrapeelement. Som et resultat vil de etterfølgende passasjer av tennene på skrapeelementet danne spor i topplaget av isen,som er an-brågt tilstrekkelig tett sammen til å sette flensdelene av skrapeelementene is tand til å fjerne toppene uten å forårsake odeleggelse på skrapemekanismen. Således vil anvendelse av forskjovne tenner på isskrapeelementene eliminere eller vesentlig redusere risi-koen for brekasje eller odeleggelse av isskrapemekanismen.

Der henvises til tegningene for en mere detaljert be-skrivelse av oppfinnelsen, hvor der i fig. 1 og 2 er vist et isfremstillingsapparat hvor trekkene ved foreliggende oppfinnelse anvendes- Apparatet innbefatter en lagerbinge eller et rom 10 med passende isolerte vegger 11 og gulv 13, som tilfores los, fragmentert is fra isfrems tillingsanordningen 12, som fordelaktig kan væ-re en av isfremstillingsmaskinene av den type som er beskrevet i de foregående US patenter. Den lose, fragmenterte is uttommes straks den er dannet, inn i en transportør, såsom en skruetransportor 14 forsynt med en skrue 16 for å fore isen til en utlops-renne eller åpning 18 som står i forbindelse med bingen.

En fagmann vil forstå at apparatet ifolge foreliggende oppfinnelse kan være forsynt med én eller fleire isdannende enheter 12 for å tilfore los, fragmentert is til bingen 10, i en viss grad avhengig av bingens storrelse. F.eks. kan de isfrems ti Ilende enheter være anordnet ved siden av hverandre, slik som vist ved en-hetene 12 og 12' i fig. 2 og/eller énhetene kan være anordnet i bingens 10 lengderetning.

Los, fragmentert is kan innfores i bingen 10 på et hvilket som helst sted i denne, da isskrapen tjener til å fordele isen over hele bingens lengde, hvilket vil bli nærmere beskrevet senere. Således kan uttomningsåpningen 18 for transportoren være anordnet nær den fremre ende av bingen, som vist i fig. 1,eller om dnsket kan åpningen være anordnet på hvilket som helst sted langs bingens lengdeakse.

Isen som inneholdes i bi-ngen kan uttommes fra denne på forskjellige måter. Ved den foretrukne utforelsesform vist i fig.l er gulvet 13 i bingen forsynt med en i tverretningen utstrekkende transportor 20, såsom en skruetransportor som er anordnet i fordypningen 22, som er utformet i gulvet 13 mot den fremre ende av bingen.

Bingen er også forsynt med en dor 24 som er montert på

et antall bærerarmer 26, som er dreibart festet til den fremre vegg 11 ved 28. På denne måte kan doren forflyttes oppover, vekk fra gulvet 13 og mot veggen 11 hvor den festes slik som vist med den stiplede linje i fig. 1. I den lukkede stilling vist med heltrukne linjer i fig. 1 er--doren, anordnet mellom bingens 10 indre og fordypningen 22 "for å forhindre at isen i bingen faller ned i fordypningen 22. Når doren 24 heves, mot bingen vegg 11, beveges doren mot veggen 11 og gjor fordypningen 22 tilgjengelig for den pakkede, fragmenterte is i bingen 10, hvilket tillater isen å innfanges i transportoren 20 i fordypningen 22 for fjernelse av isen fra bingen 10.

For å forhindre åt isen faller bak doren 24, dvs. mellom doren 24 og veggen 11, er gulvet 13 fortrinnsvis forsynt med et ver-tikalt veggelement 30 som er anordnet mellom, transportorfordypningen 22 og den fremre vegg 11, med en tilstrekkelig hoyde til å danne en barriere sammen med doren 24 for å forhindre at isen faller ned bak doren.

Isskrapemekanismen ifolge foreliggende oppfinnelse er vist

i fig. 1-4. Som det kanskje best fremgår av fig. 1 og 2, innbefatter isskrapen et bæreelement eller en ramme som generelt er betegnet med 32.. Hver ende av rammen 32 er forsynt med et par i si-deretningen anbragte valser eller tannhjul 34. Valsene eller tann-hjulene er roterbare og bærer to eller flere adskilte, endeldse kjeder 36 eller lignende, som er istand til å bevege seg i en langsgående bane rundt rammen 32. Festet til kjedene 36 er et flertall skrapeelementer 38 av isskrapen som strekker seg i det vesentlige over hele bingens IO bredde (se fig. 2),. og som er adskilt fra hverandre langs de endelose kjeder 36 i bingens lengderetning.

Hvert skrapeelement 38 av skrapen innbefatter et kanalelement som utgjores av en grunnplate 40 og et par adskilte flenseler. menter 42 og 44, som vist i fig. 4. Kanalelementene har således generelt et U-formet tverrsnitt, og strekker seg i det.vesentlige over bingens 10 bredde. Som også vist i fig. 4, er bunnplaten 40 av ka-nalelementet festet til kjedene 36 på en hvilken som helst egnet må-te, slik at flenselementene strekker seg vekk fra kjedene 36 og vekk fra rammen 32.

Minst én av valsene 34 er tilpasset for å drives av en mo-tor eller lignende 46, slik det fremgår av fig. 2. Det er generelt foretrukket at motoren 46 er istand til å drive de endeldse kjeder 36, hvorpå er anordnet skrapeelementene i begge retninger. Således kan skrapeelementene 38, vist under rammen 32 i fig. 1, fremdrives i fremadgående retning, dvs. mot bingedpren 24, såvel som i en tilbakegående retning, dvs. vekk fra bingedpren 24.

Som indikert ovenfor ligger et av de viktigste trekk ved foreliggende oppfinnelse i anvendelse av skrapetenner 48 og 50, som vist i fig, 4, som er festet til henholdsvis flenselementeir 44 og 42 påskrapeelementene. Tennene 48 og 50 som beskrevet ovenfor, tar fortrinnsvis formen av smale fremspring som eksempelvis enkelt kan være sveiset til kanalelementene, som vist i fig. 4. For å forhindre overbelastning av tennene 48 og 50, har tennene generelt en relativt smal bredde, eksempelvis i størrelsesordenen 2,5 - 7,5 cm, selvom bredere eller smalere tenner også kan anvendes, om onsket.

Det er vesentlig ved utforelse av foreliggende oppfinnelse at tennene på tilstotende skrapeelementer er forskjovet i forhold til hverandre. Et egnet arrangement for slike forskjovne tenner er vist i fig. 3, sort viser anvendelse av fire skrapeelementer. For klarhets skyld er disse fire skrapeelementer vist anordnet side ved side for å demonstrere det forskjovne tannarrangement. Som vist i fig. 3 innbefatter skrapeelement nr. 1, som generelt er betegnet med 52 i tegningen, tenner 48 og 50 henholdsvis festet på vekslende flenselementer 44 og 42. Det tilstotende skrapeelement, eller skrapeelement nr. 2, som generelt er betegnet med 54, innbefatter et flertall tenner 48' og 50<1> som ikke faller på langsgående linje med de tilsvarende tenner 48 og 50 i den fors te skrapeanordning 52. Med andre ord er tennene 48 og 50 på skrapeanordningen 52 forskjovet i forhold til tennene 4f3<1> og 50' på skrapen 54.

På samme måte innbefatter den tredje skrape, som generelt er betegnet med 56, tenner 48" og 50" som tilsvarer tennene 48 og 50 på skrapen 52. Tennene 48" og 50" på skrapen 56 tilsvarer på samme måte tennene 43' og 50' av skrapen 54, med den unntagelse at tennene 48" og 50" er forskjovet i forhold til tennene 48' og 50'

av den tilstotende.skrape 54.

Den fjerde skrape, som generelt er betegnet med 58 i fig. 3, innbefatter tenner 48<1>'' og 50'<11> som tilsvarer tennene på skrapene 52, 54 og 56. Det er generelt foretrukket at tennene 48'<11> og 50''' på skrapene 58 er forskjovet i forhold til tennene på minst én av de tilstotende skraper 56 og 52.-

Da således skrapene 52, 54, 56 og 53 som er festet til de endelose kjeder 36, drives enten i fremadgående eller tilbakegående retning i bingen 10, vil hver tann 48 og 50 på hver skrape trenge inn i isen og skjære spor eller fordypninger i overflaten av islaget som inneholdes i bingen 10. Da tennene på tilstotende skraper er forskjovet i forhold til hverandre, vil tennene på de påfolgende skraper ikke bare folge i sporene som er dannet av tennene til den foregående skrape, men snarere tvertimot skjære nye spor i overflaten av isen ved siden av de spor som ble skåret av tennene av den foregående skrape og derved danne nær hverandre liggende topper i islagets overflate. Disse relativt smale topper kan lett brytes bort av flenselementene 44 og 42 av hver skrape som er i kontakt med isens overflate.

Det vil forståes av en fagmann at forflytningen av tennene på hver skrape tjener til å minske bredden av toppene som dannes i isoverflaten, uten å oke antallet anvendte tenner på skrapene, og folgelig uten å heve vesentlig kraftbehovet for å drive skrapene gjennom isen. Da sporene som dannes på isoverflaten ligger tettere ved hverandre, er de kjennetegnet ved en mindre styrke og kan let-tere brytes opp og fores langs skrapens flenseelementer eftersom kanalelementene eller skrapeelementene fores frem i den ene eller annen retning i bingen.

For å justere skrapens hoyde inne i bingen slik at flenselementene på hvert skrapeelement av skrapen på undersiden av rammen 32 kan bibeholdes rett over isens overflate i bingen IO, kan isskrapens ramme 32 opphenges fra taket 61 i bingen ved hjelp av et par kabler eller lignende 60 og 62, idet endene er festet til skrapen og fort over trinsehjul 64 til en passende motordrevet heisean-ordning 66 eller lignende. Ved å sette heisen 66 igang, kan rammen 32, og folgelig flenselementene 44 og 42 på hvert skrapeelement av skrapen, holdes på det onskede nivå inne i bingen. Som vist i fig. 1 er det enkelte ganger onskelig å forsyne lehgdeveggene i bingen IO med styreanordninger 15 for å forhindre en fremadgående eller tilbakegående bevegelse av skrapen under bruk.

Ved drift av apparatet ifdlge foreliggende oppfinnelse heves skrapen med en hastighet som tilsvarer den hastighet med hvilken isen fores inn i bingen fra tilforselsåpningen 18, ved fylling av bingen. Når bingen fylles med is fra isfrems tillingsmaskinen 12, igangsettes skrapen for jevnt å fordele den lose, fragmenterte is over bingen.

Når det er onsket å utfore is fra bingen ved hjelp av transportoren 20, åpnes doren 24 eller heves til den stilling som er vist med stiplede linjer i fig. 1, hvorved isen kan bringes i kontakt med transportskruen 20 i fordypningen 22. Når bingen tom-mes, beveges skrapeelementene på undersiden av rammen,, kontinuerlig fremover for derved kontinuerlig å fremfore isen i bingen fra den bakre ende av denne mot den fremre del, hvorved isen utfores ved hjelp av transportøren 20. Når isen utfores fra bingen, senkes skrapen ved hjelp av kablene 60 og 62 for å tillate skrapeelementene å skrape isen fra toppen av bingen og få den til å falle ned på transportøren 20 i fordypningen 22 i gulvet.

Som det fremgår av det foregående er der angitt et nytt og forbedret apparat for anvendelse yed fremstilling, lagring og utlevering av fragmentert, stuet is, som letter håndteringen av isen bå-de ved fylling og tomming av lagerbinger. Isskrapen ifolge foreliggende oppfinnelse representerer et betydelig fremskritt innen teknikkens stand, da isskrapen hvor trekkene ifolge foreliggende oppfinnelse utnyttes, er utsatt for betydelig mindre påkjenninger ved anvendelse, og folgelig har betydelig lengre levetid.

Claims (1)

1. Isskrapeanordning, karakterisert

   ved et langstrakt rammeelement (32) , en endeløs drivanordning (36) montert bevegelig på og dreibar om rammeelementet (32), og et antall horisontale skrapeelementer (38) festet til drivanordningen for bevegelse sammen med denne, idet de nevnte skrapeelementer (38) inkluderer U-formede kanalorganer (40,42,44) som strekker seg på tvers av rammeelementet i et horisontalplan og hvert av kanalelementene inkluderer adskilte parallelle flenseelementer (42, 44) Som står opp fra rammeelementet, og et antall tenner (48, 50) festet til hvert flenseelement med utstrekning parallelt med samme, idet ■tennene festet til hvert flenseelement (42, 44) er forskutt i forhold til hverandre, og drivanordningen er innrettet for frem-føring av skrapeelementene (38)<*>i forhold til rammeelementet (32).