[go: up one dir, main page]

NO134439B - - Google Patents

Download PDF

Info

Publication number
NO134439B
NO134439B NO741991A NO741991A NO134439B NO 134439 B NO134439 B NO 134439B NO 741991 A NO741991 A NO 741991A NO 741991 A NO741991 A NO 741991A NO 134439 B NO134439 B NO 134439B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
toner
weight
parts
particles
vinyl
Prior art date
Application number
NO741991A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO134439C (en
Inventor
B B Jacknow
J H Moriconi
F M Palermiti
Original Assignee
Rank Xerox Ltd
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from NO2161/68A external-priority patent/NO131653C/no
Application filed by Rank Xerox Ltd filed Critical Rank Xerox Ltd
Priority to NO741991A priority Critical patent/NO134439C/no
Publication of NO134439B publication Critical patent/NO134439B/no
Publication of NO134439C publication Critical patent/NO134439C/no

Links

Landscapes

  • Manufacturing Of Micro-Capsules (AREA)

Abstract

Xerografisk fremkallermateriale.Xerographic developer material.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et xerografisk fremkallermateriale inneholdende tonerpartikler som inneholder findelt tonermateriale som omfatter en fargegiver og en termoplastisk harpiks, for eksempel en vinyl- eller vinylidenharpiks med et smeltepunkt på minst 43,3°C, og et fast tilsetningsstoff, samt fortrinnsvis en bærer for tonerpartiklene. The present invention relates to a xerographic developer material containing toner particles containing finely divided toner material comprising a colorant and a thermoplastic resin, for example a vinyl or vinylidene resin with a melting point of at least 43.3°C, and a solid additive, as well as preferably a carrier for the toner particles.

Dannelsen og fremkallingen av bilder på overflaten til fotoledende materialer med elektrostatiske anordninger er vel kjent. The formation and development of images on the surface of photoconductive materials with electrostatic devices is well known.

Den grunnleggende xerografi-prosess, som beskrevet av C. F. Carlson The basic xerography process, as described by C. F. Carlson

i US-patentskrift 2.297.691, omfatter avsettingen av en jevn elektrostatisk ladning på et fotoledende, isolerende sjikt, eksponering av sjiktet for et lys-skygge-bilde for å fortære ladningen i områder av sjiktet eksponert for lyset og å fremkalle det resulter- in US Patent 2,297,691, the deposition of a uniform electrostatic charge on a photoconductive insulating layer involves exposing the layer to a light-shadow image to dissipate the charge in areas of the layer exposed to the light and to induce the resulting

ende, latente, elektrostatiske bilde ved å avsette på bildet et findelt elektroskopisk materiale i fagspråket kalt "toner". Toneren vil normalt tiltrekkes av de områder av sjiktet som har en ladning, for derved å danne et toher-bilde som tilsvarer det latente elektrostatiske bilde. Dette pulverbilde kan deretter over-føres til en bæreflate, såsom papir. Det overførte bilde kan deretter fikseres permanent til bæreflaten for eksempel med varme. I stedet for dannelse av et latent bilde ved jevn oppladning av det fotoledende sjikt og deretter eksponering av sjiktet for et lys-skygge-bilde, kan man danne det latente bilde ved direkte å lade sjiktet i billedkonfigurasjon. Pulverbildet kan fikseres til det fotoledende sjikt dersom overføringen av pulverbildet ønskes elimi-nert. Andre hensiktsmessige fremgangsmåter for fiksering, såsom behandling med "oppløsningsmiddel eller overtrekk kan' erstatte den forannevnte varmefiksering. end, latent, electrostatic image by depositing on the image a finely divided electroscopic material in the technical language called "toner". The toner will normally be attracted to the areas of the layer that have a charge, thereby forming a toher image corresponding to the latent electrostatic image. This powder image can then be transferred to a support surface, such as paper. The transferred image can then be fixed permanently to the support surface, for example with heat. Instead of forming a latent image by uniformly charging the photoconductive layer and then exposing the layer to a light-shadow image, one can form the latent image by directly charging the layer in image configuration. The powder image can be fixed to the photoconductive layer if the transfer of the powder image is to be eliminated. Other appropriate methods of fixation, such as treatment with "solvent or coating" can replace the aforementioned heat fixation.

Flere fremgangsmåter er kjent for påføring av elektroskopiske partikler på det latente elektrostatiske bilde som skal fremkalles. En fremgangsmåte for fremkalling, som er beskrevet i US-patentskrift 2.618.552, er kjent som "kaskade"-fremkalling. Ifølge denne fremgangsmåte blir et fremkallermateriale som omfatter forholdsvis store bærerpartikler, elektrostatisk overtrukket med findelte toner-partikler, transportert til eller rullet eller drysset over flaten som bærer det elektrostatiske latente bilde. Sammensetningen av bærerpartiklene er slik valgt at de lader toner-partiklene'triboelektrisk til den ønskete polaritet. Når blandingen drysser eller ruller over den billedbærende flate, avsettes toner-partiklene elektrostatisk og forbindes til den ladete del av det latente bilde og avsettes ikke på de uladete deler eller bakgrunns-deler åv bildet. De fleste av toner-partiklene som tilfeldig avsettes på bakgrunnen, fjernes av den rullende bærer, tilsynelatende på grunn av den større elektrostatiske tiltrekning mellom toneren og bæreren enn mellom toneren og den utladete bakgrunn. Bæreren'og overflødig toner føres deretter tilbake i prosessen. Denne fremgangsmåte er meget god for fremkalling av bilder med strekmønster. Several methods are known for applying electroscopic particles to the latent electrostatic image to be developed. One method of development, which is described in US Patent 2,618,552, is known as "cascade" development. According to this method, a developer material comprising relatively large carrier particles, electrostatically coated with finely divided toner particles, is transported to or rolled or sprinkled over the surface carrying the electrostatic latent image. The composition of the carrier particles is chosen so that they triboelectrically charge the toner particles to the desired polarity. When the mixture sprinkles or rolls over the image-bearing surface, the toner particles are electrostatically deposited and connected to the charged portion of the latent image and are not deposited on the uncharged portions or background portions of the image. Most of the toner particles randomly deposited on the background are removed by the rolling carrier, apparently because of the greater electrostatic attraction between the toner and the carrier than between the toner and the discharged background. The carrier' and excess toner are then fed back into the process. This method is very good for developing images with line patterns.

En annen fremgangsmåte for fremkalling av elektrostatiske bilder er den fremgangsmåte med "magnetisk børste" som er beskrevet for eksempel i US-patentskrift 2.87it-063. Ved denne fremgangsmåte bæres' et"''fremkailermateriale som inneholder toner og magnetiske bærerpartikler'av en magnet. Magnetens magnetiske felt bevirker opprettingen av den magnetiske .bærer i en børste-liknende konfi-gurasjon. Denne "magnetiske børste" bringes sammen med flaten som bærer det elektrostatiske bilde,,,b,g toner-partiklene trekkes fra børsten til det latente bilde ved elektrostatisk tiltrekning. Another method for developing electrostatic images is the "magnetic brush" method described, for example, in US patent 2.87it-063. In this method, a "developer material containing toner and magnetic carrier particles" is carried by a magnet. The magnetic field of the magnet causes the magnetic carrier to be formed in a brush-like configuration. This "magnetic brush" is brought together with the surface which carries the electrostatic image,,,b,g the toner particles are drawn from the brush to the latent image by electrostatic attraction.

En ytterligere fremgangsmåte for fremkalling av elektrostatiske latente bilder er fremgangsmåten med den såkalte "pulver-sky", som er beskrevet for eksempel i US-patentskrift 2.221.776. A further method for developing electrostatic latent images is the method with the so-called "powder cloud", which is described, for example, in US patent 2,221,776.

Ved denne fremgangsmåte føres et.fremkallermateriale som omfatter elektrisk ladete toner-partikler i et gassaktig medium forbi flaten som bærer det latente elektrostatiske bilde. Toner-partiklene trekkes ved elektrostatisk tiltrekning fra gassen til det latente bilde. Denne fremgangsmåte er særlig anvendelig ved kontinuerlig toner-fremkalling. In this method, a developer material comprising electrically charged toner particles in a gaseous medium is passed past the surface carrying the latent electrostatic image. The toner particles are drawn by electrostatic attraction from the gas to the latent image. This method is particularly applicable for continuous toner development.

Andre fremgangsmåter for fremkalling, for eksempel den såkalte "nedslags" ("touchdown")-fremkalling som beskrevet i US-patentskrift 3-166.432 kan benyttes hvor de er hensiktsmessige. Other methods of development, for example the so-called "touchdown" development as described in US patent 3-166,432 can be used where appropriate.

Selv om noen av de forannevnte fremkallingsmåter benyttes kommersielt i dag, er den vanligste kommersielle xerografiske fremkallerteknikk den som går under navnet "kaskade"-fremkalling.. Although some of the aforementioned developing methods are used commercially today, the most common commercial xerographic developing technique is that which goes by the name of "cascade" development.

Et allsidig kontor-kopieringsapparat som benytter denne fremkall-ingsmåte er beskrevet i US-patentskrift 3.099.9^3. Kaskade-teknik-ken utføres generelt i et kommersielt apparat ved å drysse en fremkallerblanding over den øverste flate til en trommel med en hori-sontal akse, som bærer et elektrostatisk latent bilde. Premkalleren transporteres fra et trau eller en sump til den øvre del av trommelen ved hjelp av en båndtransportør. Fremkalleren drysses ned på en del av trommelens flate ned i sumpen og føres deretter tilbake til frem-kallersystemet for å fremkalle ytterligere elektrostatisk latente bilder. Små mengder toner tilsettes periodisk til fremkallermateri-alet for å kompensere for toner som forbrukes ved fremkalling. Denne fremgangsmåten gjentas for hver kopi som fremstilles av apparatet og gjentas vanligvis flere tusen ganger i løpet av fremkallerens levetid. A versatile office copier that uses this development method is described in US Patent 3,099,933. The cascade technique is generally carried out in a commercial apparatus by sprinkling a developer mixture over the top surface of a drum with a horizontal axis, which carries an electrostatic latent image. The preliminaries are transported from a trough or a sump to the upper part of the drum by means of a belt conveyor. The developer is sprinkled onto part of the drum's surface into the sump and then returned to the developer system to develop further electrostatically latent images. Small amounts of toner are periodically added to the developer material to compensate for toner consumed during development. This process is repeated for each copy produced by the apparatus and is usually repeated several thousand times during the lifetime of the developer.

Det fremgår således av den foranstående beskrivelse såvel It thus appears from the above description as well

som fra andre fremkallingsmåter, at toneren utsettes for mekanisk påkjenning som forsøker å bryte ned partiklene til uønskete støv-korn. Toner-korn er skadelig for apparatets drift fordi de er meget vanskelige å fjerne fra avbildningsflater som skal benyttes på ny og også fordi de er tilbøyelige til å overføres til andre deler av apparatet og avsettes på kritiske apparatdeler, såsom optiske linser. as from other developing methods, that the toner is exposed to mechanical stress which tries to break down the particles into unwanted dust grains. Toner grains are detrimental to apparatus operation because they are very difficult to remove from imaging surfaces to be reused and also because they are prone to transfer to other parts of the apparatus and deposit on critical apparatus parts, such as optical lenses.

Dannelsen av korn bremses når toneren inneholder en seig harpiks med høy molekylvekt, som er istand til å motstå skjærkreftene og trykkreftene som utøves på toneren i apparatet. Uheldigvis kan mange materialer med høy molekylvekt ikke benyttes i automatiske apparater for høy hastighet, fordi de ikke kan smeltes hurtig i løpet av et varmefikseringstrinn for pulverbildet. Forsøk på å smelte hurtig en toner med høyt smeltepunkt ved hjelp av varmeen-heter med overdimensjonert høy kapasitet, er blitt møtt med problemer med å hindre forkulling av papirarkene og med tilstrekkelig avledning av varmen som utvikles av smelteenheten eller smelteen-hetene. I noen tilfeller har mottakerarket tatt fyr etter gjennom-gangen gjennom smelteenheten. For å unngå forkulling eller for-brenning er således ekstrautstyr, såsom kompliserte og kostbare kjøleenheter, nødvendig for å avlede riktig den store varmemengde som utvikles av smelteren. Ufullstendig bortføring av varmen som utvikles vil resultere i ubekvemhet for operatøren og skade på varmeømfintlige apparatdeler.. Dessuten vil den økte pls.ss som opp-tas av varme- og kjøleenhetene og de høye driftsomkostningene for disse ofte oppveie fordelene som oppnås ved den økte ha.stighet. På den annen side er harpikser med lav molekylvekt, som varmesmeltes lett ved relativt lave temperaturer vanligvis uønskete fordi disse materialer er tilbøyelige til å danne tykke filmer på flater av fotolederen som skal benyttes om igjen. Disse filmer er tilbøyelige til å bevirke forringelse av bildet og medvirker til å øke vedlike-holdstiden for apparatet. Mange harpikser med lav molekylvekt spal-tes når de utsettes for smeltebetingelser i kopieringsapparater for høy hastighet. I tillegg er harpikser med lav molekylvekt tilbøye-lig til å danne klebrige bilder på de ferdige ark som lett til-smusses og ofte smitter av på tilstøtende ark. Dessuten kan harpikser med lav molekylvekt ofte meget vanskelig eller til og med ikke smuldres i vanlige måleapparater. Ytterligere må tonermaterialet være istand til å oppta en ladning med riktig polaritet når det bringes i berøring med flaten av bærematerialene i kaskaden-eller "touchdown"-fremkallingssystemer. De triboelektriske egenskaper og strømningsegenskapene for mange tonere blir uheldig på-virket av forandringer i luftfuktigheten. For eksempel varierer de triboelektriske verdier for noen tonere med forandringer i den relative fuktighet og dette er ikke ønskelig ved benyttelse i xerografiske systemer, særlig i automatiske presisjonsmaskiner som krever tonere med stabile og forutbestembare triboelektriske verdier. En The formation of grains is slowed down when the toner contains a tough, high molecular weight resin, which is able to withstand the shearing and compressive forces exerted on the toner in the apparatus. Unfortunately, many high molecular weight materials cannot be used in high speed automatic apparatus because they cannot be melted quickly during a heat fixing step for the powder image. Attempts to rapidly fuse a high melting point toner using oversized high capacity heaters have been met with problems in preventing charring of the paper sheets and in adequately dissipating the heat developed by the fuser(s). In some cases, the receiving sheet has caught fire after passing through the fusing unit. In order to avoid charring or combustion, additional equipment, such as complicated and expensive cooling units, is thus necessary to properly dissipate the large amount of heat developed by the smelter. Incomplete removal of the heat developed will result in operator discomfort and damage to heat-sensitive equipment parts. Moreover, the increased pls.ss taken up by the heating and cooling units and the high operating costs of these will often outweigh the benefits obtained from the increased ha .rise. On the other hand, low molecular weight resins which heat melt easily at relatively low temperatures are usually undesirable because these materials tend to form thick films on surfaces of the photoconductor to be reused. These films tend to cause deterioration of the image and help to increase the maintenance time of the apparatus. Many low molecular weight resins decompose when subjected to melting conditions in high speed copiers. In addition, low molecular weight resins tend to form sticky images on the finished sheets which are easily soiled and often spread to adjacent sheets. Furthermore, low molecular weight resins are often very difficult or even impossible to crumble in conventional measuring devices. Furthermore, the toner material must be capable of receiving a charge of the correct polarity when brought into contact with the surface of the support materials in the cascade or "touchdown" development systems. The triboelectric properties and flow properties of many toners are adversely affected by changes in humidity. For example, the triboelectric values for some toners vary with changes in the relative humidity and this is not desirable when used in xerographic systems, especially in automatic precision machines that require toners with stable and predeterminable triboelectric values. One

annen faktor som påvirker stabiliteten av bærerens triboelektri- other factor affecting the stability of the carrier's triboelectric

ske egenskaper er tendensen til noen tonermaterialer til å "kolli- characteristic is the tendency of some toner materials to "colli-

dere" på bærerpartiklenes overflate. Når fremkallerne benyttes i automatiske fremkallingsmaskiner som virker etter kaskade^prin- you" on the surface of the carrier particles. When the developers are used in automatic developing machines that work according to the cascade^principle

sippet og gjenan vendes mange ganger, bevirker de mange kollisjoner som opptrer mellom bæreren og tonerpartiklene i maskinen at toner-partiklene som bæres på bærerpartiklenes overflate sveises eller på annen måte tvinges inn i overflaten som bærerpartikler. Den gradvise oppsamling av permanent festet tonermateriale på bærerpartiklenes flate bevirker en forandring i bærerpartiklenes triboelektriske verdi og medvirker direkte til forringelse av kopikva-liteten ved eventuell .ødeleggelse av bærerens bærekapasitet for tonermaterialet. Et flertall kjente bærere og tonere er av slip- sipped and turned over many times, the many collisions that occur between the carrier and the toner particles in the machine cause the toner particles carried on the surface of the carrier particles to be welded or otherwise forced into the surface as carrier particles. The gradual accumulation of permanently attached toner material on the surface of the carrier particles causes a change in the triboelectric value of the carrier particles and contributes directly to the deterioration of the copy quality by possible destruction of the carrier's carrying capacity for the toner material. A majority of known carriers and toners are of slip-

ende art. Slipende berøring mellom tonerpartikler, bærere og xerografiske avbildningsflater øker den innbyrdes ødeleggelse av disse komponenter. Utbytting av bærerne og de elektrostatisk billedbær- end art. Abrasive contact between toner particles, carriers and xerographic imaging surfaces increases the mutual destruction of these components. Exchange of the carriers and the electrostatic image carriers

ende flater er kostbar og tidkrevende. Xerografiske kopier bør ha god strekkontrast såvel som akseptabel dekning av flater. Når en fremgangsmåte er utformet for å forbedre enten strekskarpheten eller dekningen av flateområdene kan man imidlertid vente redusert kvali- End surfaces are expensive and time-consuming. Xerographic copies should have good line contrast as well as acceptable coverage of surfaces. When a method is designed to improve either the sharpness of the lines or the coverage of the surface areas, one can, however, expect a reduced quality

tet for den andre egenskap. Anstrengelser for å øke billedtett- tet for the other property. Efforts to increase image density

heten ved å avsette større kvanta tonerpartikler på det latente elektrostatiske bilde belønnes vanligvis med en uønsket stigning i bakgrunnsavsetninger. Siden de fleste termoplastiske materialer oppviser mangler i ett eller flere av de forannevnte områder, fin- the heat of depositing larger quantities of toner particles on the latent electrostatic image is usually rewarded with an undesirable increase in background deposits. Since most thermoplastic materials exhibit deficiencies in one or more of the aforementioned areas, fin-

nes det et kontinuerlig behov for forbedrete toner- og fremkaller-materialer. there is a continuing need for improved toner and developer materials.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe et xerografisk fremkallermateriale som inneholder tonerpartikler som er motstandsdyktige mot filmdannelse og sammenklumping, som kan smeltes ved høye hastigheter med mindre varmeenergi samt som er motstandsdyktige mot mekanisk påkjenning under fremkalling. The purpose of the present invention is to produce a xerographic developer material which contains toner particles which are resistant to film formation and clumping, which can be melted at high speeds with less heat energy and which are resistant to mechanical stress during development.

Dette oppnås ved at toner-partiklene som fast tilsetnings- This is achieved by the toner particles as solid additives

stoff inneholder en ester av o-ftalsyre eller m-ftalsyre eller av 4,5-epoksy-tetrahydroftalsyre. substance contains an ester of o-phthalic acid or m-phthalic acid or of 4,5-epoxy-tetrahydrophthalic acid.

For optimal virksomhet ved.xerografiske hurtigkopierings-maskiner som benytter papiropptakende bånd, bør toneren ha et smelte-punktsområde mellom omtrent H3°C og omtrent 150°C og en smeltevisko--4 For optimum operation in xerographic high-speed copiers using paper take-up belts, the toner should have a melting point range between about H3°C and about 150°C and a melt viscosity--4

sitet på mindre enn omtrent 2,0 x 10 poise opp til temperaturer på 232°C. Smeltetemperaturer for toneren under 150°C foretrekkes site of less than about 2.0 x 10 poise up to temperatures of 232°C. Melting temperatures for the toner below 150°C are preferred

fordi problemer med varmeavgivelse og papirforringelse unngås. Premkallerne inneholder fortrinnsvis fra omtrent 0,02 til om- because problems with heat release and paper deterioration are avoided. The preliminaries preferably contain from about 0.02 to about

trent 20 vektsprosent, basert på vekten av toner i det endelige fremkallermateriale , av et fast hydrofobt metallsalt av en høy-ere fettsyre. Fremkalleren inneholder fortrinnsvis fra omtrent 0,05 til omtrent 4 vektsprosent av metallsaltet fordi maksimal reduksjon av bakgrunnsavsetningen og billedtettheten derved oppnås. Uten nærværet av et fast, stabilt hydrofobt metallsalt av en høyere fettsyre i fremkalleren, opptrer en meget hurtig forringelse av gjenanvendbare avbildningsflater, for kraftig bakgrunn, redusert tetthet i tonerbildet, dårlig overføring av tonerbildet, redusert levetid på bærerpartiklene, økt vanskelighet med å fjerne gjenværende tonermateriale fra gjenanvendbare avbildnings flater samt redusert elektrisk stabilitet. Selv om det opprinnelige potensial på den elektrostatiske avbildningsflate kan reduseres og motstandsdyktigheten mot avslipning kan forbedres når den andel av metallsalt som er tilstede økes over omtrent 10%, økes de uønskete bakgrunnsavsetninger merkbart. Dersom ladingsspenningen reduseres for å kompensere for nærværet av metallsalt utover omtrent 10$, begynner bildene å få et "utvasket" utseende. Det er ikke av-gjørende at hele flaten til hver tonerpartikkel er dekket med metallsaltet, for eksempel er tilstrekkelig metallsalt tilstede når om-, trent 10 til 16% av tonerpartikkelens flate er dekket med et metallsalt. Når metallsaltet er dispergert istedenfor belagt på en toner-eller bærerpartikkel, trenges forholdsvis mer metallsalt for å holde en tilstrekkelig mengde av det blottlagte salt på tonerpartikkelens eller bærerpartikkelens overflate. Den ekstra mengde metallsalt som trenges avhenger i stor grad av fremkallerpartiklenes overflate--areal, og følgelig av den valgte partikkeldiameter. Ethvert egnet stabilt, fast hydrofobt metallsalt av en fettsyre med et smeltepunkt over omtrent 57°C kan benyttes. Optimale resultater oppnås når omtrent 0,05 til omtrent 4 vektsprosent sinkstearat,regnet etter vekten av toneren, finnes på ytterflåtene til partiklene i frem-kallermaterialet. Premkallere som inneholder sinkstearat foretrekkes fordi den resulterende blanding kjennetegnes ved fremragende smelte-egenskaper, høy renseevne fra elektrostatiske avbildningsflater, større triboelektrisk stabilitet, tette tonerbilder og økt motstandsdyktighet mot mekanisk avslipning. Uventet nok unngås både den ri-siko for brann og det unødvendig store kraftforbruk som finnes ved kjente xerografiske fremkallingsprosesser for høy hurtighet, når trained 20 weight percent, based on the weight of toner in the final developer material, of a solid hydrophobic metal salt of a higher fatty acid. The developer preferably contains from about 0.05 to about 4 percent by weight of the metal salt because maximum reduction of background deposition and image density is thereby achieved. Without the presence of a solid, stable hydrophobic metal salt of a higher fatty acid in the developer, very rapid deterioration of reusable imaging surfaces occurs, excessive background, reduced density of the toner image, poor transfer of the toner image, reduced lifetime of the carrier particles, increased difficulty in removing residual toner material from reusable imaging surfaces as well as reduced electrical stability. Although the initial potential on the electrostatic imaging surface can be reduced and the resistance to abrasion can be improved when the proportion of metal salt present is increased above about 10%, the unwanted background deposits are noticeably increased. If the charging voltage is reduced to compensate for the presence of metal salt beyond about 10$, the images begin to take on a "washed out" appearance. It is not decisive that the entire surface of each toner particle is covered with the metal salt, for example sufficient metal salt is present when about 10 to 16% of the toner particle's surface is covered with a metal salt. When the metal salt is dispersed instead of coated on a toner or carrier particle, relatively more metal salt is needed to keep a sufficient amount of the exposed salt on the surface of the toner particle or carrier particle. The additional amount of metal salt needed depends to a large extent on the surface area of the developer particles, and consequently on the selected particle diameter. Any suitable stable, solid hydrophobic metal salt of a fatty acid with a melting point above about 57°C can be used. Optimum results are obtained when about 0.05 to about 4 weight percent zinc stearate, based on the weight of the toner, is present on the outer surfaces of the particles of the developer material. Precoolers containing zinc stearate are preferred because the resulting mixture is characterized by excellent melting properties, high cleanability from electrostatic imaging surfaces, greater triboelectric stability, dense toner images and increased resistance to mechanical abrasion. Unexpectedly, both the risk of fire and the unnecessarily large power consumption found in known high-speed xerographic development processes are avoided, when

det benyttes tonere med innhold av det forannevnte polymeriske for-estringsprodukt og metallsalt. toners containing the aforementioned polymeric esterification product and metal salt are used.

Enhver egnet vinylharpiks med et smeltepunkt på minst <i>t3,3°C kan benyttes i tonerne ifølge denne oppfinnelse. Vinylharpiksen kan være en homopolymer eller en sampolymer av to eller flere vinyl-monomerer. Typiske monomere enheter som kan benyttes for å danne vinylpolymerer omfatter: styren, p-klorstyren, vinylnaftalen, etylenisk umettete mono-olefiner såsom etylen, propylen, butylen, isobutylen og liknende, vinyl-estere såsom vinylklorid, vinylbromid, vinylfluorid, vinylacetat, vinylpropionat, vinylbenzoat, vinylbutyrat og liknende, estere av alfametylen-alifatisk mono-carbosy-kliske syrer såsom metylakrylat, etylakrylat, n-butylakrylat, isobutylakrylat, dodecylakrylat, n-octylakrylat, 2-kloretylakrylat, fenylakrylat, metyl-alfa-klorakrylat, metylmetakrylat, etylmetakry-lat, butylmetakrylat og liknende, akrylnitril, metakrylnitril, akrylamid, vinyletere såsom vinylmetyleter, vinylisobutyleter, vinyletyleter og liknende, vinylketoner såsom vinylmetylketon, vinylheksylketon, metylisopropenylketong og liknende, vinylhalogenider såsom vinylidenklorid, vinylidenklorfluorid og liknende, samt N-vinylforbindelser såsom N-vinylpyrrol, N-vinylcarbazol, N-vinylindol, N-vinylpyrroliden og liknende samt blandiner av disse. Generelt har egnete vinylharpikser som benyttes i toneren en gjennomsnittlig molekylvekt mellom omtrent 3000 og omtrent 500.000. Any suitable vinyl resin with a melting point of at least <i>t3.3°C can be used in the toners of this invention. The vinyl resin can be a homopolymer or a copolymer of two or more vinyl monomers. Typical monomer units that can be used to form vinyl polymers include: styrene, p-chlorostyrene, vinylnaphthalene, ethylenically unsaturated mono-olefins such as ethylene, propylene, butylene, isobutylene and the like, vinyl esters such as vinyl chloride, vinyl bromide, vinyl fluoride, vinyl acetate, vinyl propionate, vinyl benzoate, vinyl butyrate and the like, esters of alphamethylene-aliphatic mono-carbocyclic acids such as methyl acrylate, ethyl acrylate, n-butyl acrylate, isobutyl acrylate, dodecyl acrylate, n-octyl acrylate, 2-chloroethyl acrylate, phenyl acrylate, methyl alpha-chloroacrylate, methyl methacrylate, ethyl methacrylate lat, butyl methacrylate and the like, acrylonitrile, methacrylonitrile, acrylamide, vinyl ethers such as vinyl methyl ether, vinyl isobutyl ether, vinyl ethyl ether and the like, vinyl ketones such as vinyl methyl ketone, vinylhexyl ketone, methyl isopropenyl ketone and the like, vinyl halides such as vinylidene chloride, vinylidene chlorofluoride and the like, as well as N-vinyl compounds such as N-vinyl pyrrole, N -vinylcarbazole, N-vinylindole, N-vinylpyrrolidene and the like as well as mixtures of these. Generally, suitable vinyl resins used in the toner have an average molecular weight between about 3,000 and about 500,000.

-Tonerharpikser som inneholder en relativt høy andel av et styrenharpiks foretrekkes. Nærværet av en styrenharpiks foretrekkes på grunn av den større grad av billeddefinisjon som oppnås ved en gitt mengde tilsetningsstoff. Dessuten oppnås tettere bilder når i det minste omtrent 25 vektsprosent, basert på den totale vekt av harpiks i toneren, av en styrenharpiks er tilstede i toneren. Styren-harpiksen kan være en homopolymer av styren eller styrenhomologer eller kospolymerer av styren med andre monomere grupper som inneholder en enkelt metylengruppe festet til et karbonatom med en dobbelbinding. Typiske monomere materialer som kan sampolymeres med styren ved addisjonspolymerisasjon omfatter således: p-klorstyren, vinylnaftalen, etylenisk-umettete mono-olefiner såsom etylen, propylen, butylen, isobutylen og liknende, vinylestere såsom vinylklorid, vinylbromid, vinylfluorid, vinylacetat, vinylpropionat, vinylbenzoat, vinylbutyrat og liknende, estere av alfa-metylenali-fatiske monokarboksylsyrer såsom metylakrylat, etylakrylat, n-butylakrylat, isobutylakrylat, dodecylakrylat, n-octylakrylat, 2-klor- - Toner resins containing a relatively high proportion of a styrene resin are preferred. The presence of a styrene resin is preferred because of the greater degree of image definition achieved with a given amount of additive. Also, denser images are obtained when at least about 25 percent by weight, based on the total weight of resin in the toner, of a styrene resin is present in the toner. The styrene resin may be a homopolymer of styrene or styrene homologues or copolymers of styrene with other monomeric groups containing a single methylene group attached to a carbon atom by a double bond. Typical monomeric materials which can be copolymerized with styrene by addition polymerization thus include: p-chlorostyrene, vinylnaphthalene, ethylenically unsaturated mono-olefins such as ethylene, propylene, butylene, isobutylene and the like, vinyl esters such as vinyl chloride, vinyl bromide, vinyl fluoride, vinyl acetate, vinyl propionate, vinyl benzoate, vinyl butyrate and similar esters of alpha-methylene aliphatic monocarboxylic acids such as methyl acrylate, ethyl acrylate, n-butyl acrylate, isobutyl acrylate, dodecyl acrylate, n-octyl acrylate, 2-chloro-

etylakrylat, fenylakrylat, metyl-alfa-klorakrylat, metylmetakrylat, etyImetakrylat, butyImetakrylat og liknende, akrylnitrll, metakrylnitril, akrylamid, vinyletere såsom vinylmetyleter, vinylisobutyleter, vinyletyleter, og liknende, vinylketoner såsom vinylmetylketon, vinylheksylketon, metylisopropenylketon og liknende, vinyliden-halogenider såsom vinylidenklorid, vinylidenklorfluorid og liknende, samt N-vinylforbindelser såsom N-vinylpyrrol, N-vinylkarbazol, N-vinylindol, N-vinylpyrroliden og liknende samt blandinger av disse. Styrenharpiksene kan også dannes ved polymerisasjon av blandinger ethyl acrylate, phenyl acrylate, methyl alpha-chloroacrylate, methyl methacrylate, ethyl methacrylate, butyl methacrylate and the like, acrylonitrile, methacrylonitrile, acrylamide, vinyl ethers such as vinyl methyl ether, vinyl isobutyl ether, vinyl ethyl ether and the like, vinyl ketones such as vinyl methyl ketone, vinyl hexyl ketone, methyl isopropenyl ketone and the like, vinylidene halides such as vinylidene chloride , vinylidene chlorofluoride and the like, as well as N-vinyl compounds such as N-vinylpyrrole, N-vinylcarbazole, N-vinylindole, N-vinylpyrrolidene and the like and mixtures thereof. The styrene resins can also be formed by polymerization of mixtures

av to eller flere av disse umettete monomere materialer med en styrenmonomer. Uttrykket "addisjons-polymerisasjon" er ment å omfatte kjente polymerisasjonsteknikker, såsom polymerisasjonsmetoder med fri radikal, samt anjoniske og katjoniske polymerisasjonsmetoder. of two or more of these unsaturated monomeric materials with a styrene monomer. The term "addition polymerization" is intended to include known polymerization techniques, such as free radical polymerization methods, as well as anionic and cationic polymerization methods.

Vinylharpiksene, medregnet harpikser av styrentypen, kan også blandes med en eller flere andre harpikser dersom det er ønskelig. Når vinylharpiksen blandes med en annen harpiks, er den tilsatte harpiks fortrinnsvis en annen vinylharpiks fordi den resulterende blanding kjennetegnes ved særlig god triboelektrisk sta.bilitet og jevn motstandsdyktighet mot fysikalsk forringelse. De benyttete vinylharpikser for sammenblanding med harpikser av styrentypen eller andre vinylharpikser, kan fremstilles ved addisjonspolymerisasjon av enhver egnet vinylmonomer såsom de forannevnte vinyl--monomerer. Andre termoplastiske harpikser kan også blandes med vinylharpiksene. Typiske termoplastiske harpikser som ikke er av vinyltypen omfatter: kolofoniummodifiserte fenolformaldehydhar-pikser, oljemodifiserte epoxyharpikser, polyuretanharpikser, cellu-loseplastharpikser, polyeterharpikser og blandinger av disse. Når harpikskomponenten av toneren inneholder styrenkopolymerisert med en annen umettet monomer eller blanding av polystyren og et annet harpiks, foretrekkes en styrenkomponent på minst omtrent 25 vektsprosent, basert på den totale vekt av harpiksen i toneren, fordi tettere bilder oppnås og bedre billeddefinisjon frembringes med en gitt mengde tilsetningsstoff. The vinyl resins, including resins of the styrene type, can also be mixed with one or more other resins if desired. When the vinyl resin is mixed with another resin, the added resin is preferably another vinyl resin because the resulting mixture is characterized by particularly good triboelectric stability and uniform resistance to physical deterioration. The vinyl resins used for mixing with resins of the styrene type or other vinyl resins can be produced by addition polymerization of any suitable vinyl monomer such as the aforementioned vinyl monomers. Other thermoplastic resins can also be mixed with the vinyl resins. Typical non-vinyl type thermoplastic resins include: rosin modified phenol formaldehyde resins, oil modified epoxy resins, polyurethane resins, cellulosic plastic resins, polyether resins and mixtures thereof. When the resin component of the toner contains styrene copolymerized with another unsaturated monomer or mixture of polystyrene and another resin, a styrene component of at least about 25 percent by weight, based on the total weight of the resin in the toner, is preferred because denser images are obtained and better image definition is produced with a given amount of additive.

Tonerpartiklene bør ha en tilstoppingstemperatur oå minst 4 3°C og en smelteviskositet på mindre enn 2,5 x 10 poise ved temperaturer på opptil 232°C. Når toneren har en tilstoppingstemperatur som er lavere enn 43°C, er tonerpartiklene tilbøyelige til å klumpe seg sammen under lagring og ved drift av maskinen også å danne uønskete filmer på flaten til gjenanvendbare foto-opptakere, noe som forringer billedkvaliteten. Dersom tonerens smelteviskositet The toner particles should have a clogging temperature of at least 43°C and a melt viscosity of less than 2.5 x 10 poise at temperatures up to 232°C. When the toner has a clogging temperature lower than 43°C, the toner particles tend to clump together during storage and during operation of the machine also to form undesirable films on the surface of reusable photo recorders, which degrades the image quality. If the melt viscosity of the toner

-4 o -4 o

er høyere enn 2,5 x 10 poise ved temperaturer over 232 C, vil ikke tonermaterialet ifølge oppfinnelsen klebe tilstrekkelig til et mottakerark selv ved de smeltebetingelser som finnes i et vanlig xerografiapparat og det kan lett fjernes ved gnidning. is higher than 2.5 x 10 poise at temperatures above 232 C, the toner material according to the invention will not adhere sufficiently to a receiving sheet even under the melting conditions found in a normal xerography apparatus and it can be easily removed by rubbing.

For å oppnå maksimal motstandsdyktighet mot sammenklumpning bør toneren inneholde fra omtrent 2 vektsprosent til omtrent 45 vektsprosent ester, regnet av den totale vekt av tonerharpiksen. To achieve maximum resistance to caking, the toner should contain from about 2 percent by weight to about 45 percent by weight of ester, based on the total weight of the toner resin.

Enhver egnet fast substituert eller usubstituert ester av o-ftalsyre eller m-ftalsyre kan benyttes i toneren i fremkalleren ifølge den foreliggende oppfinnelse. Typiske faste estere av o-ftalsyre og m-ftalsyre omfatter disodecyl-4,5-epoxytetrahydroftalat, dicyklohexyl-ftalat, difenyl-ftalat, dimetyl-isoftalat, dietocyetyl-ftalat, trifenyl-ftalat, dihydroabietyl-ftalat og liknende. Estere med smeltepunkt mellom 43,5°C og omtrent 7955°C foretrekkes fordi tonere som inneholder disse tilsetningsstoffer har større lagrings-stabilitet. Maksimal motstandsdyktighet mot sammenklumpning av toneren oppnås når toneren inneholder fra omtrent 2 vektsprosent til omtrent 45 vektsprosent, regnet av den totale vekt av tonerharpiksen, av den faste ester..Når den relative mengde av tilsetningsstoff i toneren økes over omtrent 45 vektsprosent, begynner den mekaniske styrke, motstandsevnen mot krymping og stabiliteten til det endelige smeltete tonerbilde og forringes hurtig. Når en toner som består vesentlig av 100% estermateriale benyttes i automatiske kopierings- og dupliseringsapparater, dannes således mye tonerstøv, og de smeltete tonerbilder er tilbøyelige til å smuldre og falle av mottakerarkene når arkene brettes. Med mindre enn omtrent 2% tilsetningsstoff i toneren blir tonersmeltingen og egenskapene med hensyn til strømning og triboelektrisitet stort sett de samme som for en toner som ikke inneholder tilsetningsstoffer. Dersom det ønskes kan blandinger av tilsetningsstoffer benyttes i toneren. En økning av den relative mengde av tilsetningsstoff er tilbøyelig til å redusere smelteviskositeten til den endelige toner. Optimale resultater oppnås når toneren inneholder fra omtrent 2 vektsprosent til omtrent 15 vektsprosent, regnet av den totale vekt av tonerharpiksen, av difenyl ftalat, idet den resulterte toner kjennetegnes ved fremragende motstandsevne mot krymping, høy mekanisk styrke og forbedrete avbildningsegenskaper. Any suitable solid substituted or unsubstituted ester of o-phthalic acid or m-phthalic acid can be used in the toner in the developer according to the present invention. Typical solid esters of o-phthalic acid and m-phthalic acid include didecyl-4,5-epoxytetrahydrophthalate, dicyclohexyl phthalate, diphenyl phthalate, dimethyl isophthalate, diethocyethyl phthalate, triphenyl phthalate, dihydroabiethyl phthalate and the like. Esters with a melting point between 43.5°C and approximately 7955°C are preferred because toners containing these additives have greater storage stability. The maximum resistance to clumping of the toner is achieved when the toner contains from about 2 percent by weight to about 45 percent by weight, calculated on the total weight of the toner resin, of the solid ester.. As the relative amount of additive in the toner is increased above about 45 percent by weight, the mechanical strength, resistance to shrinkage and stability of the final fused toner image and deteriorate rapidly. Thus, when a toner consisting essentially of 100% ester material is used in automatic copying and duplicating machines, a lot of toner dust is generated, and the fused toner images are prone to crumble and fall off the receiving sheets when the sheets are folded. With less than about 2% additive in the toner, the toner melting and flow and triboelectric properties are essentially the same as for a toner containing no additives. If desired, mixtures of additives can be used in the toner. An increase in the relative amount of additive tends to reduce the melt viscosity of the final toner. Optimum results are obtained when the toner contains from about 2 percent by weight to about 15 percent by weight, calculated on the total weight of the toner resin, of diphenyl phthalate, the resulting toner being characterized by excellent resistance to shrinkage, high mechanical strength and improved imaging properties.

Ethvert egnet stabilt, fast hydrofobt metallsalt av en fettsyre med et smeltepunkt over 57°C kan benyttes. Metallsaltet bør være stort sett uoppløselig i vann. Vannoppløselige metallsalter mangler de riktige elektriske egenskaper og påvirkes uheldig av fuktighetsforandringer som vanligvis opptrer i den omgivende atmos-fære. En stor del av de salter som vanligvis ansees å være uopp-løselige vil imidlertid i virkeligheten oppløses i en viss grad. For å kunne gjennomføre oppfinnelsen, bør saltets oppløselighet være forsvinnende liten. Saltene som har de ønskete egenskaper omfatter mange salter av lineære mettete fettsyrer, umettete fettsyrer, delvis hydrerte fettsyrer og substituerte fettsyrer og blandinger av disse. Metallsaltene kan behandles i trommel eller for-males sammen med tonerpartiklene eller bærerpartiklene eller være intimt dispergert i hver toner- eller bærerpartikke1. Denne siste utførelsesform er imidlertid mindre fordelaktig enn de tromlete eller formalte blandinger, fordi en større mengde metallsalt krev-es for å frembringe en tilstrekkelig mengde metallsalt blottlagt på fremkallerpartiklenes overflate. Metallsaltene blandes fortrinnsvis med tonermateriale ved å blande i trommel tidligere findelte metallsaltpartikler med tidligere fremstilte findelte tonerpartikler. Denne tromling fortsettes til metallsaltpartiklene er jevnt fordelt i massen av tonerpartikler. Fremragende tonerbland-inger oppnås når tonerpartiklene tromles med metallsaltpartikler som har en størrelse i området fra omtrent 0,5 til omtrent 50 mikron. De således fremstilte blandinger foretrekkes fordi den resulterende behandlete toner oppviser meget stabile avbildnings-karakteristikker under fuktighetsbetingelser som varierer sterkt. Any suitable stable, solid hydrophobic metal salt of a fatty acid with a melting point above 57°C can be used. The metal salt should be largely insoluble in water. Water-soluble metal salts lack the correct electrical properties and are adversely affected by humidity changes that usually occur in the surrounding atmosphere. However, a large part of the salts which are usually considered to be insoluble will in reality dissolve to a certain extent. In order to carry out the invention, the solubility of the salt should be vanishingly small. The salts which have the desired properties include many salts of linear saturated fatty acids, unsaturated fatty acids, partially hydrogenated fatty acids and substituted fatty acids and mixtures thereof. The metal salts can be processed in a drum or pre-milled together with the toner particles or carrier particles or be intimately dispersed in each toner or carrier particle1. This latter embodiment is, however, less advantageous than the drummed or milled mixtures, because a greater amount of metal salt is required to produce a sufficient amount of metal salt exposed on the surface of the developer particles. The metal salts are preferably mixed with toner material by mixing previously finely divided metal salt particles with previously produced finely divided toner particles in a drum. This drumming is continued until the metal salt particles are evenly distributed in the mass of toner particles. Excellent toner blends are obtained when the toner particles are drummed with metal salt particles ranging in size from about 0.5 to about 50 microns. The compositions thus prepared are preferred because the resulting treated toner exhibits very stable imaging characteristics under widely varying humidity conditions.

Typiske fettsyrer hvorav stabile faste hydrofobe metallsalter kan avledes omfatter: kapronsyre, enantylinsyre, kaprylsyre, pelar-gonsyre, kaprinsyre, undecylensyre, laurinsyre, trideccinsyre, myr-istinsyre, pentadecanoinsyre, palmitinsyre, margarinsyre, stearin-syre, nondecylsyre, arachisyre, behensyre, stillinginsyre, palmito-leinsyre, oleinsyre, ricinolsyre, petroselininsyre, vacceninsyre, linolsyre, linolensyre, eleostearinsyre, licansyre, parinarsyre, gadolinsyre, arachidonsyre, cetolensyre og blandinger av disse. Typiske stabile faste metallsalter av fettsyrer omfatter: sinkstearat, kadmiumstearatj bariumstearat, blystearat, jernstearat, nikkelstearat, koboltstearat, kobberstearet, strontiumstearat, kalsiumstearat, kadmiumstearat, magnesiumstearat, sinkoleat, mangan-oleat, jernoleat, koboltoleat, kobberoleat, blyoleat, magnesiumoleat, sinkpalmitat, koboltpalmitat, kobberpalmitat, magnesiumpalmitat, aluminiumpalmitat, kalsiumpalmitat, blykaprylat, blykaproat, sink-linoleat, koboltlinoleat, kalsiumlinoleat, sinkricinoleat, kadmium- Typical fatty acids from which stable solid hydrophobic metal salts can be derived include: caproic acid, enanthylic acid, caprylic acid, pelargonic acid, capric acid, undecylenic acid, lauric acid, tridecic acid, myristic acid, pentadecanoic acid, palmitic acid, margaric acid, stearic acid, nondecylic acid, arachiic acid, behenic acid, stillingic acid , palmitoleic acid, oleic acid, ricinolic acid, petroselinic acid, vaccenic acid, linoleic acid, linolenic acid, eleostearic acid, licanic acid, parinaric acid, gadolinic acid, arachidonic acid, cetolenic acid and mixtures thereof. Typical stable solid metal salts of fatty acids include: zinc stearate, cadmium stearate, barium stearate, lead stearate, iron stearate, nickel stearate, cobalt stearate, copper stearate, strontium stearate, calcium stearate, cadmium stearate, magnesium stearate, zinc oleate, manganese oleate, iron oleate, cobalt oleate, copper oleate, lead oleate, magnesium oleate, zinc palmitate, cobalt palmitate , copper palmitate, magnesium palmitate, aluminum palmitate, calcium palmitate, lead caprylate, lead caproate, zinc linoleate, cobalt linoleate, calcium linoleate, zinc cricinoleate, cadmium-

ricinoleat samt blandinger av disse. ricinoleate and mixtures thereof.

Når det faste hydrofobe metallsalt av en høyere fettsyre blandes fysisk med eller påføres som et belegg på toner- eller bærerpartikler, istedenfor å bli dispergert i tonermatriksen, er metallsaltet fordelaktig tilstede i en mengde fra omtrent 0,02 til omtrent 10 vektsprosent basert på vekten av toneren i den endelige fremkallerblanding. Optimale resultater oppnås med omtrent 0,05 When the solid hydrophobic metal salt of a higher fatty acid is physically mixed with or applied as a coating to toner or carrier particles, instead of being dispersed in the toner matrix, the metal salt is advantageously present in an amount of from about 0.02 to about 10 weight percent based on the weight of the toner in the final developer mixture. Optimal results are achieved with approximately 0.05

til omtrent 4% metallsalt. Selv om det opprinnelige potensial på to about 4% metal salt. Although the original potential on

den elektrostatiske avbildningsflate kan reduseres og motstandsdyktigheten mot slitasje forbedres når mengden av metallsalt som er tilstede økes utover omtrent 10%, økes de uønskete bakgrunnsavsetninger merkbart. Dersom ladespenningen reduseres for å kompensere for nærværet av metallsalt utover omtrent 10%, begynner bildene å innta et "utvasket" utseende. Det er ikke avgjørende at hele flaten til hver tonerpartikkel dekkes med metallsaltet, for eksempel er tilstrekkelig metallsalt tilstede når 10 til 16% av.tonerpartikkelens flate er belagt med metallsalt. the electrostatic imaging surface can be reduced and the resistance to wear improved, when the amount of metal salt present is increased beyond about 10%, the unwanted background deposits are noticeably increased. If the charging voltage is reduced to compensate for the presence of metal salt beyond about 10%, the images begin to take on a "washed out" appearance. It is not essential that the entire surface of each toner particle is covered with the metal salt, for example sufficient metal salt is present when 10 to 16% of the toner particle's surface is coated with metal salt.

Når metallsaltet dispergeres istedenfor å belegges på en toner- eller bærerpartikkel, trenges forholdsvis mer metallsalt for å holde en tilstrekkelig mengde blottlagt salt på overflaten av toner- eller bærerpartikkelen. Den ytterligere mengde metallsalt som er nødvendig avhenger for en stor del av partiklenes overflate-størrelse og følgelig av diameteren på de valgte partikler. Benyttelsen av små mengder kalsiumstearat som et pigment-fuktemiddel i sinkoksyd-fremkallerpulveret er kjent og beskrevet for eksempel i US-patentskrift 3.053-688, spalte 5, linje 41, og i kanadisk patentskrift 633-458, spalte 95linje 8. Mengden kalsiumstearat som benyttes ifølge nevnte patentskrifter for å lette fuktingen av pig-menter dispergert i sinkoksyd-fremkallerpulveret er imidlertid utilstrekkelig for å frembringe en effektiv mengde blottlagt kalsiumstearat på overflaten av tonerpartikkelen for de formål som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse. Når mindre enn omtrent 0,02 vektsprosent metallsalt basert på vekten av toneren virkelig er tilstede på overflaten av tonerpartikkelen, er dens egenskaper med hensyn til triboelektrisitet, strømming, slitasje, overføring og billeddannelse stort sett de samme som for en toner eller bærer som ikke inneholder et metallsalt av en fettsyre. Tilsynelatende er ved en gitt mengde metallsalt basert på vekten av toneren et større volum salt tilstede på overflaten av toneren eller bæreren når metallsaltet tilsettes blandingen av forut fremstilte fargete tonerpartikler eller bærere enn når det er intimt dispergert i hver tonerpartikkel eller bærer. Dersom konsentrasjonen av metallsalt økes til det punkt hvor toneren består stort sett av 100$? metallsalt, vil metallsaltet danne glatte filmer på den elektrostatiske billedbærende flate og bærerpartiklene som benyttes til overføring av pulverbildet, fjerning av bakgrunn og rensing. US-patentskrift 3.O83.H7 beskriver en fremgangsmåte for påføring av reaktive tonere som inneholder 100? jernstearat på et elektrostatisk bilde og deretter overføring av det fremkalte bilde til et overføringsark fuktet med en alkoholholdig oppløsning av gallus-syre. Jernstearatet reagerer med gallussyren for å danne et sort reaksjonsprodukt. I tillegg til de problemer man støter på når det benyttes toner som inneholder 1005? metallsalt, krever elektrostatiske fremkallingsmåter av den forannevnte type væskebehandling på forhånd av mottakerarket med en medfølgende økning i omkost-ninger og besværlighet. Dessuten vil krølling, avfarging av bildet og smitting skje oftere når det benyttes fuktete mottakerark. Ekstrautstyr for å fjerne giftige og brennbare gasser kan også være nødvendig. When the metal salt is dispersed rather than coated on a toner or carrier particle, relatively more metal salt is needed to maintain a sufficient amount of exposed salt on the surface of the toner or carrier particle. The additional amount of metal salt that is required depends to a large extent on the surface size of the particles and consequently on the diameter of the selected particles. The use of small amounts of calcium stearate as a pigment wetting agent in the zinc oxide developer powder is known and described, for example, in US Patent 3,053-688, column 5, line 41, and in Canadian Patent 633-458, column 95 line 8. The amount of calcium stearate used according to said patents to facilitate the wetting of pigments dispersed in the zinc oxide developer powder is however insufficient to produce an effective amount of exposed calcium stearate on the surface of the toner particle for the purposes underlying the present invention. When less than about 0.02 weight percent of the metal salt based on the weight of the toner is actually present on the surface of the toner particle, its triboelectricity, flow, wear, transfer, and imaging properties are substantially the same as those of a toner or carrier that does not contain a metal salt of a fatty acid. Apparently, for a given amount of metal salt based on the weight of the toner, a greater volume of salt is present on the surface of the toner or carrier when the metal salt is added to the mixture of preformed colored toner particles or carriers than when it is intimately dispersed within each toner particle or carrier. If the concentration of metal salt is increased to the point where the toner consists mostly of 100$? metal salt, the metal salt will form smooth films on the electrostatic image-bearing surface and the carrier particles used for transfer of the powder image, background removal and cleaning. US Patent 3.083.H7 describes a method for applying reactive toners containing 100? iron stearate on an electrostatic image and then transferring the developed image to a transfer sheet moistened with an alcoholic solution of gallic acid. The iron stearate reacts with the gallic acid to form a black reaction product. In addition to the problems encountered when using toner containing 1005? metal salt, electrostatic developing methods of the aforementioned type require prior liquid treatment of the receiving sheet with an accompanying increase in cost and difficulty. In addition, wrinkling, discolouration of the image and contamination will occur more often when moistened receiver sheets are used. Additional equipment to remove toxic and flammable gases may also be required.

Fremragende resultater er blitt oppnådd med sinkstearat. Når toner- og fremkallerpartiklene ifølge denne oppfinnelse behandles med sinkstearat, særlig i området fra omtrent 0,05 til omtrent 4 Outstanding results have been achieved with zinc stearate. When the toner and developer particles of this invention are treated with zinc stearate, particularly in the range of from about 0.05 to about 4

vektsprosent basert på den totale vekt av toner, oppnås bedre strøm-ning, mindre bakgrunn, høyere billedtetthet ved lavere opprinnelige ladningsspenninger, samt høyere apparathastigheter ved mindre kraftforbruk. Trommelslitasjen reduseres merkbart. weight percentage based on the total weight of toner, better flow, less background, higher image density at lower original charge voltages, and higher device speeds at lower power consumption are achieved. Drum wear is noticeably reduced.

Det skal forståes at de spesielle formler som er gitt for en-hetene som er inneholdt i harpiksene ifølge oppfinnelsen represen-terer hovedandelen av de tilstedeværende enheter, men utelukker ikke nærværet av andre monomere enheter eller reaksjonsbestand-deler enn de som er angitt. For eksempel kan noen kommersielle materialer, såsom polyoksyetyleneteren av isopropylidendifenol inneholde spor av homologe eller ureagerte etylenoksyder. Enhver mindre mengde av slike bestanddeler kan være tilstede i materialene ifølge denne oppfinnelse. It should be understood that the particular formulas given for the units contained in the resins according to the invention represent the main proportion of the units present, but do not exclude the presence of other monomeric units or reaction components than those indicated. For example, some commercial materials such as the polyoxyethylene ether of isopropylidenediphenol may contain traces of homologous or unreacted ethylene oxides. Any minor amount of such constituents may be present in the materials of this invention.

Ethvert egnet pigment eller fargestoff kan benyttes som fargegiver for tonerpartiklene. Tonerfargegivere er velkjent og omfatter for eksempel kjønrøk, nigrosinfarge, anilinblått, "Calco Oil Blue", kromgult, ultramarinblått, "Quinoline Yellow", metylen-blåttklorid. "Monastral Red". "Sudan Black BN", "Malachite Green Oxalate", lampesort, "Rose Bengal", "Monastral Red", samt blandinger av disse. Pigmentene eller fargestoffene bør være tilstede i toneren i en tilstrekkelig mengde til å gjøre den sterkt farget slik at den kommer til å danne et klart synlig bilde på et opptakerorgan. Hvor konvensjonelle xerografiske kopier av maskinskrevne dokumenter ønskes, kan således for eksempel toneren omfatte et sort pigment, såsom kjønrøk eller et sort fargestoff, såsom "Amaplast Black"-farge. Pigmentet benyttes fortrinnsvis i en mengde fra omtrent 3 vektsprosent til omtrent 20 vektsprosent, regnet av den totale vekt av den fargete toner. Dersom fargegiveren som benyttes for toneren er et fargestoff, kan vesentlig mindre mengder fargegiver benyttes. Any suitable pigment or dye can be used as a colorant for the toner particles. Toner colorants are well known and include, for example, carbon black, nigrosin dye, aniline blue, "Calco Oil Blue", chrome yellow, ultramarine blue, "Quinoline Yellow", methylene blue chloride. "Monastral Red". "Sudan Black BN", "Malachite Green Oxalate", lamp black, "Rose Bengal", "Monastral Red", as well as mixtures of these. The pigments or dyes should be present in the toner in a sufficient amount to make it strongly colored so that it will form a clearly visible image on a recording device. Where conventional xerographic copies of typewritten documents are desired, the toner may thus for example comprise a black pigment, such as carbon black or a black dye, such as "Amaplast Black" dye. The pigment is preferably used in an amount from about 3% by weight to about 20% by weight, calculated from the total weight of the colored toner. If the colorant used for the toner is a dye, significantly smaller amounts of colorant can be used.

Tonersammensetningene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved hjelp av enhver kjent teknikk for tonerblanding og The toner compositions according to the present invention can be prepared using any known technique for toner mixing and

-oppdeling. Por eksempel kan bestanddelene blandes grundig ved sam-menrøring og formaling av komponentene og deretter mikro-pulveri-sering av den resulterende blanding. En annen velkjent teknikk for danning av tonerpartikler er å sprøytetørke en tonersammensetning som omfatter en fargegiver, en harpiks og et oppløsningsmiddel og som er malt i en kulemølle. Generelt vil kvalitetsgraden til den fikserte toner ved en gitt smeltertemperatur synke med øket smelteviskositet for toneren. Som angitt foran vil ikke tonermaterialene klebe tilstrekkelig til et mottakerark, selv under de smeltebetingelser som finnes i et vanlig xerografiapparat, dersom smelteviskositeten til toneren er -4 o større enn omtrent 2,5 x 10 poise ved temperaturer opp til 232 C. Verdien for tonernes smelteviskositet vil derfor medvirke til for-utbestemmelsen av graden av strømning og intrengning av toneren inn i den opptakende bærer, såsom papir, under varmefikseringen. Uttrykket "smelteviskositet" som det benyttes her, er et mål for for-holdet mellom skjærspenningen og hastigheten i poise ved en gitt temperatur. Alle viskositetsmålinger er gjennomført med et kapillar-rheometer av merke "Instron", modell "TTC". - division. For example, the components can be thoroughly mixed by mixing and grinding the components and then micro-pulverizing the resulting mixture. Another well-known technique for forming toner particles is to spray dry a toner composition comprising a colorant, a resin and a solvent and which has been ground in a ball mill. In general, the quality of the fixed toner at a given melter temperature will decrease with increased melt viscosity of the toner. As stated above, the toner materials will not adhere sufficiently to a receiver sheet, even under the melting conditions found in a conventional xerography apparatus, if the melt viscosity of the toner is -4 o greater than about 2.5 x 10 poise at temperatures up to 232°C. The value for the toner's melt viscosity will therefore contribute to the pre-determination of the degree of flow and penetration of the toner into the recording medium, such as paper, during heat fixation. The term "melt viscosity" as used here is a measure of the ratio between the shear stress and the velocity in poise at a given temperature. All viscosity measurements were carried out with a capillary rheometer of the brand "Instron", model "TTC".

Når blandingen ifølge oppfinnelsen skal benyttes for kaskade-fremkalling, bør toneren ha en gjennomsnittlig partikkelstørrelse som er mindre enn omtrent 30 mikron og fortrinnsvis mellom 4 og 20 mikron for å gi optimale resultater. For benyttelse ved "pulver-sky"-fremkalling foretrekkes partikkeldiametere som er litt mindre enn 1 mikron. When the mixture according to the invention is to be used for cascade development, the toner should have an average particle size of less than about 30 microns and preferably between 4 and 20 microns to give optimum results. For use in "powder-cloud" development, particle diameters slightly less than 1 micron are preferred.

Egnete belagte og ubelagte bærermaterialer for kaskade- og magnetbørstefremkalling er kjent på området. Bærerpartiklene kan være elektrisk ledende, isolerende, magnetiske eller ikke-magnetiske, forutsatt at bærerpartiklene får en ladning med en motsatt polaritet av tonerpartiklene når de bringes i tett berøring med disse, slik at tonerpartiklene henger ved og omgir bærerpartiklene. Når en positiv gjengivelse av et elektrostatisk bilde ønskes, velges bærerpartiklene slik at tonerpartiklene får en ladning med motsatt polaritet av det elektrostatisk latente bildes ladning. Alternativt velges bærerpartiklene, dersom en omvendt gjengivelse av det elektrostatiske bilde ønskes, slik at tonerpartiklene får en ladning med samme polaritet som det elektrostatiske'bildes ladning. Materialene for bærerpartiklene velges således i samsvar med dets triboelektriske egenskaper i forhold til den elektroskopiske toner, slik at når de blandes eller bringes i innbyrdes kontakt., vil en komponent av fremkalleren lades positivt dersom den andre komponent befinner seg under den første komponent i den triboelektriske rekke og negativt dersom den andre komponent befinner seg over den før-ste komponent i den triboelektriske rekke. Ved riktig valg av materialer i samsvar med deres triboelektriske virkninger, blir polaritet-ene på deres ladninger når de blandes slik at de elektroskopiske tonerpartikler henger ved og dekker overflaten på bærerpartiklene og henger også ved den del av de elektrostatisk billedbærende flater som har en større tiltrekning for toneren enn bærerpartiklene. Typiske bærere omfatter natriumklorid, ammoniumklorid, aluminium-kaliumklorid, kaliumnatriumtartrat, natriumnitrat, alimiriiumnitrat, kaliumklorat, granulert zirkon, granulert silisium, metyImetakrylat, glass, silisiumdioksyd og liknende. Bærerne kan benyttes med eller uten overtrekk. Mange av de forannevnte og typiske bærere er beskrevet i US-patentskrift 2.618.551, i US-patentskrift 2.638.416 Suitable coated and uncoated carrier materials for cascade and magnetic brush development are known in the art. The carrier particles may be electrically conductive, insulating, magnetic or non-magnetic, provided that the carrier particles acquire a charge of an opposite polarity to the toner particles when brought into close contact with them, so that the toner particles adhere to and surround the carrier particles. When a positive reproduction of an electrostatic image is desired, the carrier particles are selected so that the toner particles receive a charge with the opposite polarity of the electrostatic latent image's charge. Alternatively, the carrier particles are selected, if an inverted reproduction of the electrostatic image is desired, so that the toner particles receive a charge with the same polarity as the electrostatic image's charge. The materials for the carrier particles are thus chosen in accordance with its triboelectric properties in relation to the electroscopic toner, so that when they are mixed or brought into contact with each other, one component of the developer will be positively charged if the second component is located below the first component in the triboelectric series and negative if the second component is located above the first component in the triboelectric series. By properly choosing materials in accordance with their triboelectric effects, the polarities of their charges when mixed are such that the electroscopic toner particles adhere to and cover the surface of the carrier particles and also adhere to the part of the electrostatic image-bearing surfaces that have a greater attraction for the toner than the carrier particles. Typical carriers include sodium chloride, ammonium chloride, aluminum potassium chloride, potassium sodium tartrate, sodium nitrate, aluminum nitrate, potassium chlorate, granular zircon, granular silicon, methyl methacrylate, glass, silicon dioxide and the like. The carriers can be used with or without a cover. Many of the aforementioned and typical carriers are described in US Patent 2,618,551, in US Patent 2,638,416

og i US-patentskrift 2.618.552. En diameter på en ferdig belagt bærerpartikkel på mellom omtrent 50 til omtrent 1000 mikron foretrekkes fordi bærerpartikkelen da har tilstrekkelig tetthet og treg-het til å hindre vedheng til de elektrostatiske bilder under kaskade- fremkallingen. Det er uønskelig at bærerkorn henger ved de xerografiske trommelflater på grunn av dannelsen av dype furer i overflaten under billedoverføringen og trommelrensing, sa?rlig når rensingen gjennomføres ved hjelp av en båndrenser, såsom båndet som er beskrevet i US-patentskrift 3.186.838. Dessuten kan trykket forsvinne når bærerkorn henger ved de xerografiske avbildningsflater. Generelt sagt oppnås tilfredsstillende resultater når omtrent i vektsdeler toner benyttes sammen med omtrent 10 til omtrent 200 vektsdeler bærer. and in US Patent 2,618,552. A diameter of a fully coated carrier particle of between about 50 to about 1000 microns is preferred because the carrier particle then has sufficient density and inertia to prevent attachment to the electrostatic images during cascade development. It is undesirable for carrier particles to hang on the xerographic drum surfaces due to the formation of deep furrows in the surface during the image transfer and drum cleaning, especially when the cleaning is carried out by means of a belt cleaner, such as the belt described in US Patent 3,186,838. Also, the pressure can disappear when carrier particles hang at the xerographic imaging surfaces. Generally speaking, satisfactory results are obtained when about parts by weight of toner are used together with about 10 to about 200 parts by weight of carrier.

Tonerforbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan benyttes for å fremkalle latente elektrostatiske bilder på enhver egnet elektrostatisk latent billedbærende flate medregnet konvensjonelle fotoledende flater. Vel kjente fotoledende materialer omfatter glassaktig selen, organiske eller anorganiske fotoledere innleiret i en ikke-fotoledende matrise, organiske eller anorganiske fotoledere innleiret i en fotoledende matrise og liknende. Representative patentskrifter hvor fotoledende materialer beskrives omfatter US-patentskrifter 2.803-542, 2.970.906, 3-121.006 og 3-121. 007 samt 3-151-982. The toner compounds according to the present invention can be used to develop latent electrostatic images on any suitable electrostatic latent image-bearing surface including conventional photoconductive surfaces. Well-known photoconductive materials include glassy selenium, organic or inorganic photoconductors embedded in a non-photoconductive matrix, organic or inorganic photoconductors embedded in a photoconductive matrix, and the like. Representative patent documents where photoconductive materials are described include US Patent Documents 2,803-542, 2,970,906, 3-121,006 and 3-121. 007 and 3-151-982.

De følgende eksempler gir ytterligere definisjon, beskrivelse og sammenlikning av fremgangsmåter for fremstilling av tonermaterialene ifølge den foreliggende oppfinnelse, og av benyttelsen av dem for å fremkalle elektrostatisk latente bilder. Deler og prosenttall er angitt etter vekt dersom ikke annet er uttrykt. The following examples provide further definition, description and comparison of methods for producing the toner materials according to the present invention, and of their use for developing electrostatically latent images. Parts and percentages are given by weight unless otherwise stated.

Eksempel I Example I

En prøve på "Xerox 813" tonerpartikler ble benyttet som en prøve. Kopier av et standard prøvemønster ble fremstilt med toneren i et modifisert "813 Xerox" kopieringsapparat. Smeltetemp-eraturen ble innstilt med en proporsjonal temperaturstyring og ble styrt ved hjelp av et termoelement plassert i sentrum av den øverste smelterplate. Smelterenheten omfattet plater montert omtrent 19 mm fra hverandre. Tonerbildene på 20 x 33 cm kopierings-ark ble transportert gjennom smelteren med det dobbelte av vanlig hastighet, det vil si med omtrent 7,5 cm pr. sekund. Fordi motoren i et standard "Xerox 813" kopieringsapparat stopper og overoppvarm-es når apparatet drives med det dobbelte av normal hastighet, måtte det benyttes en motor med det dobbelte av vanlig effekt. Etter gjenn-omgang gjennom smelteren ble kopieringsarkene festet til en helsides slipetrommel med en diameter på omtrent 12 cm. En vanlig "813" rense-duk ble presset mot kopiarket ved hjelp av en fjærbelastet valse under et fjærtrykk på omtrent 18 kp. Ved å dreie sylinderen som bar kopieringsarket, ble hele tonerbildet på arket slipt ved friksjons-berøring med duken. En minimal smeltortemperatur ble funnet da alle prøvebokstaver fremdeles var lesbare etter et slipeforløp på 5 omdreininger med slipetrommelen. "Xerox 813" bærerkort ble benyttet med toneren under fremkallingstrinnet. Den minimale smeltertemperatur hvorved forståelige kopier oppnås med "8l3"-toner ble funnet å være omtrent 321°C. Mange av kopiene som forlot smelteren hadde glødende partier og i noen tilfeller åpen ild. Mikrografiske under-søkelser av den gjenanvendbare avbildningsflate etter 5000 forløp, avslørte betydelig slitasje og forringelse av flaten. A sample of "Xerox 813" toner particles was used as a sample. Copies of a standard test pattern were made with the toner in a modified "813 Xerox" copier. The melting temperature was set with a proportional temperature control and was controlled by means of a thermocouple placed in the center of the upper melting plate. The melting unit comprised plates mounted approximately 19 mm apart. The toner images on 20 x 33 cm copy sheets were transported through the fuser at twice the normal speed, that is, at approximately 7.5 cm per second. second. Because the motor in a standard "Xerox 813" copier stops and overheats when the machine is operated at twice the normal speed, a motor with twice the normal power had to be used. After passing through the melter again, the copy sheets were attached to a full-sided sanding drum with a diameter of approximately 12 cm. A standard "813" cleaning cloth was pressed against the copy sheet by means of a spring-loaded roller under a spring pressure of about 18 kp. By rotating the cylinder that carried the copying sheet, the entire toner image on the sheet was ground by frictional contact with the cloth. A minimal meltor temperature was found when all test letters were still legible after a grinding course of 5 revolutions with the grinding drum. "Xerox 813" carrier cards were used with the toner during the development step. The minimum fusing temperature at which intelligible copies are obtained with "8l3" tones was found to be about 321°C. Many of the copies that left the smelter had glowing parts and in some cases open flames. Micrographic examinations of the reusable imaging surface after 5000 passes revealed significant wear and degradation of the surface.

Eksempel II Example II

Det ble fremstilt en kontroll-tonerblanding som inneholdt omtrent 7,5 vektsdeler av en sampolymer av omtrent 65 vektsdeler styren og 35 vektsdeler butyl-metacrylat, omtrent 1,5 vektsdeler polyetylen-voks samt omtrent 1 vektsdel kjønrøk ("Neo Spectra Mark II"). Denne voks var tilgjengelig under varemerket "Tenite 812A", fra Eastman Kodak og var en tørr, fast masse med smeltepunkt i området fra omtrent 104,5°C til omtrent 110°C. Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen tilført en gummim?)lle og malt grundig slik at det fremkom en jevnt dispergert blanding av voks i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble avkjølt med flytende nitrogen og deretter fint oppdelt i en "Szegvari"-rivemaskin hvorved det fremkom tonerpartikler med gjennomsnittlig partikkelstørrelse fra omtrent 10 til omtrent 20 mikron. Avkjøling til under værelsestemperatur var nødvendig for å unngå filmdannelse av tonermaterialet på rivemaskinens deler. Omtrent 1 vektsdel av toneren ble blandet sammen med omtrent 99 vektsdeler av en overtrukket bærer som besto av glasskorn belagt med en etylcellulose og med gjennomsnittlig diameter på omtrent 600 mikron. Den resulterende fremkaller ble benyttet for fremstilling av 8.000 kopier i et "813 Xerox" kopieringsapparat. Kopiene, særlig de kopier som ble fremstilt ved slutten av prøven, var kjennetegnet ved meget lav billedtetthet og sterk bakgrunn. En undersøkelse av den xerografiske trommel etter avslutningen av prøven avslørte en kraftig tonerfilm på trommelens flate. A control toner mixture was prepared which contained about 7.5 parts by weight of a copolymer of about 65 parts by weight styrene and 35 parts by weight butyl methacrylate, about 1.5 parts by weight polyethylene wax and about 1 part by weight carbon black ("Neo Spectra Mark II"). . This wax was available under the trademark "Tenite 812A" from Eastman Kodak and was a dry solid mass with a melting point in the range of about 104.5°C to about 110°C. After melting and initial mixing, the mixture was fed to a rubber mill and ground thoroughly so that a uniformly dispersed mixture of wax in the thermoplastic resin mass was obtained. The resulting mixture was cooled with liquid nitrogen and then finely divided in a "Szegvari" grater to produce toner particles having an average particle size of from about 10 to about 20 microns. Cooling to below room temperature was necessary to avoid film formation of the toner material on the shredder's parts. About 1 part by weight of the toner was mixed with about 99 parts by weight of a coated carrier consisting of glass beads coated with an ethyl cellulose and having an average diameter of about 600 microns. The resulting developer was used to make 8,000 copies in an "813 Xerox" copier. The copies, especially the copies produced at the end of the test, were characterized by very low image density and a strong background. An examination of the xerographic drum after the completion of the test revealed a heavy toner film on the surface of the drum.

Eksempel III Example III

Det ble fremstilt en tonerblanding som inneholdt omtrent 10 vektsdeler kjønrøk ("Neo Spectra Mark III") omtrent 85 vektsdeler av en sampolymer av 65 vektsdeler styren og omtrent 35 vektsdeler n-butyl-metakrylat, samt 5 vektsdeler dicykloheksyl-ftalat. Dette ftalat har et smeltepunkt på omtrent 60°C. Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen malt i en gummimølle slik at det fremkom en jevnt dispergert blanding av kjønrøk i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble avkjølt og deretter findelt i en strålepulverisator slik at det fremkom toner-partikler med gjennomsnittlig partikkelstørrelse fra omtrent 10 til 15 mikron. Toneren hadde en smelteviskositet på omtrent 0,5 x 10 poise ved omtrent l4l°C og en tilstoppingstemperatur på omtrent 57°C. Omtrent 1 vektsdel av de pulveriserte tonerpartikler ble blandet sammen med omtrent 0,01 vektsdel sinkstearatpartikler med en partikkelstørrelse fra omtrent 5 til omtrent 40 mikron samt omtrent 99 vektsdeler "Xerox 813" bærerkorn og benyttet som fremkaller som angitt i eksempel I. Under stort sett identiske prøveforhold ble det funnet at den originale drivmotor kunne benyttes og at den minimale smeltertemperatur hvorved lesbare kopier ble oppnådd etter et slipeforløp på 5 omdreininger med slipetrommelen var omtrent 300°C. Dette var en reduksjon på omtrent 21°C i forhold til den smeltertemperatur som var nødvendig i eksempel I. Ingen glør ble iakttatt på kopier som kom ut av smelteren. Mikrografiske studier av den gjenanvendbare avbildningsflate etter 5.000 kopieringsforløp av-slørte mindre slitasje og forringelse av flaten enn i eksempel I. A toner mixture was prepared which contained approximately 10 parts by weight of carbon black ("Neo Spectra Mark III"), approximately 85 parts by weight of a copolymer of 65 parts by weight of styrene and approximately 35 parts by weight of n-butyl methacrylate, and 5 parts by weight of dicyclohexyl phthalate. This phthalate has a melting point of approximately 60°C. After melting and initial mixing, the mixture was ground in a rubber mill so that a uniformly dispersed mixture of carbon black was produced in the thermoplastic resin mass. The resulting mixture was cooled and then comminuted in a jet pulverizer to yield toner particles with an average particle size of about 10 to 15 microns. The toner had a melt viscosity of about 0.5 x 10 poise at about 141°C and a clogging temperature of about 57°C. About 1 part by weight of the pulverized toner particles was mixed with about 0.01 part by weight of zinc stearate particles having a particle size of from about 5 to about 40 microns and about 99 parts by weight of "Xerox 813" carrier grains and used as developer as set forth in Example I. Under substantially identical conditions test conditions, it was found that the original drive motor could be used and that the minimum fuser temperature at which legible copies were obtained after a grinding course of 5 revolutions with the grinding drum was approximately 300°C. This was a reduction of approximately 21°C from the melter temperature required in Example I. No embers were observed on copies exiting the melter. Micrographic studies of the reusable imaging surface after 5,000 copies revealed less wear and degradation of the surface than in Example I.

Eksempel IV Example IV

Det ble fremstilt en tonerblanding som inneholdt omtrent 10 vektsdeler kjønrøk ("Super Oarbobar"), omtrent 80 vektsdeler av en sampolymer av 65 vektsdeler styren og 35 vektsdeler n-butylmetakrylat samt omtrent 10 vektsdeler difenylftalat. Dette ftalat hadde et smeltepunkt på omtrent 69°C. Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen tilført til en gummimølle og malt grundig slik at det fremkom en jevnt dispergert blanding av kjønrøk i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble avkjølt og deretter findelt i en strålepulverisator slik at de dannete tonerpartikler hadde.en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på fra omtrent 6 til omtrent 12 mikron. Denne toner hadde en smelteviskositet på omtrent 0,5 x 10 poise ved 135 C og en tilstoppingstemperatur på omtrent 52°C. Omtrent 1,5 vektsdeler av de pulveriserte tonerpartikler ble blandet sammen med omtrent 0,01 vektsdeler sinkstearatpartikler med en partikkelstørrelse mellom omtrent 5 til omtrent 40 mikron samt omtrent 99 vektsdeler "Xerox 813" bærerkorn og benyttet som fremkaller som angitt i eksempel I. Under stort sett identiske prøveforhold ble det funnet at den originale drivmotor kunne benyttes og at den minimale smeltertemperatur hvorved lesbare kopier kunne oppnåes etter et slipeforløp på 5 omdreininger med slipetrommelen var omtrent 285°C. Dette er en reduksjon på omtrent 36°C i forhold til den smeltertemperatur som var nødvendig i eksempel I. Ingen glør ble iakttatt på kopier som kom ut av smelteren. Mikrografiske undersøkelser av den gjenanvendbare avbildningsflate etter 5000 kopieringsforløp avslørte mindre slitasje og forringelse enn ved flaten i eksempel I. A toner mixture was prepared containing about 10 parts by weight of carbon black ("Super Oarbobar"), about 80 parts by weight of a copolymer of 65 parts by weight of styrene and 35 parts by weight of n-butyl methacrylate and about 10 parts by weight of diphenyl phthalate. This phthalate had a melting point of approximately 69°C. After melting and initial mixing, the mixture was fed to a rubber mill and ground thoroughly so that a uniformly dispersed mixture of carbon black in the thermoplastic resin mass was obtained. The resulting mixture was cooled and then comminuted in a jet pulverizer so that the formed toner particles had an average particle size of from about 6 to about 12 microns. This toner had a melt viscosity of about 0.5 x 10 poise at 135°C and a clogging temperature of about 52°C. About 1.5 parts by weight of the pulverized toner particles were mixed with about 0.01 part by weight of zinc stearate particles having a particle size between about 5 to about 40 microns and about 99 parts by weight of "Xerox 813" carrier grains and used as developer as set forth in Example I. Under given identical test conditions, it was found that the original drive motor could be used and that the minimum fuser temperature at which legible copies could be obtained after a grinding course of 5 revolutions with the grinding drum was approximately 285°C. This is a reduction of approximately 36°C from the melter temperature required in Example I. No embers were observed on copies exiting the melter. Micrographic examinations of the reusable imaging surface after 5,000 copies revealed less wear and degradation than the surface of Example I.

Eksempel V Example V

Det ble fremstilt en tonerblanding som inneholdt omtrent 10 vektsdeler "Sudan Black BN"-fargestoff, omtrent 80 vektsdeler av en sampolymer av omtrent 65 vektsdeler styren og omtrent 35 vektsdeler n-butylmetakrylat samt omtrent 10 vektsdeler dihydroabietylftalat. Dette ftalat har et smeltepunkt på omtrent 70,5°C. Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen tilført til en gummi-mølle og malt grundig slik at det fremkom en jevnt dispergert blanding av kjønrøk i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble avkjølt og deretter findelt i en strålepulverisator slik at de dannete tonerpartikler hadde en gjennomsnittlig par-tikkelstørrelse fra omtrent 10 til omtrent 15 mikron. Denne toner hadde en smelteviskositet på omtrent 0,5 x 10 ^ poise ved omtrent 135°C og en tilstoppingstemperatur på omtrent 52°C. Omtrent 1 vektsdel av de pulveriserte tonerpartikler ble blandet sammen med omtrent 0,05 vektsdeler sinkoleat med en partikkelstørrelse i områdét mellom 0,5 og 35 mikron samt omtrent 99 vektsdeler "813 Xerox" bærerkorn og benyttet som fremkaller som angitt i eksempel I. Under stort sett identiske prøveforhold ble det funnet at den originale drivmotor kunne benyttes og at den minimale smeltertemperatur hvorved lesbare kopier ble oppnådd etter et slipeforløp på 5 omdreininger med slipetrommelen var omtrent 2 88°C. Dette var en reduksjon på 33°C i forhold til den smeltertemperatur som var nødvendig i eksempel I. Ingen glør ble iakttatt på kopiene når de kom ut av smelteren. Mikrografiske undersøkelser av den gjenanvendbare avbildningsflate etter 5000 kopieringsforløp avslørte mindre slitasje og forringelse av flaten enn i eksempel I. A toner mixture was prepared containing about 10 parts by weight of "Sudan Black BN" dye, about 80 parts by weight of a copolymer of about 65 parts by weight of styrene and about 35 parts by weight of n-butyl methacrylate and about 10 parts by weight of dihydroabiethyl phthalate. This phthalate has a melting point of approximately 70.5°C. After melting and initial mixing, the mixture was fed to a rubber mill and ground thoroughly so that a uniformly dispersed mixture of carbon black was produced in the thermoplastic resin mass. The resulting mixture was cooled and then comminuted in a jet pulverizer so that the toner particles formed had an average particle size of from about 10 to about 15 microns. This toner had a melt viscosity of about 0.5 x 10 ^ poise at about 135°C and a clogging temperature of about 52°C. About 1 part by weight of the pulverized toner particles was mixed with about 0.05 part by weight of zinc oleate having a particle size in the range of 0.5 to 35 microns and about 99 parts by weight of "813 Xerox" carrier grains and used as developer as set forth in Example I. given identical test conditions, it was found that the original drive motor could be used and that the minimum fuser temperature at which legible copies were obtained after a grinding course of 5 revolutions with the grinding drum was approximately 288°C. This was a reduction of 33°C from the melter temperature required in Example I. No embers were observed on the copies as they exited the melter. Micrographic examinations of the reusable imaging surface after 5000 copies revealed less wear and degradation of the surface than in Example I.

Eksempel VI Example VI

Det ble fremstilt en tonerblanding som inneholdt omtrent 10 vektsdeler kjønrøk, omtrent 75 vektsdeler av en sampolymer av omtrent 80 vektsdeler styren og omtrent 20 vektsdeler isobutylmeta-krylat samt omtrent 15 vektsdeler dicyklorheksylftalat. Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen tilført til en gummimølle og malt grundig slik at det fremkom en jevnt dispergert blanding av fargestoffet i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble avkjølt og deretter findelt i en strålepulverisator slik at de dannete tonerpartikler fikk en gjennomsnittlig partikkelstørrelse fra omtrent 6 til omtrent 9 mikron. Denne toner hadde en smelteviskositet. på omtrent 0,5 x 10 _ ji poise ved omtrent 135°C og en tilstoppingstemperatur på omtrent 54,5°C. Som i alle eksempler ble tilstoppingstemperaturen bestemt ved en innledende oppvarming av tonerpartiklene i en ovn med luftsirkula-sjon ved omtrent 55°C i en periode på'24 timer og deretter trinn-vis økning av temperaturen med 5j5°C hver 24. time. Tilstoppingstemperaturen er den temperatur hvorved en svak knuseinnvirkning med en spatel er nødvendig for å fjerne klumpdannelse og bringe toneren tilbake til sin opprinnelige findelte form. Omtrent 2 vektsdeler av de pulveriserte tonerpartikler ble blandet sammen med 0,015 vektsdeler sinkstearatpartikler med en størrelse i området fra 5 til omtrent 40 mikron samt omtrent 99 vektsdeler "813 Xerox" bærerkorn og benyttet istedetfor fremkalleren som angitt i eksempel I. Under stort sett identiske prøveforhold ble det funnet at den originale drivmotor kunne benyttes og at den minimale smeltetemperatur hvorved lesbare kopier ble oppnådd etter et slipeforløp på 5 omdreininger med slipetrommelen var omtrent 282°C. Dette var en reduksjon på 39°C i forhold til den smeltertemperatur som var nød-vendig i eksempel I. Ingen glør ble iakttatt på kopiene som når de kom ut fra smelteren. Mikrografiske undersøkelser av den gjenanvendbare avbildningsflate etter 5000 kopieringsforløp avslørte mindre slitasje og forringelse av flaten enn i eksempel I. A toner mixture was prepared which contained about 10 parts by weight of carbon black, about 75 parts by weight of a copolymer of about 80 parts by weight of styrene and about 20 parts by weight of isobutyl methacrylate and about 15 parts by weight of dicyclohexyl phthalate. After melting and initial mixing, the mixture was fed to a rubber mill and ground thoroughly so as to produce a uniformly dispersed mixture of the dye in the thermoplastic resin mass. The resulting mixture was cooled and then comminuted in a jet pulverizer so that the formed toner particles had an average particle size of from about 6 to about 9 microns. This toner had a melt viscosity. of about 0.5 x 10 _ ji poise at about 135°C and a plugging temperature of about 54.5°C. As in all examples, the clogging temperature was determined by initially heating the toner particles in an air circulation oven at approximately 55°C for a period of 24 hours and then stepwise increasing the temperature by 5-5°C every 24 hours. The clogging temperature is the temperature at which a gentle crushing action with a spatula is necessary to remove clumping and return the toner to its original finely divided form. About 2 parts by weight of the powdered toner particles were mixed with 0.015 parts by weight of zinc stearate particles ranging in size from 5 to about 40 microns and about 99 parts by weight of "813 Xerox" carrier grains and used in place of the developer as set forth in Example I. Under substantially identical test conditions, it was found that the original drive motor could be used and that the minimum melting temperature at which legible copies were obtained after a grinding course of 5 revolutions with the grinding drum was approximately 282°C. This was a reduction of 39°C in relation to the melter temperature which was necessary in Example I. No embers were observed on the copies as when they came out of the melter. Micrographic examinations of the reusable imaging surface after 5000 copies revealed less wear and degradation of the surface than in Example I.

Eksempel VII Example VII

Det ble fremstilt en tonerblanding som inneholdt omtrent 10 vektsdeler kjønrøk, omtrent 75 vektsdeler av en sampolymer av omtrent 80 vektsdeler styren og' omtrent 20 vektsdeler isobutylmeta-krylat samt omtrent 15 vektsdeler dimetylisoftalat. Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen tilført til en gummi-mølle og malt grundig slik at det fremkom en jevnt dispergert blanding av pigmentet og ftalatet i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble avkjølt og deretter findelt i en strålepulverisator slik at de dannete tonerpartikler fikk en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på fra 6 til omtrent 9 mikron. Denne A toner mixture was prepared which contained about 10 parts by weight of carbon black, about 75 parts by weight of a copolymer of about 80 parts by weight of styrene and about 20 parts by weight of isobutyl methacrylate and about 15 parts by weight of dimethyl isophthalate. After melting and initial mixing, the mixture was fed to a rubber mill and ground thoroughly so that a uniformly dispersed mixture of the pigment and the phthalate in the thermoplastic resin mass was obtained. The resulting mixture was cooled and then comminuted in a jet pulverizer so that the formed toner particles had an average particle size of from 6 to about 9 microns. This

-4 -4

toner hadde en emsleteviskositet på omtrent 0,5 x 10 poise ved omtrent 138°C og en tilstoppingstemperatur på omtrent 54,5°C. Omtrent 1 vektsdel av de pulveriserte tonerpartikler ble blandet toner had an emslet viscosity of about 0.5 x 10 poise at about 138°C and a clogging temperature of about 54.5°C. About 1 part by weight of the powdered toner particles was mixed

sammen med omtrent 0,01 vektsdeler sinkstearat-partikler med en størrelse i området fra omtrent 0,5 til omtrent 30 mikron, samt omtrent 99 vektsdeler "813 Xerox"-bærerkorn og benyttet som fremkaller som angitt i eksempel I. Under stort sett identiske prøve-forhold ble det funnet at den originale drivmotor kunne benyttes og at den minimale smeltertemperatur hvorved lesbare kopier ble oppnådd etter et slipeforløp på 5 omdreininger med slipesylinderen var omtrent 293°C. Dette var en reduksjon på 28°C i forhold til den smeltertemperatur som var nødvendig i eksempel I. Ingen glør ble iakttatt på kopiene når de kom ut av smelteren. Mikrografiske under-søkelser av avbildningsflaten etter 5000 kopierihgsforløp avslørte mindre slitasje og forringelse av flaten enn i eksempel I. together with about 0.01 parts by weight of zinc stearate particles ranging in size from about 0.5 to about 30 microns, and about 99 parts by weight of "813 Xerox" carrier grains and used as developer as set forth in Example I. Under substantially identical tests - conditions, it was found that the original drive motor could be used and that the minimum fuser temperature at which legible copies were obtained after a grinding course of 5 revolutions with the grinding cylinder was approximately 293°C. This was a reduction of 28°C from the melter temperature required in Example I. No embers were observed on the copies as they exited the melter. Micrographic examinations of the imaging surface after 5000 copies revealed less wear and degradation of the surface than in Example I.

Eksempel VIII Example VIII

Det ble fremstilt en tonerblanding som inneholdt omtrent 10 vektsdeler kjønrøk, omtrent 65 vektsdeler av en sampolymer av omtrent 90 vektsdeler polystyren og omtrent 10 vektsdeler isobutyl-metakrylat samt omtrent 25 vektsdeler dicykloheksylftalat. Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen tilført til en kulemølle og malt grundig slik at det fremkom en jevnt dispergert blanding av kjønrøk og ftalat i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble avkjølt og deretter findelt i en strålepulverisator slik at de dannete tonerpartikler fikk en gjennomsnittlig partikkelstørrelse fra omtrent 10 til omtrent 15 A toner mixture was prepared which contained about 10 parts by weight of carbon black, about 65 parts by weight of a copolymer of about 90 parts by weight of polystyrene and about 10 parts by weight of isobutyl methacrylate and about 25 parts by weight of dicyclohexyl phthalate. After melting and initial mixing, the mixture was fed to a ball mill and ground thoroughly so that a uniformly dispersed mixture of carbon black and phthalate was produced in the thermoplastic resin mass. The resulting mixture was cooled and then comminuted in a jet pulverizer so that the formed toner particles had an average particle size of from about 10 to about 15

-4 mikron. Denne toner hadde en smelteviskositet på omtrent 0,5 x 10 poise ved omtrent 121°C og en tilstoppingstemperatur på omtrent 43,5°C. Omtrent 1 vektsdel av de pulveriserte tonerpartikler ble blandet sammen med omtrent 1 vektsdel sinkoleat med en partikkel-størrelse fra omtrent 0,5 til omtrent 25 mikron, samt omtrent 99 vektsdeler "813 Xerox" bærerkorn og benyttet som fremkaller som angitt i eksempel I. Under stort sett identiske prøveforhold ble det funnet at den originale drivmotor kunne benyttes og at den minimale smeltertemperatur hvorved lesbare kopier ble oppnådd etter et slipeforløp på 5 omdreininger med slipetrommelen var omtrent 260 C. Dette var en reduksjon på 6l°C i forhold til den smeltertemperatur som var nødvendig i eksempel I. Ingen glør ble iakttatt på kopiene når de kom ut av smelteren. Mikrografiske undersøkeler av den gjenanvendbare avbildningsflate etter 5000 kopieringsforløp avslørte mindre slitasje og forringelse av flaten enn i eksempel -4 microns. This toner had a melt viscosity of about 0.5 x 10 poise at about 121°C and a clogging temperature of about 43.5°C. About 1 part by weight of the pulverized toner particles was mixed with about 1 part by weight of zinc oleate having a particle size of from about 0.5 to about 25 microns, and about 99 parts by weight of "813 Xerox" carrier grains and used as developer as set forth in Example I. Under largely identical test conditions, it was found that the original drive motor could be used and that the minimum melter temperature at which legible copies were obtained after a grinding course of 5 revolutions with the grinding drum was approximately 260 C. This was a reduction of 6l°C in relation to the melter temperature which was required in Example I. No embers were observed on the copies as they emerged from the melter. Micrographic examinations of the reusable imaging surface after 5000 copies revealed less wear and degradation of the surface than in Example

Eksempel IX Example IX

Det ble fremstilt en tonerblanding som inneholdt omtrent 10 vektsdeler kjønrøk ("Neo Spectra Mark III"), omtrent 65 vektsdeler polystyren og 25 vektsdeler difenylftalat. Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen malt i en gummimølle slik at det fremkom en jevnt dispergert blanding av kjønrøk i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble avkjølt og deretter findelt i en strålepulverisator slik at de dannete toner-partikler fikk en gjennomsnittlig partikkelstørrelse fra omtrent 10 til omtrent 15 mikron. Toneren hadde en smelteviskositet på om--4 o A toner mixture was prepared which contained about 10 parts by weight carbon black ("Neo Spectra Mark III"), about 65 parts by weight polystyrene and 25 parts by weight diphenyl phthalate. After melting and initial mixing, the mixture was ground in a rubber mill so that a uniformly dispersed mixture of carbon black was produced in the thermoplastic resin mass. The resulting mixture was cooled and then comminuted in a jet pulverizer so that the formed toner particles had an average particle size of from about 10 to about 15 microns. The toner had a melt viscosity of about -4 o

trent 0,5 x 10 poise ved omtrent 124 C og en tilstoppingstemperatur på omtrent 46°C. Omtrent 1 vektsdel av de pulveriserte toner-partikler ble blandet sammen med omtrent 0,01 vektsdel sinkstearat-partikler med en partikkelstørrelse fra omtrent 5 til omtrent 40 mikron samt omtrent 99 vektsdeler "Xerox 8l3"-bærerkorn og benyttet som fremkaller som angitt i eksempel I. Under stort sett identiske prøveforhold ble det funnet at den originale drivmotor kunne benyttet og at den minimale smeltertemperatur hvorved lesbare kopier ble oppnådd etter et slipeforløp på 5 omdreininger med slipetrommelen var omtrent 266°C. Dette var en reduksjon på omtrent 55°C i forhold til den smeltetemperatur som var nødvendig i eksempel I. Ingen glør ble iakttatt på kopiene når de kom ut av smelteren. Mikrografiske under-søkelser av den gjenanvendbare avbildningsflate etter 5000 kopie-ringsforløp avslørte mindre slitasje og forringelse av avbildningsflaten enn i eksempel I. trained 0.5 x 10 poise at about 124°C and a plugging temperature of about 46°C. About 1 part by weight of the pulverized toner particles was mixed with about 0.01 part by weight of zinc stearate particles having a particle size of from about 5 to about 40 microns and about 99 parts by weight of "Xerox 8l3" carrier grains and used as developer as indicated in Example I Under largely identical test conditions, it was found that the original drive motor could be used and that the minimum fuser temperature at which legible copies were obtained after a grinding course of 5 revolutions with the grinding drum was approximately 266°C. This was a reduction of approximately 55°C from the melt temperature required in Example I. No embers were observed on the copies as they exited the melter. Micrographic examinations of the reusable imaging surface after 5000 copies revealed less wear and degradation of the imaging surface than in Example I.

Eksempel X Example X

Det ble fremstilt en tonerblanding som inneholdt omtrent 10 vektsdeler kjønrøk (Super Carbobar), omtrent 70 vektsdeler polyme-tylmetakrylat og 20 vektsdeler dihydroabictylftalat. Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen malt i en gummimølle slik at det fremkom en jevnt dispergert blanding av kjønrøk i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble avkjølt og deretter findelt i en strålepulverisator slik at de dannete tonerpartikler fikk en gjennomsnittlig partikkelstørrelse fra omtrent 6 til omtrent 12 mikron. Toneren hadde en smelteviskositet på A toner mixture was prepared which contained about 10 parts by weight of carbon black (Super Carbobar), about 70 parts by weight of polymethyl methacrylate and 20 parts by weight of dihydroabicythyl phthalate. After melting and initial mixing, the mixture was ground in a rubber mill so that a uniformly dispersed mixture of carbon black was produced in the thermoplastic resin mass. The resulting mixture was cooled and then comminuted in a jet pulverizer so that the formed toner particles had an average particle size of from about 6 to about 12 microns. The toner had a melt viscosity of

-4 o -4 o

omtrent 0,5 x 10 <-4> poise ved omtrent 129»5 C og en tilstoppingstemperatur på omtrent 49°C. Omtrent 1 vektsdel av de pulveriserte tonerpartikler ble blandet sammen med omtrent 0,01 vektsdeler bly-linoleatpartikler med en partikkelstørrelse fra omtrent 3 til om- about 0.5 x 10 <-4> poise at about 129»5 C and a plugging temperature of about 49°C. About 1 part by weight of the powdered toner particles was mixed with about 0.01 part by weight of lead linoleate particles having a particle size of from about 3 to about

trent 35 mikron samt omtrent 99 vektsdeler "Xerox 8l3"-ba?rerkorn og benyttet som fremkaller som angitt i eksempel I. Under stort sett identiske prøveforhold ble det funnet at den originale drivmotor kunne benyttes og at den minimale smeltertemperatur hvorved lesbare kopier ble oppnådd etter et slipeforløp på 5 omdreininger med slipetrommelen var omtrent 277°C. Dette var en reduksjon på omtrent 44°C i forhold til den smeltertemperatur som var nødvendig i eksempel I. Ingen glør ble iakttatt på kopiene når de kom ut av smelteren. Mikrografiske undersøkeler av den gjenanvendbare avbildningsflate etter 5000 kopieringsforløp avslørte mindre montasje og forringelse av avbildningsflaten enn i eksempel I. trained to 35 microns and approximately 99 parts by weight of "Xerox 8l3" carrier grain and used as developer as indicated in Example I. Under substantially identical test conditions, it was found that the original drive motor could be used and that the minimum fusing temperature at which legible copies were obtained after a grinding course of 5 revolutions with the grinding drum was about 277°C. This was a reduction of approximately 44°C from the melter temperature required in Example I. No embers were observed on the copies as they exited the melter. Micrographic examinations of the reusable imaging surface after 5000 copies revealed less assembly and degradation of the imaging surface than in Example I.

Eksempel XI Example XI

Det ble fremstilt en tonerblanding som inneholdt omtrent 10 vektsdeler kjønrøk, omtrent 75 vektsdeler av en sampolymer av 90 vektsdeler styren og omtrent 10 vektsdeler vinylidenklorid, samt A toner mixture was prepared which contained about 10 parts by weight of carbon black, about 75 parts by weight of a copolymer of 90 parts by weight of styrene and about 10 parts by weight of vinylidene chloride, and

.15 vektsdeler . difenylftalat. Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen malt i gummimølle slik at det ble dannet en jevnt dispergert blanding av kjønrøk i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble avkjølt og deretter findelt i en strålepulverisator slik at de tonerpartikler som fremkom hadde en gjennomsnittlig partikkelstørrelse fra omtrent 5 til omtrent 12 mikron. Toneren hadde en smelteviskositet på omtrent 0,5 x 10 poise ved omtrent 135 C og en tilstoppingstemperatur på omtrent 52°C. Omtrent 1 vektsdel av de pulveriserte tonerpartikler ble blandet sammen med omtrent 0,01 vektsdel sinkstearat-partikler med en partikkelstørrelse fra omtrent 5 til omtrent 40 mikron samt omtrent 99 vektsdeler ubelagte glasskorn og benyttet som fremkaller som angitt i eksempel I. Under stort sett identiske prøveforhold ble det funnet at den originale drivmotor kunne benyttes og at den minimale smeltertemperatur hvorved lesbare kopier ble oppnådd etter et slipeforløp på 5 omdreininger med slipetrommelen var omtrent 296°C. Dette var en reduksjon på omtrent 25°C .15 parts by weight . diphenyl phthalate. After melting and initial mixing, the mixture was ground in a rubber mill so that a uniformly dispersed mixture of carbon black was formed in the thermoplastic resin mass. The resulting mixture was cooled and then comminuted in a jet pulverizer so that the resulting toner particles had an average particle size of from about 5 to about 12 microns. The toner had a melt viscosity of about 0.5 x 10 poise at about 135°C and a clogging temperature of about 52°C. About 1 part by weight of the pulverized toner particles was mixed with about 0.01 part by weight of zinc stearate particles having a particle size of from about 5 to about 40 microns and about 99 parts by weight of uncoated glass beads and used as developer as set forth in Example I. Under substantially identical test conditions it was found that the original drive motor could be used and that the minimum fuser temperature at which legible copies were obtained after a grinding course of 5 revolutions with the grinding drum was approximately 296°C. This was a reduction of approximately 25°C

i forhold til den smeltertemperatur som var nødvendig i eksempel I. Ingen glør ble iakttatt på kopiene når de kom ut av smelteren. Mikrografiske undersøkelser av den gjenanvendbare avbildningsflate etter 5000 kopieringsforløp avslørte mindre slitasje og forringelse av flaten enn i eksempel I. in relation to the melter temperature required in Example I. No embers were observed on the copies as they came out of the melter. Micrographic examinations of the reusable imaging surface after 5000 copies revealed less wear and degradation of the surface than in Example I.

Eksempel XII Example XII

Det ble fremstilt en tonerblanding som inneholdt omtrent 10 vektsdeler kjønrøk ("Neo Spectra Mark III"), omtrent 80 vektsdeler av en sampolymer av 70 vektsdeler styren og 30 vektsdeler vinylacetat samt 10 vektsdeler dicykloheksylftalat. Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen malt i en gummimølle slik at det fremkom en jevn dispergert blanding av kjønrøk i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble avkjølt og deretter findelt i en strålepulverisator slik at de dannete toner-partikler fikk en gjennomsnittlig partikkelstørrelse fra omtrent 10 til omtrent 15 mikron. Toneren hadde en smelteviskositet på omtrent 0,5 x 10 _i| poise ved omtrent 138 QC og en tilstoppingstemperatur på omtrent. 5735°C. Omtrent 1 vektsdel av de pulveriserte toner-partikler ble blandet med omtrent 0,01 vektdel sinkstearatpartikler med en partikkelstørrelse fra omtrent 5 til omtrent 40 mikron samt omtrent 99 vektsdeler overtrukne bærerkorn og benyttet som fremkaller som angitt i eksempel I. Under stort sett identiske prøve-forhold ble det funnet at den originale drivmotor kunne benyttes og at den minimale smeltertemperatur hvorved lesbare kopier ble oppnådd etter et slipeforløp på 5 omdreininger med slipetrommelen var omtrent 293°C. Dette var en reduksjon på omtrent 28°C i forhold til den smeltertemperatur som var nødvendig i eksempel I. Ingen glør ble iakttatt på kopiene når de kom ut av smelteren. Mikrografiske undersøkelser av den gjenanvendbare avbildningsflate etter 5000 kopierings forløp avslørte mindre slitasje og forringelse av flaten enn i eksempel I. A toner mixture was prepared which contained about 10 parts by weight carbon black ("Neo Spectra Mark III"), about 80 parts by weight of a copolymer of 70 parts by weight styrene and 30 parts by weight vinyl acetate and 10 parts by weight dicyclohexyl phthalate. After melting and initial mixing, the mixture was ground in a rubber mill so that a uniformly dispersed mixture of carbon black was produced in the thermoplastic resin mass. The resulting mixture was cooled and then comminuted in a jet pulverizer so that the formed toner particles had an average particle size of from about 10 to about 15 microns. The toner had a melt viscosity of about 0.5 x 10 _i| poise at about 138 QC and a plugging temperature of about. 5735°C. About 1 part by weight of the pulverized toner particles was mixed with about 0.01 part by weight of zinc stearate particles having a particle size of from about 5 to about 40 microns and about 99 parts by weight of coated carrier grains and used as developer as set forth in Example I. Under substantially identical test- conditions, it was found that the original drive motor could be used and that the minimum fuser temperature at which legible copies were obtained after a grinding course of 5 revolutions with the grinding drum was approximately 293°C. This was a reduction of approximately 28°C from the melter temperature required in Example I. No embers were observed on the copies as they exited the melter. Micrographic examinations of the reusable imaging surface after 5000 copies revealed less wear and degradation of the surface than in Example I.

Eksempel XIII Example XIII

Det ble fremstilt en tonerblanding som inneholdt omtrent 10 vektsdeler kjønrøk, omtrent 70 vektsdeler av en sampolymer av 80 vektsdeler styren og 20 vektsdeler akrylnitril samt 20 vektsdeler dicykloheksylftalat. Dette ftalat hadde et smeltepunkt på omtrent 60°C. Etter smelting og innledende sammenblanding ble blandingen malt i gummimølle slik at det fremkom en jevnt dispergert blanding av kjønrøk i den termoplastiske harpiksmasse. Den resulterende blanding ble avkjølt og deretter findelt i en strålepulverisator slik at de dannete tonerpartikler fikk en gjennomsnittlig partikkel-størrelse på omtrent 5 til omtrent 14 mikron. Toneren hadde en smelteviskositet på omtrent 0,5 x 10 ^ poise ved omtrent 126,5°C A toner mixture was prepared which contained approximately 10 parts by weight of carbon black, approximately 70 parts by weight of a copolymer of 80 parts by weight of styrene and 20 parts by weight of acrylonitrile and 20 parts by weight of dicyclohexyl phthalate. This phthalate had a melting point of approximately 60°C. After melting and initial mixing, the mixture was ground in a rubber mill so that a uniformly dispersed mixture of carbon black was produced in the thermoplastic resin mass. The resulting mixture was cooled and then comminuted in a jet pulverizer so that the formed toner particles had an average particle size of about 5 to about 14 microns. The toner had a melt viscosity of about 0.5 x 10 ^ poise at about 126.5°C

og en tilstoppingstemperatur på omtrent 49°C. Omtrent 1 vektsdel av de pulveriserte tonerpartikler ble blandet sammen med omtrent 0.05 vektsdeler koboltpalmitatpartikler med en partikkelstørrelse and a plugging temperature of about 49°C. About 1 part by weight of the powdered toner particles was mixed with about 0.05 part by weight of cobalt palmitate particles having a particle size

fra omtrent 5 til omtrent 40 mikron, samt 99 vektsdeler ubelagte glassbærerkorn og benyttet som fremkaller som angitt i eksempel I. Under stort sett identiske prøveforhold ble det funnet at den originale drivmotor kunne benyttes og at den minimale smeltertemperatur hvorved lesbare kopier ble oppnådd etter et slipeforløp på 5 omdreininger på slipetrommelen var omtrent 2 70°C. Dette var en reduksjon på omtrent 50°C i forhold til den smeltertemperatur som var nødvendig i eksempel I. Ingen glør ble iakttatt på kopiene når de kom ut av smelteren. Mikrografiske undersøkelser av den gjenanvendbare avbildningsflate etter 5000 kopieringsforløp avslørte mindre slitasje og forringelse av flaten enn for eksempel I. from about 5 to about 40 microns, as well as 99 parts by weight of uncoated glass carrier grains and used as developer as indicated in Example I. Under largely identical test conditions, it was found that the original drive motor could be used and that the minimum melter temperature at which legible copies were obtained after a grinding course in 5 revolutions of the sanding drum was about 2 70°C. This was a reduction of approximately 50°C from the melter temperature required in Example I. No embers were observed on the copies as they exited the melter. Micrographic examinations of the reusable imaging surface after 5000 copies revealed less wear and degradation of the surface than, for example, I.

Eksempel XIV Example XIV

En kontrollprøve som inneholdt en del fargete forut fremstilte tonerpartikler av den type som er beskrevet i eksempel III med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse fra omtrent 10 til omtrent 15 mikron ble blandet med omtrent 99 vektsdeler belagte glasskorn med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på omtrent 250 mikron og deretter drysset over den billedbærende trommelflate. Det fremkalte bilde ble deretter overført på elektrostatisk måte til et papirark hvortil det ble smeltet med varme. Det gjenværende pulver ble fjer-net fra den elektrostatiske avbildnings flate ved hjelp av en rense-duk av den type som er beskrevet i US-patentskrift 3.186.838. Etter at kopieringsprosessen var gjentatt 25-000 ganger ble kopiene og den elektrostatiske billedbærende flate undersøkt med hensyn til henholdsvis kvalitet og slitasje. Kopiene hadde skarp linjekontrast og minimal bakgrunnsavsetning. En undersøkelse av avbildningsflaten avslørte imidlertid virkningen av betydelig slitasje. A control sample containing a portion of colored preformed toner particles of the type described in Example III having an average particle size of about 10 to about 15 microns was mixed with about 99 parts by weight of coated glass beads having an average particle size of about 250 microns and then sprinkled over the image-bearing drum surface. The developed image was then transferred electrostatically to a sheet of paper to which it was fused with heat. The remaining powder was removed from the electrostatic imaging surface using a cleaning cloth of the type described in US Patent 3,186,838. After the copying process was repeated 25-000 times, the copies and the electrostatic image-bearing surface were examined for quality and wear respectively. The copies had sharp line contrast and minimal background deposition. However, an examination of the imaging surface revealed the effects of significant wear.

Eksempel XV Example XV

Omtrent 0,01 vektsdel sinkstearat med en partikkelstørrelse i området fra omtrent 5 mikron til omtrent 40 mikron ble omhyggelig rørt inn i en vektdel med fargete forut fremstilte tonerpartikler av den art som er beskrevet i eksempel XIV. Den resulterende fremkallerblanding ble avkjølt og deretter malt grundig i en "Szegvari" rivemaskin i omtrent 10 minutter. Fremkallingen i eksempel XV ble gjentatt med en ny trommel og med den forannevnte malte blanding istedetfor den toner som er angitt i eksempel XIV ved en relativ fuktighet på omtrent 50$ ved 21°C og ved en relativ fuktighet på 80% ved 26,5°C. Kopier fremstilt med den siste prøve hadde høyere tetthet i fullstendig dekkete områder enn i kopier fremstilt med kontrollprøven. Dessuten avslørte mikrografiske undersøkelser av den billedbærende flate mindre slitasje enn i eksempel XIV. Betydelig mindre dreiemoment var nødvendig for å drive trommelen når . stearattilsetningen ble benyttet og en lavere spenning var nødven-dig for å overføre tonerbildene til et mottakerark. About 0.01 part by weight of zinc stearate having a particle size ranging from about 5 microns to about 40 microns was carefully stirred into one part by weight of colored pre-made toner particles of the type described in Example XIV. The resulting developer mixture was cooled and then ground thoroughly in a "Szegvari" grater for about 10 minutes. The development in Example XV was repeated with a new drum and with the aforementioned ground mixture instead of the toner indicated in Example XIV at a relative humidity of about 50% at 21°C and at a relative humidity of 80% at 26.5° C. Copies made with the latter sample had higher density in fully covered areas than copies made with the control sample. Moreover, micrographic examinations of the image-bearing surface revealed less wear than in Example XIV. Considerably less torque was required to drive the drum when . the stearate additive was used and a lower voltage was necessary to transfer the toner images to a receiver sheet.

Claims (9)

1. Xerografisk fremkallermateriale inneholdende tonerpartikler som inneholder findelt tonermateriale som omfatter en fargegiver og en termoplastisk harpiks, for eksempel en vinyl- eller vinylidenharpiks med et smeltepunkt på minst 43,3°C, og et fast tilsetningsstoff, samt fortrinnsvis en bærer for tonerpartiklene, karakterisert ved at tonerpartiklene som fast tilsetnings-inneholder en ester av o-ftalsyre eller m-ftalsyre eller av 4,5-epoksy-tetrahydroftalsyre.1. Xerographic developer material containing toner particles containing finely divided toner material comprising a colorant and a thermoplastic resin, for example a vinyl or vinylidene resin with a melting point of at least 43.3°C, and a solid additive, as well as preferably a carrier for the toner particles, characterized in that the toner particles as solid additive contain an ester of o-phthalic acid or m-phthalic acid or of 4,5-epoxy-tetrahydrophthalic acid. 2. Fremkallermateriale i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det findelte tonermateriale har en tilstoppingstemperatur på minst 43,0°C og en smelteviskositet -4 o som er mindre enn 2,5 x 10 poise ved temperaturer opp til 232 C. 2. Developer material in accordance with claim 1, characterized in that the finely divided toner material has a clogging temperature of at least 43.0°C and a melt viscosity -4 o which is less than 2.5 x 10 poise at temperatures up to 232°C. 3. Fremkallermateriale i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at esteren har et smeltepunkt mellom 43,5°C og 79,5°C. 3. Developer material in accordance with claim 1 or 2, characterized in that the ester has a melting point between 43.5°C and 79.5°C. 4. Fremkallermateriale i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at de findelte tonerpartikler inneholder fra 2 til 45 vektsprosent ester, regnet av vekten av den termoplastiske harpiks. 4. Developer material in accordance with one of claims 1-3, characterized in that the finely divided toner particles contain from 2 to 45% by weight of ester, calculated by the weight of the thermoplastic resin. 5. Fremkallermateriale i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at den faste ester er difenyl-ftalat. 5. Developer material in accordance with one of claims 1-4, characterized in that the solid ester is diphenyl phthalate. 6. Fremkallermateriale i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at esteren er dihydroabietyl-ftalat. 6. Developer material in accordance with one of claims 1-5, characterized in that the ester is dihydroabiethyl phthalate. 7. Fremkallermateriale i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at esteren er dicykloheksyl-ftalat. 7. Developer material in accordance with one of claims 1-6, characterized in that the ester is dicyclohexyl phthalate. 8. Fremkallermateriale i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at esteren er trifenylftalat. 8. Developer material in accordance with one of claims 1-7, characterized in that the ester is triphenyl phthalate. 9. Fremkallermateriale i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at det findelte tonermateriale inneholder minst 25 vektsprosent av en styrenharpiks;, regnet av den totale vekt av den termoplastiske harpiks i toneren.9. Developer material in accordance with one of claims 1-8, characterized in that the finely divided toner material contains at least 25% by weight of a styrene resin, calculated from the total weight of the thermoplastic resin in the toner.
NO741991A 1967-06-05 1974-06-04 NO134439C (en)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO741991A NO134439C (en) 1967-06-05 1974-06-04

Applications Claiming Priority (4)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US64339667A 1967-06-05 1967-06-05
US64339467A 1967-06-05 1967-06-05
NO2161/68A NO131653C (en) 1967-06-05 1968-06-04
NO741991A NO134439C (en) 1967-06-05 1974-06-04

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO134439B true NO134439B (en) 1976-06-28
NO134439C NO134439C (en) 1976-10-13

Family

ID=27483990

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO741991A NO134439C (en) 1967-06-05 1974-06-04

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO134439C (en)

Also Published As

Publication number Publication date
NO134439C (en) 1976-10-13

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US3577345A (en) Solid xerographic developer
US3655374A (en) Imaging process employing novel solid developer material
US3853778A (en) Toner composition employing polymer with side-chain crystallinity
US4814250A (en) Electrophotographic toner and developer compositions containing dioctylsulfosuccinate and sodium benzoate charge control agents
US3609082A (en) Electrostatic developer particles containing resin, colorant, metal salt and phthalate
JPS6010307B2 (en) Electrostatographic toner composition
JPS5933906B2 (en) Resin composition for electrophotographic toner
EP0365344B1 (en) A toner composition and a method for preparing the same
JPS6018058B2 (en) Insulating magnetic toner for electrostatic charge development
JP3985591B2 (en) Toner and image forming apparatus
US4049447A (en) Imaging system
US3681107A (en) Development of electrostatographic images
JPS6348335B2 (en)
US3898171A (en) Electroscopic powder with sharp melting point containing sucrose benzoate and a thermoplastic resin
GB2075703A (en) Electrophotographic toner
JPH02275962A (en) Toner
US3653893A (en) Imaging system
JPS603179B2 (en) Method for manufacturing insulating magnetic toner for electrostatic charge development
NO134439B (en)
NO131653B (en)
US4175962A (en) Electrostatographic toner material
JPH07199538A (en) Image forming toner
NO134440B (en)
EP0497817B1 (en) Electrostatographic particulate toner and developer compositions
JPH07117766B2 (en) Developer for electrostatic image development