NO134263B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til krus-

ing av tråder og garn, hvor flere tråder avtrekkes ved hjelp av en injektordyse som arbeider med drivgasstrømmen, og deretter opphopes og stukes i et blåsekammer, samt en innretning til fremgangsmåtens gjennomføring.

Utviklingen av teksturerfremgangsmåter, dvs. fremgangsmåter til fremstilling av voluminøse krusegarn tilsvarer det ønske å gi glatte endeløse tråder, som f.eks. syntetiske tråder, den voluminøse krusing av fibergarn av naturlige stapel-fibre som bomull eller ull. For finere titere ble falsksnoings-teksturering til den økonomisk viktigste fremgangsmåte, men for grove trådtitere kunne stukekammerfremgangsmåten anvendes, som f.eks. blåsekammertekstureringsfremgangsmåten. Stukekammerfremgangsmåten tjener delvis også bare den tette sammenpakning av tråder for bestemte bearbeidelsesoperasjoner som f.eks. farving, fiksering etc.

Ved blåsekammer-tekstureringsfremgangsmåten blåses trådene ved hjelp av en injektordyse uregelmessig inn i et for det meste sylindrisk blåsekammer og avlegges her på trådmaterial som allerede er i bevegelse. Drivmediet unnviker deretter gjennom sideåpninger i blåsekammerets forreste del (se f.eks. DDR-patent 17.786). Ved den tvangsmessige bretting ved avlegning får trådene sin krusing som kan innfikseres ved en varmebehand-ling, f.eks. ved oppvarmning av blåsekammeret. Den etter avleg-ningsprosessen voluminøse og sammentrykkede strengformede trådpakke føres kontinuerlig ut fra blåsekammeret. Det kan f.eks.

som beskrevet i DOS 2.036.856 foregå ved hjelp av et i kammeret herskende overtrykk, idet et gassformet drivmedium ikke helt avspennes. Den ved bevegelsen av den teksturerte trådpakke opptredende veggfriksjon må overvinnes ved hjelp av den ut-drivende kraft. Trådene kan deretter igjen bringes fra den

stukede til en strukket tilstand og oppvikles på hylser.

Til kapasitetsøkning av et blåsekammer-tekstureringsanlegg tilstreber man å la flest mulig tråder samtidig løpe inn gjennom dysen og å teksturere dem samtidig og deretter igjen å oppspole dem adskilt.

Ved felles avlegning av flere tråder i blåsekammeret gjennomblander trådene seg og sammenhaker seg derved i hverandre. Det fører ved den etterfølgende trådadskillelse tvangsmessig til uttrukne kapillarsløyfer eller sogar til me-kanisk beskadigelse som brukkede kapillarer.

Tekstureringens finhet, definert som buetall pr. lengdeenhet bestemmes utslagsgivende også av blåsekammerets tverrsnitt. Jo mindre blåsekammertverrsnitt, desto mere in-tenst og enhetlig er tekstureringen. På den annen side lar det seg ved mindre blåsekammertverrsnitt bare teksturere et lite antall tråder. Videre øker ved nedsettelse av blåsekamner-tverrsnittet også friksjonens innvirkning på blåsekammerets vegger sterkt, hvorved fremgangsmåtens driftssikkerhet påvirkes.

Por å unngå de overnevnte ulemper skulle flere tråder riktignok behandles sammen i en blåsekammer-tekstureringsinnretning, imidlertid holdes så separat i den samlede innretning at det hindres en gjensidig påvirkning av trådene ved inn-trekning og en sammenblanding ved avlegning. Videre ville det ved en adskilt avlegning av trådene for hver tråd fremkomme nedsatt stukeromtverrsnitt.

Det viste seg at stive mekaniske skilleinnretninger i en blåsekammer-tekstureringsinnretning ikke ga noen tilfredsstillende skillbarhet av trådene: Det ble forsøkt å la trådene løpe i adskilte tråd-innløpskanaler i injektordysen. Trådpakkens oppdelbarhet til enkelttråder forbedret seg riktignok i henhold til de kjente fremgangsmåter, var imidlertid ikke tilfredsstillende.

Videre er det dessuten forsøkt å holde trådene adskilt også ved hjelp av ledeblikk til avlegning av trådene. Den således oppnådde oppdeling av blåsekammertverrsnittet i enkeltområder, hvori hver tråd deretter avlegges, gir for hver tråd et stukerom hvis effektive tverrsnitt er meget mindre enn det samlede blåsekammertverrsnitt, hvilket dessuten også ville ha forbedret tekstureringen. Ulempene ved dette prinsipp er imidlertid: Ledeblikkene krever plass som ikke er tilstede ved de ønskede små dimensjoner av blåsekammeret og de innløp-ende tråder trykkes av drivmediet mot ledeblikket og undergår her en ekstra friksjon. Ved enden av ledeblikket forblir det mellom de krusede trådpakker mellomrom av ledeblikkets tykkelse. Disse mellomrom fører til en ombøyning av trådpakken og den kontinuerlige videretransport av trådpakkene i blåsekammeret blir derved mere utsatt.

Mens stive mekaniske skilleinnretninger ikke ville føre til de ønskede forbedringer av den kjente blåsekammertek-stureringsfremgangsmåte ble det funnet at trådene kunne holdes separat ved hjelp av drivgasstrømmer.

Oppfinnelsen vedrører følgelig fremgangsmåte til krusing av tråder og garn, hvor flere tråder avtrekkes ved hjelp av en injektordyse som arbeider med drivgasstrømmer, idet tråd og garn opphopes og stukes i et blåsekammer, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at de enkelte tråder eller garn løper inn i dysen gjennom adskilte kanaler og ved hjelp av gasstrømmer holdes separat ved opphopningen og stukingen.

Det foretrekkes en fremgangsmåte hvor de enkelte tråder holdes separat ved hjelp av delstrømmer av drivgassen og/eller ved gasstrømmer som er forskjellig fra drivgassen.

Den ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnådde krusing kan være blivende eller bare tjene til å oppnå en tett pakke av tråder for bestemte forarbeidelsestrinn.

Det foretrekkes fremgangsmåter hvor drivgasse'n og/ eller skillegassen bevirker en blivende krusing av trådene.

Tilsvarende foretrekkes til fremstilling av tempo-rært tette pakninger av tråder, fremgangsmåter hvor drivgassen og skillegassen ikke bevirker noen blivende krusing av trådene.

Oppfinnelsen vedrører videre en innretning for gjennomføring av fremgangsmåten for avtrekning og krusing av flere tråder bestående av injektordyse og blåsekammer ved hjelp av en gjennom en ringspalte utvidende stråle av drivgass, idet innretningen er karakterisert ved at den har flere adskilte trådinnløpskanaler og en eller flere kanaler for en skillegass, idet kanalen eller kanalene for skillegassen er anordnet mellom trådinnløpskanalene.

Det foretrekkes en innretning hvor trådinnløps-kanalene er anordnet symmetrisk rundt en sentral skillegasskanal.

Injektordysen ifølge oppfinnelsen forklares nærmere i forbindelse med tegningens figurer 1 til 7. Det dreier seg herved om foretrukkede utførelsesformer. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.er imidlertid ikke begrenset til anvendelse av de viste injektordyser. Figur 1 viser et lengdesnitt gjennom en injektordyse ifølge oppfinnelsen for 3-trådet drift. Figur 2 viser utsnittsvis tverrsnittet A-A gjennom denne injektordyse i sterk forstørring. Figur 3 viser utsnittsvis tverrsnittet B-B gjennom denne injektordyse i sterk forstørring. Figurene 4 til 7 viser utsnittsvis ytterligere eksempler for tverrsnittet A-A gjennom injektordysen iføl.ge oppfinnelsen i sterk forstørring.

Drivgassen strømmer gjennom tilslutning 1 i fordelingssone 2 av injektordysen og unnviker gjennom rirtg-spalten 3 med høy hastighet. Ringspalten 3 dannes av den koniske dysenål 4 og motkonusen 5, et tverrsnitt bestemmes ved stilling av dysenålen H som justeres ved avstandsringer 6 eller ved andre vanlige hjelpeinnretninger.

De gjennom trådinnløpskanalene 7 tilførte tråder gripes av drivgassen som strømmer gjennom ringspalten 3, transporteres inn i blåsekammeret 8 og opphopes her.

På den viste injektordyse munner i spissen a.v dysenålen 4 en stjerneformet skillegasskanal 9 som fortsetter i dysenålens indre som sirkelrund boring 10. Gjennom denne skillegasskanal 9 strømmer gasstrømmen til separering av trådene.

Av figur 2 fremgår det tydelig at anordningen

av trådinnløpskanalene 7 og den stjerneformede skillegasskanal 9 sikrer separering av trådene fra hverandre.

Strømmen av skillegass blåser hver gang mellom

to tråder av en type hulgass, derved legger de enkelte tråder seg av bare i hver gang en tredjedel av det sylindriske blåsekammer. Skillelegemet virker som en vegg som beveger seg; med, fører altså til en nedsettelse av det effektive stukeromtverrsnitt uten å øke bidraget av veggfriksjon.

Til figur 2 lignende tverrsnitt A-A gjennom injektordysen ifølge oppfinnelsen er vist på figurene 4 og 7.

Figur 6 viser et tverrsnitt A-A gjennom en injektordyse ifølge oppfinnelsen, hvor det istedenfor en rota-sjonssymmetrisk dysenål 4 anvendes en pyramideformet dysenål og trådinnløpskanaler 7 og skillegasskanaler 9 er anordnet i rett retning avvekslende ved siden av hverandre.

Overraskende har den meget enkle utførelsesform

av injektordysen, slik den sees på figur 5 vist seg godt egnet. De fire trådinnløpskanaler 7 er anordnet symmetrisk rundt en sirkelrund skillegasskanal. Tydeligvis er divergensen av strømmen av skillegassen tilstrekkelig til separering av de fire tråder.

Fra figurene 1 til 3 sees at skillegassen strømmer gjennom tilslutningen 11 og kommer over en sidetilførsel 12

inn i utboringen 10. Velges til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skillegass og drivgass identisk, så kan boringen 12 legges således at den munner i fordelingssonen 2, tilslutningen 11 bortfaller da.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blåser strømmer av skillegassen tydeligvis hulgassen mellom trådene, således at det unngås en i-hverandrefletning av de enkelte tråder ved avlegningen. Trådenes skillbarhet etter avleg-ningsprosessen forbedres således vesentlig.

Hver av de innløpende tråder avlegges for seg.

Det effektive stukeromstverrsnitt, dvs. den flate, som for hver tråd står til disposisjon som del av tverrsnittsflaten

av blåsekammeret, fremgår av antall av de samtidig teksturerte tråder. Den for hver tråd oppnådde nedsettelse av dets stukeromstverrsnitt forbedrer tekstureringsintensiteten og -jevn-heten .

Anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

en skillegass med høy uttredelseshastighet, så kan skillegassen samtidig tjene som ekstra drivmedium. Trådene gripes

da på alle sider av drivgassen. Derved øker inntrekksspen-ningen og deres sidesvingninger nedsettes.

Ved injektordysen ifølge oppfinnelsen må antallet, form og anordning av trådinnløpskanalene og skillegasskanalene tilpasses de eventuelle krav. Antallet av trådinnløpskanalene kan utgjøre 2, 3> 4 og mer, den begrenses oppad ved det foreliggende blåsekammertverrsnitt. Trådinnløpskanalenes tverrsnitt kan være rundt, eliptisk, kvadratisk eller foreligge i en annen geometrisk form. Likeledes er det ved anordningen av trådinnløpskanalene tenkbart mange muligheter.

Som.allerede antydet på figurene 1 til 7 kan :Lnn-og uttredelsesåpning av trådinnløpskanalene være anordnet på sirkler eller ved siden av hverandre på rette linjer. Andre anordninger, som f.eks. på elipser, regelmessige eller u-regelmessige mangekanter er likeledes mulig. Por å la skillegassen tre ut tettest mulig ved trådene velger man form og anordning av skillegasskanalene svarende til anordningen av trådinnløpskanalene. Således kan det f.eks. istedenfor runde boringer, f.eks. også velge slike med stjerneformet eller eliptisk tverrsnitt. En skillegasskanal skal alltid være anordnet således at to tråder fra naboplasserte trådinnløpskem-aler skilles ved hjelp av det fra skillegasskanalen uttredende skillegass. Likeledes kan dysenålen 4 ikke bare foreligge som sirkelformet, men også f.eks. som eliptisk kjegle. Den kan undertiden også være utformet i en pyramide- eller kjegle-lignende form. Fortrinnsvis anvendes en dobbelt konisk dysenål som har en sentral rund boring som skillegasskanal, rundt hvilke fire trådinnløpskanaler er anordnet således at tråd-innløpskanalinntredelses- og -uttredelsesåpningene ligger symmetrisk på til konusaksen konsentriske sirkler.

En dobbeltkonisk dysenål, dvs. en konisk dysenål, hvor konusens åpningsvinkel på ett sted endrer seg trinnvis, fører til en spesiell jevn strøm av drivgass gjennom ringspalten (3). Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen egner seg for alle garn av naturlige fiberdannende materialer som ull osv. og av kjemifibrer som cellulose, celluloseacetat osv.,

for syntetiske garn og endeløse tråder som polyester, polyamider osv. samt for blandinger av disse materialer. Samlet-titer og enkelttiter av trådene kan varieres innen vide grenser, likeledes av antall garndreininger pr. lengdeenhet.

Valget av drivgass avhenger i det vesentlige av bearbeidelsesformål. Skal det eksempelvis ved termoplastiske tråder oppnås en bestandig teksturering, vil man anvende en plastifiserende gass av forhøyet temperatur, f.eks. vanndanrp, undertiden under tilsetning av et mykningsmiddel. For det tilfellet at det bare er ønskelig med en midlertidig stuvning av trådene uten blivende formning, vil man anvende en inert gass, f.eks. trykkluft.

Likeledes avhenger valget av gass til separering av trådene av kravene til trådene som skal bearbeides. Det kan f.eks. som drivgass velges damp og som gass til separering kan det innblåses en avivage av fin tåke med trykkluft. Også en samtidig farvning kan oppnås med denne fremgangsmåte .

Blåsekammeret tilpasses de spesielle krav. Blåsekammerets lengde bestemmer avgjørende oppholdstiden og dermed fiksering av den påførte krusning. Tverrsnittsflåtene velges som ved de kjente fremgangsmåter for det meste sirkelrunde.

Ved de kjente blåsekammer-tekstureringsfremgangs-måter tilstreber man alltid å anvende små blåsekammertverrsnitt for å oppnå en finbuet krusing. En nedsettelse av blåsekammertverrsnittet fører imidlertid til på den annen side til en mindre oppspredning av trådene til enkeltkapillar ved inntreden i blåsekammeret. En fullstendig oppspredning av trådene til enkeltkapillarer på disse steder er imidlertid nødvendig forutsetning for en jevn krusing. Videre øker ved nedsettelse av blåsekammertverrsnittet også veggfriksjonens innvirkning.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tilsvarer derimot det effektive stukeromtverrsnitt pr. tråd, dvs. tverrsnitt av hver kruset enkelttrådpakke, omtrent bare blåsekammertverrsnittet dividert med antall tråder.

Blåsekammeret må for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke være noen sylinder, det kan likeledes ifølge oppfinnelsen velges andre former av blåsekammeret, f.eks. ifølge DDR-patent nr. 20.597.

En ytterligere fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ligger i den høye tidsmessige konstante inntrek-ningsspenning av trådene som muliggjør en stabil drift.

Separering av trådene ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hindrer sterkt enhver fastere sammenhakning av enkeltkapillarene og fører således til tråder av god kvalitet uten kapillarbeskadigelse, som ellers åpenbarer seg som hårethet, fluss etc.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør en mere driftssikker fleretråders drift av blåsekammer-teksturer-ingsinnretningene, øker altså ytelsesevnen av fremgangsmåten betraktelig. Tall av tråder pr. innretning velges fra det ene tilfellet til det andre etter økonomiske argumenter.

På den ene side vokser selvsagt økonomien med trådantall, på den annen side må ved forstyrrelse av en tråd hver gang hele prosessen avbrytes for alle tråder, dvs.

følgen av en forstyrrelse vokser også med trådtall. Av disse overveielser velges knapt mer enn 8-trådet drift.

De med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen teksturerte tråder og garn anvendes i mange tekstile anvendelsesom-råder. Et spesielt viktig anvendelsesområde er tepper, spesielt tuftede tepper. Trådenes teksturering uttrykt ved krusekarakteristika: Buetall pr. lengdeenhet, krusekontraksjon og elastisk pull bestemmer sterkt hårdheten, grepet og strapaser-evnen av teppet. Tråder fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fører på grunn av deres jevne teksturering og deres gode skillbarhet etter blåsékammertekstureringen ti], tepper med jevne, gode avgrensede nupper, altså til tepper av høy kvalitet med klart, rolig varebilde.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen lar den effektive stukeromstverrsnitt seg sterkt redusere. Derfor kan tråder fåes med et meget høyt buetall og overordentelig høye verdier av krusekontraksjon og Elastic Pulls, som egner seg spesielt for sterkt strapaserbare teppekvaliteter.

Krusekontraksjon (KK-verdi) og Elastic Pull (EP-verdi) fastslås etter følgende formler:

er der lengden av en 1 meter lang trådslynge under en last på 0,2 p/dtex, som på forhånd ble oppvarmet spenningsløst 10 minutter i destillert vann under tilsetning av 1 g/liter av natriumsaltet av diisobutylnaftalinsulfonsyre ved 60 til 65°C og deretter belastet 10 sekunder i luft med denne last.

Denne trådsløyfe tørkes deretter 1 time spenningsløst ved 60 til 65°C sirkulasjorisluft og avkjøles en ytterligere time i normalklima (20°C, 65% relativ fuktighet).

Lengden LQ bestemmes nå under en forlast på 0,002 p/dtex og lengden L^ under 0,02 p/dtex, hver gang etter en innvirkning av lasten på 30 sekunder.

Buetallet pr. cm bestemmes på en enkeltkapillar av ca. 50 mm lengde under en last på 0,02 p/dtex, idet man med en lupe ut-teller alle buer venstre og høyre for en tenkt midtlinje og divi-derer buetallet med lengden av enkeltkapillarene i den således be-lastede tilstand. Enkeltkapillarene stammer fra en trådprøve,

som har fått en tilsvarende forbehandling, imidlertid uten belast-ninger på 0,2 p/dtex.

Til økning av den statistiske sikkerhet utføres disse undersøkelser på ca. 25 prøvelegemer og således bestemmes middel-verdien og som kontrollstørrelse spredningen av .krusekarakteristika.

Moulinégarn av forskjellige farvbare tråder kan godt fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, idet komponentene kruses sammen i en tekstureringsinnretning og deretter tvinnes etter frahverandretrekningen. Komponentene forblir derved således adskilt som det er ønskelig for moulinégarn.

Den strengformede trådpakke kan også mellomlagres i egnede beholdere og deretter eventuelt skilles etter ytterligere forarbeidelsestrinn, som f.eks. farvning, igjen i enkelttråder.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.

Eksempel 1.

I første eksempel vises avhengighet av krusekarakteristika: Buer pr. cm (Bg/cm), krusekontraksjon (KK) og Elastic Pull (EP) av "effektivt blåsekammertverrsnitt". Det effektive blåsekammertverrsnitt tilsvarer ved den kjente blåsekammer-tekstureringsfremgangsmåte det faktiske blåsekammertverrsnitt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen derimot bare en tilsvarende brøk-del.

Et blåsekammer-tekstureringsanlegg, slik det er om-talt i DOS 2.036.856, ble drevet med tre forskjellige injektordyser: a) En vanlig injektordyse A, hvis dysenål bare har en sentral boring for trådinnløp. b) En injektordyse B ifølge oppfinnelsen, hvis dysenål har to trådinnløpskanaler og en sentral skillegasskanal. Denne dysenål fremgår av den på figur 5 viste, når det her utelates to

overfor hverandre liggende trådinnløpskanaler.

c) En injektordyse C ifølge oppfinnelsen, hvis dysenål tilsvarende figur 5 har fire trådinnløpskanaler og en sentral skillegasskanal .

De geometriske dimensjoner ble valgt identisk for

alle tre injektordyser, således utgjorde diametre av utryddelses-enden av dysenålen 3,4 mm, lengden av dysenålens koniske del 31 mm. Oppbygning av injektordysen tilsvarer i det vesentlige den injektordyse som er vist på figur 1, imidlertid bortfaller tilslutningen 11, da for foreliggende eksempel som driv- og skillegass ble anvendt mettet vanndamp av trykk p^. Utboringen 12 munner her direkte i fordelingssonen 2. Vanndampproduksjonen utgjorde i alle tre forsøk 245 g/min. Teksturerinnretningens sylindriske blåsekammer hadde en lengde på 500 mm og en indre diameter på 8 mm. Blåsekammeret ble i sin forreste del, som inneholder uttredelseshull for vanndamp omsluttet av et ytterligere kammer, som opptok den fra blåsekammeret unnvikende vanndamp og ved hjelp av en reduseringsventil ble holdt på et konstant trykk p^' "^e^ alle tekstureringsforsøk ble det som material som skulle tekstureres anvendt polyamid 6, nemlig hver gang fire tråder med hver en trådtiter dtex 1100 f 67.

Ved injektordyse A løp alle fire tråder gjennom den sentrale trådinnløpskanal, ved injektordyse B hver gang to tråder i hver trådinnløpskanal og ved injektordyse C hver gang en tråd i hver trådinnløpskanal. Innløpshastigheten utgjorde hver gang 430 m/minutt. Som krusekarakteristika ble det da oppnådd følgende i

tabellen oppførte verdier.

Injektordysene B og C ifølge oppfinnelsen gir altså tydelig høyere krusekarakteristika enn den vanlige injektordyse A. Eksempel 2.

I annet eksempel skal det tydeliggjøres den forskjellige delbarhet av strengformede trådpakker, som hver gang består av flere felles avlagte tråder og fremstillet etter kjente blåsekammer-tekstureringsfremgangsmåter og etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Por å oppnå tilsvarende trådpakker ble et blåsekammer-tekstureringsanlegg drevet i rekkefølge med tre forskjellige injektordyser:

a) en vanlig injektordyse A (som i eksempel 1),

b) en injektordyse D, hvis dysenål bare har fire trådinnløps-kanaler. Den fremgår av injektordyse C, når skillegasskanalen

lukkes,

c) en injektordyse C ifølge oppfinnelsen (som i eksempel 1).

Målene av de anvendte injektordyser var de samme som

oppført i eksempel 1, dimensjoner av blåsekammere var derimot: Lengde 500 mm, indre diameter 6 mm. Ved tekstureringsforsøkene

ble det anvendt polyamid 6-endeløse tråder, nemlig ved forsøk a)

med injektordyse A to tråder med hver en trådtiter dtex 1100 f 67

og ved forsøk b) og c) med dysene D og C hver gang fire tråder med hver trådtiter dtex 1100 f 67. Som skille- og drivgass ble det valgt mettet vanndamp med driftstrykk p-j^ = 4,3 ato og p2 = 1,3 ato. Produksjonen av mettet vanndamp gjennom injektordysene utgjorde ved dyse A samt ved dyse D hver 210 g/minutt, ved dyse C, hvor det

dessuten kommer til vanndampdelen som skillegass 260 g/minutt.

Herav fremkommer som trådinntrekningskrefter for dysen A 14 - 15 p/tråder, ved dyse D 17 - 18 p/tråder og ved dyse C 23 - 24 p/tråder.

Trådpakkens uttredelseshastighet fra blåsekammeret

ble innstilt således at trådpakken ved alle forsøk hadde en vekt på 4,5 p/m.

Som målefremgangsmåte for delbarheten av trådpakkene til tråder ble det valgt følgende fremgangsmåte:

En strengformet trådpakke, som i forsøk a) besto av

to tråder, i forsøk b) og c) av fire tråder, imidlertid hadde alle tråder en vekt på 4,5 p/m, ble opphengt loddrett og belastet med

en vekt på 100 p. Den strakk seg derved 4-5 ganger sin utgangs-lengde. Trådene ble skilt fra hverandre ved strengens øvre ende og en målearm innført mellom trådene, således at det på begge sider av målearmen lå det samme antall tråder. Som målearm ble det be-nyttet måleankre av et Electronic-Tensiometer R-1092 fra Firma Rothschild i Ziirich/Sveits. Måleankret bar .en rull av 10 mm diameter til skilling av de to trådgrupper. Målearmen ble ført med konstante hastigheter på 5 cm/sekund over en målestrekning på en meter nedad. Det ble da registrert den på målearmen mot bevegel-sesretningen virkende kraft. Den er en grad for sammenhakning av de to trådgrupper. Fast sammenhakning som fører til uttrukne kapillarslynger og/eller til kapillarbrudd lar seg tydelig se av krafttopper.

Hyppigheten av forankringer, ved hvis adskillelse det på målearmen ble målt en større kraft enn 100 p, utgjorde gjennom-snittlig ved flere gangers gjentagelser:

Forsøk a) Over 20 sammenhakninger/meter.

Forsøk b) 3 - 4 sammenhakninger/meter.

Forsøk c) 0-1 sammenhakning/meter.

Forsøkene b) og c) gir altså vesentlig mindre sammenhakninger enn forsøk a) med den kjente injektordyse. Forsøk c)

med injektordysen ifølge oppfinnelsen gir de minste sammenhakninger, dermed de beste tråder og til slutt tepper med den minste hårethet. Dessuten fører den i forsøk c) målte høyeste trådinntrekksspenning til det sikreste driftsforhold.

Eksempel 3-

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er ikke begrenset til polyamider. I dette eksempel ble det derfor med et blåsekammer-tekstureringsanlegg, som hadde en injektordyse C ifølge oppfinnelsen (se eksempel 1) sammenligningsmessig tekstu-rert polybutylentereftalat- og polykaprolaktamtråder. Det sylindriske blåsekammers dimensjoner utgjorde: Lengde 500 mm, indre diameter 10 mm. En polybutylentereftalattråds titer var dtex 2000 f 134, enkeltkapillarene hadde rundprofil, titeren av en polykaprolaktamtråd var dtex 2200 f 134 ved en trilobal profil av enkeltkapillarene. Det ble hver gang tek-sturert fire tråder sammen med en trådtilførselshastighet på 400 meter/minutt. Som driv- og skillemedium ble det valgt mettet vanndamp, de i følgende tabell nevnte vanndamptrykk P]_ °g P2 er definert i eksempel 1. De for polybutylentereftalat- og polykaprolaktamtrådene oppnådde krusekarakteristika er oppført i følgende tabell.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte til krusing av tråder og garn, hvor flere tråder avtrekkes ved hjelp av en injektordyse som arbeider med drivgasstrømmer, idet tråd og garn opphopes og stukes i et blåsekammer, karakterisert ved at de enkelte tråder eller garn løper inn i dysen gjennom adskilte kanaler, og ved hjelp av gasstrømmen holdes separat ved opphopningen og stukingen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de enkelte tråder holdes adskilt ved hjelp av delstrømmer av drivgassen.

3. Fremgangsmåte'ifølge krav 1, karakterisert ved at de enkelte tråder holdes adskilt ved hjelp av gasstrømmer som er.forskjellig fra drivgassen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de enkelte tråder holdes adskilt såvel ved hjelp av delstrømmer av drivgassen som også ved hjelp av gass-strømmer som er forskjellig fra drivgassen.

5- Innretning for gjennomføring av 'fremgangsmåten ifølge krav 1-4 for avtrekning og krusing av flere tråder, bestående av injektordyse og blåsekammer ved hjelp av en gjennom en ringspalte uttredende stråle av drivgass, karakterisert ved at injektordysen har flere adskilte trådinnløpskanaler (7) og en eller flere kanaler (9) for en skillegass, idet kanalen eller kanalene (9) for skillegassen er anordnet mellom trådinnløpskanalene (7).

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at trådinnløpskanalene (7) er anordnet symmetrisk rundt en sentral kanal for skillegassen.