NO132867B - - Google Patents

Description

Beleggpreparat for gjenstander av metaller, særlig gjenstander av rustfritt stål.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et

preparat for fremstilling av en fosforholdig legering som er metallurgisk bundet til en eller flere metaller og som er motstandsdyktig mot slitasje og oxydasjon. Legeringen kan danne et overflatesj ikt eller plettering på underlagsmetallet.

Mer spesielt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse et preparat til bruk ved fremstilling av en fosforholdig legering, som er metallurgisk bundet til en eller flere metalloverflater når metallet opphetes i en reduserende atmosfære, idet preparatet inneholder en oxygenholdig fosforforbindelse av nikkel, kobolt og/eller jern.

Ved preparatets anvendelse for fremstilling av en metallurgisk bundet plettering på et metall-legeme, hvilken plettering er motstandsdyktig mot slitasje og korrosjon, går man frem på den måten at det frembringes et belegg av det nevnte preparat på overflaten av metall-legemet, og metall-legemet som er forsynt med belegget, opphetes i reduserende atmosfære for å bevirke at belegget danner en fosforlegering av nikkel, kobolt og/eller jern.

Oppfinnelsen er basert på den oppdagelse at et metalloverflatebelegg av en oxygenholdig fosforforbindelse av et metall valgt fra gruppen bestående av nikkel, kobolt og jern kan reduseres og en fosforlegering av det valgte metall kan metallurgisk bindes til metalloverflaten

ved at metalloverflaten med belegget opphetes i reduserende atmosfære til en tem-

peratur over smeltepunktet av den ønskede fosforlegering. Denne oppdagelse er overraskende, fordi fosfor og fosforoxyder fordamper og sublimerer ved forholdsvis lave temperaturer, og man skulle vente at de vil fordampe eller sublimere i stedenfor å danne pletteringen.

Ifølge tidligere kjent pletteringsprak-sis anbringes en suspensjon av en findelt fosforlegering på en metalloverflate og oppvarmes derpå på metalloverflaten til legeringens smeltepunkt. Denne tidligere praksis har et begrenset anvendelsesom-råde, fordi bare legeringer som har et forholdsvis høyt fosforinnhold kan finmales. Det er kostbart å male slike legeringer til

den nødvendige finhetsgrad, og det er

nødvendig med spesielle forsiktighetsreg-ler for å hindre oxydasjon under malingen. En annen ulempe er at de fine partikler av disse legeringer har en forholdsvis høy tetthet og kan derfor bare vanskelig holdes i suspensjon.

Det skal videre bemerkes at det i U.S. patent 2 633 631 er foreslått å tilveie-bringe en plettering in situ ved hjelp av en blanding av nikkeloxyd og ammoniumfosfat, og denne resulterer i en slutt-plettering som inneholder ca. 2 pst. fosfor. Ved det kjente forslag bringes fortrinsvis di-ammoniumfosfat tii å reagere med nikkeloxydul i en reduserende atmosfære for å danne en legering av nikkel og fosfor som inneholder ca. 10 pst. fosfor. En ytterligere reaksjon finner derpå sted, ved hvilken fosfln (PH3), som dannes ved den første reaksjon, reagerer med noe av nikkeloxydulet så at det dannes en blanding av nikkel og en nikkel-fosforlegering. Denne blanding som dannes ved kombinasjonen av de to reaksjoner, gir en sluttplettering hvor det totale fosforinnhold er mindre enn 3 pst. I løpet av nevnte reaksjon føres en del av fosforet i blandingen bort som den giftige gass fosfin. Mengden av fosfin som fjernes på denne måte fra reaksjonen kan ikke lett reguleres og prosentmengden av fosfor i den ferdige plettering vil derfor variere ganske betraktelig, og korrosjonsmot-standsevnen av pletteringen kan ikke reguleres på en nøyaktig måte.

En annen ulempe ved det kjente forslag beror på den lave egenvekt av ammo-nlumfosfat. Denne lave egenvekt medfø-rer at ammoniumifosfatet opptar en stor prosentdel av volumet av det tørre belegg før opphetningstrinnet med tilsvarende reduksjon i mengden av nikkel som kan påføres ved hjelp av et belegg av en be-stemt tykkelse.

Ved foreliggende oppfinnelse kan begynnelsesbelegget forekomme som en flytende suspensjon, som egner seg til på-føring ved sprøyting, neddykking, børsting eller utpressing, og et vesentlig trekk ved oppfinnelsen er at en slik suspensjon med ønsket fysisk karakter kan fremstilles lett og forholdsvis billig. I denne henseende er oppfinnelsen meget fordelaktig sammenlignet med de tidligere kjente prosesser. De fine partikler brukt i suspensjonene i følge foreliggende oppfinnelse er meget lettere enn de tidligere kjente partikler og kan lett holdes i suspensjon for påfø-rig av begynnelsesbelegget på metalloverflater.

I motsetning til de tidligere kjente pletteringslegeringer som er nevnt ovenfor, kan metallfosfater som skal reduseres for å danne de metallurgisk bundne legeringer ifølge oppfinnelsen, lett finmales eller fremstilles i findelt form ved utfel-ning. Det er derfor en meget lett sak å fremstille mietallfosfatene i form av fin-delte partikler som lett kan holdes i suspensjon. Da fosforlegeringen dannes på den metalloverflate som skal pletteres ved reduksjon av et fosfat, blir de organiske materialer som brukes i preparatet som suspens jonsmidler, oxydert under reduksjonen av fosfatet og de forstyrrer således ikke f. eks. flyteevnen av beleggmaterialet. Selv om man kan unngå ma-lingsoperasjonen ved å bruke en utfel-lingsprosess, er det praktisk å male me-tallfosfatene, idet mialeomkostningene bare representerer en brøkdel av de omkostninger som trenges for å knuse en hård metallegering til pulverform.

Under fremstilling av preparater iføl-ge oppfinnelsen er det best å male vannfrie fosfater av nikkel, kobolt og jern i oppløsninger med høy viskositet. De kan vanskelig finmales når de er tørre eller når de befinner seg i oppløsninger med lav viskositet. De kan imidlertid meget lettere bringes i finfordelt tilstand i høyt viskose oppløsninger, fordi det høyt viskose medium som omgir disse partikler medvirker til å rive disse partikler fra hverandre når de males. For at carboninnholdet pr. cm<s> av oppløsningen kan holdes lavt (dvs. prosentmengden av car-bon som er tilsatt ved hjelp av det visko-sitetsøkende middel, f. eks. ethylcellulose), blir fosfatene malt i et høyviskost medium og dette medium fortynnes derpå til det ønskede viskositetnivå ved å blande sammen et ytterligere oppløsningsmiddel etter at malingen er fullført.

De legeringsdannende suspensjoner ifølge oppfinnelsen må ha et meget lavt carboninnhold for at materialet kan ha en riktig flytbarhet. Ellers vil carbonre-siduene omslutte partiklene av den resulterende legering og hindre partiklene fra å flyte sammen. Carboninnholdet skal ikke overskride 0,00056 g pr. cm<3> av suspensjonsmediet.

Fortyknings- eller emulgeringsmidler, f. eks. tragantgummi, kan brukes. Andre hydrofile kolloider kan brukes som stabi-lisatorer, f. eks. stivelse, gelatin, passende celluloseforbindelser osv. Når man bruker et kolloidalt stabiliseringsmiddel er det viktig at det frie syreinnhold av blandingen holdes lavt. Tragantgummi koagule-rer f. eks. ved en pH som er lavere enn 0,0001.

Suspensjoner av nikkel, kobolt- eller jernfosfater i vann er i stand til å absor-bere en betydelig mengde vann under hy-dratas] onen. Denne hydratasjonstid kan strekke seg over flere dager. Når fosfatene er hydratisert, «herdner» de til hårde sementlignende blandinger. Det er derfor nødvendig å sette til suspensjonen vann når hydratasj onen skrider frem for å opp-rettholde den riktige viskositet. En annen ulempe med å bruke vannsuspensjoner er sprekkdannelsen som finner sted i be-leggene under oppvarmningen, antagelig som et resultat av tap av hydratvann.

For å overkomme disse ulemper i ønsket grad har man utført en lang rekke av forsøk med organiske suspensjoner, i hvilke suspensjonsmediet var en alkohol eller en alkoholtoluenblanding inneholdende et bindemiddel for å holde belegget på plass inntil reduksjonen og sam-mensmeltningen var avsluttet. Det ble funnet at en 80 pst.—20 pst. blanding av toluen og ethylalkohol sammen med 1 pst. av «K-5000» ethylcellulose kan brukes for å suspendere fosfatene.

Suspensjoner av metallfosfater i alkohol og ethylcellulose har ikke noen til-bøyelighet til å danne sprekker under opphetningen. Når der brukes et orga-nisk suspensjonsmiddel, er det mulig å bruke vannfrie fosfater, og siden det ikke er til stede noe hydratvann er metallpro-senten i belegget høyere.

Lett oksyderbare metllpulvere, f. eks. aluminium og krom, kan også settes til fosfatsuspensjoner og en tilsetning av boroxyd eller et alkalimetallborat vil i dette tilfelle betydelig lette fuktingen av metalpartikler.

En betydelig fordel ved foreliggende oppfinnelse består i at man kan gi den metallurgisk bundne fosforlegering forskjellige egenskaper. Legeringens smeltepunkt kan f. eks. reguleres i betydelig grad ved å variere den opprinnelige be-leggingssammensetning for å variere fosforinnholdet av sluttproduktet. Fosforinnholdet kan varieres ved hjelp av flussmld-ler, ved å bruke reduserbare salter, oxy-der eller hydroxyder av metallene nikkel, kobolt eller jern blandet med den oxydholdige fosforforbindelse av disse metaller. Fosforinnholdet kan også varieres ved hjelp av valget av salter av de forskjellige fosforholdige syrer. I visse tilfeller resulterte tilsetning av flussmidler i en betydelig minsking av temperaturen, ved hvilken det opprinnelige belegg smeltet og dannet den smeltede legering, som vist i det følgende eksempel 3.

Et viktig trekk ved oppfinnelsen er at prosessen kan utføres ved temperaturer innenfor arbeidsområdet av de kjente ovner som brukes for forskjellige metallopp-hetningsprosesser. Bruk av disse ovner gjør det mlullg å utføre opphetningen i prosessen med høye produksjonstall og lave arbeidsomkostninger. Da begynnelsesbelegget er billig og kan anbringes med meget små omkostninger, kan hele prosessen utføres meget billig sammenlignet med andre prosesser som har samme formål.

Oppfinnelsen utnytter også den kjens-gjerning at fabrikasjonen av mange me-tallgjenstander omfatter en varmebe-handling av en eller annen type, f. eks. en glødeprosess eller en loddeprosess. Oppfinnelsen gjør det mulig å anvende dette trinn for å danne den ønskede metallplettering på gjenstandens overflate. Da opphetningstrinnet ikke er knyttet til pletteringsprosessen, utgjør de omkostninger som er forbundet med pletteringen bare en brøkdel av de endelige omkostninger.

Som en spesifikk illustrasjon kan pletteringsprosessen ifølge oppfinnelsen brukes til fremstilling av en vanlig lyddemper som brukes i små forbrennings-motorer. Normalt samles komponentene og anbringes i en ovn, hvor de opphetes til en temperatur som er tilstrekkelig høy til at pletteringsmetallet smelter. En kon-vensjonell ovn for dette formål er i stand til å opphete metalldelene til en temperatur f. eks. på 1200 eller 1260° C.

Når lyddemperen lages av de vanlige metaller uten plettering, blir den hurtig oxydert, når den installeres i en motor, fordi den blir opphetet til forholdsvis høy temperatur i lange tidsrom. Som følge derav varer vanlige lyddempere bare en kort tid. Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse kan man imidlertid metallurgisk binde en oxydasjonsmotstandsdyktig plettering til overflaten av lyddemperen for å øke dens varighet, og ved opphetnings-prosessen dannes den beskyttende metallplettering, når et pletteringsmiddel, som beskrevet i de følgende eksempler, anbringes på metalloverflaten av lyddemperen før lyddemperaggregatet anbringes i ovnen. Når lyddemneraggregatet opphetes i ovnen er det bare nødvendig å skaffe en reduserende atmosfære i ovnen for å bevirke reduksjonen av den oxygenholdige fosforforbindelse i begynnelsesbelegget, hvorved alle overflater av den ferdige lyddemper vil bli dekket av en oxyda-sj onsmotstandsdyktig og metallurgisk bundet plettering. I mange tilfeller blir konvensjonelle ovner vanligvis drevet under reduserende atmosfære, idet denne reduserende atmosfære vanligvis tilveie-bringes ved forbrenning av naturlig gass. Når man bruker en slik ovn, er det ikke forbundet med ytterligere omkostninger å skaffe den reduserende atmosfære, og den eneste tilleggsomkostninger er å an-bringe det billige begynnelsesbelegg.

Oppinnelsen kan fordelaktig brukes for å danne metallurgisk bundne lege-ringsbelegg på rustfritt stål. Prosessen kan for dette formål utføres i tørr hydro-genatmosfære, eller man kan tilsette flussmidler til beleggmaterialet for at prosessen kan utføres i vanlig reduserende atmosfære, f. eks. en atmtosfære av naturlig gass, eller eksoterme eller endoterme gas-ser.

Oppfinnelsen kan imidlertid også med fordel anvendes for plettering av andre metaller, og den anvendes således i praksis med godt resultat også for plettering av kobber.

For visse formål er det meget fordelaktig at beleggingsområdet kan reguleres nøye. For andre formål er det således mulig å gjøre belegget meget tynt, slik at pletteringstykkélsen kan ignoreres når man dimensjonerer de pletterte gjenstander. Oppfinnelsen gjør det også mulig å fremstille forskjellig overflatefinish vari-erende fra glatte til rue og kornformete overflater og med krusete overflater.

De forskjellige pletteringer fremstilt i et av de følgende eksempler har en ten-dens til å bli forholdsvis tynne, idet tyk-kelsen er fra 0,023 til 0,075 mm. Det er funnet at det er mulig å spre begynnelsesbelegget meget tynt og derved danne en plettering som er så tynn at den ikke kan måles med et vanlig mikrometer. Det er således mulig å plettere en gjenstand uten å endre dimensjonen av gjenstanden i merkbar grad. Det er også funnet at det for visse formål er fordelaktig å gjøre overflaten av underlagsmetallet ru ved etsing eller sandblåsing for derved å øke gjennomsnittstykkelsen av det endelige belegg.

Fosfatet reduseres i den reduserende atmosfære til nikkel-fosforlegering med lavt smeltepunkt, høy strekkbarhet, god flytbarhet og legeringen er selvflukse-rende.

Når man skal plettere metaller med høyt carboninnhold og visse legerings-stål, blir fuktingen lettet ved riktig rens-ning og etsing av mjetalloverflaten under smeltingen. En oppløsning som kan brukes for å rense og etse metalloverflaten for dette formål omfatter 50 cm<3> isopropylalkohol og 30—50 cm<3> handelssaltsyre. Metalloverflaten belegges med denne opp-løsning og man lar oppløsningen reagere fra 5 til 20 minutter. Overflaten vaskes ren med isopropylalkohol, tørkes og deretter anbringes belegget.

De følgende reaksjonsligninger illustrerer dannelsen av forskjellige legeringer i forskjellige utførelsesformer for oppfinnelsen.

(1) 3Ni(OH)2 + 2H3P04 =

Ni3(P04)2 + 6H20

(2) Ni3(P04)2 + 8CO==Ni3P2 + 8C02 (3) Ni3(P04)2 + 4C = Ni3P2 + 4C02 (4) NiC03 + 2H(H2PO.,) =

Ni(H2P02) +CO, + H20

(5) 2Ni(H,P02)2 =

Ni,P267 + 2PH3 + H2<0>

(6) 3NiC03 + 2H3P04 =

Ni3(P04)2 + 3C02 + 3HP0

(7) 3CoC03-f-2H3P04 =

C0(PO4)2<+> 3H2O

(8) 2Fe -f 2H3P04 = 2FeP04 + 3>H2

De følgende eksempler 1—17 illustrerer beleggpreparater som er særlig egnet for å plettere et underlagsmetall og alle disse eksempler vil danne den ønskete metallurgisk bundne plettering ved temperaturer under 1260° C.

Eksempel 1.

10 g Ni0O3 (94 pst. ren)

6 g H3P04 (handelsblanding med 85 pst. styrke)

15 cm<3> ILO

Denne blanding frembringer den kje-miske reaksjon som er angitt i den ovenfor angitte ligning (6). Den oxygenholdige forbindelse av det valgte metall, nikkel, er selvsagt Ni3(P04)2. Reaksjonsproduktet ble spredd som et belegg på prøve-stykket av bløtt stål og derpå opphetet i en ovn som hadde en reduserende atmosfære frembrakt av naturgass. Ved 1112° C smeltet belegget og ble flytende idet belegget dannet en metallurgisk bundet

plettering med myk overflate. Det kunne

ikke oppdages noen flussdråper og overflaten av underlagsmetallet ble ikke an-grepet. Den opprinnelige blanding ble deretter modifisert ved å nedsette H20-innholdet til 12 cm3 og tilsette 0,25 g ALO,. H20. Når et belegg av reaksjonsproduktet ble påført et prøvestykke av bløtt stål og prøvestykket ble opphetet i reduserende atmosfære, smeltet belegget til et sjikt med lett gylden farge med flekker av hvit fluks på overflaten av det metallurgisk bundne sjikt. Denne blanding tilveiebringer øyensynlig den maksimale mengde aluminium som kan brukes med fullstendig smeltning.

Eksempel 2.

10 gram NiCO, (94 pst. ren)

20,86 gram hypofosforsyrling, H3PO, (50 pst. styrke).

Denne blanding resulterte i reaksjonen som er angitt i ligningen (4). Reak-sj onsproduktet bestående vesentlig av Ni(H2P02)2 ble spredt på et prøvestykke av bløtt stål og opphetet i reduserende atmosfære som tidligere beskrevet. Ved 1038° C ble belegget forandret til et glinsende nikkelegeringspulver, men pulveret smeltet ikke. Ved 1066° C smeltet et bunnlag av pulverbelegget. Når prøvestyk-ket ble opphetet påny til 1093° C smeltet belegget og ble spredd i et meget tynt sjikt over prøvestykket, idet sjiktet var metallurgisk bundet til underlagsmetallet. Den resulterende plettering hadde en kry-stallinsk overflate som lignet en galvani-sert plate.

Eksempel 3.

Den opprinnelige blanding av eksempel 1 ble modifisert ved tilsetning av 20 cm<3> H20, 0,25 g tragantgummi som for-tykkings- eller emulgeringsmiddel og 0,75 g borsyre som flussmiddel. Dette preparat ble påført som belegg på et prøvestykke av bløtt stål og opphetet på vanlig måte i reduserende atm|osfære. Belegget smeltet ved 1010° C og dannet en metallurgisk bundet plettering med mange flussdråper på pletteringen. Den samme prosess ble gjentatt under bruk av de følgende flussmidler i stedenfor borsyren, idet belegget hadde det nedenfor angitte smeltepunkt og den metallurgisk bundne plettering hadde det angitte utseende: (a) 1 gram 40° Be natriumsilikatoppløs-ning.

Belegget smeltet ved 1038° C og dannet en plettering med synlige flussdråper.

(b) 0,25 gram boraks.

Belegget smeltet ved 1010° C og dannet en plettering mied sort belegg.

(c) 0,25 gram Na,C03.

Belegget smeltet ved 1010° C og dannet en meget tynn, jevn plettering dekket av en sort film.

Eksempel 4.

Reaksjonsproduktet av det førstnevn-te preparat av eksempel 3 inneholdende borsyre, men Inneholdende i stedenfor tragantgummi 0,25 g CaF2 ble anbrakt som belegg på en 18—8 rustfritt stålprøve og opphetet i reduserende atmosfære av naturgass. Ved 1093° C ble det dannet en nikkellegering-plettering på den rustfrie stålprøve og pletteringen hadde et jevnt brunt belegg. Denne prosess ble gjentatt med i det vesentlige samme resultater under bruk av reaksjonsproduktet med den ovenfor beskrevne sammensetning modifisert på en slik måte at den bare inneholdt 0,25 g borsyre.

Eksempel 5.

10 gram NiC03

0,25 gram Cr(OH)3

6 gram H3P04 (85 pst. styrke)

1 gram tragantgummi

15 cm3 H20

Metallprøven belagt med reaksjonsproduktet av denne blanding ble opphetet til 1093° C i reduserende atmosfære og deretter bråkjølet. Resultatet var en metallurgisk bundet lys og glinsende plettering med særlig godt utseende. Prosessen ble gjentatt under bruk av reaksjonsproduktet av den ovenfor angitte blanding, hvor Cr(OH)3 ble erstattet med følgende:

1 gram H,BOa (borsyre)

0,25 gram LiF

0,5 gram krommetall (-100 mesh)

Ved 1093° C dannet belegget en jevn metallurgisk bundet plettering dekket med en vedheftende sort fluks.

Eksempel 6.

10 gram NiCO.,

6 gram H3P04

0,75 gram W03

0,25 gram tragantgummi

20 cm' H20

Reaksjonsproduktet av belegget på-ført en mietallprøve og opphetet i reduserende atmosfære smeltet ved 1093° C og dannet en plettering med jevn overflate og uten flussdråper. Mo03 eller Cr03 kan om ønskes brukes i stedenfor W03.

Eksempel 7.

20 gram Ni3(P04)2

4 gram H3BO,

1 gram LiF2

5 gram aluminium (—40 mesh,

+ 60 mesh)

25 cm<3> av en oppløsning av 3/4 gram «K-500» ethylcellulose i 100 cm? methylalkohol.

Når en metallprøve ble belagt med denne oppløsning og opphetet til 1093° C i en atmosfære av naturgass, smeltet den til et mørkt grått belegg med en sandaktig finish.

Eksempel 8.

10 gram CoC03

2,64 gram H3P04 (85 pst. styrke)

20 cm<3> vann.

Den av denne blanding forårsakede reaksjon er representert av den ovenfor angitte ligning (7). Reaksjonen og den fullstendige hydratisering av fosfatet med vann var meget langsom og etter 48 ti-mer var det nødvendig å tilsette 10 cm<3 >vann for å skaffe en blanding som egnet seg for børsting. Ved 1065° smeltet belegget av reaksjonsproduktet på underlagsmetallet i reduserende atmosfære og spredde seg for å danne en tynn, metallurgisk bundet plettering. Det oppstod ikke noen flussdråper og man kunne ikke oppdage noen etsing av underlagsmetallet. Pletteringen var meget hård og kunne ikke files.

Eksempel 9.

10 gram koboltorthofosfat

(vannfritt)

0,25 gram ethylcellulose type «K-'500» 5 cm3 isopropylalkohol 20 cm<3> toluen Denne blanding ble utsatt for en ma-lingsprosess for å danne en suspensjon med en konsistens som egnet seg for an-bringelse som farge. Når det metalliske prøvestykke forsynt med fargebelegget ble opphetet i reduserende atmosfære, hadde belegget en god flyteevne ved 1176° C og dannet . en metallurgisk bundet plettering med små flussdråper. Beleggingsmidlet dannet den ønskede plettering såvel på undersiden som på den øvre side av me-tallstykket.

Eksempel 10.

Blandingen ifølge eksempel 8 ble slik modifisert at den inneholdt:

0,25 gram tragantgummi

35 cm<3> H.O

Når reaksjonsproduktet av denne blanding ble påført som belegg på en metall-prøve og opphetet i reduserende atmosfære, smeltet det og spredde seg i et tynt lag ved 1121° C og dannet en jevn, metallurgisk bundet plettering.

Eksempel 11.

5 gram koboltorthofosfat

1 gram krorntmetall

5 gram H3B04

2 gram LiF2

12 cm<3> H20

Når en metallprøve forsynt med et belegg av denne blanding ble opphetet til 1121° C i en atmosfære av naturgass, ble praktisk talt alt krom oppløst i den resulterende plettering. Pletteringens overflate hadde runde partikler.

Eksempel 12.

10 gram jernpulver (—600 mesh)

6,7 gram H3P04 (85 pst. styrke)

30 cm3 vann Denne blanding frembrakte den i ligningen (6)cangitte reaksjon. Ved 1121° C i reduserende atmosfære smeltet et belegg

dannet av dette reaksjonsprodukt og ble flytende slik at det ble dannet en meget jevn metallurgisk bundet plettering. Man kunne ikke se noen flussdråper. Pletteringen var så hård at den ikke kunne files eller males ved hjelp av vanlige metoder.

Eksempel 13.

5 gram Fe3P04

1 gram krommetall (—100 mesh)

1 gram borsyre

0,5 gram LiF2

8 cm<3> H20

Når en metallstrimmel belagt med denne blanding ble opphetet til en temperatur på 1121° C i reduserende atmosfære, smeltet belegget til et stort, krøllete belegg med glassaktig overflate. Den ovenfor nevnte blanding ble modifisert ved å minske LiF2-innholdet til 0,5 gram og ved å erstatte krommetallet med 1 gram findelt aluminium. Jernet smeltet og fuktet aluminiumpartikler, og ved 1121° C ble det i reduserende atmosfære dannet en metallurgisk bundet metallplettering som var ren og hadde en grå farge. Alumini-umpartiklene som satt på overflaten, gav pletteringen en sandaktig finish.

Eksempel 14.

Utmerkede legeringsdannende suspensjoner som kunne påføres ved børsting, ble fremstilt ved å blande 20 gram, vannfritt nikkel-, kobolt- eller jernorthofosfat med 23 cm<5> av en oppløsning av 0,75 gram «K-500» ethylcellulose i 100 cm<3> methylalkohol. Disse blandinger ble malt i en kulemølle til en meget fin partikkelstør-relse.

Det følgende eksempel illustrerer en meget tilfredsstillende prosess for å male den oxygenholdige fosforforbindelse under fremstillingen av de legeringdannende suspensjoner ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 15. 20 cm<3> av en oppløsning av 1 gram «K-5000» ethylcellulose i 80 cm<3> toluen og 20 cm3 isopropylalkohol ble tilsatt til 20 gram vannfritt nikkelorthofosfat. Denne blanding ble malt til en meget findelt form i en laboratoriemølle. 5 cm<3> av et oppløsningsmiddel bestående av 80 pst. toluen og 20 pst. isopropylalkohol, ble tilsatt og malingen fortsatte inntil midde-let var godt blandet. Denne tilsetning brakte blandingen til en konsistens hvor den kunne påføres ved børsting.

Claims (4)

1. Beleggpreparat for gjenstander av metaller, særlig rustfritt stål, av den art som inneholder en oxygenholdig metall-forbindelse som ved opphetning i en reduserende atmosfære danner en metallurgisk bundet plettering på gjenstanden, karakterisert ved at det består av en oxygenholdig fosforforbindelse av nikkel, kobolt og/eller jern, eventuelt sammen med et flussmiddel.

2. Beleggpreparat som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at det og-så inneholder en oxygenholdig fosforforbindelse av aluminium.

3. Beleggpreparat som angitt i på-stand 1—2, karakterisert ved at det også inneholder en oxygenholdig fosforforbindelse av krom.

4. Beleggpreparat som angitt i på-stand 1—3, karakterisert ved at det også inneholder elementært molybden eller elementært krom.