NO130560B - - Google Patents

Description

FJÆRPUTE.

Oppfinnelsen vedrorer fjærputer av det slag som er egnet for

bruk til madrasser og for stopping av forskjellig slag av mobler.

Den type av fjærputer som oppfinnelsen baserer seg på, består

i det vesentlige av et storre antall skrueformede fjærer som er innbyrdes forbundet slik at der dannes et sammenhengende hele •som så er trukket eller stoppet på velkjent måte. Tidligere var fjærene bundet sammen, f.eks. ved hjelp av klemmer eller ringer.

I en .annen og bedre konstruksjon ble fjærene anbragt i individuelle stoffceller eller lommer. Ved denne konstruksjon var lom-mene bare innbyrdes forbundet slik at hver fjær var i stand til å utfore i detr minste ert begrenset grad av bevegelighet i lommerr uavhengig av naBofjærene. I- en ytterligere konstruksjon varfjærene imrstbpt i et eias-tisk materiale s_lik som en elastomer som ikke Bare holdt fjærene på plass i .sammenBygningerc, men- også i enkelte, tilfeller dannet kledning, eller stopping over og under de sammen-byggede fjærer.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe^en fjærputeanordning i hvilken fordelene med å anbringe fjærene i lommer er bibeholdt, men hvor fjærene er innbyrdes" forbundet ved en elastomer innkapsling som tjener samme oppgave som lommer av stoff og hvorved disse altså kan sloyfes.

Det er videre en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en slik fjærputeanordning hvor det innkapslede materiale ikke bare understotter og holder fjærene på plass for uavhengig virkning i forhold til hverandre, men_også er i stand til å oppnå dette uten vesentlig innvirkning på fjærenes iboende karakteristikk. Det er imidlertid en beslektet hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe slike fjærputer hvor, om onskelig, fjærenes iboende karakteristikk kan modifiseres ved det omsluttende elastomere materiale ved valg av dette med hensiktsmessig karakteristikk slik som f.eks. tetthet.

Det er ytterligere en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe fjærputer som foran nevnt, hvor de sammenbyggede individuelle skruefjærer kan forbindes innbyrdes ved et materiale for omhyl-■ling i form av skumelastomer, anordnet bare ved fjærenes ender hvorved tillates en viss grad av uavhengig virkning mellom fjærene i anordningen.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved en fjærpute av det slag som er anordnet i opprettstående stilling med parallelle akser og beliggende i samme plan, og hvor det nye og karakteristiske er at hver fjær er forsynt med en innkapsling av elastisk materiale forlopende fra den ovre til den nedre ende av fjæren, slik at materialet sammen med fjæren danner et enhetlig elastisk element hvilket i det minste i den ene ende er helt fritt fra de andre elastiske elementer i fjærputeanordningen .og fritt kan bevege seg i forhold til disse, idet de elastiske elementer er anbragt med en viss innbyrdes -avstand og utformet således at slik bevegelse tillates og at steg eller lignende som forbinder de elastiske elementer innbyrdes på et sted under elementenes ovre ender, holder-dem på plass i nevnte stilling, hvilke steg eller lignende er elastisk og fjærende slik at forannevnte bevegelighet tillates uten vesentlig hindring av stegene.

I en foretrukket utforelsesform av oppfinnelsen er det anordnet en fjærpute som omfatter et flertall av fjærer anbragt ved siden av hverandre i samme plan. Hver av fjærene er innkapslet i et materiale av skumelastomer hvorved de forbindes innbyrdes på et sted mellom fjærenes ender, slik at i det minste den ene ende av hver fjær er fri til å kunne utfore uavhengig bevegelse i forhold til endene av nabofjærene.

Når fjærene er innkapslet som foran nevnt, vil de bli en del av en fjærende innkapsling som fortrinnsvis har avsmalnende form, idet innkapslingene er forbundet med hverandre på deres bredeste partier, og det er også å foretrekke at det indre av hver innkapsling for fjærene er hult. Videre er det å foretrekke at den fullstendig innkapslede fjærpute stopes eller formes som en en-het av et skumplastmateriale slik.som elastisk urethan.

Andre hensikter med oppfinnelsen vil fremgå av den efterfolgende beskrivelse av elementer, deler og prinsipper, hvilke som eksempel er anfort til belysning.av oppfinnelsestanken og under henvisning til tegningene. På disse er samme henvisningstall anvendt for tilsvarende deler på alle -figurer. Fig. 1 viser perspektivisk et delvis bortskåret parti av en madrass i hvilken oppfinnelsen inngår.

Fig. 2 viser i plan-et snitt efter linjen II-II i fig. 3.

Fig. 3 er et sideriss efter .linjen III-III i fig. 2.

Fig. 4 er et sideriss delvis i snitt og viser en alternativ u't-forelse av fjærputen. ifoige oppfinnelsen. Fig. 5 viser et sideriss delvis i snitt av fjærputen ifoige fig„ 4 anordnet med sinusformet kontur på en stiv under~stottelse for puten.

Det vil sees at den vesentligste forskjell mellom konstruksjonen

i fig. 3 og 4 består i at innkapslingen P i fig. 4 er avkortet kjegleformet, mens den i fig. 3 er dobbeltkonisk. Av grunner som vil fremgå av det efterfolgende er den spesielle vinkel for konisiteten eller avsmalningen ikke kritisk og kan varieres innenfor relativt brede grenser.

Forst skal utfdreisen ifoige fig. 3 behandles. Det vil sees

at fjærputen ifoige denne utforelse er bedre egnet for bruk i madrasser M som kan vendes. Fig. 1 viser en slik madrass hvor den onskede elastisitet og understottelse forst og fremst fås ved hjelp av et stort antall ved siden av hverandre metalliske skruefjærer 10 som er individuelt innkapslet i elastisk elastomert materiale 12 som opptar fjærene 10 og danner med disse eR elastisk innkapsling P.. De respektive innkapslinger P er så elastisk forbundet med hverandre ved hjelp av et felles steg 14 slik at de stbtter hverandre samtidig som hver av de innkapslede fjærer IO innenfor visse grenser kan virke stort sett uavhengig av nabofjærinnkapslingene.

Det skal bemerkes at det elastomere materiale 12 som fortrinnsvis er elastisk skumurethan, om onskelig kan ha en slik tetthet at det tross for innkapslingene av fjærene 10 vil materialet ikke i vesentlig grad påvirke selve fjærvirkningene. Det vil si at fjærenes 10 iboende karakteristikk i det vesentlige vil for-bli upåvirket av innkapslingsmaterialet 12, men da det er hensiktsmessig at de elastisk innbyrdes forbindelser 14 utgjores av steg av samme materiale som innkapslingene, er det gunstig at nevnte materiale alltid har en tilstrekkelig tetthet til i det minste å muliggjore at stegene 14 holder innkapslingene P på riktig plass ved siden av hverandre og i den onskelige opprettstående stilling i forhold til hverandre.

Det som foran er anfort utelukker imidlertid ikke muligheten for å velge det omsluttende materiale 12"med en tilstrekkelig tetthet til å utove stdrre eller mindre virkning på fjær karakteri-stikken.

I utførelsene ifoige fig. 1-3 hvor fjæranordningene er beregnet for å inngå i en madrass, er hver fjær lo fullstendig omsluttet av elastomert materiale 12, slik at det dannes en dobbeltkonisk innkapsling P som er smalest i endene og bredest på midten. De steg 14 som er utformet i ett med det elastomer materiale i innkapslingene, tjener til å forbinde disse innbyrdes på midten.

Ifoige oppfinnelsen er videre hver av de elastiske innkapslinger P som omslutter fjærene lo, hule innvendig slik at der fås et hulrom C i det minste ved innkapslingens ender. I den viste utforelse har imidlertid dette hulrom C form av en sylindrisk bor-ing som strekker seg gjennom hele innkapslingen.

Disse hulrom C kan tjene til å oppta det omsluttende materiale 12 som normalt ligger mellom fjærvindingene, men som presses ut når fjærene lo sammenpresses.

I utforelsesformen ifoige fig. 3 har stegene 14 som forbinder innkapslingene P f.eks. en tykkelse som er omtrent lik 1/3 av den totale lengde av hver innkapsling "P. Denne tykkelse kan imidlertid velges for å tilpasses de spesielle krav slik som vist i fig. 3 med helt opptrukne og med strekede linjer for stegene 14. Det skal bemerkes at tykkelsen av materialet 12 rundt fjærene lo og formen av hver av innkapslingene P kan varieres hva dimensjoner og vinkelforldp angår om nodvendig. Det skal videre bemerkes at ved innkapsling av fjærene lo utelukker innkapslingene P fare for at nabofjærer lo kan komme i beroring med hverandre under sammenpresning. Muligheten for utilsikret sam-menlåsning av fjærene lo er således eliminert.

Det vil forstås at en madrass M som her beskrevet normalt vil fullfores ved anordning av et kantparti og bolster såvel som

ovre og nedre stopping mellom innkapslingene P og bolsteret.

I denne forbindelse vil det forstås at nevnte kanting, kan ut-formes i ett med fjærenes innkapsling og bestå av skumrnateriale som har samme eller noe hoyere tetthet, slik at man får en be-stemt kantunderstottelse for madrassen M.

Det vil også sees av fig. 4 - 5 at ovre og nedre stopping kan festes tix fjærputen, iOét innkapslingene er utformet av samme materiale 12 eller lignende stoff som stoppingen. I slike tilfeller behover ikke innkapslingene å nedsette eller hemme virk-ningen av de enkelte fjærer,idet innkapslingene kan være av skumstoff med meget lav tetthet som lett..lar seg strekke, slik at bare lokal deformering vil forekomme når et antall innkaps-

lede fjærer sammenpresses.

Det vil videre forstås at hver av stegforbindelsene 14 kan strekke seg kontinuerlig gjennom innkapslingene P hvormed hulrommet C blir avbrudt og oppdelt i to uten at derfor hver enkelt innkapslet fjærs karakteristikk påvirkes.

Fjæranordningen ifoige fig. 1-3 behover ikke nodvendigvis å be-grenses til anvendelse i madrasser, men kan også være anordnet for stoppede mobler.

For slike stoppede mobler foreslår oppfinnelsen imidlertid en fjærpute som er anordnet som vist i fig. 4 og 5. Hver av innkapslingene P har her form av en enkelt avkortet kjegle hvis bredere ender er forbundet med et steg 14. Dette er den vesentligste forskjell fra innkapslingene P ifoige fig. 3.

Som for konstruksjonen ifoige fig. 3 er også i fig. 4 innkapslingene P forbundet med hverandre på de bredeste områder, hvilke som nevnt utgjores av basisdelen for de avkortede kjegler.

Som vist til venstre på fig. 4.er i: jaer anordningen lik den ovre halvdel av den som vises i fig. 3. Hoyden av stegene 14 ( i fjærenes akseretning) mellom nærbeliggende innkapslinger P er også variabel som foran nevnt for å kunne endre fjærkarakteristikken for puteanordningen som et hele om dette skulle være onskelig.

Ved den hoyre ende av fig. 4 er der imidlertid vist en noe modi-fisert konstruksjon hvor den enhetlige basisdel B av skumelastomer er utformet i ett med innkapslingene P. Den nedre ende av hulrommene C for.hver innkapsling er således lukket.

Som vist til hoyre på fig. 4 kan denne konstruksjon anvendes som en profilert stopping, eksempelvis som vist.i fig. 5. Denne, stopping er tenkt anvendt for.en hvilestol som har sinusformet sete og rygg hvor basisdelen B hviler mot det stive sinusformede underlag S og svarer til dettes kontur. Som det best vil sees av fig. 5, er de individuelle innkapslinger P tilboyelig til å sprike noe fra hverandre ved de konvekse bbyninger til venstre på fig. 5, mens de kommer noe nærmere hverandre i de konkave boyninger på fig. 5. De elastiske elementer er effektivt sam-menhengslet ved,hjelp av stegene 14 og basisdelen B hvorved dalene mellom nærliggende elastiske elementer kan være bredere eller smalere for å tilveiebringe avrundet kontur for den viste utforeIsesform.

I de utfbrelsesformer av oppfinnelsen som er valgt her, kan fjærene 10 ha en hoy tetthet, dvs. at de står meget nær inntil hverandre.

Det skal videre bemerkes at den konisitet som innkapslingene P gis, også kan varieres i direkte forhold til antall fjærer <p>om anvendes. Det vil si at når det anvendes mange fjærer, må fjærene 10 nodvendigvis stå tettere sammen i fjærputen, og en be-tydelig avsmalning er av viktighet for å oppnå at innkapslingene har tilstrekkelig plass for uavhengig bevegelse.. Omvendt når det ikke anvendes.så mange fjærer, vil de stå lengre fra hverandre og således fritt kunne bevege seg selv med liten eller ingen avsmalning.

Som også vist i fig. 5 kan fjærpolstringsanordningen også om-fatte en ovre stopping.T som kan være.av skummateriale i likhet med materialet 12 og festet til toppene av de innkåpslede fjærer

etter at anordningen er blitt, fremstillet. Som tidligere nevnt

- under henvisning til utforelsen ifoige fig. 1-3, behover den ovre stopping T ikke å redusere den uavhengige fjærvirkning, idet den er av skummateriale med meget lav tetthet eller stor strekk-

barnet.

I begge utforelsesformer som her er beskrevet, er det onskelig

at hver av fjærene 10 er understøttet av materialet 12, og det er viktig at hver fjær 10 i innkapslingene P er fullstendig om-

hyllet av materialet 12. Det vil si at materialet skal gå inn også mellom alle viklingene for fjærene 10 og omslutte disse både på innsiden og utsiden av hulrommene C.

Forbindelse av innkapslingne P nær ved deres ene ende kan gi

deres andre ende oket elastisitet, hvilket gjor puteanordningen som er således konstruert, særlig anvendelig for polstring av kruriime flater som vist i fig. 5.

Ifoige oppfinnelsen tilveiebringes således fjærputer som har alle

dé fordeler som gjorde seg gjeldenede for tidligere konstruksjoner hvor fjærene var anbragt i lommer, men nu kombinert med usedvanlig hoy tilpassbarhet som gjor oppfinnelsen egnet for en rekke modi-fikasjoner.

Claims (9)

1. Fjærpute av det slag som omfatter et antall skruefjærer (10) som er anbragt i opprettstående stilling med parallelle akser og beliggende i samme plan, karakterisert ved at hver fjær (10) er forsynt med en innkapsling av elastisk materiale (12) forlopendé fra den ovre til den nedre ende av fjæren, slik at materialet sammen med fjæren danner et enhetlig elastisk element (P) hvilket i det minste i den ene ende er helt fritt fra de andre elastiske elementer (P) i fjær-puteanordhingen og fritt kan bevege seg i forhold til disse, idet de elastiske elementer (P) er anbragt med en viss innbyrdes avstand og utformet således at slik bevegelse tillates og at steg (14) eller lignende som forbinder de elastiske elementer (P) innbyrdes på et sted under elementenes ovre ender, holder dam på plass i nevnte stilling, hvilke steg (14) eller lignende er elastisk og fjærende slik at forannevnte bevegelighet tillates uten vesentlig hindring av stegene (14).

2. Fjærpute som angitt i krav 1, karakterisert ved at stegene (14) som forbinder de elastiske elementer (P) er anordnet på et sted mellom elementenes ovre og nedre ender.

3. Fjærpute som angitt i krav 1, karakterisert ved at stegene (14) som forbinder de elastiske elementer(P), er anordnet ved disses nedre ende.

4. Fjærpute som angitt i krav 1, karakterisert ved at de elastiske elementer (P) er avsmalnende slik at der fås bredere soner på et nivå under deres ovre ender og daler mellom disse.

5. Fjærpute som angitt i krav 2, 3 eller 4, karakterisert ved at stegene (14) er utformet i ett med innkapslingene.

6. Fjærpute som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at stegene (14) forbinder innbyrdes de elastiske elementer (P) ved disses bredeste soner.

7. Fjærpute som angitt i krav 6, karakterisert ved at de bredeste soner ligger ved de nedre ender av de elastiske elementer (P).

8. Fjærpute som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at innkapslingene og stegene (14) er utformet av en elastomer.

9. Fjærpute som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at innkapslinene og stegene (14) er utformet av p o ly ur e th an s kum.