NO130236B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og verktøy for fremstilling av kabelmantel av et glatt rør.

Kabelmantler av metall med høyere

smeltepunkt enn bly har vanligvis bølge-eller belglignende profil for at kabelen

skal ha tilstrekkelig bøyelighet. Bølge- eller belgprofilen går som regel skrueformet

rundt kabelens lengdeakse. Ved bølgeform

svarer den til en sinuskurve og ved

belgformen har den vekselvis en utbuktet,

halvsirkelformet del og en sylindrisk del

som ligger an mot kabellederne. Forholdet

mellom disse delers bredde i kabelens lengderetning svarer til det gyldne snitt, hvis

mantelen skal ha optimal bøyelighet.

Slike kabelmantler fremstilles av glatte, sylindriske rør, hvor kabelens ledere

trekkes gjennom før røret gis bølge- eller

belglignende profil. Det glatte rørs indre

diameter må naturligvis være større enn

kabeldiameteren, slik at kabelens ledere

kan trekkes gjennom røret før det gis bøl-geprofil. Friksjonen mellom kabelens ledere og røret vil ellers bli for stor når

kabellederne trekkes gjennom røret.

På den annen side kan det ved fremstilling av en slik kabelmantel presses et

glatt, sylindrisk rør over kabelens ledere.

Også her vil røret ha større indre diameter

enn selve kabeldiameteren, idet det må

anordnes en kjøledor mellom det varme rør

og kabellederne for at de sistnevnte ikke

skal bli beskadiget av røret som kommer

direkte fra rørpressen.

Et glatt, sylindrisk rør som utgangs-materiale for den bølgeformede kabelmantel kan også fremstilles ved å vikle et

metallbånd og sveise sammen de tilstøten-

de eller overlappende båndkanter. Også her får røret større indre diameter enn selve kabelens diameter, fordi det ved fremstillingen av røret må være minst en fingers klaring under sveisestedet for å be-skytte kabelen mot sveisevarmen, og for å hindre dannelse av grader i sveisesømmen.

Ved omformning av det glatte rør til en bølgelignende mantel som omslutter kabelens ledere, har omformningsverk-tøyet hittil bare presset bølgedalene i det glatte, sylindriske rør. Det må derfor være tilgjengelig glatte, sylindriske rør med meget liten forskjell i indre diameter for at de skal passe til de kabler som til enhver tid skal ommantles. Dette kompliserer de ovennevnte fremgangsmåter for ommant-ling ved kabelverk hvor de glatte, sylindriske rør rekvireres fra en rørprodusent og holdes på lager. Det vanskeliggjør også ommantlingen ved kabelverk, hvor røret enten presses rett på kabelens ledere eller fremstilles av et bånd under ommantlingen. Bølgenes dybde er nemlig avhengig av den ønskede bøyelighet. Den er som regel mindre enn diameterforskj ellen mellom det til enhver tid tilgjengelige glatte rør og kabelens ledere. De glatte rør som vanligvis finnes på lager, har i alminnelighet 8 mm forskjell i indre diameter. Røret må derfor før det gis bølgeprofil omarbeides til den passende utgangsdiameter ved strekking eller valsing, hvis det ikke alle-rede har den riktige diameter. Dette siste er imidlertid sjelden tilfelle ved den store forekommende variasjonsbredde i kabel-

diametre. Reduksjon av rørdiameteren kre-

ver en spesiell arbeidsprosess som uunn-

gåelig fører til at materialet blir stivere.

Denne materialstivhet kan bare oppheves

ved en ny arbeidsprosess, opphetning. Og dette krever igjen spesielle, fordyrende anordninger.

Ifølge oppfinnelsen unngåes disse

ulemper og vanskeligheter ved at det verktøy som skal brukes til bølgedannel-

sen er slik utformet at det samtidig som det presser inn bølgedalene også reduserer rørdiameteren. For dette formål kan verk-

tøyets arbeidsflate som innarbeider bøl-

gedalen i røret ha en liten stigning, som ved dannelsen av bølgedalen samtidig ar-

beider ned den dannede bølgekammen som står mellom arbeidsflatens motstående si-

der. Verktøyets arbeidsflate som først for-

løper spiralformig kan også ha en bratt anleggsdel og derved arbeide ned den dan-

nede bølgekam mellom arbeidsflatens mot-

stående sider ved dannelsen av bølgedalen. Verktøyets arbeidsflate kan ha en bredere

del som arbeider ned de dannede bølge-

kammer samtidig med bølgedalene og en smalere fortsettelse, som danner den en-

delige bølgeprofil. De ovennevnte trekk kan naturligvis benyttes enkeltvis eller samtidig.

Figurene illustrerer oppfinnelsen. Verktøyet for fremstilling av en belglig-

nende mantel er vist som eksempel. Fig.

1 viser et lengdesnitt gjennom et verk-

tøy med liten stigning og gjennom det om-

formede rør.

Fig. 2 viser et verktøy med bratt, spiralformet anleggsdel og tilstøtende sy-

lindrisk føring.

Fig. 3 viser et lengdesnitt gjennom et verktøy hvis spiralformede anleggsdel har en avsmalnende arbeidsflate.

I tegningen betyr:

1 røret

2 det omformede rør

3 verktøyet

4 verktøyets stigning

5 arbeidsflatens spiralformede anleggs-

del

5' det bratte parti av den spiralformede anleggsdel 6 arbeidsflatens tilstøtende sylindriske

føringsdel

7 arbeidsflatens bredde i begynnelsen av

den spiralformede anleggsdel

8 arbeidsflatens bredde i slutten av den spiralformede anleggsdel

9 tverrspor i arbeidsflaten

10 arbeidsflatens 5, 6 innbyrdes motstå-

ende flanker

11 bølgetoppens oppstående kam

12 bølgedalen r arbeidsflatens 6 sluttradius 5 høyden av de oppstående bølgetopper Røret, som er omformet med et verk-

tøy ifølge fig. 1 får sin diameter redusert på grunn av den lille stigningen — som det vil fremgå klart av tegningen. Ved inn-arbeidingen av de tett etter hverandre følgende bølgedalene blir nemlig også de mellomliggende bølgekammer presset ned.

Den bratte, spiralformede anleggsdel

på verktøyet ifølge fig. 2 presser inn bøl-

gedalen i en tilsvarende bratt front som den så å si skyver foran seg. Derved blir bølgekammene også presset noe ned.

Ved verktøyet ifølge fig. 3 hvis spiralformede anleggsdel har en bred og avsmalnende arbeidsflate, presses bølgedalen og den tilstøtende bølgekam ned av den brede arbeidsdel. Den, etterfølgende smale del gir bølgekammen dens endelige form. Nedenstående opplysninger tjener til ytterligere illustrasjon av oppfinnelsen.

En kabel på 43 mm diameter skal ommantles og det kreves 4 mm bølgedybde.

Et rør på 51 mm vil normalt være pas-

sende. På grunn av lagerforholdene har man bare rør på 50 mm og 57,5 mm til disposisjon. Røret på 50 mm gir for liten bølgedybde. Røret på 57,5 mm måtte imid-

lertid først strekkes ned til 51 mm dia-

meter før det kan gis bølgeprofil. Ved hjelp av verktøyet ifølge oppfinnelsen kan røret gis den ønskete bølgeprofil i ett ar-beidstrinn.

En kabel på 10 mm diameter skal ommantles med et meget tynnvegget rør med veggtykkelse 0,25 mm. Den bølgedybde som kreves for å gi kabelen nødvendig bøyelighet, er 1 mm. Kabellederne kan ikke trekkes gjennom et rør med bare 2,5 mm diameterforskjell. Verktøyet ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å bruke et rør med større indre diameter og det er da ikke vanskelig å trekke kabelen gjennom røret.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en bølget kabelmantel, hvor et rør, som omgir kabellederen og som har større ytre diameter enn den ferdige kabelmantel, om-

formes med et verktøy, som innarbeider en spiralformet dal i røret, karakterisert ved at bølgedalen (12) innarbei-des helt inn til kabellederen, først med verktøyets spiralformete anleggsdel (5) og deretter dets skruelinjeformete (6) føring (5, 6), hvorved de områder av bølgedalen (12) som ligger overfor hverandre i rørets lengderetning trekker den mellom disse områder dannete, i verktøyets skruespor frittstående bølgetoppen (11) ned til den ferdige kabelmantels mindre ytre diameter (13), og at den endelige bølgeprofil deretter dannes, hvorved bølgetoppens ytre diameter (13) forblir uforandret.

2. Verktøy for gjennomføring av fremgangsmåten som angitt i påstand 1, med en indre om sin lengdeakse spiral-og skrueformet anordnet arbeidsflate, som tjener til omforming i bølge- eller belg-form av et glatt sylindrisk rør, som omgir en kabelleder med større klaring enn be-tinget av den ferdige kabelmantels bølge-topper, karakterisert ved at dets arbeidsflate omfatter to hele eller flere enn to skruelinjeformete vindinger med jevn stigning og at arbeidsflatens begyn-nelsesradius (R) er større enn summen av sluttradien (r) og høyden (5) av de dannete bølgetopper.

3. Verktøy som angitt i påstand 2, karakterisert ved at dets arbeids flate (5, 6) som innarbeider bølgedalene (12) ved samme bredde har liten gjenge-høyde som reduserer den fritt formete kammen (11) av den herved dannete bøl-getoppen til den ferdige metallmantels mindre ytre diameter (13).

4. Verktøy som angitt i påstand 2 eller 3, karakterisert ved at dets arbeidsflate ved ønsket, jevn gjengehøyde (4) har en steil anleggsdel (5) og at arbeidsflatens (5, 6) innbyrdes motstående flanker (10) er så høye at den ved innar-beiding av bølgedalen (12) oppstående kammen (11) av bølgetoppen reduseres frittstående mellom flankene (10).

5. Verktøy som angitt i påstand 2, 3 eller 4, karakterisert ved at dets arbeidsflate (5, 6) ved ønsket, jevn gjen-gehøyde (4) har en bred anleggsdel (7) som reduserer de dannete bølgetopper (11) frittstående mellom arbeidsflatens (5, 6) flanker (10) sammen med bølgedalene (12), og en smal fortsettelse (6) som danner den endelige bølgeprofil.