NO119887B - - Google Patents

Description

Bølgerør for omhylling av ledninger, kabler, o. 1. og fremgangsmåte for fremstilling av slike rør.

Ved fremstilling av spennbetongkon-;

struksjoner er det i mange tilfeller nød-vendig at de spenndeler f. eks. spennkabler som tjener til forspenning av betongen in-nesluttes i kanaler, fortrinsvis omhyllings-rør. Disse rør må tilfredsstille forskjellige krav. De må ha en bestemt bøyelighet for;

at spenndelen skal kunne føres rundt andre i konstruksjonsdeler uten ekstra foranstalt-! ninger eller tilpasses bøyningsmomentfor-i løpet for den belastete ferdige konstruk-' sjon. Graden av bøyelighet blir herunder' også bestemt av det krav at omhyllings-j røret skal kunne vikles opp på tromler for å kunne transporteres i store lengder. Om-| hyllingsrøret må imidlertid, på den annen! side heller ikke tillate bøyninger med for! små radier for at den spenndel som er lag-1 ret i røret ikke skal utsettes for noen util-j latelig høy påkjenning. Alt dette gjør det] nødvendig at bøyeligheten for omhyllings-j røret blir fastlagt på forhånd innenfor be-, stemte grenser og at det ved fremstillingen tas hensyn til at disse betingelser tilfreds-stilles. Videre må omhyllingsrøret være utformet slik at det kan lagres sikkert mot<1 >lengdeforskyvning i den omgivende om-,

hyllingsmasse f. eks. spennbetongen. Likeledes må fyllmasse som er ført inn i røret være sikret ved skjæreforbindelse mot av-skjæring. Dette er nødvendig dels for at omhyllingsrøret skal være i stand til å overføre spennkreftene ved innspennin-gen til den herdete betong. På den annen

side må imidlertid også den fyllmasse som er brakt inn i omhyllingsrøret etter inn-spenningen sikre en god forbindelse mellom spennkablen e. 1. og innerveggen i om-hyllingsrøret. Det må derfor ikke brukes glatte rør, men rør hvor det på den ytre og indre flate finnes forhøyninger, fremspring e.l. idet dimensjonene for de fremspring e. 1. som avbryter de glatte flater og deres anordning må kunne bestemmes på forhånd for at omhyllingsrøret skal kunne tilpasses alle krav. Et ytterligere krav som må stilles til et omhyllingsrør av denne art består i at det byr den kabel o. 1. som skal føres inn en minst mulig friksjonsmotstand. Dette gjelder både for inn trek-kingen av kablen i røret og for spenningen av spenndelen når omhyllingsrøret, f. eks. for tilpassing til bøyningsmomentforløpet, blir støpt inn i svakt krummet tilstand. En for høy friksjonsmotstand ville bevirke en utillatelig stor nedsettelse av spennkreftene langs den spente kabel. Nedsettelsen av friksjonsmotstanden kan bare oppnås ved å utforme den indre flate i røret slik at den kabel e. 1. som er ført inn ikke ligger mot røret i hele sin lengde, altså ikke linje-formet, men bare punktformet. Dessuten må omhyllingsrørene tilfredsstille forskjellige krav som stilles til deres form-stivhet og -fasthet. De må ha en fasthet i akseret-ningen som er tilstrekkelig til å hindre formforandring ved de belastninger som opptrer ved utlegning, f. eks. ved at man

trår på dem. Videre må de kunne bøyes innenfor de forlangte grenser uten tverr-snittsforandring. Endelig skal de ha en lengdestivhet som er tilstrekkelig til også ved store lengder å fordele en nedheng-ning som ville gjøre innføringen av spenndelen vanskelig. Til slutt må omhyllings-rør av foreliggende art tilfredsstille forskjellige krav til tetthet. I mange tilfeller er det nødvendig å tette dem fullstendig mot innførte og omgivende væske- eller gassformete medier, mens det i andre tilfeller ønskes at de slipper slike medier gjennom i bestemt grad, slik at f. eks. rester av vann kan komme ut.

De omhyllingsrør som tidligere er blitt brukt for spenndeler i spennbetong o. 1. tilfredsstiller ikke alle disse krav. Tynnveg-gete, glatte rør er meget ømfintlige overfor krefter som forårsaker en deformering av det opprinnelige sirkelformete tverrsnitt. Slike krefter opptrer f. eks. ofte på byggeplassen ved at noen utilsiktet trår på rør-' ene. Hvis de legges opp som bjelker på to eller flere understøttelser får de en sterk nedbøyning på grunn av sin egen vekt. På den annen side er deres bøyelighet begrenset da det sirkelformete tverrsnitt går over til en oval ved for skarp bøyning. Disse mangler blir desto tydeligere jo mindre veggtykkelsen er i forhold til diameteren. Av denne grunn kan de bare transporteres i begrensede lengder slik at rørene even-tuelt først måtte settes sammen til lengre rør på byggeplassen. Deres glatte ytre og indre flate gir ikke noe hold for omhylling- og fyllmasse og bevirker at kabelen e. 1. legger seg på over hele lengden hvorved det ved inntrekkingen blir en sterk friksjon som gjør det nødvendig å bruke store krefter og ved innspenning forårsaker ikke ønskete store spenningstap langs kablen. Dessuten er slike rør enten helt tette eller, når de f. eks. er utført som falsete rør, har de en for stor gjennomslippelighet som ikke lar seg bestemme på forhånd.

Metallslanger, som likeledes allerede er foreslått for bruk som omhyllingsrør har ganske visst en ytre og indre flate som ikke er glatt. Avskjæringsforbindelse med omhyllings- og fyllmasser, samt punktlagring for spennkablen e. 1. er derfor til en viss grad sikret. Dog tilfredsstiller klebingen av omhyllings- og fyllmassene i og på omhyl-lingsrøret ikke de høye krav, og friksjonsmotstanden ved inntrekking og spenning av spenndelen er vesentlig høyere enn ønske-lig. Videre er metallslanger for sterkt bøye-lige for de foreliggende anvendelsestilfeller, noe som medfører fare for at de blir lagt ut med for små krumningsradier hvorved de kabler e. 1. som skal trekkes inn i dem kan overbelastes. Dessuten er det ytterst vanskelig å gjøre dem så tette som det er nødvendig under spesielle forholdsregler og likeledes umulig å tette dem tilstrekkelig uten å anvende tetningsmidler. Endelig har de ikke den nødvendige lengdestivhet.

Det er tidligere kj ent et hylster for for-spente armeringer som består av en blikk-kappe som er bølget i lengderetningen. Derved er det imidlertid tale om en hylse som er bøyet sammen av en bølgeblikkstrimmel med åpen eller i alle tilfeller overlappende akseparallell søm under dannelse av ring-formete bølger, eller om en blikkstrimmel som er skrueviklet omkring armeringen og som ved formlåsende overlapping av kantene danner en hylse med skruegjengeform-ete bølger. Ulempen ved denne anordningen er at den har dårlig eller mangelfull bøyestivhet og formstivhet i radial og aksial retning og at den ikke har noen mulig-het for regulerbar gjennomtrengelighet henholdsvis fullstendig tetthet.

Et omhyllingsrør som ikke har noen av manglene ved de kjente rør eller metallslanger, men derimot forener i seg alle de egenskaper som er nødvendig for slike om-hyllingsrør, oppnås i henhold til oppfinnelsen når det anvendes et sveiset bølgerør. Et slikt rør oppfyller i høyeste grad alle krav som opptrer ved spennbetong. I henhold til oppfinnelsen er røret utformet som

et i og for seg kjent sveiset bølgerør med

akseparallell eller skruegjengeformet sveisesøm hvorved røret kan fremstilles med spesielt lite materialforbruk ved gitt påkjenning, med forut bestemmelig gjennomslippelighet gjennom sveisesømmen og med innenfor vide grenser fritt velgbare former, lengder og dybder av bølgingen for tilpassing til de forskjellige bøye- og radialpåkjenninger som oppstår ved anvendelsen som omhyllingsrør i de forskjellige tilfeller. På grunn av bølgingen påvirkes røret ikke av krefter som ville kunne forandre tverrsnittet, det har liten nedbøyning på grunn av sin egen vekt når det anbringes som bjelke på to eller flere understøttelser, men kan allikevel bøyes skarpere enn et glatt rør da bølgingen hindrer en flatklemning av tverrsnittet til en oval også ved sterkere bøyning. Slike bølgerør kan derfor fremstilles i vilkårlig lengde og transporteres oppviklet på tromler. Bølgene avbryter både på utsiden og på innsiden det glatte forløp av veggen og danner forhøyninger

eller fremspring som vil bevirke at en på- t lagt omhyllingsmasse eller en innført fyll- i masse vil klebe sikkert og hindrer at omhyllings- og fyllmassene forskyver seg aksialt i forhold til røret. Samtidig bevirker bølgene at en spennkabel e. 1. som er ført inn i omhyllingsrøret ligger mot dette med c punktberøring og minsker derved friksjo- \ nen mellom kablen og rørveggen når spennkablen trekkes inn og spennes. Når det an- 1 vendes motstands-punktsveising, f. eks. med dreibare sveiseelektroder kan tetthets-graden for sveisesømmen reguleres på en-kei og nøyaktig måte ved hjelp av sveise- 1 hastigheten. Hvis sveisehastigheten velges i slik at de enkelte sveisepunkter overlapper hverandre oppnås en trykktett søm. Ved økende sveisehastighet blir det mellomrom mellom de enkelte sveisepunkter, idet lengden av mellomrommene øker med sveisehastigheten. En sveisesøm, hvis gjennomtrengelighet kan bestemmes på forhånd, i kan imidlertid også oppnås på annen måte, f. eks. ved trinnvis, regelmessig avbrutt sveising. Endelig kan bølgene dimensjone-res slik i tverrsnitt og stigning at rester' av luft og vann som ville hindre en fyll-ing uten hulrom kan komme ut under fyllingen.

Bølgerør av denne art kan fremstilles på kjent måte av et metallbånd idet dette bøyes til et rør som til å begynne med har en skillefuge. Denne skillefuge kan for-løpe akseparallelt eller skruelinjeformet og de kanter på metallbandet som danner fugen kan være vilkårlig formet, f. eks. støte butt sammen, ha flenser eller over-lappe hverandre. Skillefugen blir så luk-ket fullstendig trykktett eller med en bestemt gjennomslippelighet ved hjelp av vilkårlig sveising eller lodding. Endelig blir bølgingen innarbeidet i røret i form av flere ringformet lukkede bølger eller en skruelinjef ormet bølging eller viking. Herunder kan formene og dimensjonene samt anordningen av bølgene velges slik at det oppnås en bøyelighet som kan bestemmes på forhånd. Slike rør kan fremstilles konti-nuerlig i vilkårlig lengde og transporteres i store lengder f. eks. oppviklet på tromler. Det er imidlertid også mulig å fremstille rørene i ønsket lengde på byggeplassen. Tverrsnittet for røret kan alt etter kravene velges sirkelrundt eller anderledes formet, f. eks. mangekantet. Fremgangsmåten for fremstillingen fører også til en lavere pris for omhyllingsrøret slik at det heller ikke av økonomiske grunner er noe som står i veien for å bruke dem.

En ytterligere fordel likeoverfor de

tidligere kjente omhyllingsrør kan oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at ledningene, kablene, spennkablene o. 1. føres inn allerede mens røret dannes av et bånd, gjennom en lengdeboring i et forme-, støtte-, og/eller føringsverktøy, som er an-ordnet inne i det rør som sveises. Det har vist seg å være fordelaktig å utforme anordningen for fremstilling av et slikt bøye-lig rør som består av et bånd som er bøyet sammen til et slissrør med akseparallell søm, på den måte at slissrøret som er bøyet sammen over en hulsylindrisk indre elektrode beveges sammen med denne i aksial retning i forhold til en stasjonær, dreibart lagret ytre sveiserulle, slik at de overlappende kanter på slissrøret sveises sammen samtidig som ledningene, kablene, spennkablene o.l. føres inn i røret gjennom lengdeboringen i den hulsylindriske indre

elektrode. Det fremkommer således først

et glatt sylindrisk rør med akseparallell sveisesøm, hvori det i en etterfølgende anordning valses inn en, fortrinsvis skrueformet, bølging med bestemt form og dybde for å frembringe en forutbestemt bøyelig-het for det ferdige rør. Hvis imidlertid røret fremstilles av et skrueformet oppviklet bånd, blir den anordning som er nød-vendig herfor hensiktsmessig utformet på den måte at båndet som i en stasjonær profileringsmaskin er forsynt med en leng-debølging med bestemt form og dybde, blir viklet opp på en hulsylindrisk indre elektrode, som settes i omdreining ved hjelp av en drivmotor og som kan forskyves i

aksial retning sammen med et oppviklet bånd, slik at de overlappende kanter på det skrueformete bånd kan sveises sammen ved hjelp av en stasjonær, dreibart lagret ytre sveiserulle, mens samtidig ledningene, kablene, spennkablene o. 1. føres inn i røret gjennom lengdeboringen i den hulsylindriske indre elektrode. I begge tilfeller er det å anbefale å drive den hulsylindriske indre elektrode med regulerbar hastighet, f. eks. for å frembringe en forut bestemt gjennomslippelighet for sveisesømmen.

Anvendelsen av bølgerøret i henhold til oppfinnelsen er ikke begrenset til spennbetong, men gjelder også alle andre formål hvor det benyttes omhyllingsrør for streng-eller stavformete deler, f. eks. for telefon-kabler og liknende ledninger.

På vedføyete tegninger er det vist ut-førelseseksempler på røret og anordningen i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et omhyllingsrør i henhold til oppfinnelsen i rett stilling med en innlagt kabel ;som ennå ikke er påkjent på strekk.

Fig. 2 viser samme anordning hvor

.den -innlagte 'kabel står under spenning. Fig. 3 viser et omhyllingsrør med innlagt kabel i bøyet tilstand. Fig. -4 viser skjematisk og delvis i snitt en .anordning for fremstilling av et sveiset bølgerør med akseparallelell søm og hvor ■kablen.e. 1. legges inn under fremstillingen.. Fig. 5 viser et snitt etter linjen V-V i fig. 4 4 større målestokk. Fig..6 viser et snitt etter linjen VI-VI •i fig. 4 i større målestokk. Fig. 7 viser en anordning for fremstil-lin<g>' av et sveiset bølgerør med skruelinjeformet søm bg hvor kablen e. 1. legges inn •under fremstillingen. i Fig. 8 viser i snitt etter linjen VIII-Vm de deler av profileringsmaskinen i fig.; 7 som er av betydning for funksjonen.

Fig. ,9 viser et riss av et rørstykke fremstillet i den anordning som er vist i fig. 7.

lOjnhyllingsr.øret er utformet som eti bølgerør 1 som på kjent måte har en bølg-i ing som forløper skruelinjef ormet. I om-! hyllingsrøret er det trukket inn en kabel 2\ hvis diameter er mindre .enn den indre i diameter for bølgerøret 1 og som i ikke spent tilstand ligger mot de indre bølge-topper i enkelte punkter 3. Når spennkablen 2, søm vist i fig. 2, blir strukket i rett stilling av bølgerøret, vil den løfte seg fra den indre vegg i bølgerøret 1 og sveve fritt i hulrommet i omhyllingsrøret. Fig. 3 viser at bølgerøret bare kan bøyes i innskrenket grad slik at for stor påkjenning på kablen 2 ved for sterk bøyning blir unngått. Også 1 dette tilfelle ligger den spente kabel mot innerveggen i omhyllingsrøret bare i enkelte punkter 3. Det blir altså bare en meget liten friksj onsmotstand som mot-virker den relative bevegelse mellom spennkabel og rør som opptrer ved den elastiske forlengelse av kablen når denne spennes. Spenningstapet langs kablen (under inn-spenningen) eller den nødvendige kraft for å trekke kablen inn i et rør som allerede er lagt ut med krumning, blir følgelig liten.

I fig. 44 er vist en anordning for fremstilling av et sveiset bølgerør 1 med akseparallell søm 44, fig. 5 og 6, og hvor det under fremstillingen samtidig føres inn en kabel 2 e. 1. Denne anordning har en hulsylindrisk indre elektrode 5, hvor kablen 2 e. 1. kan føres inn gjennom den langsgående boring 6 inn i det rør 8 som dannes. Den indre elektrode er med sin ene ende 9

spent inn i et tverrstykke 10 på en vogn 11

som kan beveges med regulerbar hastighet

i retningen for pilen 16 og tilbake igjen,

ved hjelp av en elektromotor 12 over en

kjededrift 13, tannhjul 14 og tannstang 15.

Det bånd 17 som skal brukes for å fremstille

det til å ^begynne med glatte rør 8 blir viklet av fra en trommel 18 og bøyet sammen over den forreste ende 19 av den hulsylindriske indre elektrode 5 ved hjelp av i og for seg kjente stasjonære bøyeverktøy, som ikke er vist i detalj, til et rør som til å begynne med har en skillefuge og med akseparallell søm. Røret 8, som allerede er fremstillet, og som raker forbi den indre elektrode 5, er spent inn i en boring 20 i et

-ytterligere tverrstykke 21 i vognen 11 ved hjelp av en løsbar spennanordning 7 slik at den indre elektrode 5 og det rør som er

fremstillet i det stasjonære bøyeverktøy

beveges sammen når vognen 11 drives i retningen for pilen 16, uten at elektroden 5 og røret beveger seg i forhold til hverandre. Ved denne bevegelse blir sømmen 4 i røret 8 sveiset ved hjelp av en stasjonær, men

dreibar, ytre sveiserulle 22. Sveisestrømmen tilføres gjennom en sveisetransformator 23, dels til sveiserullen 22 og dels over en slepekontakt 24 til den indre elektrode 5. Hvis det på denne måten er fremstillet et stykke av røret 8 med en lengde som er bestemt av den indre elektrode 5, blir røret klemt fast i en stasjonær klemanordning 25 og vognen 11 kjørt tilbake etter at

spennanordningen 7 for boringen 20 i tverr-stykket 21 er løsnet, inntil den utgangsstilling som er vist i fig. 4 igjen er nådd. Etter at røret på nytt er klemt fast ved hjelp av spennanordningen 7 i boringen 20 og klemanordningen 25 er løsnet gjentar det hele seg idet hastigheten for vognen 11 og dermed sveisehastigheten kan reguleres slik at det oppnås en nøyaktig forutbestemt gj ennomslippelighet, inklusive fullstendig trykkfasthet, for sveisesømmen. I det rør med akseparallell søm som er fremstillet på denne måten, blir det ved hjelp av en i og for seg kjent anordning 26 valset inn en, f. eks. skruelinjef ormet, bølging med bestemt form og dybde således at røret 8 til slutt forlater den anordning som er vist i fig. 4 som et sveiset bølgerør 1 med en nøy-aktig bestemt bølging og gjennomslippelighet for sømmen og med innlagt kabel e. 1., idet kablen 2 e. 1. under fremstillingen samtidig trekkes inn gjennom boringen 6 i den indre elektrode 5.

Fig. 5 viser røret 8 som til å begynne med er glatt i snitt like etter sveiserullen 22. Det stasjonære bøyeverktøy for sam-menbøyning av båndet 17 til røret 8 er an-tydet skjematisk og betegnet 27.

Fig. 6 viser et tverrsnitt mellom to bølgedaler i det ferdige bølgerør 1, mens fig. 1—3 viser lengdesnitt gjennom bølge-røret 1 med innlagt kabel 2, som bare kan komme til anlegg på de høyeste punkter 3 på de indre bølgetopper i røret.

Den anordning som er vist skjematisk i fig. 7 brukes for fremstilling av et bølge-rør med skruelinjef ormet sveisesøm, idet en kabel 2 e. 1. også i dette tilfelle legges inn i bølgerøret 1' mens det fremstilles. Det bånd 30 som brukes ved fremstillingen blir viklet av fra en trommel 31 og først ført til et f. eks. tretrinnet profileringsverk 32, som drives ved hjelp av en elektromotor 33. Mellom profileringsrullene 36, som drives over kjededrift 34 og tannhjul 35 (fig. 8), gis det oprinnelige glatte bånd 30 en trinnvis økende lengdebølging inntil den forut-bestemte form og dybde for bølgingen er oppnådd. Det bølgete bånd 37 som er fremstillet på denne måten blir viklet skruelinjef ormet opp på en hulsylindrisk indre elektrode 39 fra den fri ende 40 av denne. I denne hensikt blir den indre elektrode 39, som er dreibart lagret på en sleide 42, som kan beveges frem og tilbake i retningen for pilen 41, satt i rotasjon med regulerbar hastighet ved hjelp av en elektromotor 43. Samtidig blir sleiden 42 forskjøvet i retningen for pilen 41 med en hastighet som tilsvarer stigningen av den skruelinje-formete skillefuge. Derved kan kantene på det bølgebånd 37 som er viklet opp på den indre elektrode 39, sveises sammen på et bestemt sted ved hjelp av en stasjonær, dreibart lagret ytre sveiserulle 44, slik at det på den indre elektrode 39 fremkommer et ferdig bølgerør 1' med en lengde tilsvar-ende lengden av elektroden. Herunder blir kablen 2 e. 1. samtidig ført inn i bølgerøret gjennom den langsgående boring 45 i den indre elektrode. Ved å regulere omdrei-ningshastigheten for den indre elektrode 39, kan sveisehastigheten og dermed gjen-nomslippeligheten for den sveisesøm som frembringes, innstilles nøyaktig Også ved denne anordning blir den nødvendige svei-sestrøm tilført gjennom en sveisetransformator 46 til sveiserullen 44 og over slepekontakt 47 til den indre elektrode 39.

Fig. 9 viser i større målestokk oppvik-lingen av det bølgete bånd 37 på den indre elektrode 39, den samtidige innføring av kablen 2 e. 1. gjennom boringen 45 i den indre elektrode 39 og sveiserullen 44. Når den effektive lengde av den indre elektrode er beviklet blir den indre elektrode 39 truk-

ket ut av bølgerøret 1' ved å bevege sleiden 42 tilbake mot retningen for pilen 41, inntil den utgangsstilling som er vist i fig. 7 igjen er nådd. Deretter gjentas det hele.

Claims (6)

1. Bølgerør for omhylling av ledninger, kabler o. 1, spesielt spennkabler for spenn-betongdeler, karakterisert ved at det er utformet som et i og for seg kjent sveiset bølgerør med akseparallell eller skruegjengeformet sveisesøm hvorved rør-et kan fremstilles med spesielt lite materialforbruk ved gitt påkjenning, med forut bestemmelig gjennomslippelighet gjennom sveisesømmen og med innenfor vide grenser fritt velgbare former, lengder og dybder av bølgingen for tilpassing til de forskjellige bøye- og radialpåkjenninger som oppstår ved anvendelsen som omhyllingsrør i de forskjellige tilfeller.

2. Rør som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de sveisete steder av sveisesømmen ligger etter hverandre skilt av ikke sveisete steder slik at sveisesømmen har en forut bestemt gjennomslippelighet.

3. Rør som anigtt i påstand 1, karakterisert ved at sveisesømmen ved overlapping av sveisepunktene er gjort konti-nuerlig slik at den er fullstendig tett.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av bølgerør som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at for fremstilling av rør med akseparallell sveisesøm bøyes et bånd på kjent måte til slissrør over en hulsylindrisk indre elektrode (5) og beveges sammen med denne i aksial retning like overfor en stasjonær, dreibart lagret ytre sveiserulle (22) slik at kantene på slissrøret sveises sammen, at ledningene, kablene, spennkablene (2) o. 1., samtidig føres inn i røret gjennom den langsgående boring (6) i den hulsylindriske indre elektrode og at det i det sammensveisete rør (8) valses inn en fortrinnsvis skruelinjef ormet bølging.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av bølgerør som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at for fremstilling av rør med skruegjengef ormet sveisesøm blir båndet forsynt med en lengdebølging i et sta-sjonært profileringsverk (32), vikles opp på en hulsylindrisk indre elektrode (39) som dreies ved hjelp av en motor (43) og forskyves aksialt sammen med elektroden slik at kantene på det skruegjengef ormet opp-viklete bånd sveises sammen ved hjelp av en stasjonær ytre sveiserulle (44) og at ledningene, kablene, spennkablene (2) o. 1., samtidig føres inn i det indre av røret (1') gjennom den langsgående boring (45) i den hulsylindriske indre elektrode (39).

6. Fremgangsmåte som angitt i påstand 4 eller 5, karakterisert ved at den hulsylindriske indre elektrode (5, 39) blir drevet med regulerbar hastighet for å frembringe en sveisesøm med forut bestemt gj ennomslippelighet.