NO127814B - - Google Patents

Description

Vannuoppløselig inklusjonsharpiks for anvendelse som

selektivt adsorbsjonsmiddel og beskyttelsesmiddel

samt fremgangsmåte til fremstilling derav.

Foreliggende oppfinnelse vedrører vannuoppiøsenglnKiusjoiia-harpiks for anvendelse som selektivt adsorbsjonsmiddel og beskyttelsesmiddel samt fremgangsmåte til fremstilling derav.

Med uttrykket "inklusjonsharpiks" menes harpiksholdige stoffer som er uoppløselige i vann og som har den egenskap at de danner inklusj onskomplekser,

Flere karbohydrater kan danne inklusjonskomplekser med forbindelser av lav molekylvekt. De karbohydrater som har denne egenskap har hule spiralformede eller sylindriske molekyler som har evne til å inneslutte flere forskjellige uorganiske og organiske forbindelser i hulrommene i molekylet. De resulterende inklusjonskomplekser består av to forskjellige komponenter, vertmolekylet og gjestmolekylet.

Kreftene som binder vert- og gjestmolekylene sammen er av

I

Van der Waal typen,| dvs. snarere fysiske enn kjemiske krefter. Kom-pleksene er imidlertid temmelig stabile og gjestmolekylene er beskyt-tet, f.eks. mot enzymatisk eller oksyderende angrep, og har-i alminne-lighet nedsatt flyktighet.

Et trekk ved inklusjonsharpiksen er at ved dannelsen av inklusj onskomplekser jer harpiksene selektive fordi gjestmolekylene om-sluttes ifølge derejs form og ikke ifølge ladning eller molekylvekt. En anvendelse av harpiksene er således i en ny type kromatografi hvor to eller flere strukturelle isomerer kan skilles ved bruk av en harpiks som spesifikt bare inneholder en av isomerene.

I norsk søknad nr. 157 873 beskrives en vannuoppløselig in-klus j onsharpiks sorri består av en kryssbundet forbindelse valgt fra cyklo-dextrin, acyklisk diextrin og amylose, hvilken forbindelse er kryssbundet med et kryssbindemiddel ved dens reaktive hydroksylgruppe. Disse inklusj onsharpikser som er uoppløselige i vann og oppviser inklusjonsegenskaper overfor spesielle organiske og uorganiske forbindelser, fremstilles ved at minSjt noen av de reaktive hydroksylgrupper i cyklodextrin, acyklisk dextjrin eller amylose omsettes med et kryssbindemiddel som kan danne kryssbindinger med de reaktive hydroksylgrupper, hvor det som kryssbindemiddel anvendes formaldehyd eller en bifunksjonell forbindelse.

Blant forbindelser som kan anvendes for dannelse av kryss-

1

bindinger med hydroksylgrupper er forbindelser med reaktive halogen-atomer, særlig klorjatomer, og også forbindelser med epoksygrupper. Spesielt egnede forbindelser er epiklorhydrin, diklorhydrin, diepoksy-butan, diepoksy-propyleter, etylenglykoldiepoksy-propyleter og beslekt-ede forbindelser.

Det er ijfølge oppfinnelsen funnet at det er mulig å modifi-sere strukturen til den ovenfor omtalte cyklodextrinharpiks slik at det oppnåes en-inklusjonsharpiks med andre reaksjonsegenskaper. Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt vannuoppløselig inklusjonsharpiks som er kjennetegnet ved at den består av en med hensyn til de sekundære hydroksylgrupper oksydert kryssbundet cyklodextrinharpiks.

Denne inklusjonsharpiks som oppviser inklusjonsegenskaper overfor spesielle organiske og uorganiske forbindelser og som kan anvendes som selektivt adsorbsjonsmiddel og kjemisk beskyttelsesmiddel, fremstilles ifølge oppfinnelsen ved at de sekundære hydroksylgrupper i kryssbundne cyklodefxtrinharpikser oksyderes og at det som oksydasjons-

i

middel anvendes et per.jodat. Oksvdas.i onen med per.iodat leder til dannelse av aldehydgrupper istedenfor de sekundære hydroksyl-gruppene i karbohydratet. Slike produkter er spesielt nyttige som sul-fittfjerningsmidler og er stabile overfor alkalier. De oksyderte harpikser kan om ønsket behandles med hydroksylamin, hvilket resulterer i reaksjonsprodukter av oksim-typen, som har en betydelig affinitet overfor metallioner. Strukturen til de oksyderte harpikser kan også modifiseres ved reduksjon f.eks. med natriumborhydrid eller litiumaluminium-hydrid. De oksyderte harpiksene kan om ønsket videre modifiseres f. eks. ved en annen oksydasjon med et mildt oksydasjonsmiddel slik som natriumkloritt, og dette gir de karboksylderivater, som danner stabile salter med tunge metallioner. Disse harpikser er således også i stand til å virke som meget spesifikke ioneutvekslingsharpikser.

Inklusjonsharpiksene ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes til forskjellige formål. Inklusjonskompleksene kan f.eks. dannes mellom harpiksene og spesielle forbindelser som er tilstede i bland-ing med andre forbindelser. Dette kan gjøres ved ganske enkelt å til-sette harpiksen, i pulverform eller granulatform, til en oppløsning inneholdende den ønskede forbindelse og blandingen gis anledning til å nå likevektsbetingelser. Separeringen kan alternativt foretas i en kolonne ved bruk av en spesiell temperatur, pH og/eller oppløsnings-middelgradienter, idet harpiksen omslutter gjestmolekylet i overens-stemmelse med dets form. Inklusjonskomplekset kan deretter fjernes f.eks. ved filtrering eller dekantering og forbindelsen kan gjenvinnes fra komplekset f.eks. ved oppvarming til forhøyet temperatur eller ved dampdestillasjon.

Inklusjonskompleksene kan alternativt dannes ved å føre en oppløsning inneholdende den ønskede forbindelse gjennom en kolonne inneholdende inklusj onsharpiksen.

En videre anvendelse av inklusjonsharpiksene, er til stabi-lisering av flyktige og/eller ustabile stoffer slik som vitaminer og flyktige aromatiske bestanddeler som finnes i matvarer.

Følgende eksempel illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

7 g av en inklusjonsharpiks fremstilt fra cyklodextrin og epiklorhydrin, innføres i en oppløsning inneholdende 3 % vekt/volum av natriumklorid og 200 ml 0.4M natriumperjodat. Reaksjonsblandingen holdes på et mørkt sted i 24 timer ved 4°C. Det resulterende dialdehyd-derivat av harpiksen vaskes med etylenglykol og frigjøres fra jodatet med vann. Sluttlig vaskes det med aceton og tørkes under forminsket trykk. 1 g av<1>den oksyderte harpiks tilsettes til 100 ml. 0.1 N bi-sulfittoppløsning. Når likevekt er nådd har harpiksen absorbert 5 milliekvivalenter (dvs. mer enn 50 %) av den tilstedeværende bisulfitt.

Claims (2)

1. Vannuoppløselig inklusjonsharpiks for anvendelse som selektivt adsorbsjonsmiddel og beskyttelsesmiddel,karakterisertved at den består av en med hensyn til de sekundære hydroksylgrupper oksydert kryssbundet cyklodextrinharpiks.

2. Fremgangsmåte til fremstilling av inklusjonsharpiks ifølge krav 1,karakterisert vedat de sekundære hydroksylgrupper i kryssbundne cyklodextrinharpikser oksyderes og at det som oksydasjonsmiddel; anvendes et perjodat.