NO124181B - - Google Patents

Description

Preparat til bekjempelse av slamdannende og andre mikroorganismer.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører

preparater til bruk ved bekjempelse av slamdannende og andre mikroorganismer, særlig i

industrielle prosesser som omfatter stoffer

som normalt er utsatt for mikrobiologisk av-bygning og ødeleggelse i nærvær av vann, ved

hvilke vekst og fremtrengen av slike mikroorganismer griper inn i prosessen selv eller

påvirker de fremkomne produkters karakter

eller kvalitet.

Mange industrielle produkter er normalt

utsatt for bakteriell ødeleggelse eller avbyg-ning, når de er våte eller utsatt for behandling

med vann. Tremasse, stivelse og proteinhol-dige stoffer, dyriske huder, vegetabilske garve-ekstrakter og lær blir alle skadet eller nedsatt

i kvalitet ved vekst av bakterier og andre

mikroorganismer, eller ved enzymer frembragt

av slik vekst.

Slammet består av utfelte avleiringer av

mikroorganismer, fibre og rester, og det kan

være tråddragende, pastaaktig, gummiaktig,

tapiokaaktig, hårdt eller hornaktig, og det kan

ha en karakteristisk lukt som er ganske for-skjellig fra de flytende suspensjoner hvori det

dannes. De mikroorganismer som er engagert

i dannelsen er først og fremst forskjellige ar-ter av sporedannende og ikke sporedannende

bakterier, særlig kapslete former som utskiller

gelatinøse substanser som omgir eller inne-slutter cellene. Slamdannende organismer in-kluderer også filamentøse bakterier, filament-øse fungi av muggtypen, gjær, og gjærlignen-de organismer.

Foruten å være skadelige med hensyn til

alminnelig renslighet og sanitære forhold i

bryggerier, vinanlegg, meierier, papirfabrikker og andre industrielle fabrikker eller an-

legg, så kan slammet virke forstyrrende og tette filtre i tremasse- og papirfabrikker, hvor-ved de nedsetter deres effektivitet. Hvis store mengder slam innlemmes i papirhanen blir dens styrke redusert, og den kan som følge derav briste. I papiret selv kan slammet være ansvarlig for skjemmende flekker, huller og lukt, og kan fremkalle total misfarvning gjennom hele arket.

Vekst av mikroorganismer i industrielle vanntilførsler, for eksempel i reservoarer eller bassenger, spray-bassenger, varmeutvekslere eller i kjøletårn, kan frembringe slam eller andre faste avleiringer som kan forstyrre vannets normale strømning eller fremkalle til-stopping eller total stopp av strømningen gjennom rør, eller når det gjelder varmeutvekslere redusere farten i varmeoverføringen.

I treslipmasse kan nærvær av aerobe bakterier forstyrre den peroksydblekning som kan anvendes på slik masse, idet enzymet katalase som produseres av slike bakterier påskynder spaltningen av peroksydet og derved reduserer effektiviteten av behandlingen.

Det store antall av giftstoffer eller kon-serveringsmidler som hittil er blitt foreslått til slike formål illustrerer ønskeligheten av å kunne bekjempe slike mikroorganismer. Til slikt bruk må en overveie mengden av giftstoff som er nødvendig, dets pris, dets effektivitet ved særlige formål, dets evne til å henge ved eller muligheten for å fjerne det fra det ferdige produkt, så vel som dets fortsatte effektivitet gjennom lengre tids bruk. Spor av adskillige giftstoffer som brukes til slike formål er vanskelige å fjerne, og overfører sin vedhengende og ubehagelige lukt til produkter som de har vært i berøring med. Mange giftstoffer er følsomme for pH-forandringer i de medier de brukes i, og kan miste sin aktivitet eller felles ut i pH-områder som de ikke er til-passet til.

Det er et formål for den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et preparat for bekjempelse av mikroorganismer, særlig slamdannende mikroorganismer, i vann til papirfabrikker, som skal ha en høy grad av effektivitet i store fortynninger og ved pH-verdier over det vide område en vanligvis møter ved slikt bruk, som kan brukes som det eneste aktive giftstoff som normalt relativt lett kan fjernes fra det ferdige produkt ved vask med vann. Andre formål og fortrinn ved den foreliggende oppfinnelse, hvorav noen skal omtales i det følgende, vil være åpenbare for fagfolk på det område som denne oppfinnelse angår.

Patentsøkeren har i tidligere, ennu ikke publiserte forslag foreslått bruken av alkalimetall- og jordalkalimetallsalter av cyanditioimidokarbonsyre, såsom natriumsaltet repre-sentert ved formelen

for dette formål. Det er nu blitt funnet at tilsetning av lavere alkylendiaminer såsom etylendiamin (1,2-diaminoetan) og propylendiamin (1,2-diaminopropan) til vandige opp-løsninger av de forannevnte alkalimetall- og jordalkalimetallsalter av cyanditioimidokarbonsyre forøker deres effektivitet, særlig for pH-verdier i området mellom ca. 0,4 og ca. 8,0, hvilket er de en normalt møter i vaskevann og tremasser ved vanlig arbeide med pulp og papir. Det kan brukes mindre mengder av de aktive bestanddeler av disse preparater til mikrobiologisk kontroll, og de vil beholde sin effektivitet over et videre område av pH-forandringer som vannet eller produktene blir utsatt for. Skjønt preparater som inneholder slike salter av cyanoditioimidokarbonsyre uten alkylendiaminer er likeså virksomme som dem som inneholder alkylendiaminer i pH-området mellom ca. 4,0 og ca. 5,5, så er de meget mindre virksomme i området mellom 5,5 og 8,0; til sammenligning kan det anføres at under en pH på ca. 5,5 vil tilsetning av et alkylendiamin ikke fremkalle noen vesentlig forbedring i effektiviteten hos alkalimetall- eller jordalkali-metallsaltene av cyanditioimidokarbonsyre, men ved høyere pH-verdier, nemlig mellom 5,5 og 8,0 hvor saltet av cyanditioimidokarbonsyre ikke er så effektivt som ved lavere pH-verdier, opprettholder alkylendiaminet cyanditiokarbo-natets optimale effektivitet.

Ved betegnelsen alkylendiamin som den her brukes skal der forståes 1,2-diaminoetan (etylendiamin), så vel som alle andre lavere alkaner, i hvilke to tilstøtende kullstoffatomer er substituert med primære aminoradikaler, for eksempel 1,2-diaminopropan (propylendiamin), 2,3-diamino-2,3-dimetylbutan og lignende, som hver især virker i alt vesentlig på samme måte som etylendiaminet.

En har ennu ikke klarlagt den mekanisme hvilken en kan tilskrive effektiviteten av cyanditioimidokarbonsyre eller dens alkalimetall-eller jordalkalimetallsalter eller deres kombi-nasjoner med alkylendiaminer. Det er imid-lertid ikke usannsynlig at ved de små konsentrasjoner (høye fortynninger) ved hvilke de brukes, er de til stede som eller overført til høy-reaktive ioniserte eller molekylare struk-turer som ikke behøver å være nøyaktig de samme som de som eksisterer i kensentrerte vandige oppløsninger eller i de individuelle komponenter selv. Effektiviteten av kombina-sjoner av alkylendiaminer og alkalimetallsalter av cyanditioimidokarbonsyre i fortynnete opp-løsninger er endog ennu vanskeligere å for-klare ut fra eksperimentelle resultater som er blitt oppnådd med konsentrerte oppløsninger. Noen av disse eksperimentelle resultater med konsentrerte oppløsninger som angir at de to ikke reagerer med hverandre, er følgende: 1. Når en oppløsning som inneholder ca. 20 vektsprosent natriumcyanditioimidokarbonat og en molekylar ekvivalent etylendiamin syres med fortynnet svovelsyre, utskilles et amorft gummi, og størstedelen av etylendiaminet finnes i vannfasen. 2. Når en 20 prosents vandig oppløsning av natriumcyanditioimidokarbonat som inneholder en molekylar ekvivalent etylendiamin destilleres ved oppvarming under vakuum og der tilføres nitrogengass under destillasjonen, inntil residuet blir harpiksaktig og ikke kan destilleres videre, så inneholder destillatet en vesentlig del (tilnærmet 20 prosent) av det etylendiamin som opprinnelig var til stede. 3. Den frysepunktsnedsettelse i vann som fremkalles når natriumcyanditioimidokarbonat løses i vann (i en mengde svarende til 3,58 gram natriumcyanditioimidokarbonat pr. 100 gram oppløsning), er 1,562°C. Når der tilsettes etylendiamin for å danne en oppløsning som inneholder 3,58 gram natriumcyanditioimidokarbonat og 1,33 gram (en molekylar ekvivalent) etylendiamin pr. 100 gram oppløs-ning, så fås en videre frysepunktsdepresjon på 0,520 °C. Frysepunktet for en oppløsning som inneholder 1,33 gram etylendiamin pr. 100 gram oppløsning er 0,432°C under vannets frysepunkt. I slike oppløsninger later etylendiaminet altså ikke til å være kombinert med cyanditioimidokarbonatet. 4. Absorbsjonsspektra i ultrafiolett for (1) oppløsninger av natriumcyanditioimidokarbonat og (2) oppløsninger som inneholder en blanding av et ekvimolekylart forhold av etylendiamin og av natriumcyanditioimidokarbonat over området mellom 750 og 3600 deler natriumcyanditioimidokarbonat pr. million deler oppløsning er i alt vesentlig identiske, og når de forskyves over hverandre, angir de ikke noen vesentlig strukturelle forskjellig-heter i oppløsningene.

Resultatene av utstrakt forsøk viser at bare lavere alkylendiaminer såsom etylendiamin, propylendiamin og lignende alkylendiaminer, hvis aminogrupper er knyttet til til-støtende kullstoffatomer, fremkaller denne forøkete effekt hos cyanditioimidokarbonater ved høyere pH-verdier. Andre sterke baser såsom etylamin, dietylamin, trietylamin, trim-ctylendiamin, tetraetylendiamin, piperidin og andre aminer såsom dietylentriamin, trietylen-tctramin, tetraetylenpentamin, etanolamin, dietanolamin, trietanolamin, anilin, orto, meta og para-fenylendiaminer, o-aminofenol, pyri-din, cyanamid, morfolin, N-hydroksyetlymorf-thiourinstoff, guanidinkarbonat, 2-aminopyri-din, cyanamid, morfolin, N-hydroksyetylmorf-olin, beta, beta'-iminopropionitril, 3-amino-propanol, 2-(2-aminoetylamino)etanol, tris-(hydroksymetyl)aminoetanol, vil ikke forøke effektiviteten av cyanditioimidokarbonatene ved pH-verdier mellom 5,5 og 8,0 slik som etylendiamin og dets like gjør, skjønt de ikke vesentlig påvirker dem ved pH-verdier under ca. 5,5, og i noen få tilfelle kan de til og med ødelegge noe av den iboende aktivitet av cyanditioimidokarbonatene selv ved disse høyere pH-verdier. Sammenlignbare resultater med atskillige av disse andre aminer er innbefattet i det etterfølgende eksempel 1.

En har også iakttatt at ved bruken av cyanditioimidokarbonater forekommer inversjon, det vil si, at skjønt fortynnete oppløs-ninger hurtig virker dødelig, så kan litt sterkere, men fremdeles fortynnete, oppløsninger være ganske vel forenlige med livlig vekst, og ennu sterkere oppløsninger kan igjen virke dødelig .Skjønt slike inversjone fenomener omtales som «ytterst sjeldne», av Adrien Albert (i «Selektiv toksisitet», New York, John Wiley Sons, Inc., 1951, s. 126 til 128), så er de blitt iakttatt ved bruk av fortynnete oppløs-ninger av 8-kinolin, og med andre organiske svovelforbindelser såsom tetrametyitiuram-monosulfid ved innvirkning på fungisporer (H. B. Montgomery og H. Shaw, Nature, 1943, vol. 151, s. 333), og fortynnete oppløsninger av natriumdimetylditiokarbonat ved innvirkning på sporer av Aspergillus niger (A. K. Sijpesteyn og J. N. van der Kerk, Biochimica et Biophysica Acta, 1954, vol. 15, s. 69 til 77). Ved bruk av alkylendiaminer som her beskrevet forsvinner de inversjonssoner som er blitt iakttatt ved bruk av fortynnete oppløsninger av cyanditioimidokarbonater, og toksisiteten avtar ikke med økende konsentrasjon ved disse høye fortynninger. Såvidt en vet er der ikke noe tilfelle av forhindrende inversjon slik som en har iakttatt i forbindelse med bruk av 8-kinolin og tetrametyltiuram monosulfid ved tilsetning av andre stoffer såsom etylendiamin.

Cyanditioimidokarbonatene og oppløsnin-ger av dem kan fremstilles på kjent måte eller ved en av patentsøkeren tidligere foreslått en-nu ikke publisert fremgangsmåte, som i det vesentlige består i å la kullstoff disulfid rea-gere sammen med et alkalimetallsalt av cyanamid. Til slike oppløsninger kan settes alkali-metallsulfiter, bisulfiter, sulfider, eller tio-sulfater i små mengder for å forhindre eller forsinke oksydasjonen av cyanditioimidokarbonatet slik som der er beskrevet. Svoveldi-oksyd tilført oppløsningen i en mengde svarende til ca. 0,5 vektsprosent av en oppløsning inneholdende 20 vektsprosent for eksempel av natriumcyanditioimidokarbonat, er i regelen tilstrekkelig til et slikt formål. Etylendiaminet eller andre alkylendiaminer kan tilsettes di-rekte til denne oppløsning i angitt mengde.

Den mengde alkylendiamin som bør tilsettes til alkalimetall- eller jordalkalimetallsalter av cyanditioimidokarbonsyre for å oppnå størst mulig effektivitet er tilnærmet en molekylar ekvivalent, det vil si at ekvimolekylare forhold av begge bør brukes. Et slikt forhold fremkaller i alminnelighet optimal virkning; innlemmelse av større mengder alkylendiamin synes ikke å gi noen særlig fordel. På den annen side vil bruk av mindre mengder, for eksempel mellomliggende for-holdstall så langt ned som til en fjerdedel av den optimale mengde, fremkalle en forøkning (men mindre enn den optimale) av effektiviteten hos cyanditioimidokarbonatet i de hen-seender som er angitt.

Skjønt den foreliggende oppfinnelse er an-vendelig til bruk for mange formål som er nevnt i det tidligere omtalte ennu ikke publiserte forslag av patentsøkeren, så er kombina-sjoner av alkylendiaminer og alkalimetall- eller jordalkalimetallsalter av cyanditioimidokarbonsyre også generelt nyttige som baktericide stoffer, og har vist fungistatisk virkning mot mugg såsom Penicillium roqueforti ved konsentrasjoner på 400 deler pr. million (ppm), og mot Aspergillus terreus ved konsentrasjoner på 1000 ppm (inkubasjon i pulp-substrat ved 27°C i to uker). Følgelig kan en vente at de vil være nyttige som fungicider, særlig ved slike anvendelser hvor kraftigere giftstoffer ikke kan brukes fordi de mangler noen av de andre ønskelige egenskaper som innehas av preparater i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Preparater i henhold til den foreliggende oppfinnelse har vist seg virksomme til å hindre slamdannelse ved industrielt bruk, som illu-strert i de etterfølgende eksempler. Resultatene ved prøver i henhold til pulp-substrat-prøvemetoden er også medtatt i eksempel 1 i det følgende.

Pulp-substrat-prøvemetoden, som er beskrevet i en artikkel av John W. Appling, N. Jean Ridenour og Stanley J. Buckman, offent-liggjort i Tappi, august 1951, bind 36, nr. 8, s. 347 til 352, og som begynner på s. 350, etter-ligner de betingelser som hersker under virkelig arbeide med papirfremstilling, dvs. de som finnes i et enkelt utstyr for papirfremstilling. For at resultatene av slike prøvemetoder skal være av betydning og reproduserbare og di-rekte sammenlignbare med de resultater som oppnås med andre giftstoffer, er det nødven-dig å gjennomføre dem med renkulturer av en-kelte mikroorganismer, skjønt under virkelig industrielt arbeide den forurensning som fremkaller ødeleggelse av pulp eller annet organisk stoff, og dannelse av slam, i alminnelighet er mere kompleks og uten unntagelse er et resultat av vekst og skadevirkning fra flere enn en art mikroorganismer. Ikke desto mindre er slike prøver med renkulturer strenge og utgjør en metode til å oppnå en foreløpig vurdering av effektiviteten av stoffer til bruk for for-hindring og bekjempelse av forurensning med mikroorganismer som en vanligvis møter ved industrielt arbeide, særlig ved produksjon av pulp og papir.

Pulpsubstratprøvene som det henvises til i de følgende eksempler ble utført på et pulp-substrat som bestod av en steril vandig opp-slemning av grantreslip inneholdende 1 vektsprosent (tørrvekt) av trefibre. Substratet og dets podning med den organisme som skulle prøves ble utført på den måte, at der ble fylt alikvote deler å 40 gram substrat på Pyrex 180 ml melkefortynningskolber forsynt med Escher gummikorker, pluss følgende substanser i følgende orden: 1. Sterilt destillert vann i den mengde som i hvert individuelt tilfelle behøves for å bringe totalvekten av innholdet i hver kolbe opp til 50 gram etter alle påfølgende tilsetninger som er spesifisert i det følgende (deri innbefattet podning med den vandige suspensjon av prøve-organismen). 2. En milliliter av 2,0 vektsprosent steril oppløsning av harpikslim. Harpikslim er en pastaaktig natriumsåpe av harpiks inneholdende tilnærmet ca. 20 til 30 prosent fritt harpiks og 30 prosent vann. Et passende harpikslim er det som er kjent under navn av Harpikslim 70 D laget av Papermakers' Chemical De- partment, Hercules Powder Co., Kalamazoo, Michigan. 3. Oppløsning av giftstoffer eller kontroll-stoff som skal vurderes, i de individuelle vo-lumina som skal til for å gi den ønskete konsentrasjon i hver prøve; mengden regnes i vektdeler pr. million. 4a: Steril oppløsning av aluminiumsulfat i den forutbestemte mengde som er nødvendig for å gi en pH mellom 5,0 og 5,5. Denne opp-løsning er i alminnelighet slik at den inneholder 0,4 gram vannholdig aluminiumsulfat for papirfabrikasjon (A la(SO.i)3.18H20 pr. 100 gram, eller alternativt følgende (4b): 4b. Sterile oppløsninger av puffersalter for å tilpasse substratet til andre pH-verdier, hvis dette trenges, som beskrevet i det føl-gende. 5. Innpodning, bestående av 1 milliliter av en vandig suspensjon av den organisme som skal prøves. Aerobacter aerogenes ble brukt i alle prøver, mens Pseudomonas aeruginosa eller andre Pseudomonas ble brukt i tillegg i noen.

I hvert tilfelle hvor pufferblandinger ble tilsatt, (4b ovenfor) ble der tilsatt 5 milliliter av en pufferoppløsning for den spesielle pH-verdi, fremstilt ved å blande de angitte mengder 0,2-molare oppløsninger av de spesifiserte komponenter (uten påfølgende fortynning av blandingen til 2 ml, som angitt i de publiserte tabeller for standardpuffere), til hver av pulp-substratprøvekolbene. Skjønt pulpsubstrat-prøvene under disse forhold bare inneholdt en brøkdel eller mindre) av den mengde av pufferbestanddeler som er angitt for standard-konsentrasjonen av pufferblanding, så var dette uvesentlig, siden pH-verdien for en pufferblanding ikke forandrer seg vesentlig ved fortynning, og pufferkomponentene i hvert tilfelle var til stede i de rette forhold til hverandre. pH-verdiene i de fremkomne pufrete pulpsubstrater ble også kontrollert elektro-metrisk.

De pufferblandinger som ble brukt for å dekke de forskjellige pH-områder ble fremstilt av følgende reagenser: pH 4,0 til 5,0: 0,2 molare oppløsninger av (1) surt kaliumftalat og (2) natrium -

hydroksyd.

pH 6,0 til 8,0: 0,2 molare oppløsninger av (1) monokaliumfosfat og (2) natrium-hydroksyd.

De oppløsninger av pufferblandinger som ble brukt er de samme som vanlig brukes til dette formål og som er beskrevet som Clark og Lubs' pufferoppløsninger, og hvor en for den eksakte sammensetning bør rådføre seg med tabellene ( se f. eks. i Snell og Snell, «Co-lorimetric Methods of Analysis», D. Van Nostrand Co., New York, 1948, Third Ed. Vol. I, s. 170—177).

Etter at suspensjonene til podning av prøveorganismene var blitt tilsatt til kolbene fikk disse stå i en tid fra 18 til 20 timer ved en inkubasjonstemperatur på 37°C, til hvilken tid der ble tatt ut en prøve av pulpkul-turen, som ble fortynnet og utsådd på agar-plate av et næringsmedium og dyrket 48 timer ved 37°C. Antall kolonier på hver plate ble be-stemt, og resultatene omregnet til antall kolonier pr. millimeter substrat.

Av dette ble den prosentiske mengde drepte organismer beregnet som beskrevet i den foran omtalte artikkel i Tappi. Differensen mellom tallet for kontrollsubstratet (uten giftstoff) og tallet for det substrat som inneholder giftstoffet divideres med tallet for kon-trollprøven for å få frem den brøkdel som er drept, som derpå omregnes til «prosent drepte» med multiplikasjon med 100. Disse resultater er angitt i eksemplene som prosent drepte. Et preparat som gir 80 prosent drepte eller høyere er et ytterst nyttig preparat, og det følger ikke at høyere prosenttall drepte nød-vendigvis er bedre eller mere ønskelig.

Eksempel I.

Følgende preparater ble prøvet etter pulp-substratmetoden ved bruk av Aerobacter aerogenes og pulpsubstrater som ble pufret som foran beskrevet til pH-verdier på henholdsvis 6,5 og 7,5:

1. Natriumcyanditioimidokarbonat.

2. Ekvimolekylare mengder av natriumcyanditioimidokarbonat og etylendiamin. 3. Ekvimolekylare mengder av natriumcyanditioimidokarbonat og propylendiamin. 4. Ekvimolekylare mengder av natriumcyanditioimidokarbonat og dietylentriamin. 5. Ekvimolekylare mengder av natriumcyanditioimidokarbonat og etanolamin.

Gjennomsnittet ble beregnet for fire uav-hengige bestemmelser ved hver konsentrasjon, og gjennomsnittsverdiene er tabellarisk opp-stilt nedenfor. Konsentrasjonene betyr deler pr. million (p.p.m.) av preparatet og henviser til den totale vekt av de angitte ingredienser; for eksempel, 1 ppm av preparat 2, inneholder en ubetydelighet mindre natriumcyanditioimidokarbonat enn 1 ppm av preparat 1, på grunn av det tilsatte etylendiamin. Resultatene for preparater 1, 4 og 5 er tilføyet ute-lukkende for sammenligningens skyld.

Foranstående resultater er vist i de to grafiske tegninger. Figur 2 er bare en for-størret seksjon av kurvene i figur 1 innen det område som er avgrenset ved prosent drepte mellom 60 og 100 prosent (ordinat-aksen) og konsentrasjoner fra 0 til 6 ppm (abscisse). En bemerker til anvisningene på tegningen at hvert av de fem preparater (under henvisning til foregående tabell) er repre-sentert ved to identisk merkete linjer. Hver linje som slutter ved en konsentrasjon på 4 ppm representerer det resultat som er oppnådd ved en pH på 6,5, mens hver av de andre linjer (som slutter ved en konsentrasjon på 16 ppm) representerer resultater som er oppnådd ved en pH på 7,5.

Eksempel II.

I en papirfabrikk for produksjon av kraft-papir til sekker og innpakking hvor en hadde atskillige vanskeligheter på grunn av slamdannelse, og hvor det var nødvendig å stoppe maskinen fra tid til annen, og iblant så ofte som to ganger i døgnet for å fjerne slim og slam som hadde samlet seg på wirene i en Fourdrinier maskin og fremkalte flekker og huller i papiret, ble arbeidsgangen forandret slik at en oppløsning inneholdende 20 vektsprosent natriumcyanditioimidokarbonat og en ekvimolekylar mengde etylendiamin ble tilsatt til hver charge i hollenderen. Den tilsatte mengde var slik at konsentrasjonen av det kombinerte cyanditioimidokarbonat og etylendiamin i systemet ble mellom 1 og 3 ppm ved papirmaskinen. Ved det første forsøk kunne maskinen holdes i gang i tre døgn før der inn-traff noen stans som kunne henføres til slamdannelse, og siden har den vært i drift i lengre perioder uten stans.

I dette spesielle tilfelle produserte maskinen 140 tonn kraft innpakningspapir i 30- til 50-basis vektområdet pr. 24 timer. pH i den behandlete masse var i alminnelighet mellom 6,5 og 7,0, og temperaturen i stoffinnløpskas-sen var 27—30 °C. Tilsetningene til massen var stivelse i en mengde på 1,0 prosent, og når en ønsket et papir med høyere våtstyrke ble der tilføyet alun og et melaminharpiks. Vannfor-syningen var elve- eller innsjøvann som ble tilsatt aluminiumsulfat, filtrert, og derpå klo-rert til en sluttkonsentrasjon på 0,6 ppm, hvilket ble fortært før vannet nådde papirmaskinen. Tilsetningen av cyanditioimidokarbonat-alkylendiamin-preparatet ble gjort i hollenderen, hvorfra pulpen ble overført til hollender-kummer, og derfra gjennom vanlig fabrika-sjonsutstyr og beholdere til Fourdriniermaskinen.

Eksempel III.

I en fabrikk som laget papir til bølgepapp, hvor pH i pulp og vann i prosessen lå i området mellom 5,0 og 7,5, og massen inneholdt tilnærmet 1,0 prosent tepioka- eller mais-stivelse og hvor slamveksten var et ondartet problem, ble slamveksten brakt under kontroll ved å tilføre natriumcyanditioimidokarbonat-etylendiamin-preparatet som beskrevet i foregående eksempel til stoffinnløpskassene på Fourdriniermaskinen med en slik hastighet at fra 0,5 til 3,0 ppm natriumcyanditioimidokar-bonsyrepreparat fantes i massen ved innløpet på wiren.

Ved bruk av det baktericide og slamkon-trollerende preparat i henhold til den foreliggende oppfinnelse i arbeidet med papirfabrikasjon, blir den vandige oppløsning av alkalimetall- eller jordalkalimetallsalt av cyanditioimidokarbonsyre som inneholder alkylendiamin og sulfit eller en annen stabilisator tilsatt i slike mengder at der opprettholdes en konsentrasjon på ca. 1 til 3 ppm eller mere i pulp eller masse og det sirkulasjonsvann som er forbundet hermed. Disse tilsetninger kan gjø-res ved en hvilken som helst av de enheter eller maskiner som er innbefattet i prosessen, for eksempel ved hollenderne eller til den ferdige masse eller til og med ved stoffinnløpskassen til Fourdriniermaskinen, men tilsetningen gjø-res fortrinnsvis ved et sted tett opp til den egentlige papirmaskin. Det er fordelaktig å resirkulere og bruke om igjen bakvannet, siden de inneholder betydningsfulle mengder fiber og andre bestanddeler av massen så vel som varme og en del av giftstoffet, hvilket alt sammen bør bevares.

Claims (3)

1. Et pesticid preparat til bekjempelse av slamdannende og andre mikroorganismer, f. eks. i vann, tremasse- og cellulosepulp, karakterisert ved at det inneholder som aktiv be-standdel en blanding av et alkalimetall- eller jordalkalimetallsalt av cyanditioimidokarbonsyre og et lavere alkylendiamin i et molekylært forhold ikke vesentlig over 1,5 mol alkylendiamin til hvert mol cyanditioimidokarbonat.

2. Preparat i henhold til påstand 1, i hvilket alkylendiaminet er til stede i en mengde mellom 0,25 og 1,5 mol per mol av cyanditioimidokarbonatet.

3. Preparat i henhold til påstand 1, ved hvilket blandingen av alkylendiamin og cyanditioimidokarbonatet er til stede i en mengde mellom 0,1 og 20 deler per million.