NO121389B - - Google Patents

Description

Vulkaniserbar kautsjukkomposisjon og anvendelse derav.

Denne oppfinnelse angår den oppgave

å bringe kautsjuk til å henge fast til metall. Spesielt angår oppfinnelsen nye preparater som kan bringes til å adhere direkte til metall og nye fremgangsmåter i denne forbindelse.

Det er før blitt anvendt metallorganiske forbindelser, deriblandt tungmetallsal-ter av fettsyrer, eller såper, for å befordre kautsjuks vedhengning til metall. Men ad-hesjonsgraden av kautsjuk, som inneholder slike forbindelser, til metallet er ikke så stor som det kan ønskes for mange formål, særlig hvor kautsjukken skal forbindes med metalltråder, for å danne lag i hjulringer. Det er meget viktig at forbindelsen mellom kautsjuklagmaterialet og trådlaget er så sterk og fleksibel som mulig, for at det skal unngås for tidlig tæring av stammen og at hjulringen ikke skal slå feil når den anvendes. Dette problem er særlig viktig når det gjelder lastebilhjulringer som er utsatt for sterke påkjenninger og store hastigheter som bevirker stor varmeutvik-ling på grunn av at lagene bøyes hurtig. På den annen side kan metallorganiske forbindelser lett anvendes sammen med kautsjuk, og det ville være meget ønskelig å kunne benytte dem i mange tilfelle. Et hovedformål for oppfinnelsen er derfor å skaffe en fremgangsmåte som forbedrer adhesjon til metall under anvendelse av metallorganiske stoffer.

Et videre formål er å skaffe et kautsjukpreparat som kan forbindes direkte med metall under dannelse av en fleksibel og sterk forbindelse. Det søkes også skaffet et kautsjukpreparat som kan benyttes som klebe- eller bindemiddel mellom kautsjuk-materialer og metaller.

Oppfinnelsen skal bli forklart nærmere i den følgende beskrivelse, hvor det hen-vises til tegningen hvor

fig. 1 er et perspektivriss, delvis i snitt, av en hjulring hvor oppfinnelsen er anvendt, og

fig. 2 er et perspektivriss, delvis i snitt, av en isolert elektrisk ledning, hvor oppfinnelsen er benyttet.

Det har vist seg at hvis man partielt kalsinerer en metallorganisk forbindelse, inkorporerer en mindre mengde av denne delvis kalsinerte metallorganiske forbindelse i et vulkaniserbart kautsjukpreparat, og deretter vulkaniserer kautsjukpreparatet i berøring med en metallflate, får man en fleksibel og sterk forbindelse mellom kautsjuk og metall. Alternativt kan den delvis kalsinerte metallorganiske forbindelse avsettes i form av et tynt lag på metall- eller kautsjukflaten, kautsjuk eller metall anbringes på denne flate, og det

hele deretter vulkaniseres. En annen fremgangsmåte til å feste kautsjuk til metall

består i å fremstille et kautsjukklebe- eller

-bindemiddel som inneholder den delvis kalsinerte metallorganiske forbindelse, belegge metall- eller kautsjukoverflaten med

klebemidlet, tørke hvis det behøves eller ønskes, bringe metallet og kautsjukken i berøring med klebelaget mellom dem, og vulkanisere klebelaget.

Metallorganiske forbindelser som er blitt delvis kalsinert og som anvendes til å forbedre kautsjuks vedhengning til metall kan være en hvilken som helst metallorganisk forbindelse som kan bli partielt kalsinert ved opphetning i luft slik at det oppnås en partiell oksydasjonstilstand, alt-så ikke fullstendig oksydasjon, hvor en del av det eller de opprinnelige organiske radikaler i molekylet er bibeholdt. Metall-atomet (-atomene) i den organiske forbindelse kan være et hvilket som helst metall, men for at de beste resultater skal oppnås foretrekkes det flerverdige tungmetaller, som kobolt, kobber, jern, bly, kvikksølv og nikkel. Det eller de organiske parti (er) eller radikal (er) i molekylet kan være av en hvilken som helst type, men det foretrekkes at det bare inneholder kullstoff, vannstoff og surstoff. Det foretrekkes ytterligere at den metallorganiske forbindelse er et tungmetallsalt av en organisk syre, spesielt salter av tungmetaller og alifatiske fettsyrer. De beste resultater oppnås hvis molekylets organiske kjede eller parti inneholder et litet antall av kullstoffatomer, slik at det finnes en for-holdsvis høy konsentrasjon av metallkom-ponenten i forbindelsen. Det kan anvendes blandinger av metallorganiske forbindelser, og disse kan kalsineres partielt i blanding med hverandre eller de kan kalsineres partielt enkeltvis og deretter blandes, før de inkorporeres i kautsjukken eller anvendes til å få kautsjuk til å henge fast til metallet. Som eksempler på egnede metallorganiske forbindelser som kan kalsineres partielt og anvendes i henhold til oppfinnelsen kan nevnes koboltoacetat, koboltobensoat, koboltobutyrat, koboltocitrat, koboltofor-miat, koboltooleat, koboltotartrat, kupriacetat, kupribensoat, kupributyrat, kupri-stearat, ferriacetat, ferribensoat, ferrifor-miat, blyacetat, blycitrat, blypalmitat, kvikksølvacetat, kvikksølvbensoat, kvikk-sølvpropionat, nikkelacetat, nikkeloksalat, nikkelpropionat, nikkelstearat, sølvacetat, og liknende.

De metallorganiske forbindelser kalsineres i luft, surstoff eller i annen oksyde-rende gass ved en slik temperatur og i så lang tid at forbindelsen blir delvis kalsinert eller oksydert. Alt etter hvor sterk kalsineringsgrad man ønsker å oppnå kan man variere temperaturen og behand-lingstiden, når forbindelsen ikke blir omdannet helt til oksyd. Man kan således be-handle den metallorganiske forbindelse slik at en mindre eller en større mengde av dens organiske og/eller metall-komponent oksyderes, og at alt eller deler av eventuelt til stede værende hydratvann fjernes. De beste resultater fås ved opphetning under forbindelsens antennelsespunkt. Som et eksempel på en egnet fremgangsmåte til partiell kalsinering av en metallorganisk forbindelse som er meget nyttig når kautsjuk skal bringes til å henge fast ved metall, kan nevnes opphetning av koboltacetat (ca. 2,5 kg) i en panne i luft ved 150— 170° C i 24—72 timer. Tid og temperatur vil naturligvis variere etter mengden, tyk-kelsen og den kjemiske sammensetning av det spesielle stoff som kalsineres.

Selv meget små mengder, beregnet på vekten av til stede værende kautsjuk, av den delvis kalsinerte metallorganiske forbindelse vil gi noen forbedring av kautsjukkens vedhengning til metallunderlaget. Eksempelvis gir 0,1 vektpst. delvis kalsinert metallorganisk forbindelse en betydelig økjning av den nevnte vedhengning. Mengder på opp til 10 vektspst. vil gi betydelig økning av vedhengningen. Men det ønskes ikke å gå meget over 10 vektpst. da slike egenskaper som strekkfastheten o.s.v. hos selve kautsjukpreparatet kan nedset-tes noe. De beste resultater fås ved å anvende ca. 1—4 vektpst. av den delvis kalsinerte metallorganiske forbindelse, beregnet på kautsjukvekten.

Kautsjukken eller kautsjukmateriale som skal forenes med metallunderlaget kan være enhver vulkaniserbar, naturlig fore-kommende råkautsjuk, f. eks. kautsjuk som hovedsakelig er en kautsjukpolymer av isopren eller lignende, eller slike syntetiske kautsjukker som f. eks. polymere av åpen-kjedede konjugerte diener som inneholder fra 4 til 8 kullstoffatomer, f. eks. butadien-1,3-kullvannstoffer, deriblant butadien-1,3; isopren, 2,3-dimetylbutadien-l,3, 1,4-dimetylbutadien-1,3; piperylen og liknende; klor-butadien-1,3, og blandinger av disse; eller sampolymere av disse og liknende materialer med hverandre eller med slike sampolymeriserbare monomere stoffer som isobutylen, styrol, metylstyrol, klorstyrol, akrylnitril, metakrylnitril, alfa-klorakrylnitril, metylakrylat, etylakrylat, butylakrylat, metylmetakrylat, etylmeta-krylat, 2-vinylpyridin og liknende stoffer og blandinger derav, som f. eks. slike polymere som fås ved å sampolymerisere 3, 4 eller flere monomere, f. eks. den polymere som fås ved å sampolymerisere butadien-1,3, styrol og akrylnitril. I de foregående kau ts jukker utgjør den konjugerte dien

som regel minst 50 vektpst. av den sampolymere, fortrinsvis 55—85 pst., resten er

den eller de sampolymeriserbare olefinmo-nomere. Eksempler på slike sampolymere er de som inneholder butadien-1,3 og styrol hvor dienet er til stede i en mengde av ca. 55—85 vektpst., eller butadien-1,3 og akrylnitril hvor dienet er til stede i en mengde av 55—65 vektpst. Det kan også anvendes andre kautsjukpolymere som f. eks. «butyl»-kautsjuk, som inneholder ca. 97'/, pst. isobutylen og resten isopren, de

olefinpolysulfidpolymere som i handelen kalles «Thiokol»-kautsjuk, polyakrylater som er dannet ved homo- og sampolymeri-sering av alkylakrylater eller av alkylakrylater og alkyl-alkakrylater, og polymere som inneholder en vulkaniserbar -COOH- eller -COOR- gruppe dannet f. eks. ved sampo-lymerisering av en åpenkjedet konjugert dien med en umettet olefin-karbonsyre, eller ved reaksjon mellom en polymer dien og et karboksylerende middel, så det fås en karbooksylholdig polymer. Kautsjukak-tige materialer som er dannet ved reaksjon mellom et diisocyanat og en med et hy-droksyl avsluttet polyester fra kondense-ring av en dikarbonsyre og en glykol og med en glykol, kan anvendes i den foreliggende oppfinnelse. Det kan også benyttes blandinger av de her angitte kautsjuk-arter. Blandt de forskjellige kautsjukker som kan benyttes er det å foretrekke å anvende de med svovel vulkaniserbare kautsjukker, naturlige eller syntetiske, som er blitt behandlet (brutt ned, plastisert eller på annen måte behandlet i luft) og/eller som inneholder en mjeget liten mengde f rit svovel (ikke bundet og i overskudd til det som behøves for vulkanisering) basert på mengden av til stede værende kautsjuk, for at de beste adhesjonsresultater skal oppnås. I stedet for svovel kan det anvendes en svovelholdig gruppe eller en forbindelse som leverer svovel eller en svovelholdig gruppe.

Den delvis kalsinerte metallorganiske forbindelse kan lett settes til eller blandes med kautsjukmaterialet i en kautsjukmøl-le, en banburyblander eller liknende. Den kan også dispergeres i vandige dispersjo-ner av kautsjuk eller lateks og koaguleres sammen med kautsjukken, eller den kan dispergeres i kautsjuk som er blitt oppløst i et kautsjukoppløsningsmiddel, når det skal fremstilles dyppede produkter, klebestoffer eller bindemidler.

Slike tilsetningsstoffer som vanlig anvendes i kautsjukindustrien kan også med fordel settes til kautsjukpreparatet, f. eks. akselereratorer, antioksydasj onsmidler, bakterisider og liknende, fargepigmenter, strekkemidler, forsterkende pigmenter, mykningsmidler, vulkaniseringsmidler, o.s.v. Som eksempler på nyttige forbindelser av denne art kan nevnes fenyl-beta-naftylamin (Age Rite Powder), aldol-alfa-naftylamin (Age Rite Resin), 2-merkapto-bensotiazoldisulfid (Altax), polymerisert trimetyl-dihydrokinolin (Age Rite Resin D), N-cyklo-heksyl-2-merkapto-bensotia-zol-disulfenamid, polyaralkylerte fenoler (Spar), 2-merkaptobensoetiazol (Captax), felt silisiumdioksyd, felt kalsiumsilikat, sink-salt av merkaptobensoetiazol, rødt jernoksyd, sinkoksyd, magnesia, titandiok-syd, gult jernoksyd, kiselsyre, «Monox»-eller silisiummonoksyd, leire, kjønrøk, stearinsyre, cellulosefnokker, heksametylente-tramin, svovel, furutjæreolje, paraflux, tungolje, tetrametyltiuramdisulfid, kalsi-umhydroksyd, trietyltrimetylentriamin og svovel, trietylentetramin og svovel, natri-ummeta-silikat-pentahydrat, rødt blyok-syd og parakinondioksin, naturlige og kun-stige harpikser o.s.v. Bestanddelene som blandes sammen anvendes i slike mengder at man oppnår de ønskede egenskaper hos det resulterende vulkanisat.

Metallflaten som kautsjukpreparatet, som inneholder den delvis kalsinerte metallorganiske forbindelse, skal anbringes på bør være ren, dvs. at den skal være fri for smuss, oksyder, rust, skaller, olje og fett, men ellers behøver den ikke å være preparert på noen spesiell måte før den anvendes. Metallet som kautsjukken skal forbindes med kan være et hvilket som helst metall. De beste forbindelser oppnås imidlertid med kobber, jern, bly, tinn og sink, samt med legeringer av disse metaller. Ennvidere kan underlagsmetallet være belagt med et annet metall ved hjelp av overtrekking, elektroplettering, varmdyp-ping eller liknende. Det derav resulterende belegg kan være tykt eller tynt, kontinuerlig eller diskontinuerlig, ettersom det ønskes. Fremgangsmåten til å belegge metaller eller metallegeringer med et annet metall eller med en annen legering er godt kjent.

Etter at kausjukpreparatet som inneholder den delvis kalsinerte metallorganiske forbindelse samt tilsetningsstoffer er blitt fremstillet kan det anbringes direkte på den rensede metallflate og vulkaniseres fast til denne ved hjelp av varme og trykk. Som nevnt ovenfor kan det for å binde sammen kautsjuk og metall anvendes klebe- eller bindemidler, men et trekk ved oppfinnelsen består deri at man kan unn-late å belegge med det klebende belegg. Hvis det f. eks. skal fremstilles trådlag-materiale for hjuringer kan kautsjukmaterialet kalanderes direkte til trådlagma-terialene, hvorved man unngår å dyppe og tørke, og å anvende utstyr som ellers er nødvendig når klebestoffer benyttes. Imidlertid kan klebe- og bindemidler i henhold til oppfinnelsen med fordel benyttes til å forene kautsjuk med en metallflate. Den delvis kalsinerte metallorganiske forbindelse kan påføres i form av et støv på kautsjuk- eller metallflater, som deretter føres sammen og det hele vulkaniseres. Det delvis kalsinerte materiale binder kautsjukken sammen med metallet når vulkaniseringen foregår.

Det kan fremstilles mange nyttige produkter ved å anvende preparatet og fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Det kan f. eks. fremstilles hjulringer for tungtrafikk, som har sterke og flek-sible lag. Fig. 1 viser en representativ, slangeløs hjulring hvor 1 betegner sliteba-nematerialet som ved vulkanisering er blitt forbundet med ett eller flere lag av kalanderte kautsjuktrådlag 2—2, hvor kautsjukken inneholder en delvis kalsinert metallorganisk forbindelse av foran angitt art. Lagenes ender kan vikles omkring metalltråder 3 som danner vulstene 4—4 som kan være impregnert med det klebende preparat i henhold til oppfinnelsen. Hjulringens sidevegger er generelt betegnet med tallene 5—5. En praktisk talt for luft ugjennomtrengelig foring 6 av f. eks. et «butyl»-kautsjukpreparat, en sampolymer av en overveiende mengde isobutylen og resten isopren, som eventuelt kan inne-holde gjenvunnet «butyl» eller brominert butyl, kan dekke hele hjulringens inner-side og eventuelt endog strekke seg helt til tåen 7 og helen 8 av vulsten, så det fås en lufttett forsegling. Den aksiale ytter-flate av vulstpartiet kan ha ribber 9 som forløper kontinuerlig rundt hele hjulringens omkrets, og hindrer lekkasje av luft fra hjulringen forbi vulstpartiet, og også inntrengning av stoffer fra yttersiden. Ribbene kan modifiseres på i teknikken vel kjente måter. Hvis det ønskes kan et kautsjukpreparat som forsegler mot punkte-ring anbringes i hjulringens indre krone-parti 10, ved siden av laget 6 og stort sett under det område som dekkes av sliteba-nen, smalnende litt nedover langs et parti av sideveggene.

Slike hjulringer kan fremstilles ved å anvende konvensjonelle fremgangsmåter for bygging av slangeløse hjulringer. Det kan også fremstilles andre hjulringer, f. eks. slike som anvender innerslanger, i i hvilke det finnes trådnetting som er forbundet med kautsjuk som inneholder en delvis kalsinert metallorganiske forbindelse, samt innerslanger hvis det ønskes å forsterke disse med metalltrådduk. Ennvidere er oppfinnelsen ikke begrenset til bruk ved pneumatiske hjulringer eller slanger, men kan også anvendes til frem-stilling av andre produkter. Fig. 2 viser en elektrisk ledning 20 av kobber eller annet metall som er utstyrt med en utpres-set og vulkanisert kappe 21 av et kautsjukpreparat som inneholder en delvis kalsinert metallorganisk forbindelse, som forbedrer kappens vedhengning til ledningen. Oppfinnelsen kan også finne anvendelse hos metall-kautsjukgjenstander som mo-tormonteringer, skjærløse lågere, torsjons-fjærer, drivremmer, trykkvalser, metalltråd som er forsterket med flettet omhyl-ling, elektriske avisningsanordninger, sko-heler, og i det hele tatt hvor det ønskes å feste kautsjuk til metall på en slik måte at det fåes en fleksibel og sterk forbindelse mellom dem.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelse nærmere.

Eksempel 1.

Ca. 2,5 kg hydratisert koboltacetat (Co(CH3COO)2 . 4H20) blev i en panne an-brakt i en elektrisk ovn med åpen tilgang av luft og opphetet i 24 timer ved 160° C, slik at stoffet blev lett kalsinert. Deretter blev 2 vektdeler av dette stoff blandet i en kautsjukmølle, med 100 vektdeler behandlet naturkautsjuk, 4,5 vektdeler svovel og andre hensiktsmessige tilsetnings-midler som f. eks. kjønrøk, sinkoksyd, anti-oksyderingsmiddel, akselerator og plasti-seringsmiddel, i de vanlige mengder. Det blev fremstilt liknende preparater hvor det delvis kalsinerte koboltacetat var erstattet med hydratisert koboltacetat eller med vannfritt koboltacetat. Det blev også fore-tatt en kontrollprøve uten noe innhold av kobolt. Preparatene var da ferdige til å undersøkes med hensyn til deres vedheng-ningsevne til metalltråd.

Tråden, som bestod av ikke belagt, rent tvunnet stål, 7 x 3 x 0,0058" med en kor-dellslagning på 0,270" og en kabelslagning på 0,730" blev kuttet til 22,7 cm lengder. De ikke forhåndsformede ender av tråden blev loddet fast til individuelle trådender som blev bøyet ut. Deretter blev de for rust og oksydskaller rensede tråder be-fridd for fett og olje ved å bestrykes med etylendiklorid. Seks tråder, med en inn-byrdes avstand av 2,52 cm blev innleiret i en blokk på 13,12 x 2, 52 x 2,52 cm av de ovennevnte kautsjukpreparater. Blokkene blev vulkanisert i en platepresse i 60 min. ved 137,7° C og fikk modne ved romtempe-ratur i 24 timer. Deretter blev det av hver blokk utskåret prøvestykker til anvendelse i en 250 punds Scott-strekkemaskin, i hvilken den øvre kjeve var blitt endret slik at den hadde en plate eller et vinkeljern - stykke som holdt kautsjukprøvestykket slik at dette ikke kunne utføre noen rela-tivbevegelse og som var utstyrt med en spalte gjennom hvilken trådens ende ra-ket og blev grepet av maskinens nedre kjeve. Hvert prøvestykke blev så under-søkt i maskinen ved at man trakk metall-tråden fra kautsjukblokken, med en kjeve-hastighet av 2,52 cm/min, og den maksi-male belastning (i pund) som var nødven-dig for å trekke tråden fri blev nedtegnet som adhesjon og er angitt i den følgende tabell A.

Dette eksempel viser, at selv en svak kalsinering av koboltacetatet gir en betydelig økning av det vulkaniserte kaut-sjukpreparatets vedhengning til metallflater. Ennvidere hang det fast kautsjuk-partikler til metalltråd som blev revet løs fra de med lett kalsinert koboltacetat behandlede prøver, mens de andre tråder var rene. Dette viser at i noen grad er forbindelsen mellom metall og kautsjukpreparat som inneholder delvis kalsinert koboltacetat sterkere enn selve kautsjukmas-sen.

Eksempel 2.

Forsøket liknet forsøk 1, med den unntakelse at en særskilt porsjon av koboltacetat blev opphetet ved ca. 160° C i 72 timer slik at det blev sterkt kalsinert og mere av det resulterende produkt blev oksydert. En annen porsjon av koboltacetatet blev oksydert fullstendig. Deretter blev 2 vektdeler av det sterkt kalsinerte koboltacetat blandet med 100 vektdeler behandlet naturkautsjuk, 2,5 vektdeler svovel og andre vanlige tilsetningsstoffer, som kjønrøk, sinkoksyd, stearinsyre, antioksy-deringsmiddel, akselerator og plastiserings-middel i de vanlige mengder, og vulkanisert sammen med en med sink tykt elek-troplettert tvunnet ståltråd, i stedet for den ikke galvaniserte tråd i eks. 1. På liknende måte blev det fremstilt preparater i hvilke det blev anvendt oksydert, vannfritt, hydratisert og lett kalsinert koboltacetat, som blev vulkanisert fast til den galvaniserte tråd. Man fikk følgende resultater.

Dette eksempel viser, at ytterligere kalsinering av koboltforbindelsen gir en betydelig økning i kautsjukkens vedhengning til metall, men at fullstendig kalsinering av koboltforbindelsen ikke er ønskelig da dette bevirker et virkelig tap i vedhengningen eller iallfall ikke noen særlig forbedring sammenliknet med den prøve i hvilken det ikke blev anvendt noen adhesjonsforbedrende koboltforbindelse.

Alle de uttrukne metalltråder var rene for

kautsjuk, unntatt i de tilfeller hvor kautsjukken inneholdt svakt eller sterkt kalsinert koboltacetat. Dette viser igjen at styrken av den forbindelse som oppnås ved å anvende delvis kalsinert koboltacetat er større enn den som selve kautsjukmas-sen har.

Hvis de delvis kalsinerte koboltforbin-delser i de foranstående eksempler blev

erstattet med delvis kalsinert koboltbuty-rat,- bensoat, -citrat,- formiat eller -tart-rat, blev det oppnådd liknende forbedrin-ger sammenliknet med bruk av de tilsvarende ikke kalsinerte koboltforbindeiser.

Likeledes ga anvendelse av delvis kalsinert kupriacetat eller -bensoat, ferribensoat, blyacetat, merkuribensoat, nikkeloksalat og sølvstearat betydelig forbedring av kautsjukpreparatenes vedhengning til metaller, sammenliknet med bruk av de tilsvarende ikke kalsinerte eller fullstendig kalsinerte metallorganiske forbindelser.

Ennvidere blev kauts jukpreparater som inneholdt delvis kalsinert koboltacetat kalandert mot tvunnet ståltrådkord så man fikk trådlag som blev bygget inn i lastebilhjulringer og vulkanisert. Lande-veisforsøk med slike hjulringer viste at disse hadde øket nyttig levetid, idet det ikke opptrådte noen tæring av eller at-skillelse av lagene etter måneders tung

drift, sammenliknet med hjulringer i hvis

lag det var anvendt kautsjuk som ikke

inneholdt delvis kalsinert koboltacetat.

Den foreliggende oppfinnelse viser alt-så alt i alt at bruk av delvis kalsinerte

metallorganiske forbindelse gir betydelig

forbedring av kautsjukmaterialers vedhengning til metaller eller metallflater,

sammenliknet med hva som kan oppnås

ved å anvende kalsinerte eller fullstendig

kalsinerte metallorganiske forbindelser.

De metallorganiske forbindelser kan være

lett eller kraftig kalsinert, så lenge de

ikke blir fullstendig omdannet til oksyd-form eller fullstendig kalsinert. Ved ut-førelse av oppfinnelsen kan mange delvis

kalsinerte metallorganiske forbindelser

anvendes i meget små mengder, sammenliknet med mengden av den benyttede

kautsjuk, og gir øket adhesjon av kautsjuk til mange metalloverflater, slik at de

resulterende gjenstanders generelle egenskaper forbedres og gjenstandene kan

finne øket anvendelse.

Claims (8)

1. Vulkaniserbar kautsjukkomposisjon med særlig evne til å forbinde seg til

metaller, inneholdende en metallorganisk forbindelse, karakterisert ved at den metallorganiske forbindelse er anvendt i delvis kalsinert form, hvilken kalsinering er utført ved opphetning på en slik måte at metallet tildels er gått over til oksyd mens samtidig en del av de opprinnelige organiske radikaler er i behold.

2. Preparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at det inneholder fra ca. 0,1 til 10,0 vekt-pst., beregnet på vekten av kautsjukmaterialet, av et delvis kalsinert metallsalt av en organisk syre, hvor metallet i saltet er kobolt, kobber, jern, bly, kvikksølv eller nikkel.

3. Preparat ifølge påstand 1, karakterisert ved det inneholder behandlet kautsjuk, en liten mengde fritt svovel og fra 1 til 4 vekt-pst., beregnet på kautsjuk- vekten i materialet, av et delvis kalsinert koboltsalt av en fettsyre, f. eks. koboltacetat.

4. Fremgangsmåte til å øke metalls vedhengning til kautsjuk, hvor man vulkaniserer et vulkaniserbart kautsjukmateriale i adhererende forhold til et metall i nærvær av en metallorganisk forbindelse, karakterisert ved, at den anvendte forbindelse er en delvis kalsinert forbindelse i henhold til en hvilken som helst av påstandene 1—3.

5. Fremgangsmåte til å øke kautsjuks vedheng til metall, karakterisert ved at et lag av den delvis kalsinerte forbindelse i henhold til påstandene 1—4 avsettes på metallflaten, et lag av vanlig vulkaniserbart kautsjukmateriale anbringes på det først nevnte lag og at det hele vulkaniseres.

6. Fremgangsmåte ifølge påstand 4, karakterisert ved at man blander et delvis kalsinert fettsurt koboltsalt med et vulkaniserbart, fritt svovel inneholdende kautsjukpreparat, så det dannes et klebe-middel, i hvilket svovlet er til stede i en liten mengde og saltet i en mengde av fra ca. 0,1 til 10,0 vekt-pst., beregnet på kaut-sjukinnholdet i preparatet, at man avsetter et lag av klebemidlet på overflaten av et metall, som kan være kobber, jern, bly, tinn, sink eller legeringer derav, anbrin-ger et lag av vulkaniserbart kautsjukmateriale på klebestofflaget og vulkaniserer.

7. Fremgangsmåte ifølge påstand 4, karakterisert ved at man blander et delvis kalsinert fettsurt koboltsalt med et vulkaniserbart preparat av behandlet kautsjuk og en liten mengde fritt svovel, hvor saltet er til stede i en mengde av fra ca. 0,1—10,0 vekt-pst., beregnet på kautsjuken i preparatet, at man avsetter et lag av denne blanding på overflaten av et metall, som kan være kobber, jern, bly, tinn, sink eller legeringer derav, og vulkaniserer preparatet.

8. Fremgangsmåte ifølge påstand 6 og 7, karakterisert ved at saltet er koboltacetat og kautsjuken er naturkautsjuk.