NO119563B - - Google Patents

Description

Kalandere for papir og lignende materialbaner.

Denne oppfinnelse vedrorer kalandere for papir og lignende materiaLbaner av den type som har sine valserekker med deres horisontale akser plasert på annen måte enn i vertikale pLan.

Det er tidligere blitt foreslått å anordne valsene inn-byrdes parallelt i en i forhold til horisontalplanet hellende rekke, dvs. med valsenes lengdeakser i et hellende plan, idet den nederste valse i rekken kan danne den forste valse i en annen valserekke, i hvilken valsene er anordnet med lengdeaksene i et horisontalplan. De to rekkers endevalser er utstyrt med remskiver, således at ved drift av den ene endevalse blir også den annen drevet. Forslag er også blitt fremsatt om å anordne en rem i sik-sak om remskivene på valsene for drift av dissetDenne kjente anordning har dels den ulempe at de endelose drivremmer danner en anordning som i hoy grad gjor det vanskelig å fore valsene fra hverandre for demontering og innstilling av kalanderspalten.

Formålet med oppfinnelsen er å skaffe en kalander som kom-binerer den kjente enkelhet av driften med lett tilgjengelighet for arbeideren, særlig ved liten totalhoyde og rimelig lengde.

Oppfinnelsen utmerker seg ved at kalanderen har minst to rekker av valser regnet i banens lbperetning, hvilke valsers akseplan heller parvis motsatt i forhold til.horisontalen og konvergerer mot en drivfalse som er felles for to rekker og driver rekkene som er understøttet i en felles ramme.

Alle valser i to motsatt hellende rekker drives synkront fra en felles drivvalse. Det nodvendige antall valsec for tilfred-stillende kalandrering er tilveiebragt med rimelig hoyde og lengde, med valsene i rekkene vedlikeholdt i riktig forhold til hinannen for drift av dem fra den for to rekker felles valse ved monterin-gen av rekkene i en felles ramme av kraftig konstruksjon.

Den siste valse av den annen rekke - eventuelt den tredje - kan også være en drivvalse , f.eks. for å sikre synkrong hastighet med rulleanordningen, til hvilken banen fortsetter fra den nevnte valse. Kalanderen kan imidlertid også ha en tredje rekke av valser, hvis akser ligger i et plan som heller mot horisontalen og motsatt det plan, i hvilket den annen valserekkes akser er anordnet, idet den siste valse som mbtes av materialet i den annen valserekke, er felles for den tredje valserekke og danner den forste valse av den tredje rekke. Valsen som er felles for den annen og tredje rekke, kan da være dn drivvalse.

Enten kalanderen har to eller tre valserekker, er de bverste valser lett tilgjengelige for foring av materialbanen enn i kalanderen for igangsetning og skrueutveksling for påfbring av trykk mellom valsene er lignende tilgjengelig. Den lave hbydé av kalanderen gjor det dessuten mulig å understbtte en tbrkesylinder i den samme ramme i nærheten av den forste valse som motes av banen i det forste valsesett, således at foringen av materialet inn i kalanderen fra denne sylinder, den siste av antallet av sylindere i en tbrkeseksjon, lettes i hby grad og bruken av en felles ramme ved-likeholder selvfblgelig forholdet mellom tbrkesylinderen og kalan-derens forste valse så meget at der kan anordnes en mellomliggende valse til, ved den mellomliggende materialbane»å danne kontakt med både tbrkesylinderen og den forste valse av forste valserekke. PA denne måte utsettes ikke banen for strekk undeé sin passasje fra tbrkeseksjonen inn i kalanderen, hvoretter den fores med jevn hastighet gjennom kalanderen på grunn av driften av valsene ved en valse som er felles for etter hinannen folgende valserekker.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, på hvilke fig. 1 viser et frontriss, delvis i snitt, av en kalander som har to hellende valserekker med en felles undre kongevalse, fig. 2 viser i plan den bakre del av kalanderen ifolge fig. 1, fig. 3 viser et delsnitt etter linjen III - III på fig. 1, og fig. 4-7 viser skjematiske frontriss svarende til fig. 1, ved endrede valsearrangementer; fig. 4 viser en hjelpevalse med kalandervalsenes inngangsende, men er ellers lik fig. 1, fig. 5 viser to hellende valserekker med en felles ovre kongevalse, fig. 6 viser en hjelpevalse ved kalandervalsenes inngangsende ellers som på fig. 5, og fig. 7 viser en tredje, nedad hellende valserekke til-lagt kalandervalsene ellers som ifolge fig. 1.

Ifolge fig. 1 og 2 danner en front- og en bakramme 1 og

2 motsatt hellende bæreflater 3, 4 for glidemonteringer 5 for lag-rene 6 for to rekker kalandervalser 7 og 8. Den nedre valse 7A, 8A i hver rekke 7 og 8 er i kontakt med en undre kongevalse 9 som har storre diameter og er dreibar i lagre 10. De tre valser 7 eller 8 i de to rekker som konvergerer nedad til valsen 9, kan trekkes bort fra valsen 9 og også fra hverandre ved hjelp av skruer 11 som er anordnet langs hver ramme og tjener til å fore muttere 12 som hver ligger an mot en montering 5; hvert par skruer kan dreies samtidig i en hvilken som helst retning ved hjelp av en av to tverrgående aksler 13 drevet ved motorer 13A, snekker 14 og snekkehjul 15- Innstillbart trykk pålegges den overste valse i hver rekke ved hydrauliske eller pneumatiske kraftsylindre 17 over stenger 18 som er forbundet med disse valsers monteringer.

Kongevalsen 9 drives av en planetdrevreduksjonsutveksling 18A i en konisk remskive 19A som drives med en tilsvarende hbyere

hastighet av en aksel 20 over en konisk tannhjulsoverfbring 21 fra en mellomaksel 22 som ved kileremmer 23 drives fra en hurtiggående motor (ikke vist). Den ovre valse 8 drives av en planetdrevutveks-ling 18B i en konisk remskive 19B som drives av en endelbs rem 24 som også er fort rundt en fbringsskive 25 på en fast bæredel 26 og rundt en fbringsskive 27 montert i en bæredel 28 som er bevegelig langs foringer 29 parallelt med valsenes 8 bæreflater 4. Bære-delen 28 er ved en stang 3C forbundet med den bakre montering for den overste valse 8. De to bukter som remmen 24 danner rundt den

faste og den bevegelige skive 25 og 27, tillater at driften av den overste valse 8 kan vedlikeholdes selv når denne valse 8 fores i en retning bort fra den undre valse 9. Med reduksjonsforholdene av planethjulsutvekslingene 18rt, 18B avpasset til valsenes 9 og 8 relative diametre drives valsen 8 med samme periferihastighet som valsen 9, således at alle valser 8 allerede roterer med den riktige periferihastighet når der gjenopprettes kontakt mellom valsene 8 og med valsen 9. Nbyaktig innstilling av periferihastighetene kan utfores ved innstilling av remmens 24 stilling på de koniske remskiver 19A, 19B.

Hammene 1 og 2 har lagre 31 for de siste torkesylindere som papirhanen 33 moter for den skal kalandreres av valsene 7, 9, 8. Rammenes 1 og 2 forlengelse i lengderetningen for å bære lag-rene 31, oker deres kraftog stabilitet, idet de har forholdsvis liten hbyde sammenlignet med den som kreves ved en vertikal ramme for understbttelse av syv lik e valser alle anbragt over hverandre, en direkte over den annen. Dessuten kan banen 33 meget lett fores fra den siste sylinder 32 til den overste valse 7 straks under denne sylinder 32, hvoretter banen lett kan fbres rundt vekslende halvdeler av valsene 7, over den lille toppbue av valsen 9 og rundt de vekslende halvdeler av de to nedre valser 8. Banen kommer der-på ut fra klempunktet mellom de to ovre valser 8 og fores over en fbringsvalse 34 til oppviklingstrommelen 35 i en rullemaskin 36 for dannelse av en rull 37. Valsen 34 bæres av knekter 38 som er innstillbare langs foringer 39 på rammene 1, 2 (fig. 1 og 3).

Som folge av den hellende anordning av valserekkene bæ-rer den undre valse 9 den del av vekten av de ikke drevne ruller 7 og 8 i hver rekke og av den ovre drevne valse 8, som ikke opptas av rammene 1 og 2 på grunn av den hellende plasering av valsene, og også den del av trykket fra kraftsylindrene 17, som ikke opptas av rammene. Antallet valser 7 og 8 i to sådanne tilstbtende rekker kan tilnærmet være det samme som normalt brukes i en enkelt vertikal stabel, likevel med mindre nedbbyningsbelastning på den undre valse 9 som derfor kan være mindiBe buet for å motstå nedbby-ning.

Oppdeling av valsene 7 og 8 i to rekker eliminerer den meget betydelige progressive bkning av trykk som en papirhane er utsatt for når den passerer mellom de nedre valser av en enkelt vertikal stabel. Faren for beskadigelse av banen ved knusing er således meget nedsatt, idet trykket T-er redusert kanskje 50 % sam menlignet med en tilsvarende vertikal valsestabel med seks klempun-kter.

Ved driften av de tverrgående -aksler 13 kan trykket i

valsenes 7 klerapunkter reguleres uavhengig av klempunkttrykket av valsene 8. Noe av drivmomentet overfores også fra den undre valse 9 til den bverste valse 8 ved bruk av remmen 24 og skivene 19A, 19B

med nbyaktig regulering av periferihastigheten av valsen 8 til den av valsen 9.

Den lave hbyde av kalanderen letter betydelig operatorens tilsyn. Da papirhanen 33 kan mates direkte til alle valser 7, 9 og 8

som alle lbper med samme periferihastighet, er også faren for strek-king unngått, som oppstår når banen må passere fra en vertikal sta-

bel til en annen.

Ifolge fig. 4 passerer papirhanen 33 direkte fra den sis-

te tbrkesylinder 32 til en mellomliggende valse 40 jsom er anordnet til å svinge om en akse 41, således at den hviler i kontakt både med sylinderen 32 og den bverste valse 7. Banans overforing ved valsen 40 reduserer tendensen til å strekke ("trekke") banen når den fbres fra tbrkesylinderen til kalanderen. Valsen 40 kan svin-

ges bort fra den bverste valse 7 når alle valser 7 fbres bort fra valsen 9, som beskrevet i forbindelse med fig. 1.

Fig. 5 viser en kalander som er omvendt i forhold til den ifblge fig. 1. Kongevalsen 9 befinner seg våd toppen av to hellende og oppad konvergerende rekker av valser 7, 8 som kan drives mot val-

sen 9 ved trykk som påfbres den underste valse i hver rekke. Den underste valse 8 kan være drevet for å ta noe av drivmomentet fra valsen 9.

Fig. 6 ligner nbye fig. 5, men en mellomliggende overfbr-ingsvalse 40, som på fig. 4, mottar papirhanen 33 direkte fra den siste tbrkesylinder 32 og leder den direkte til den fbrfete valse 7.

Hoveddriften fra en enkelt aksel 20 til den felles konge-

valse 9 for to rekker av valser 7, 8 i en enkelt enhet, som vist på

fig. 1-6, skaffer en enhet som utforer et arbeide som nbdvendig-

gJ8r to vertikale stabelenheter, eliminerer fullstendig en hoveddrift og det synkroniseringsproblera som folger med bruken av flere hoveddrift er.

På fig. 7 er den bverste<y>alse av den annen rekke 8, som

på fig. 1, den felles toppvalse for denne rekke og en tredje valserekke 42, 43 som konvergerer oppad med den annen rekke. Den underste valse 43 i den tredje rekke kan være av lignende diameter som kongevalsen 9 for de fbrste to rekker og kan også være drevet, f.eks. ved rem, koniske remskiver og planethjulutveksllng på lignende måte som beskrevet i forbindelse med den overste valse 8 på fig. 1, for å sikre likhet av periferihastighetene mellom valsene 9, 43. På fig. 7 kan den overste valse 8 enten være eller ikke være drevet. Banen 33fbres til rullemaskinen 37 fra klempunktet mellom den nedre valse 42 og bunnvalsen 43.

Arrangementet ifolge fig. 7 kan også være vendt opp ned (som det ifolge fig. 5 i forhold til det ifolge fig. 4) og, vendt eller ikke, kan arrangementet på fig. 7 innbefatte en mellomliggende valse 40 som på fig. 4 og 6.

Ved alle de illustrerte arrangementer begynner kalandrering ved eller nær inntil banens 33 avviklingspunkt fra den siste tbrkesylinder 32. Denne sylinder kangjbres av stål (for-trinnsvis rustfritt), bronsert, forkrornmet eller forniklet, for bruk med en mellomvalse 40 av stål eller bronse, eller belagt med hard gummi eller med fiberglass.

Kongevalsen 9 og andre drevne valst?r, f. eks. ddn siste valse i den annen rekke 8 og den siste valse 43 i den videre rekke i flg. 7, kan dri vos individuelt ved særskilte elektriske motorer som er forbundet ved styreanordninger for synkron drift, således at alle valser f<:>\r samme peri f erihastighet ved en hvilken som helst generell hastighet som den hele kalander er regulert til å drives ved. De enkelte motordrifter kan innbefatte hastighetsreduserende drevkasser, og driften til en bevegelig valse, såsom den siste valse i rekken 8, kan skje ved en aksel med universalkoblinger.

Claims (4)

1. Kalander for papir og lignende materialbaner av den type som har sine valserekker med deres horisontale akser plasert på annen måte enn i vertikale plan, karakterisert ved minst to rekker av valser (7, 8, 42) regnet i banens ldperetning, hvilke valsers akseplan heller parvis motsatt i forhold til horisontalen og konvergerer mot en drivvalse (9) som er felles for to rekker og driver rekkene som er understottet i en felles ramme.

2. Kalander i henhold til krav 1, karakterisert ved at den siste valse (43) regnet i banens loperetning også er en drivvalse.

3. Kalander i henhold til kravene 1 og 2, karakter! - s e r t ved at en tbrkesylinder (32) er understottet i den samme ramme (1, 2) som valserekkene i nærheten av den forste valse som banen moter i den forste valserekke (7).

4. Kalander i henhold til krav 3f karakterisert ved at en mellomvalse (40) over den mellomliggende materialbane danner kontakt med både tbrkesylinderen (32) og den forste valse av den fbrste valserekke (7).