NO118673B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for fremstilling av flerplatede glassenheter.

Denne oppfinnelse vedrører helt av glass

bestående enheter av flerdobbelt glassplate og.

mere spesielt et apparat og en fremgangsmåte

til å forsegle sammen omkretskantpartiene av

adskilte glassplater for å skaffe en hermetisk

tett glassenhet hvis sider er dannet ved å for-ene de nevnte kantpartier.

Glassenheter av flerdobbelt glassplate kan

generelt beskrives som omfattende to eller

flere glassplater sem er forseglet rundt hele

omkretskantpartiene i noen avstand fra hverandre for å skaffe et hermetisk tettet-dødluft-rom mellom dem. På grunn av prinsipalt deres

isolerende og kondensasjonshindrende egen-skaper er slike enheter blitt et vel ansett til-behør i bygningsfaget og har funnet utstrakt

anvendelse ved vinduer for bygninger, utstil-lingskasser, kjøretøyer, kjøleskap og liknende.

I den tidligere utvikling av fremstillingen av glassenheter av flerdobbelte glassruter

eller -plater var det alminnelig å forsegle omkretskantpartiene åv de adskilte glassplater

sammen ved hjelp av strimler av et praktisk

talt ugjennomtrengelig materiale som var plasert mellom de nevnte partier og bundet til

disse på passende måte. I mange tilfelle ble

den således fremstilte tetning funnet ikke å

være hermetisk og enheten derfor upraktisk

for de øyemed å forbedre isolasjon og hindre

kondensasjon. Også i andre henseende ble tet-ningsprosessen funnet å være besværlig og

kostbar fordi produksjonen på en massebasis

var praktisk talt umulig.

Det er ifølge oppfinnelsen funnet at en

hermetisk lukket glassplateenhet kan dannes

helt av glass ved hjelp av en fremgangsmåte

som er forholdsvis enkel, billig og vel egnet

for massefremstilling.

Et formål med oppfinnelsen er å skaffe en fremgangsmåte til fremstilling av flerplatede glassenheter bestående i å understøtte to glassplater i adskilt stilling side mot-side i praktisk talt vertikal stilling, opphete platenes kantpartier og bringe de opphetede kantpartier sammen i smeltekontakt med hverandre.

Et annet formål er å skaffe et apparat til fremstilling av flerplatede glassenheter omfattende anordninger til å understøtte glassplater i praktisk talt vertikal stilling i fast adskilt side mot side i forhold til hverandre, anordninger til opphetning av platenes kantpartier og anordninger til å bringe de opphetede kantpartier i smeltekontakt med hverandre.

Et videre formål er å skaffe en helt av glass bestående kantforseglet enhet omfattende adskilte praktisk talt parallelle glassplater som har deres omkretskantpartier bøyd mot hverandre for å danne kantveggpartier som strekker seg mellom platene, hvilke plater er smeltet sammen langs deres kanter praktisk talt midt mellom platene og som har en praktisk talt ensartet indre forseglingsradius langs de nevnte kantpartier.

Et videre formål er å fremstille en helt av glass bestående enhet med en forseglet omkretskantvegg som opptrer ensartet langs sin ytre overflate og har en praktisk talt ens-artetindre forseglingsradius.

På tegningene viser fig. 1 et perspektiv-riss av en helt av glass bestående flerplatet enhet fremstilt ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et snitt efter linjen 2—2 i fig. 1, fig. 3 er et snitt av en enhet med en anderledes formet kantvegg, fig. 4 er et snitt av en enhet og viser en annen type kantvegg som kan dannes ved apparatet ifølge oppfinnelsen, fig. 5 viser sett bakfra en del av et apparat for fremstilling av glassenheten med ovnen, transportøren og brennere, fig. 6 er en del av et frontriss av apparatet i fig. 5, fig. 7 er et snitt av vakuumhodene eller -platene og adskilte glassplater understøttet av samme efter linjen 7—7 i fig. 5, fig. 8 er et snitt efter linjen 8—8 i fig. 6, fig. 9 er en del av et snitt efter linjen 9—9 i fig. 8, fig. 10 er et snitt, som viser et planriss av brennerne og forme-verktøy, efter linjen 10—10 i fig. 8, fig. 11 er et tverrgående sideriss av smeltebrennerne og viser forholdet av brennernes munnstykker til glassplatene som passerer mellom dem, fig. 12 er et sideriss av et formeverktøy og viser dets formevirkning på kanten av en helt av glass bestående enhet, fig. 13 er et delvis topplan-riss av transportvognen, fig. 14 er et sideriss av vognen, fig. 15 er et detaljert sideriss av en innstillingsanordning for vakuumhodene hovedsakelig efter linjen 15—15 i fig. 14, fig. 16 viser en endret utførelse av formeverktøyet i fig. 12 avpasset til å fremstille en sidevegg med det i fig. 3 viste tverrsnitt, fig. 17 viser en annen utførelse til fremstilling av den i fig. 4 viste form, fig. 18 illustrerer måten hvorpå adskilte glassplater forsegles sammen langs deres kanter ved formeverktøyet i fig. 12 og fig. 19 viser måten hvorpå glassplatene smeltes sammen langs deres kantpartier ved det i fig.

17 viste formeverktøy.

Kortelig angitt omfatter oppfinnelsen fremstillingen av hermetisk forseglede glassenheter fremstilt helt av glass ved hjelp av et apparat som understøtter eller bærer to eller flere glassplater i fast adskilt forhold til hverandre og fører platene forbi konsentrerte hete-kilder sånn at glassplatenes omkretskantpartier kan forenes for derved å tette et dødluft-rom mellom platene. Dvs. konsentrerte varmekilder rettes på hvert par av kantpartiene av de bevegede adskilte glassplater for å bringe de nevnte kantpartier til å bli bløte sånn at de kan bøyes til sammensmeltningskontakt med hverandre.

På tegningene er i fig. 1 og 2 vist en helt av glass fremstilt, flerplatet glassenhet 30 som er fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen og som omfatter to glassplater 31 og 32 adskilt fra hverandre som ved 33 ved kantveggpartier 34. Innenfor et hjørne av en plate i enheten er plasert et dehydreringshull 35 (fig. 1) som er hermetisk lukket for å forsegle det omsluttede rom 33.

Som det vil sees i fig. 5 og 6 er apparatet, ved hjelp av hvilket flerplatede helt av glass bestående enheter 30 kan fremstilles,, betegnet generelt med 36 og innbefatter en ovn 37 og en transportør og behandlingsan-ordninger 38 arrangert ved den nevnte ovn og montert for bevegelse i forhold til samme. Inne i ovnen er det mellom ladningsstasjonen 39 og avlastningsstasjonen 40 et første forseglingsareal A, et annet forseglingsareal B, et tredje forseglingsareal C og et fjerde forseglingsareal D.

Som foran nevnt, og som i det følgende skal beskrives nærmere, fremstilles den helt av glass bestående enhet 30 ved å anbringe de to glassplater 31 og 32 i fast, adskilt innbyrdes stilling i en praktisk talt vertikal stilling som vist i fig. 7 og 9, føre dem forbi konsentrerte varmekilder som er anbragt i forseg-lingsarealene A, B, C og D for å bringe platenes kantpartier til progressivt å bli bløte og derpå bringe begge kantene X (fig. 18) eller omkretssidearealene y av de nevnte kantpartier i kontakt med hverandre sånn at de vil bli forseglet sammen. Med andre ord, uttrykket

«kantpartier» som er brukt her innbefatter

kantene x og/eller omkretssidearealene y av platene.

Når platene 31 og 32 føres gjennom de foran nevnte forseglingsarealer understøttes og bæres de av transportøren 38 som i hovedsaken innbefatter en skinnebæreramme 41 og en vogn 42 avpasset til å kjøre på skinner 43 på bærerammen. Som best vil sees i fig. 6 og 8, er skinnebæredelen 41 dannet av to i lengderetningen forløpende horisontalt plaserte kanaljern 44 festet til de øvre ender av vertikale kanaljern 45, og to andre horisontalt anbragte kanaljern 46 festet til de nevnte vertikale jern 45 noe ovenfor deres nedre ender. Tverrgående horisontale armer 47 strekker seg mellom de øvre horisontaljern 44 og de vertikale kanaljern 45 for å avstive bæredelen, mens ekstra tverrgående armer 48 strekker seg mellom de nedre horisontale kanaljern 46.

Skinnene 43 er dannet av massive, valsede stålstenger og er festet i stilling på blokker 49 som har hakk 50 og er montert på tverrarme-ne 47. Skinnene 43 og bæredelen 41 strekker seg utenfor hver ende av ovnen sånn at vognen 42 kan føres helt klar av ovnen når det ønskes igjen å innstille vognen for en ny operasjonssyklus som skal beskrives nedenfor.

Vognen 42 som er innrettet til å bære eller føre platene 31 og 32 gjennom ovnen, innbefatter en praktisk talt rektangulær underdel 51 (fig. 13) med nedbøyde flensede side-partier 52 (fig. 14). Underdelen 51 understøt-tes på aksler 53 som på endene bærer sporhjul 54 avpasset efter skinnenes 43 profil for å føre vognen nøyaktig når den fører platene gjennom ovnen. Akslene 53 er lagret i lagre 55 (fig. 8), som er festet til underdelens under-side og strekker seg gjennom hull i sideflen-sene 52.

For å understøtte eller bære platene 31 og 32 i en praktisk talt vertikal og adskilt stilling i forhold til hverandre når de føres gjennom ovnen ved vognen 42, er det på denne anordnet vakuumbord eller -hoder 56 og 57. Hodet 56 er montert praktisk talt midt mellom endene av en tverrarm 58 ved hjelp av en kort aksel 59 som er dreibart lagret i et lager 60 på armen 58, og som på enden har et nav 61 hvortil det nevnte hode 56 er festet ved bolter 62. Tvérrarmen 58 understøttes ved hjelp av lagerblokker 63 mellom endene av to adskilte bærestenger 64 som ved lagerblokker 65 er festet til omvendte kanaljern 66 montert langs de tverrgående ender av vognunder-delen 51.

Vakuumhodet' 57 er montert på en ende av en aksel 67 ved hjelp av et nav 68 og bolter 69 og er adskilt fra hodet 56 som angitt ved 70. Akslen 67 er lagret dreibart i lagre 71 og 72 festet ved hjelp av bolter 73 til en tverr-sleide 74. Denne er innrettet til å gli mot og bort fra hodet 56 på en svalehaleformet kant 75 styrt mellom avskrånede lister 77 som er festet på undersiden 51 ved bolter 78.

Bevegelsen av tverrsleiden 74 kan utføres ved hjelp av en innstillingsknott 79 (fig. 13 og 15) med en gjenget aksel 80 lagret i en L-formet bæredel 81. Denne er ved bolter 82 festet til underdelens 51 flensede sideparti 52. Akslen 80 hindres fra aksial bevegelse i forhold til bæredelen 81 ved en stoppeflens 83 og ved dens ytre ende griper et gjenget parti inn i et tilsvarende gjenget hull 84 i sleiden 74.* Hvis det derfor ønskes å forandre avstanden mellom vakuumhodene 56 og 57 er det bare nødvendig å dreie knotten 79, hvorved sleiden 74 forskyves mot styrelistene 77.

For å sikre at den riktige avstand mellom hodene 56 og 57 fåes, er det anordnet en stop-pearm 85 (fig. 13) som ved en nagle eller liknende 86 er montert på en brakett 87 festet på tverrsleiden 74. En stoppeskrue 88 er gjenget gjennom et hull i den ytre ende av armen 85 og er innrettet til å ligge an mot et stoppe-stykke 89 som er festet på. styrelisten 77. Når således stoppeskruen 88 støter mot stykket 89, stoppes bevegelsen av sleiden 74 og hodet 57 mot hodet 56 sånn at riktig avstand mellom hodene kan fåes. Denne avstand kan selvfølge-lig forandres bare ved å løsne låsemutteren 90 på skruen 88 for dennes innstilling, og derved kan luftrommet mellom de respektive plater 31 og 32 endres i overensstemmelse med stør-relsen av det ønskede isolerende luftrom.

Fra akslen 67 (fig. 13) stikker det ved lagret 72 ut en håndtaksaksel 91 (fig. 15) med mindre diameter enn den sentrale bære-aksel 67. På den ytre ende av akslen 91 er festet et håndtak 92 og kan dreies for å dreie hodet 57. Med andre ord, ved å dreie håndtaket 92 kan akslen 67 og hodet 57 som er forbundet med samme, dreies for i rekkefølge å bringe de respektive kantpartier av glassplatene 31 og 32 i stilling for å bli forseglet sammen som nedenfor skal beskrives.

Som best vil sees i fig. 7 og 9, består hver av hodene 56 og 57 i hovedsaken av en bak-vegg 93 og et forsideparti som er maskinert til en ytterst glatt pusset overflate sånn at den lett og nøyaktig ligger an mot en glassplate for å skaffe en lufttett tetning mellom dem. Ved hvert hjørne av de respektive hoder fin-nes konkave fordypninger eller vakuumkopper 95 gjennom hvilke et vakuum kan virke på platene for å holde dem fast mot hodenes side-partier eller -flater 94. Spor 96 langs siden av hodene forbinder de nevnte vakuumkopper 95 til en sentralt anordnet sirkulær åpning 97 anordnet i hodet. Denne åpning 97 i hodet er forbundet med en vakuumledning 98 som er boret i den korte aksel 59, mens åpningen 97 i hodet 57 er forbundet med en vakuumledning 99 boret i akslen 67.

Et vakuum eller undertrykksareal dannes i koppene 95 i hodene 56 og 57 ved hjelp av en vakuumpumpe 100 (fig. 14). Denne pumpe understøttes på vognen 42 over underdelen 51 ved rammeverk som innbefatter par av vertikale vinkeljern 101 og 102, festet til kanaljern-delene 66 på vognens underdel 51. Jernene 101 på den ene side av vognen, som er nærmest ovnen 37, er forholdsvis lengre enn jernene 102 og bærer en metallskjerm 103 for å beskytte vakuumpumpen fra varmevirkningen fra ovnen. Horisontalt plaserte langsgående vinkel-jernstivere 104 er festet til og strekker seg mellom hvert par av de vertikale jern henholdsvis 101 og 102 i høyde med de korteste av dem 102, og tverrgående horisontale vinkeljern 105 (fig. 8) forbinder hvert av de vertikale jern 101 og 102 sammen for derved å danne omkretsen for en ramme hvorpå er festet en plate 106 som bærer vakuumpumpen.

Vakuumpumpen 100 er ved egnede ledninger forbundet med boringen 98 i den korte aksel 59 og med boringen 99 i akslen 67 for å tilveiebringe det ønskede undertrykksareal langs siden av vakuumhodene. I den forbindelse strekker en hovedledning 107 seg fra pumpen 100 gjennom en hovedventil 108 til et T-rør 109, hvortil er festet en grenledning 110 som fører til boringen 98 og er forbundet med denne ved en dreibar lufttett forbindelse 111, og en liknende grenledning 112 forbundet med boringen 99 i håndtaksakslen 91 og akslen 67 ved en dreibar lufttett forbindelse 113. I hver av ledningene 110 og 112 kan der hvis så ønskes, anordnes ventiler 114 for å utjevne og regulere vakuumet til de respektive hoder 56 og 57. Kraft kan tilføres pumpen 100 ved en ledningssnelle eller tredje skinne (ikke vist) som ved en elektrisk ledning 115 og bryter 116 er forbundet med pumpen.

Som foran angitt kjører vognen 42 på skinnene 43 for å føre platene 31 og 32 gjennom ovnen, og dens bevegelse skjer ved en kjededrivanordning innbefattende en kjede 117 ført rundt et drivkjedehjul 118 (fig. 5) lagret ved den ene ende av skinnebærerammen 41 og et frittløpénde kjedehjul 119 ved rammens annen ende.

Vognen 42 kan være drivforbundet med kjeden 117 ved en kopling 120 (fig. 13 og 14) som omfatter en praktisk talt U-formet del 121 som er festet til et av de omvendte kanaljern 66 og hvori er montert en kam 122 og en klinke 123 med fingre 124, mellom hvilke er et utskåret parti 125 (fig. 8) sånn at fingrene griper over kjeden 117 og samvirker med på begge sider av denne anordnede fremspring 126 (fig. 14). For å utkople vognen fra kjeden svinges kammen 112 nedad med urviseren om sin dreietapp 127 ved vektarmen 128 som er festet til samme. Denne bevegelse av kammen 122 frigjør trykket på den øvre del av klinken 123 og tillater en fjær 129, som er festet mellom en tapp 130 på delen 121 og en pigg 131 på klinken, å dreie klinkefingrene 124 oppad mot urviseren om dreietappen 124'. Denne opp-adbevegelse av klinken fører fingrene ut av inngrep med fremspringene 126 sånn at vognen blir stasjonær mens kjeden kan fortsette å bevege seg.

Kjeden 117 kan drives ved en hvilken som helst kjent drivmekanisme med variabel has-tighetog som en illustrasjon i dette tilfelle er vist en drivmotor 132 (fig. 5) med variabel hastighet. For å skaffe forbindelse mellom motoren 132 og kjeden 117, er det anordnet en kjede 133 som er ført over et drivhjul 134 på motoren 132 og også over et større hjul 135 på en aksel 136 montert mellom de vertikale kanaljern 45 ved enden av rammen 41. Et annet mindre hjul 137 er festet på akslen 136 og er ved en kjede 138 forbundet med et kjedehjul 139 festet på akslen for drivkjedehjulet

118. Ved dette arrangement kan drivkjeden drives med forskjellige hastigheter avhengig av den hastighet ved hvilken det ønskes å forsegle glassplatene 31<p>g 32 når de føres gjennom ovnen 37.

Ovnen 37 (fig. 8) er hovedsakelig dannet

av en bunn 140, sidevegger 141 og 142 og et tak 143 av ildfast sten eller annet passende ildfast materiale. Som et eksempel er ovnen vist opphetet ved hjelp av glødetråder 144 festet på sideveggene 141 og 142, men gass-brennere eller andre kjente opphetningsan-ordninger kan imidlertid benyttes for å tilveiebringe den ønskede opphetningsvirkning.

Bunnen 140 understøttes ved hjørnekantene på langsgående vinkeljernsbjelker 145 og ved midtpartiet på langsgående T-bjelker 146 som er festet til horisontalt anordnede tverrbjelker

(ikke vist) festet til bæreben 147 og 148. Ved

den øvre ende av benene 147 er montert horisontale, tverrgående I-bjelker 149 til hvis ene ende er festet en vertikalt nedhengende del 150. Til de nedre ender av delene 150 er festet et i lengderetningen forløpende kanaljern 151 som bærer, sammen med I-bjelkene 149 og de vertikale deler 147, det øvre parti av sideveggen 142 i form av en kantilever. som sees best i fig. 8. Vinkelplater 152 er festet til de øvre ender av benene 147 og til I-bjelkene 149 for å avstive sistnevnte.

I noen avstand under og parallelt kanal-jernet 151 er anordnet et annet kanaljern 153 som holder det nedre parti av sideveggen 142 på plass. De to kanaljern 151 og 152 avgrenser således mellom seg en sliss 154 som strekker seg i ovnens hele lengde og tillater at bærestengene 64 og akslen 67 på vognen 42 kan strekke seg inn i ovnen for å anbringe hodene 56 og 57 inne i denne som vist i fig. 8. Det vil således sees at ved hjelp av slissen 154 i veg-gen 142 kan hodene 56 og 57 føres fra ladningsstasjonen 39 utenfor ovnen 37 inn i ovnen, forbi h<y>er av forseglingsstasjonene A, B, C og D og derpå ut av ovnen uten å møte noen hindring.

Som best vil sees i fig. 5, er det ved lastningsstasjonen 39 anordnet en lasteanord-ning 155 som innbefatter en hydraulisk sylin-der 156 med en stempelstang 157. Den øvre ende av stempelstangen 157 bærer et stativ 158 om en horisontal underdel 159 og to par vertikalt oppstikkende bærearmer 160 med styrefingre 161 ved sine øvre ender. Stativet 158 er innrettet til å føres opp og ned ved hjelp av sylinderen 156 som tilføres trykk-væske gjennom ledninger 162. Når den er i sin øvre stilling, griper stativet på begge sider av hodene 56 og 57 for å innstille glassplatene 31 og 32 riktig mellom hodene. Efter at platene er plasert slik tilføres vakuum til hodene og platene for å bringe dem i bærekontakt med hodene hvorefter stativet 158 senkes for at hodene skal kunne føre platene inn i ovnen og forbi de respektive forseglingsstasjoner A, B, C og D.

Før platene føres til den første stasjon A, passerer de gjennom et foropphetet areal 163 for å gi platene den riktige forhåndstempera-tur som fortrinnsvis ligger under glassets ut-jjlødningstemperatur og over glassets «spen-riingspunkt», sånn at platene ikke lett vil sprekke når deres kantpartier utsettes for intens, lokal opphetning.

Ved hver av stasjonene A, B, C og D er inordnet forseglingselementer innbefattende in bøynings- eller smeltebrenner 164 (fig. 8,

■) og 10), et formeverktøy 165 og en sluttbe-landlingsbrenner 166. De nevnte forseglings-

elementer er ved hjelp av like innstillingsan-ordninger 167 montert på en ramme 168 ved siden av ovnen 37, hvilken ramme er dannet av vertikale ben 169 forbundet ved i lengderetningen forløpende kanaljern 170 og liknende langsgående kanaljern 171 festet mellom ovnens bæreben 147. Adskilte horisontale tverrplater 172 strekker seg mellom kanaljer-nene 170 og 171 og skaffer en bæredel hvorpå innstillingsanordningen 167 kan monteres glidbart.

Innstillingsanordningen 167 omfatter en underdel 173 som er glidbar på og strekker seg over rommet mellom to tilgrensende tverrplater 172. Underdelen 173 holdes innstillbart på plass på tverrplatene 172 ved en klemplate 174 som holdes i anlegg mot undersiden av tverrplatene 172 ved bolter 175 eller liknende som går gjennom egnede gjengede hull i underdelen 173. Underdelen 173 bærer vertikalt anordnede stenger 176 på hvis øvre ender er montert en bindeplate 177. En løfteskrue 178 med ét veivhjul 179 på sin øvre ende er lagret i platen 177 og underdelen 173 og går gjennom et gjenget hull i en blokk 180 som er glidbar på stengene 176. Ved således å dreie hjulet 179 kan skruen føre blokkene oppad og nedad langs stengene.

Gjennom hver av de glidbare blokker 180 strekker seg bærestenger 181 og 182 hvilke som individuelle par er innrettet til å bære de respektive smeltebrennere 164, formeverktøy-ene 165 og sluttbehandlingsbrennerne 166, som nedenfor beskrevet. Bærestengene 181 er ved 183 gjenget og griper inn i en gjenget hylse 184 som bæres i hver av blokkene 180 mens bærestangen 182 er montert glidbart i blokkene. Ved dreining av hylsen 184 kan den gjengede stang 181 føres innad eller utad i blokken og derved bringe stangen 182 til å gli i samme og føre de respektive forseglingselementer som bæres av dem horisontalt inne i ovnen.

Som det kan sees i fig. 9, strekker bærestengene 181 og 182 ved hver stasjon seg gjennom en åpning 185 som er anordnet i siden av ovnen og som kan dekkes ved en tetnings-plate 186 av asbest eller annet egnet materiale for å hindre eller nedsette varmetap fra ovnen. I dette tilfelle er stengene 181 og 182 ført glidbart gjennom hull i platen 186 som fortrinnsvis er glidbar sånn at den vil skaffe en tilfredsstillende tetning når stengene føres vertikalt ved deres respektive innstillingsmidler 167 for å innstille forseglingselementene som bæres av dem. Det vil således være klart at de enkelte elementer ved hver av forseglingsstasjonene kan føres vertikalt mot og bort fra banen for glassplatene 31 og 32 vd hjelp av de respektive løfteskruer 178 og i horisontal ret-ning ved den gjengede hylse 181 som kan brukes for fininnstillinger, og også ved å frigjøre klemplatene 174 og forskyve underdelene 173 langs tverrplatene 172.

Konstruksjonen av smeltebrennerhoderie 164, som er vist i fig. 10 og 11, innbefatter en praktisk talt rektangulær underdel eller -plate 187 som er festet til et par av bærestengene 181 og 182. Langs to motstående kanter av den nevnte plate 187 er montert fordelingsrør 188 som hvert har en rekke i vinkel plaserte munnstykker 189 som er innskrudd i huller 190. Munnstykkene 189 tjener til å rette flammer 191 i riktig anslagsretning på glassplatenes 31 og 32 kantpartier når de føres forbi samme for å opphete kantpartiene til deres bøyningstemperatur.

Intens lokalisert varme til forsegling av glassplatenes kantpartier kan tilføres vqd flammer 191 fra en blanding av surstoff dg naturgass eller en annen egnet blanding. For dette øyemed tilføres surstoffet og gassen for hvert av brennerhodene fra en egnet kilde (ikke vist) henholdsvis gjennom rør 192 qg 193 forbundet med et innløpsrør 194 hvori de blandes. Innløpsrøret 194 er forbundet med brennerhode 164 ved et kort vertikalt rør 195 anordnet langs hvert fordelingsrør 188 (fig. 11). De korte vertikale rør 195 er forbundet med fordelingskanaler (ikke vist) som strekker seg horisontalt i og i lengderetningen av fordelingsrøret og skjærer hver av kanalene som er dannet ved de gjengede hull 190 som fører til munnstykkene 189. Ved å bruke surstoff-gass brennstoff og det foran beskrevne munnstykkearrangement kan en intens flam-me rettes mot glassplatenes omkretskantpartier for å opphete dem praktisk talt til glassets smeltetemperatur.

Hvis så ønskes kan et kjølemiddel til å kjøle gassblåndingen under dens forbrennings-temperatur tilføres fra en egnet kilde (ikke vist) gjennom rør 196 som er forbundet med en kappe 197 som omslutter innløpsrøret 194 (fig. 11). Dette kjølemiddel kan sirkuleres i kanalen som er angitt ved 198 mellom innløps-røret 194 og kappen 197 ved en egnet ikke vist, pumpe.

Efter at to i linje med hverandre anordnede kantpartier av glassplatene er opphetet til minst glassets bøyningstemperatur ved de mot samme rettede flammer 191 som kommer fra munnstykkene 189 føres de i kontakt med et formeverktøy 165. Som best vil sees i fig. 8 og 10, og som foran beskrevet, er forme-verktøyet montert på en innstillingsanordning 167 tilsvarende den for brenneren 165.

Som vist i fig. 10 og 12 bæres formeverk-tøyet 165 av en med spor utstyrt blokk 199 som er festet til endene av et stangpar 181 og 182. Det nevnte formeverktøy innbefatter en plate 200 som bæres av blokken 199 og har formehjul 201 montert på samme. Hjulene 201 er montert dreibart på vertikale aksler 202 som har en flenset lagerskive 203 og et gjenget parti 204. Det gjengede parti 204 går gjennom innstillingsslisser 205 i platen 200 og kan beveges i slissene ved å løse mutrene 206 og skivene 207. Ved på denne måte å bevege formehjulene henimot og bort fra hverandre kan formen og typen av kantforseglingen varieres uten å forandre formen av formehjulene som vil bli beskrevet nedenfor.

Med spesiell henvisning til formen av formehjulene 201, har hvert hjul fortrinnsvis en nedre sylindrisk del 208 som kan føres i full-stendig kontakt med hverandre som vist i fig. 12, mens de øvre partier avtar oppad og innad fra det nevnte nedre parti 208 og har en kon-kav virkning som angitt ved 209. Denne konkave virkning er dannet til å svare til den ønskede krumning eller form på den forseglede kant eller sidevegg 34 av den flerplatede glassenhet.

Når således platene forlater brenner arealet hvor deres kantpartier er opphetet til minst glassets bøyningstemperatur, støter de sammen med formeskivene 201 som kan rotere fritt med den relative bevegelse av platene og virker til å trykke eller bringe kantene x av de respektive plater 31 og 32 i kontakt med hverandre som vist i fig. 18. Dvs. de bløtgjorte kantpartier av platene bringes ved å støte mot den begrensede gjennomføring mellom formehjulene til å bøye seg innad til et punkt hvor deres kanter x bringes i kontakt med hverandre av de konkave partier 209 og de sammen-støtende partier 208 på formeskivene. Selvføl-gelig kan forskjellige andre former meddeles kanten eller sideveggene av glassenheten ved andre typer av formehjul (ikke vist) efter at de er blitt forseglet, ifølge en av de metoder som er illustrert i fig. 12 og 16—19.

Hvis så ønskes kan, efter at sideveggene eller kantene 34 på glassenheten er blitt bøyet i den ønskede form ved formeverktøyet 165, merker eller riper som kan være dannet av verktøyet fjernes ved en varmepoleringspro-sess. For dette øyemed er det anordnet en sluttbehandlingsbrenner 166 montert praktisk talt i linje med smeltebrenneren 164 og forme-verktøyet 165.

Den nevnte sluttbehandlingsbrenner 166 er montert på en innstillingsanordning 167 lik den som brukes for smeltebrenneren 164 og formeverktøyet 165. Brenneren 166 understøt-tes på endene av bærestenger 181 og 182 ved en tverrplate 209' som strekker seg mellom endene av de nevnte stenger som vist i fig. 10. Brenneren 166 har hovedsakelig rektangulær form og har en rekke munnstykker 210 som strekker seg langs sin øvre lengdekant. En blanding av surstoff og naturgass tilføres brennerhodet ved et innløpsrør 211 som er forbundet med et surstofftilførselsrør 212 og et gasstilførselsrør 213. Innløpsrøret 211 kan være kjølt ved et kjølemiddel som sirkuleres i en kappe 214 som omslutter det parti av innløpsrøretsom raker inn i selve ovnen. Denne kappe kan være lik den i fig. 11 viste kjøle-kappe 197 som er beskrevet i forbindelse med smeltebrenneren 164.'Som før forbinder et kort vertikalt rør 215 innløpsrøret 211 med en for-delingskanal (ikke vist) inne i sluttbehandlingsbrenneren 166.

Av det foregående vil det være klart at bare en kantvegg av 'én flerlaget glassenhet 30 forsegles ad gangen og efter at en kant er forseglet, f. eks. ved stasjon A, er det nødvendig å dreie enheten 90° i tilfelle det er rektangu-lære enheter for å anbringe et annet par av uforseglede kanter i stilling til å forsegles når vognen 42 fører dem til stasjon B. For dreining av glassenheten brukes veivhåndtaket 92 på enden av håndtaksakslen 91 til å dreie akslen 67 og hodet 57. Da på dette punkt platene 31 og 32 er forenet langs deres ene kant og da begge hoder 56 og 57 utøver vakuumkrefter på glassenheten, må også hodet 56 dreie i sin opplagring 60 med glassenheten 30 når hodet 57 dreies.

Under dreiningen av glassenheten efter at en kant er forseglet er det ufravikelig at den dreies nøyaktig 90° for å plasere den neste kant som skal forsegles, i nøyaktig linje med smeltebrennerne 164 og formeverktøyet 165. Dette tilveiebringes ved et delehode 216 (fig. 13, 14 og 15) montert på akslen 67. I en sty-ringsbrakett 218 er forskyvbart lagret en de-lingsfinger 219 som ér avpasset til å gripe inn i ett av hakkene 217 i delehodet 216 for å hindre dreining av akslen 67. Den nevnte fin-ger 219 holdes i inngrep med hakkene ved en egnet fjær (ikke vist) og føres ut av inngrep ved en manøvreringsvektarm 220 dreibart lagret i en U-formet bæredel 221 ved en tapp 222. Vektarmen 220 har et slisset endeparti 223 som føres gjennom en sliss 224 i enden av delefingeren 219 og holdes i denne ved en tapp 225. Når således vektarmen 220 føres mot håndtaket 226 montert på den U-formede del 221, gripes tappen 225 av det slissede endeparti 223 og delefingeren 219 føres ut av inngrep med hakket 217 og tillater at akslen 67 og hodet 57 kan dreies.

Efter vognen 42 fører glassenheten gjennom de respektive forseglingsarealer A, B, C og D føres den gjennom en utglødningssone 227 og stoppes ved en egnet kontrollstrømkrets ved en avlastningsstasjon angitt generelt ved 40. Direkte under hodene 56 og 57 er ved denne stasjon plasert en avlastningsanordning 228 formet på liknende måte som lasteanordningen 155, idet den omfatter en undre sylin- der 229 med en stempelstang 230. På toppen av stempelstangen er festet en ramme eller et stativ 231 med en underdel 232 og to adskilte par vertikalt oppstikkende bærearmer 233. Stativet føres oppad ved hydraulisk trykk som tilføres sylinderen ved rør 234 til et punkt hvor armene 233 griper på hver side av den forseglede glassenhet 30. Når stativet er i sin øvre stilling, frigjøres vakuumet^fra hodene 56 og 57 og glassenheten 30 frigjøres sånn at den hviler på stativets underdel 233, hvorefter det hydrauliske trykk frigjøres og stativet 232 senkes for at hodene kan føres ut av ovnen gjennom en passende åpning (ikke vist) ved hjelp av vognen 42. De sluttbehandlede glassenheter kan derpå ytterligere utglødes ved å føre dem gjennom en egnet ovn (ikke vist) ved en hvilken som helst kjent type av trans-portmekanismer.

Efter fullendelsen av en forseglingssyklus kan vognen 42 koples fra kjeden 117 og føres tilbake til lastestasjonen 39 ved hjelp av en kran 235 som er vist skjematisk i fig. 5. Selv-følgelig kan andre egnede midler f. eks. eleva-torer etc. også brukes for å returnere vognene til ovnens forreste ende for å begynne en annen operasjonssyklus.

For å repetere den hele fremgangsmåte til fremstilling av hermetisk forseglet glassenhet 30, stilles til å begynne med glassplatene 31 og 32 ved lastestasjonen 39 i en lasteanord-ning 155. Hodene 56 og 57 i vognen 42 stilles derefter over lasteanordningen 155 og platene føres oppad mellom hodene ved hvilket punkt vakuum tilføres platene gjennom hodene 56 og 57 for å bære dem vertikalt i adskilt forhold til hverandre. Derefter senkes lasteanordningen og vognen fører hodene 56 og 57 som holder de adskilte plater 31 og 32 inn i ovnen 37 gjennom en dør eller passende åpning, ikke vist.

Når platene beveger seg gjennom ovnen, opphetes de over deres hele areal for på riktig måte å bringe dem til den ønskede foropphe-tede temperatur. Denne kan selvfølgelig varieres ved temperaturen av ovnen og i ethvert tilfelle heves imidlertid glassplatenes 31 og 32 temperatur progressivt til en temperatur litt mindre enn utglødningstemperaturen som i de fleste tilfelle ligger på omkring 539 °C. Dvs. platene oppheets til litt over deres «spen-ningspunkt», mens de beveger ség inn i det første forseglingsareal A. Når arkene føres forbi smeltebrenneren 164 i det første areal A, som er riktig innstilt på den beskrevne måte, vil de undre kantpartier av platene opphetes litt efter litt til tilnærmelsesvis glassets bøy-ningstemperatur når flammene 191 fra munnstykkene 189 spiller langs dem på den beskrevne måte.

Efter at kantpartiene er opphetet til minst

glassets bøyningstemperatur når de passerer brennerhodet 164, føres de til inngrep med formehjulene 201 på formeverktøyet 165 og formes for å bringe kantene x til smeltekontakt med hverandre. Fra formeverktøyet passerer platene sluttbehandlingsbrenneren 166 som oppheter de forseglede kantpartier for å fjerne uregelmessigheter som er meddelt den forseglede kant av formehjulene 201.

Før de føres til det annet areal B, dreies platene 90° ved hjelp av veivhåndtaket 92 som dreier akslen 67 og hodet 57 for å plasere et annet par kanter av platene 31 og 32 i stilling til å bli forseglet på den ovenfor angitte måte. Efter å ha passert arealet B vil de to gjenvæ-rende kantarealer av platene i rekkefølge bli forseglet på samme måte når de passerer are-alene C og D. Med andre ord, glassenheten vil igjen bli dreiet før platene føres til forseg-lingsarealet C for å bli forseglet og også før enheten føres til arealet D for å komplettere forseglingsoperasjonen. Det vil således være tydelig at når platene 31 og 32 føres gjennom de respektive forseglingsarealer, vil de bli forseglet helt rundt deres omkretskantpartier for å danne det forannevnte lukkede rom 33.

Som tidligere angitt er et hydratisérings-hull 35 plasert ved det ene hjørne av glassplatene. Dette hull tjener som et «pustehull» som tillater luften som er innesluttet i rommet 33 til å innstille seg selv til romtempera-turen efter uttagningen av ovnen 37 hvorpå rommet 33 kan dehydreres og hullet 35 forsegles hermetisk ved en av de kjente metoder til å forsegle rommet i dets dehydrerte tilstand.

Ennskjønt den foretrukne fremgangsmåte for å danne den helt av glass bestående enhet er blitt beskrevet foran, kan det benyttes forskjellige endringer i metoden og apparatet. F. eks. kan det brukes andre former for for-meverktøyet 165 for å danne forskjelligfor-mede kanter egnet for forskjellige typer av innfatninger.

Hvis f. eks. et midtre fremspring, som vist i fig. 16, ønskes langs enhetens smeltede sidevegg, kan formehjulene 201 adskilles som vist ved 236 sånn at når de opphetede kanter x av glassplatene 31 og 32 presses til smeltekontakt med hverandre, vil et smalt fremspring 237, som kan strekke seg rundt enhetens hele omkrets, dannes mellom de undre partier 208 av hjulene. Et tverrsnitt av kanten av en glassenhet dannet på denne måte er vist i fig. 3.

Alternativt er en videre utførelsesform for formeverktøyet vist i fig. 17 som kan brukes til å forsegle omkretskantarealene eller -par-tiene y av platene i side mot side berøring med hverandre. I dette tilfelle er formehjulene 238 fjernet fra hverandre for at de nedre partier av platene 31 og 32 kan passere mellom deres sylindriske partier 239 for å danne en ved midten anordnet flens 240 rundt hele

enheten som vist i fig. 19. Under passeringen

mellom formehjulene 238 vil sidearealene y av

platenes kantpartier progressivt formes eller

bringes mot hverandre inntil de møtes som

tydelig vist i det skjematiske diagram i fig.

19. Ved å endre formen av formehjulene kan

selvfølgelig forskjellige former meddeles de

forseglede kanter for å passe det ønskede bruk.

I denne forbindelse vil det være klart at et en-kelt formehjul istedet for to også kan brukes

for å fremstille den ønskede formevirkning.

Ennskjønt platene er vist å skulle opphetes praktisk talt til glassets smeltetemperatur før de formes av formehjulene, er det klart

at de kan opphetes til bøyningstemperatur og

derpå opphetes til smeltetemperatur efter eller

mens de formes. Dessuten kan smeltebrenneren

og formeverktøyene føres mens platenes kanter holdes i en stasjonær stilling eller både

platene og forseglingselementene kan beveges

i forhold til hverandre. Videre vil det være

klart at det kan anordnes midler til å dreie

det bakre hode 56 uavhengig av eller istedet

for hodet 57 for å frembringe den ønskede

dreining av platene 31 og 32.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av flerplatede glassenheter hvor to plater anbringes

innbyrdes adskilt sideflate mot sideflate og deres kantpartier opphetes ved én hetekilde for å sveises sammen, idet hetekilden og platene beveges i forhold til og forbi hverandre,karakterisert vedat glassplatene understøttes i en praktisk talt vertikal stilling og de opphetede kantpartier bringes i smeltekontakt med hverandre.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1,karakterisert vedat begge platers opphetede kantpartier formes ved hjelp av mekaniske anordninger og bringes samtidig sammen i smeltekontakt med hverandre.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 og 2,karakterisert vedat platenes kantpartier opp hetes påny for å varmepolere deres overflate etter at de er sammensmeltet.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1—3,karakterisert vedat platene dreies om en horisontal akse etter at de er blitt forseglet langs et av deres omkretskantpartier for å forsegle hvert par av platenes omkretskantpartier i rekkefølge.

5. Apparat til fremstilling av flerplatede glassenheter ifølge en av de foregående på-stander, omfattende en ovn gjennom hvilken glassplatene føres langs en bestemt bane, anordninger for å understøtte glassplatene innbyrdes adskilt side mot side og heteanordnin-ger for å heve temperaturen av glassplatenes kantpartier til glassets smeltepunkt,karakterisert vedat understøtningsanordningen (56, 57) understøtter glassplatene (31, 32) i vertikal stilling og ved en formeanordning (165) innrettet til progressivt å føre de opphetede kantpartier av glassplatene i smeltekontakt med hverandre.

6. Apparat ifølge påstand 5,karakterisertved at understøtningsanordningen innbefatter vakuumhoder (56, 57) dreibart montert om en horisontal akse (67) for å innstille glassplatene (31, 32) slik at de uforseglede kantpartier av disse plater kommer i forseglingsstil-ling.

7. Apparat ifølge påstand 5,karakterisertved at formeanordningen omfatter et antall dreibart monterte formehjul (201) som er adskilt fra hverandre langs i det minste en del av deres omkretser for å presse mot de opphetede partier av glassplatene.

8. Apparat ifølge en av påstandene 5—7,karakterisert vedat en hetekilde (166) er innrettet til å opphete en forseglet kantvegg (34) av glassenheten for å fjerne merker som er fremstilt på denne, kantvegg ved formeanordningen.