løfte
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]løfte n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Noe som er lovet, som er sagt skal skje eller forekomme.
- Et løfte er et løfte
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| løfte | løftet | løfter | løftene | (bokmål/riksmål) |
| løfte | løftet | løfter | løfta | (bokmål) |
| eit løfte | løftet | løfte | løfta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
/Viser feil for riksmål/
Hyponymer
[rediger]Oversettelser
[rediger]Noe som er lovet
Verb
[rediger]løfte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Det å heve noe, enten fysisk eller overført.
- Kan du løfte opp denne sekken for meg?
- Oslo-skuespilleren løftet stykket opp på et helt annet nivå.
Andre former
[rediger]- lyfte (nynorsk)
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv bokmål, regelrett eller uregelrett substantiv nynorsk) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
| å løfte | løfter | løfta | har løfta | løft | løftende | løftes | (bokmål)
|
| å løfte | løfter | løftet | har løftet | løft | løftende | løftes | (bokmål/riksmål) |
| å løfte, løfta | løftar | løfta | har løfta | løft, løfte, løfta | løftande | løftast | (nynorsk) |
| å løfte | løfter | løfte | har løft | løft, løfte | (nynorsk) | ||
| å løfte | løftar | løft, løfte | (nynorsk) | ||||