gjemme

Norsk

gjemme n (bokmål/riksmål)

et sted hvor man oppbevarer noe man ønsker å ha for seg selv, et skjulested.
- Kongens Træk i Hjertets Gjemme // med Taarer har jeg balsamert
  – «Paa Kong Carl Johans Begravelsesdag», 1844, Henrik Wergeland
- Ut fra gjemmene sine i kjellere og klubbhus strømmer medlemmene i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) ut på gater og streder og torv.
  – «På tide med ris fra duskedamene», i Aftenposten 6. februar 2005, Unni Sunnanå

Fra norrønt geyma («ta vare på»). I slekt med svensk gömma.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
gjemme	gjemmet	gjemmer	gjemmene	(bokmål/riksmål)
gjemme	gjemmet	gjemmer	gjemma	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

skjulested

gjemme (bokmål/riksmål/nynorsk)

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å gjemme	gjemmer	gjemte	har gjemt	gjem	gjemmende	gjemmes	(bokmål/riksmål)