Vai (folk)
Vai er en folkegruppe innen mandegruppen som finnes i nordvestre Liberia og i en mindre grad i sørøstre Sierra Leone.
Vai er kjent for sitt eget syllabiske skriftsystem, ꕙꔤ ꕺꖃ ꘊꔧꕯ (vai-skrift), som ble utviklet på 1820-tallet av Momolu Duwalu Bukele og andre stammeeldste og anses å være det første subsahariske skriftsystemet.[1] På 1800-tallet ble det stadig flere som kunne lese vai-skrift, men på 1900-tallet avtok skriftsystemets utbredelse, blant annet på grunn av at de kristne misjonsskolene arbeidet for en mer britisk utdannelse.
Vai-folkets språk kalles også vai og er et mandespråk. Det er under press fra omgivende metropolers språk.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Den tidligste skriftlige dokumentasjon av folkegruppen kommer fra hollandske kjøpmenn og er fra første del av 1700-tallet. Det tales om en gruppe nær Cape Mount i nåværende Liberia. Vai-folket bosatte seg trolig der som en migrantgruppe fra Maliriket i midten av 1500-tallet. Muntlig tradisjon taler om brødrene Fábule og Kīatámba som erobret landet ned til kysten.[3]
Fra første bosetting frem til den britiske kolonimakten i Sierra Leone avsatte Momolu Massaquoi, hadde vaifolket et monarki bestående av fremfor alt ætten Massaquoi, med underordnede lokalkonger, en funksjon som i dagens Liberia fylles av en landskapspresident (ɓóló kuŋ manja), som velges av de tradisjonelle ledere utenfor det demokratiske system.
Religion og tro
[rediger | rediger kilde]Den mest utbredte religion blant vai-folket er islam, som i århundrer har påvirket samfunnets utvikling.[4] En voksendee minoritet er kristen. Islam og kristendom sameksisterer med en førislamsk tro på det overnaturlige med sjamanistiske islett.
Kjente vai
[rediger | rediger kilde]- Momolu Duwalu Bukele, oppfinner av vai-skriftspråket tidlig i 1830-årene
- Momulu Massaquoi (1870–1938), siste konge i vairiket, liberiansk politiker og generalkonsul i Tyskland
- Fatima Massaquoi (1912–1978), banebrytende pedagog, forfatter av The Autobiography of an African Princess
- Hans-Jürgen Massaquoi (1926–2013), med blandet liberiansk vai og tysk herkomst, vokste opp som ikke-arisk i Nazityskland for å senere bli journalist i USA
- Ruth Perry (1939–2017), president i Liberia
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Saving Languages: An Introduction to Language Revitalization. Cambridge University Press. 2006. s. 107–. ISBN 978-0-521-01652-0.
- ^ Sierra Leone 2015 Population and Housing Census national analytical report. Statistics Sierra Leone, October 2017, p89–99.
- ^ Outlines of a grammar of the Vei language, together with a Vei-English vocabulary. And an account of the discovery and nature of the Vei mode of syllabic writing. London Church Missionary House. 1854.
- ^ Mind and Social Practice: Selected Writings of Sylvia Scribner. Cambridge University Press. 1997. s. 193. ISBN 978-0-521-46767-4.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Monday B. Abasiattai, African resistance in Liberia : the Vai and the Gola-Bandi, Liberia Working Group, Bremen, 1986, 81 p. (ISBN 3926771011)
- Maurice Delafosse, Les Vaï : leur langue et leur système d'écriture, Masson & Cie, Paris, 1899, 43 p. ( L'Anthropologie, 1921, tome X, p. 129-151 ; p. 294-314)
- George Washington Ellis, Negro culture in West Africa; a social study of the Negro group of Vai-speaking people, with its own invented alphabet and written language shown in two charts and six engravings of Vai script, twenty-six illustrations of their arts and life, fifty folklore stories, one hundred and fourteen proverbs and one map, The Neale publishing company, New York, 1914 (réédité en 1970 par Johnson Reprint Corp.), 290 p.
- Svend E. Holsoe, The Cassava-leaf people: an ethnohistorical study of the Vai people with a particular emphasis on the Tewo chiefdom, Université de Boston, 1947, 289 p.
- Adib Rashad, « The Vais : a West African tribe », i Afrique Histoire (Indianapolis), 3 (4), 1985, p. 27-34