Totenkopf (symbol)
- Totenkopf kan ha flere betydninger
Totenkopf eller Totenschädel (i flertall Totenköpfe og Totenschädel) er det tyske ordet for «dødningehode».[1] Betegnelsen blir blant annet brukt om militære symboler som forestiller et frakturert kranium med korslagte knokler bak. Det skiller seg fra hodeskalle med korslagte knokler slik det ofte brukes som faresymbol, og på piratflagg, ved at knoklene er korslagt bak kraniet.
Symbolet assosieres i dag særlig med det nasjonalsosialistiske Tyskland, der det ble brukt som luemerke av nazistenes eliteorganisasjon SS. De fleste land som tidligere har hatt liknende merker for militære enheter, har etter andre verdenskrig derfor stort sett fjernet det som emblem på sine uniformer.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Symbolet som militært tegn ble først tatt i bruk av kavaleriet i den prøyssiske hæren under Fredrik den store. I 1741 ble Husaren-Regiment Nr. 5, også kalt von Ruesch, dannet, og dette var husar-regiment ledet av oberst Ruesch. Disse husarene bar karakteristiske svarte uniformer med Totenkopf-symboler foran på luene. Luene var for øvrig ikke pelsluer som ellers var vanlig for tradisjonelle ungarske husar-uniformer, men spesielle filtluer, på tysk kalt Flügelmütze eller Schackelhaube, høye, sylindriske luer som var forsynt med en flagrende snipp, som vanligvis ble viklet omkring pullen, men hang løst under parader og i kamp. «Von Reusch»-husarene bar hodeskalle-merket i felt under den østerrikske arvefølgekrigen og syvårskrigen. De prøyssiske «dødningehusarenes» makabre merke har siden ofte blitt kopiert, blant annet av militæravdelinger som har villet vise sin dødsforakt.
I 1808, da regimentet ble omdannet til Leib-Husaren Regiments Nr.1 og Nr.2, forble Totenkopf en del av uniformen. Under Napoleonskrigene, da Frederick Wilhelm, Hertug av Braunschweig-Wolfenbüttel, ble drept i kamp, skiftet hans styrker sin uniformsfarve til sort med en Totenkopf på sjakoene sine for å vise sorg over sin døde leder. (Andre kilder hevder at «De svarte braunschweigere» ble slik utrustet da Frederick Wilhelm døde som et tegn på hevn over Frankrike[2]
1900-tallet
[rediger | rediger kilde]Tyskland
[rediger | rediger kilde]Dødningehodet ble brukt innen hærstyrkene fra Preussen og Braunschweig under første verdenskrig og blant noen av stormtroppene som ble satt inn i de siste tyske offensivene på vestfronten i 1918 .[3]
Symbolet ble brukt i Tyskland i mellomkrigstiden, først og fremst av Frikorpsene i Weimarrepublikken. I 1933 ble det tatt i bruk av regimentsstaber og 1., 5. og 11. skvadron i Reichswehrs 5. kavaleriregiment for å vise kontinuitet tilbake til Den keiserlige tyske hær.
Bruk i det nasjonalsosialistiske Tyskland
[rediger | rediger kilde]
Dødningehodet ble også brukt som enhetstegn for panserstyrkene til den tyske hær under det tredje riket og også av Luftwaffes panserstyrker, inkludert eliteenhetene Fallschirm-Panzerdivision HG.[4]
Både 3. SS-divisjon Totenkopf i Waffen-SS og Luftwaffes 54. Kampfgeschwader ble gitt navnet «Totenkopf» og brukte en variant som var praktisk talt lik det dødningehodet som ble anvendt av SS-enhetene på samme tid.
I det tyske nazistpartiet NSDAPs tidlige dager var det den første lederen av SS, Julius Schreck, som innførte Totenkopf som enhetsmerke på Leibstandarte Adolf Hitler, Hitlers personlige vaktstyrke. Denne enheten ble senere til SS som fortsatte å bruke symbolet under hele sin eksistens. SS-Totenkopf-Verbände («dødninghodeavdelinger») var enheter i Schutzstaffel (SS) som sto for vaktholdet i nazistenes konsentrasjonsleire. De første styrkene i Waffen-SS, Totenkopf Division, ble hentet fra Totenkopfverbände. De karakteristiske elegante, svarte SS-uniformene, som ble designet av kunstneren Karl Diebitsch i 1932 og masseprodusert av firmaet Hugo Boss[5] for å skille «partiaristokratiet» i SS fra «brunskjortene» i SA, kan nettopp ha blitt inspirert av hodeskallehusarenes lissebesatte jakker i svart og hvitt.[6]
I likhet med hanemarsj, hakekors og en rekke andre symboler, hentet SS dødningehodet fra en historisk tradisjon. De brukte symbolene til sine egne formål, hvilket har ført til at mange av dem har fått et negativt stigma og gjort dem ubrukelige i Vesten etter andre verdenskrig.[7]
Imidlertid fravek SS' utgave av dødningehodet fra det opprinnelige prøyssiske Totenkopf. Den gamle varianten var mer arkaisk og stilisert i sin utforming mens SS-varianten var mer naturtro. Dessuten ble den prøyssiske utgaven fremstilt både i venstre og høyre profil, men vanligst en face. SS-varianten hadde derimot alltid form av en halvprofil, vendt mot betrakterens venstre side.
-
SS' hodeskallesymbol fra 1923 liknet det prøyssiske forbildet. Fra 1934 kom merket i modernisert design med tydeligere underkjeve. Den «gammeldagse» formvarianten ble da emblem for hærens og luftvåpenets panserstyrker. -
Høylue med hodeskallesymbol og tysk riksørn i naziversjon for offiser i SS -
Uniformen for panserstyrkene i Wehrmacht hadde hodeskaller på kragespeilene -
Waffen-SS' 3. SS-divisjon Totenkopf brukte Totenkopf-skallen som symbol.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ [1][død lenke]
- ^ [2] Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ First World War – Willmott, H. P.; Dorling Kindersley, 2003, side 252
- ^ Angolia, John R., and Adolf Schlicht, Uniforms and Traditions of the Luftwaffe Volume 2, R. James Bender Publishing, San Jose CA, 1997 ISBN 0-912138-71-8
- ^ War History Online 2018: Was Hugo Boss Hitler’s Tailor?
- ^ Hugo Boss' Secret Nazi History - Fashion At War - M2M Exclusive Documentary
- ^ Deutsche Welle: Germany's confusing rules on swastikas and Nazi symbols
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Adrian Ruda: Der Totenkopf als Motiv. Eine historisch-kulturanthropologische Analyse zwischen Militär und Moden. Böhlau, Köln 2023, ISBN 978-3-412-52890-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Skull and crossbones (military symbol) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons