Tom Boonen

Tom Boonen
Født	15. oktober 1980 (44 år); Mol, Belgia
Beskjeftigelse	Sykkelrytter
Far	André Boonen
Nasjonalitet	Belgia
Utmerkelser	6 oppføringer Vélo d'Or (2005); Vélo de cristal espoirs (2001); Belgian National Sports Merit Award (2005); Flandrien of the Year (2004); Flandrien of the Year (2005); Flandrien of the Year (2012)
Kallenavn	Tornado Tom, Tommeke
	Rytterinformasjon
Disiplin	Landeveissykling
Rolle	Kaptein
Ryttertype	Klassikerrytter; Spurter
Høyde	192 cm
	Profesjonelle lag
2002; 2003–2017	US Postal Service; Quick Step-Davitamon
	Meritter
VM	Gull, landevei (2005); Bronse, landevei (2016)
Tour de France	Poengkonkurransen (2007); 6 etappeseire
Vuelta a España	2 etappeseire
Nasjonal mester	Landevei (2009, 2012)
Andre	Paris–Roubaix (2005, 2008, 2009, 2012); Flandern rundt (2005, 2006,2012); Gent–Wevelgem (2004, 2011, 2012); E3 Harelbeke (2004, 2005, 2006, 2007, 2012)
	Tom Boonen på Commons

Tom Boonen (født 1980) er en belgisk tidligere syklist.

Som aktiv syklist var han først og fremst en spurter. Blant hans største meritter er VM-gullet i 2005, poengkonkurransen i Tour de France 2007, seierne i Flandern rundt i 2005, 2006 og 2012, og triumfene i Paris–Roubaix i 2005, 2008, 2009 og 2012.

Han la opp etter 2017-sesongen.

Karriere

Tom Boonen startet sin karriere som profesjonell syklist for Lance Armstrongs lag US Postal Service i 2002. I sin første start i verdenscuprittet Paris–Roubaix kom han på tredjeplass, men for US Postal måtte han som regel finne seg i å kjøre som hjelperytter for Armstrong og George Hincapie. Derfor valgte han å forlate laget etter én sesong.

Boonen fikk istedenfor kontrakt med det belgiske laget Quick Step-Davitamon som satset mye på Boonens spesialiteter, en-dagsklassikerne og spurtene. I 2003 hjalp han for det meste sin mentor Johan Museeuw, men i 2004 ble han en av Quick Steps viktigste ryttere. På vårparten vant han både E3 Prijs Vlaanderen og Gent-Wevelgem. I tillegg ble det seier i to etapper i Tour de France, blant annet den svært ettertraktede siste-etappen opp Champs-Élysées i Paris.

2005

I 2005 ble Boonen Quick Steps kaptein. Han startet sesongen med 2.-plass i «Het Volk». Senere vant han E3-prijs Harelbeke. I løpet av en uke april vant Boonen først Flandern Rundt, og to uker Paris–Roubaix, der han blant annet slo sin tidligere lagkamerat George Hincapie i spurten. Han fulgte opp i Tour de France 2005 da Boonen vant andre etappe og tredje etappe. Etter å ha båret den grønne poengtrøya i ti etapper måtte han imidlertid bryte rittet etter å ha skadet kneet i en velt på den ellevte etappen. Thor Hushovd, som lå på andreplass i poengkonkurransen, overtok dermed den grønne trøya. Boonen ble verdensmester 25. september, da han vant spurten. Han vant totalt 17 enkeltseirer det året, i tillegg til å vinne Belgia Rundt sammenlagt.

Hans seire i 2005 sørget for å gi ham en rekke utmerkelser. Det franske sykkelmagasinet Vélo d'Or kåret Boonen til årets beste syklist foran Tour de France-vinner Lance Armstrong. I tillegg ble han kåret til årets idrettsutøver i Belgia og årets sportspersonlighet i samme land.

2006

I 2006 forsvarte han blant annet tittelen sin i Flandern rundt i april. Totalt ble det 19 seirer den sesongen. Han klarte imidlertid ikke å vinne en eneste etappe i Tour de France, og fullførte ikke rittet, men kjørte med den gule ledertrøyen i fire dager.

2007

2007-sesongen startet med fem etappeseire i Tour of Qatar. Han vant også E3 Prijs Vlaanderen og Kuurne-Brussel-Kuurne, men Boonen klarte ikke å vinne noen av de store brosteinsklassikerne. Derimot vant han to etapper og den grønne poengtrøya i Tour de France.

2008

Boonen åpnet sesongen med blant annet sammenlagtseier og fire etappeseire i Tour of Qatar, og var favoritt til å vinne Flandern rundt i april. Istedenfor å vinne sørget han for å bremse alle forsøk på å kjøre inn lagkamerat Stijn Devolder, som endte opp som seierherre. Uken etter vant han Paris–Roubaix etter å ha utmanøvrert de hardeste konkurrentene i spurten. I juni 2008 ble det kjent at Boonen hadde avgitt en positiv urinprøve som viste bruk av kokain. Prøven ble tatt 25. mai, tre dager før etapperittet Belgia rundt. Kokain er ikke regnet som doping i sykkelsport når det er brukt utenfor konkurranse, og Boonen ble derfor ikke utestengt. Likevel ville verken arrangørene av Sveits rundt eller Tour de France at han skulle delta i deres ritt.^[1] I februar 2009 fant en belgisk domstol han skyldig i kokainbruk, men valgte å ikke straffeforfølge ham, fordi han var "straffet nok".^[2]^[3] I stedet for Tour de France deltok han i Østerrike rundt og fikk en etappeseier. I august vant han to etapper i ENECO Tour. Han vant også sine første etapper i Vuelta a España da han tok etappeseieren på den 3. og 16. etappen.

2009

Boonen startet sin 2009-sesong med å vinne en etappe, sammenlagt og poengkonkurransen i Tour of Qatar. Han vant også Kuurne-Brussel-Kuurne for andre gang i sin karriere. I Flandern rundt, sesongens første store mål, viste han god form, men måtte som i 2008 ta en defensiv rolle da lagkamerat Stijn Devolder stakk fra, og vant for andre gang. Uka etter vant Boonen Paris–Roubaix for tredje gang.

Omloop Het Nieuwsblad 2015 : Niki Terpstra (2), Ian Stannard (1) & Tom Boonen (3).

27. april testet Boonen positivt for kokain (utenfor konkurranse) for tredje gang (det første tilfellet i november 2007 var ikke tidligere offentlig kjent) og ble suspendert fra laget 9. mai.^[4] Han fikk igjen konkurrere i Dauphiné Libéré i juni. Kort etter dette, ble han belgisk mester på landevei, for første gang. Tour de France-arrangøren ASO, ville som i 2008 ikke la Boonen stille i rittet.^[5] Dagen før starten i Monaco fikk han, etter en langvarig strid i rettssystemet, tillatelse fra CAS til å starte.^[6] Touren ble ingen suksess for Boonen, og før den 15. etappen måtte han gi seg på grunn av sykdom.

Meritter

2002: Tredjeplass i Paris–Roubaix; 2. etappe i International Uniqua Classic
2003: 3. etappe i Belgia rundt
2004: 2. etappe i Tour of Qatar; 1. etappe i Vuelta a Andalucía; E3 Prijs Vlaanderen; Gent–Wevelgem; Grote Scheldeprijs; 1. og 2. etappe + sammenlagt i Tour de Picardie; 3. etappe i Belgia rundt; 6. og 20. etappe i Tour de France; 2. og 7. etappe i Tyskland rundt; Prologen og 1. etappe i Ster Elektrotoer; 3. etappe i Tour of Britain; Memorial Rik Van Steenbergen; 3. og 4. etappe i Circuit Franco-Belge
2005: 1. og 2. etappe i Tour of Qatar; 1. og 2. etappe i Paris–Nice; E3 Prijs Vlaanderen; Flandern rundt; Paris–Roubaix; 2. etappe i Tour de Picardie; 1. og 2. etappe + sammenlagt i Belgia rundt; 2. og 3. etappe i Tour de France; Verdensmester i landeveisritt
2006: Doha International GP; 1., 2., 3. og 5. etappe + sammenlagt i Tour of Qatar; 5. etappe i Vuelta a Andalucía; 1., 2. og 4. etappe i Paris–Nice; E3 Prijs Vlaanderen; Flandern rundt; Andreplass Paris–Roubaix; Grote Scheldeprijs; 2. og 3. etappe i Belgia rundt; Veenendaal–Veenendaal; 1. etappe i Sveits rundt; 1., 3. og 5. etappe i Eneco Tour of Benelux; 6. etappe i Tour of Britain
2007: 2., 3., 4. og 6. etappe i Tour of Qatar; 4. etappe i Vuelta a Andalucía; Kuurne–Brussel–Kuurne; Tredjeplass Milano–Sanremo; Dwars door Vlaanderen; E3 Prijs Vlaanderen; 5. etappe i Belgia rundt; 6. og 12. etappe + Poengkonkurransen i Tour de France
2008: 2., 3. og 6. etappe + sammenlagt i Tour of Qatar; 2. etappe i Tour of California; Paris–Roubaix; 5. etappe i Belgia rundt; 4. etappe i Ster Elektrotoer; 7. etappe i Østerrike rundt; 1. etappe i Tour de Wallonie; 1. og 4. etappe i Eneco Tour; 3. og 16. etappe i Vuelta a España; 1. etappe i Circuit Franco-Belge
2009: 3. etappe + sammenlagt i Tour of Qatar; Kuurne–Brussel–Kuurne; Paris–Roubaix; Belgisk mester i landeveisritt; 3. etappe i Eneco Tour; 3. etappe i Circuit Franco-Belge
2010: 3. og 5. etappe i Tour of Qatar; 5. etappe i Tour of Oman; 2. etappe i Tirreno–Adriatico; Andreplass Milano–Sanremo; Andreplass Flandern rundt
2011: 1. etappe i Tour of Qatar; Gent–Wevelgem
2012: 7. etappe i Tour de San Luis; 1. og 4. etappe + sammenlagt i Tour of Qatar; 2. etappe i Paris–Nice; E3 Harelbeke; Gent–Wevelgem; Flandern Rundt; Paris–Roubaix; Belgisk mester i landeveisritt; 1. etappe + sammenlagt i World Ports Classic; Paris–Brussel
2013: 2. etappe i Tour de Wallonie
2014: 2. og 4. etappe i Tour of Qatar; Kuurne–Brussel–Kuurne; 1. og 2. etappe i Belgia rundt
2015: 2. etappe i Belgia rundt; Rund um Köln; 3. etappe i Eneco Tour; Münsterland Giro
2016: 1. etappe i Tour de Wallonie; RideLondon-Surrey Classic; Brussels Cycling Classic; VM-bronse i landeveisritt
2017: 2. etappe, Vuelta a San Juan

Referanser

^ «Boonen barred from Tour after testing positive for cocaine». ESPN. 11. juni 2008. Besøkt 20. juli 2008.
^ «Prosecutors to decide on trial for Boonen next month». ESPN.com. 6. januar 2009.
^ «Belgian Court Scraps Case Against Cyclist Boonen». SI.com. 3. februar 2009.
^ «Boonen suspended after drugs test». BBC. 9. mai 2009.
^ «ASO rejects Boonen for Tour». cyclingnews.com. 18. juni 2009.
^ «Boonen can start in the Tour». cyclingnews.com. 3. juli 2009.

Eksterne lenker

(de) Tom Boonen – Munzinger Sportsarchiv
(en) Tom Boonen – Olympics.com
(en) Tom Boonen – Olympic.org
(en) Tom Boonen – Olympedia
(en) Tom Boonen – UCI
(en) Tom Boonen – ProCyclingStats
(en) Tom Boonen – Cycling Archives
(en) Tom Boonen – Cycling Quotient
(en) Tom Boonen – CycleBase
(en) Offisielt nettsted
(en) Tom Boonen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] «Boonen barred from Tour after testing positive for cocaine». ESPN. 11. juni 2008. Besøkt 20. juli 2008.

[2] «Prosecutors to decide on trial for Boonen next month». ESPN.com. 6. januar 2009.

[3] «Belgian Court Scraps Case Against Cyclist Boonen». SI.com. 3. februar 2009.

[4] «Boonen suspended after drugs test». BBC. 9. mai 2009.

[5] «ASO rejects Boonen for Tour». cyclingnews.com. 18. juni 2009.

[6] «Boonen can start in the Tour». cyclingnews.com. 3. juli 2009.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]