[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Henri Pélissier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henri Pélissier
FødtJean Henri Auguste Pélissier
22. jan. 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Frankrikes flagg Paris, Frankrike
Død1. mai 1935[4]Rediger på Wikidata (46 år)
Dampierre-en-Yvelines
BeskjeftigelseSykkelrytter Rediger på Wikidata
SøskenFrancis Pélissier
Charles Pélissier
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière de l'avenue Pierre-Grenier
Rytterinformasjon
DisiplinLandeveissykling
Meritter
Tour de FranceGul trøye Sammenlagtvinner (1923)

Sist oppdatert: 27. februar 2012

Henri Pélissier (født 22. januar 1889, død 1. mai 1935) var en fransk syklist som vant Tour de France i 1923. I tillegg til hans 29 seire på sykkelsetet var han kjent for sin lange feide med Henri Desgrange, grunnleggeren av Tour de France, og for å protestere mot de dårlige forholdene sykkelrytterne måtte konkurrere under i de tildige utgavene av Touren. Pélissier ble myrdet av sin elskerinne, med den samme pistolen som hans kone hadde tatt sitt eget liv med.[5]

Pélissier var én av fire brødre, hvorav tre ble profesjonelle sykkelryttere. Selv ble han profesjonell i 1911, og vant flere viktige seire før utbruddet av første verdenskrig, inkludert 1912-utgaven av Milano-San Remo, og tre etappeseire i Tour de France i 1914.

Etter krigen vant Pélissier Paris–Roubaix i 1919, og før Paris-Roubaix i 1921 krevde han og hans bror Francis bedre betalt av sponsoren enn sykkelryttere normalt mottok på den tiden. Kravet førte til at de ble sparket fra laget, og måtte derfor fortsette karrieren uten et lag rundt seg. Henri Desgrange, sjef for Tour de France, uttalte i den forbindelse at Henri Pélissier aldri igjen ville nå førstesiden av avisen L'Auto. Disse ordene måtte han bite i seg, da Pélissier samme år vant Paris-Roubaix for andre gang.

I 1923 vant Pélissier Tour de France noe uventet. Hans avgjørende angrep kom på Col d'Izoard, der han kjørte fra de belgiske forhåndsfavorittene Léon Scieur, Firmin Lambot og Philippe Thys. Han ble dermed den første franskmann som hadde vunnet Touren siden 1911.

Pélissier deltok i sitt siste Tour de France i 1925, og la opp som sykkelrytter i 1927, 38 år gammel.

Pélissiers kone skjøt seg selv i 1933. Tre år senere fikk Pélissier seg en elskerinne, Camille Tharault. 1. mai 1935 kranglet de to på kjøkkenet, og Pélissier angrep henne med kniv og kuttet Camille i ansiktet. Hun løp til soverommet og hentet revolveren Pélissiers kone hadde tatt sitt eget liv med. Tilbake i kjøkkenet fyrte hun av fem skudd mot ham, og Pélissier falt død om.


1911
Giro di Lombardia, vinner
Milano-Torino, vinner
1912
Milano-San Remo, vinner
1913
Giro di Lombardia, vinner
Tour de France, andreplass sammenlagt, seier på etappe 10 og 12
1919
Paris–Roubaix,vinner
Bordeaux-Paris, vinner
Tour de France, vinner av etappe 2 og 3
1920
Giro di Lombardia, vinner
Paris-Brüssel, vinner
Tour de France, vinner av etappe 3 og 4
1921
Paris–Roubaix,vinner
1922
Paris-Tours, vinner
1923
Tour de France, vinner, samt seier på etappe 3, 10 og 11
1924
Vuelta al País Vasco, vinner

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ fødselsattest[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=henri;n=pelissier;oc=5[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, oppført som Henri Pelissier, GeneaStar person-ID pelissierj[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10698471m[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Cycling Murder Mysteries, Tales from the Peloton

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]