[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Streisand-effekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det omstridte bildet av Barbra Streisands bolig. Før Streisand gikk til sak mot fotografen for å få det fjernet, hadde bare seks personer lastet ned bildet. En måned etter søksmålet hadde over 420 000 besøkt nettstedet hvor bildet var lagt ut.[1]

Streisand-effekten er et internettfenomen som går ut på at forsøk på å sensurere eller fjerne informasjon i stedet fører til massiv oppmerksomhet rundt denne informasjonen.

Fenomenet har navn etter skuespilleren Barbra Streisand, som i 2003 saksøkte kunstfotografen Kenneth Adelman og Pictopia.com for 50 millioner USDfordi Adelman under en dokumentasjon av kystlinjen i California, bestående av 12 000 fotografier, også hadde tatt et luftfoto hvor huset hennes var med.

Adelman hevdet at han hadde fotografert kystlinjen for å dokumentere kysterosjon, som del av California Coastal Records Project. Streisands søksmål ble avvist, men saken førte til at bildet av huset hennes ble massivt spredt på internett.[1]

I november 2008 ble skuespiller Gørild Mauseth rammet av denne effekten. Hun gikk til sak mot NRK etter at kulturmagasinet Store studio viste en nakenscene med henne fra filmen Brent av frost. Saken fikk stor mediedekning, og nakenbilder av Mauseth ble spredd på diverse pornografiske nettsteder.[2] Mauseth fikk i 2010 medhold av Høyesterett i at NRK ikke hadde rett til å vise bildene av henne naken uten hennes tillatelse.[3]

I 2012 ble nettverksselskapet MXI Corp. utsatt for Streisand-effekten da de forsøkte å true en blogger til å fjerne kritisk omtale av selskapet og sjokoladen Xocai.[4] Truslene førte til at artiklene ble spredt i mange nye kanaler, og saken fikk bred omtale i media.[5] På kort tid kollapset selskapets nettverk i Norge.[6]

Den tyske politikeren Lutz Heilmann opplevde også noe av det samme da han krevde og fikk det tyske nettstedet til Wikipedia stengt i november 2008, fordi leksikonets informasjon om ham var feilaktig. Saken førte til massiv økning i pengegaver til Wikipedia, og etter tre dager trakk han kravet tilbake.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Cacciottolo, Mario (15. juni 2012). «The Streisand Effect: When censorship backfires». BBC News (på engelsk). Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ Rambøl, Kristoffer Pettersen (2. mars 2011). «Streisand-effekten». NRK P3 (på norsk). Besøkt 27. juni 2017. 
  3. ^ Siebke, Marianne (25. mars 2010). «NRK tapte mot Mauseth i Høyesterett». NRK. Besøkt 27. juni 2017. 
  4. ^ Streisand-effekten – når sensurforsøk gir økt oppmerksomhet Fri Tanke
  5. ^ Bloggere ble truet med millionssøksmål etter å ha blogget om «helsesjokolade» Dagbladet
  6. ^ Sjoko-sjefene sletter sine spor Fredriksstad Blad
  7. ^ Online, FOCUS (17. november 2008). «Lutz Heilmann und der „Streisand-Effekt“». FOCUS Online (på tysk). Besøkt 27. juni 2017. 
Autoritetsdata