[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Stockholms stadion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stockholms stadion
Grunnlagt1912
BeliggenhetNorra Djurgården
LandSverige[1][2]
EierStockholm
BrukereDjurgårdens IF Dam, Djurgårdens IF Fotboll
Underlagplen
Kapasitet14 500
ArkitektTorben Grut
Åpnet1. jun. 1912
Kart
Stockholms stadion
59°20′43″N 18°04′44″Ø

Åpningsseremonien under Sommer-OL 1912.
Stadionet sett fra luften 3. juni 1995, i påvente av Rolling Stones konsert. Foto: Towpilot

Stockholms stadion, Stockholms Olympiastadion, eller i dagligtale bare Stadion, ligger på Norra Djurgården og ble bygd i perioden 19101912 til Sommer-OL 1912, arkitekt var Torben Grut. Olympiastadionet erstattet Idrottsparken som hadde ligget på samme sted.

Olav Frogner vinner 200 meter på Stockholms stadion under Svenska Spelen den 9. juli 1916.

Mellom 10. og 17. juni 1956 arrangerte man de olympiske hestesportkonkurransene på Stockholms stadion (resten av lekene ble arrangert i Melbourne, Australia). I dag er arenaen vernet, og mulighetene for ombygging eller påbygging er begrenset.

Den svenske finalen i bandy er blitt spilt på Stockholms stadion 50 ganger. Stadionet var fra 1936 til 2013 hjemmebane for Djurgårdens IFs fotballag.

Stadionet var lenge viktig for Djurgården, ikke bare i fotball. DIF Bandy spilte der fra starten frem til 1970. Bordtennisgruppa holdt til i klokketårnet fra 1947 til 1951, og bokserne holdt i perioden 1917–1922 til i tårnet ved Drottning Sofias väg. På 1950-tallet hadde sykkelseksjonen klubblokaler ved Stadion, og mellom 1959 og 1971 hadde fekterne treningslokaler under de gamle ståtribunene. Fra 1922 til 1962 holdt ishockeylaget til der.

Hvert år arrangeres det internasjonale friidrettsstevnet DN Galan, og Stadion er en av de arenaene i verden der det er satt flest verdensrekorder i friidrett. Stadionet brukes også til store musikkonserter. Arenaens publikumskapasitet er 14 160, og banen måler 105 x 68 meter.

I nærheten av Stockholms stadion ligger Stadion tunnelbanestasjon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ archINFORM, archINFORM project ID 14155, besøkt 31. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Wiki Loves Monuments' database, tools.wmflabs.org, utgitt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]