Music from Big Pink
Music from Big Pink | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Format | Studioalbum | |||||
Artist, band | The Band | |||||
Utgitt | 1. juli 1968 | |||||
Innspilt | Tidlig 1968 | |||||
Sjanger | Rock | |||||
Lengde | 00:42:22 | |||||
Lengde | 42:22 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Capitol | |||||
Produsent(er) | John Simon | |||||
Anmeldelse(r) | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
|
Music from Big Pink er debutalbumet til rockebandet The Band fra 1968. Det inneholder «The Weight», en av bandets mest kjente sanger.
Mottagelse
[rediger | rediger kilde]Albumet består av en blanding av country, rock, folkemusikk, klassisk musikk, R & B og soul blir gjerne betraktet som et av bandets beste, sammen med neste LP, The Band , utgitt i 1969. Albumet følger bandets backing av Bob Dylan på hans turné i 1966 (som The Hawks) og musikk som ble spilt inn i et hus i upstate New York. Det var også her det som kom til å bli The Basement Tapesble spilt inn sammen med Dylan. Huset de delte ligger i Saugerties, New York, like ved Woodstock, og var malt rosa, noe som gir tittelen på albumet.
Kritikernes opprinnelige mottagelse av albumet var generelt positiv, selv om salget var lite. Al Koopers gjennomgang av albumet i Rolling Stone magazine har bidratt til å trekke offentlig oppmerksomhet til det, og at Bob Dylan hadde komponert tre av låtene har også bidratt til å øke salget.
På den tiden nådde The Weight nummer 63 på Billboard Music Charts's Hot 100 singles chart (Nord-Amerika). Albumet nådde nummer 30 på Billboard's Pop Albums Chart i 1968 og deretter opp igjen som nummer 8 på Internet Albums Chart i 2000. Låten «The Weight» har fått utbredt popularitet, til tross for sin relativt lave listeplassering. Populariteten skyldes delvis inkludering i kultfilmen Easy Rider, selv om den var utelukket fra soundtracket på grunn av lisensproblemer (en coverversjon av bandet Smith ble inkludert på albumet i stedet).
I 2003 ble albumet rangert som nummer 34 på musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album».[1]
Den avslappete stemningen på albumet fikk oppmerksomhet fra mange andre kunstnere. For eksempel sier Eric Clapton at albumets roots rock-stil var det som overbeviste ham til å slutte i Cream og heller fortsette med en stil som man hører hos Blind Faith, Delaney og Bonnie og albumet Eric Clapton.
Inspirasjon til tittelen
[rediger | rediger kilde]Big Pink er et kallenavnet på et hus i West Saugerties, New York. Det ligger på 56 Parnassus Lane (tidligere 2188 Stoll Road). I 1967 ble huset kjøpt av Rick Danko fra The Band. Danko, sammen med bandmedlemmene Richard Manuel og Garth Hudson, flyttet inn i huset og kalte det Big Pink på grunn av dets nellikfarge. Huset ble stedet for innøving til albumet. Den egentlige innspillingen av albumet fant sted i New York og Los Angeles.[2] Huset var også hovedkvarter for Parnassus Records, et merke som spesialiserer seg på klassisk musikk. Ifølge den offisielle Big Pink hjemmesiden er huset for tiden en privat bolig.[3]
Sporliste
[rediger | rediger kilde]Side én
[rediger | rediger kilde]- «Tears of Rage» (Bob Dylan, Richard Manuel) – 5:23
- «To Kingdom Come» (Robbie Robertson) – 3:22
- «In a Station» (Manuel) – 3:34
- «Caledonia Mission» (Robertson) – 2:59
- «The Weight» (Robertson) – 4:38
Side to
[rediger | rediger kilde]- «We Can Talk» (Manuel) – 3:06
- «Long Black Veil» (Marijohn Wilkin, Danny Dill) – 3:06
- «Chest Fever» (Robertson) – 5:18
- «Lonesome Suzie» (Manuel) – 4:04
- «This Wheel's on Fire» (Dylan, Rick Danko) – 3:14
- «I Shall Be Released» (Dylan) – 3:19
En remastret versjon av albumet ble utgitt 11. februar 2003 (selv om det står 2000[trenger referanse]). I tillegg til de ovenfor er dette de alternative versjonene og outtakene.
- «Yazoo Street Scandal» (Robertson) – 4:01
- «Tears of Rage» (Dylan, Manuel) – 5:32
- «Katie's Been Gone» (Manuel, Robertson) – 2:46
- «If I Lose» (Ralph Stanley) – 2:29
- «Long Distance Operator» (Dylan) – 3:58
- «Lonesome Suzie» (Manuel) – 3:00
- «Orange Juice Blues (Blues for Breakfast)» (Manuel) – 3:40
- «Key to the Highway» (Big Bill Broonzy) – 2:28
- «Ferdinand the Imposter» (Robertson) – 3:59
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]- Rick Danko – Bass, fiolin, vokal
- Levon Helm – Trommer, akustisk gitar, perkusjon, vokal
- Garth Hudson – Orgel, piano, klavinet, saksofon
- Richard Manuel – Piano, orgel, trommer, vokal
- Jaime Robbie Robertson – Gitarer, vokal
- John Simon – Produsent, barytonhorn, tenorsaksofon, piano
- Don Hahn – Lydtekniker
- Tony May – Lydtekniker
- Shelly Yakus – Lydtekniker
- Bob Dylan – Covermaleri
- Elliott Landy – Fotografi
Lister
[rediger | rediger kilde]Album – Billboard (Nord-Amerika)
År | Liste | Plassering |
---|---|---|
1968 | Pop Albums | 30 |
2000 | Top Internet Albums | 8 |
Singler – Billboard (Nord-Amerika)
År | Single | Liste | Plassering |
---|---|---|---|
1968 | «The Weight» | Pop Singles | 63 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Music from Big Pink på Discogs
- (en) Music from Big Pink på MusicBrainz
- (en) Music from Big Pink på Spotify
- (en) Music from Big Pink på AllMusic
- Msuikknoter