Konsesjon

En konsesjon (av latin: concessio = «innrømmelse», «tillatelse») er en tillatelse fra offentlig myndighet til å gjøre noe. Andre ord for konsesjon er tillatelse, bevilling, løyve, autorisasjon, lisens og dispensasjon. I det offentlige betyr dette at man får lov til å gjøre noe som i utgangspunktet ikke er tillatt for alle. Hvilket ord som velges avhenger av hvilket ord som er brukt i den loven det gis en tillatelse etter.

Lisens har en videre betydning enn konsesjon og brukes utenfor det offentlige eksempelvis om en tillatelse som privatpersoner eller organisasjoner gir andre som til å bruke opphavsrettslig beskyttet eller patentbeskyttet materiale.

Konsesjon kan også brukes i videre betydning når noen innrømmer noe (f.eks. «vedtaket var en klar konsesjon til venstrefløyen i partiet.») Man kan innrømme noen en tillatelse, og i videre betydning kan man innrømme at de har rett i sin påstand. Når man innrømmer at noen har rett i det de sier oppstår det ikke nødvendigvis en rettighet slik det gjør når det offentlige innrømmer en tillatelse.

Bevilling og bevilgning ligger lydlig nær hverandre og forveksles derfor ofte. Bevilling er en innrømmelse av lov til å foreta seg noe. Bevilgning er en innrømmelse av lov til å bruke penger til noe. Bevilgninger gjøres gjerne i form av budsjett, som for eksempel statsbudsjettet. Det offentlige kan gi bevilling og bevilgning samtidig. Bevilling, lisens og autorisasjon kan bety lov til å utøve et bestemt yrke; for eksempel gis advokater bevilling, mens helsepersonell får lisens eller autorisasjon.

Det kan stilles vilkår (betingelser) når det gis en tillatelse, se forvaltningsrett.

Det å tilta seg en rett som krever tillatelse er som regel forbundet med sanksjoner og er oftest straffbare.

Eksempler på bruk av forskjellige ord for tillatelser i norsk rett

Listen er ikke fullstendig. Eksempler på vilkår/betingelser er ikke fullstendige og eksempler på sanksjoner eller straffbarhet er ikke fullstendige.

Konsesjon

Lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (Konsesjonsloven) mv.
Lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. (Industrikonsesjonsloven). Loven bruker også ordet tillatelse. Betingelse om hjemfallsrett kan stilles.
Lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer (Vassdragsreguleringsloven). Loven bruker også ordet tillatelse. Betingelse om hjemfallsrett kan stilles.
Lov av 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven).
Lov av 04. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (Havenergiloven). Loven bruker også ordet tillatelse.
Lov av 16. januar 2004 nr. 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.
Lov av 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (Personopplysningsloven).
Lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (Finansieringsvirksomhetsloven). Loven bruker også ordet tillatelsen.

Bevilling

Lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (Serveringsloven). Loven bruker også ordet tillatelse.
Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (Alkoholloven)
Lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (Ekteskapsloven) bruker ordet om separasjon og skilsmisse. Før inngåelse av ekteskap utstedes en "attest" om at vilkårene er prøvet.

Løyve

Lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (Yrkestransportloven) [1] bestemmer at det kreves tillatelse til drosjekjøring eller kollektivtransport med rutebil. Drosjekjøring uten tillatelse kalles å kjøre pirattaxi, og er straffbart, se Yrkestransportloven kapittel 8 [2] .

Lisens

Lov av 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (Patentloven).
Lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (Åndsverkloven).
Lov av 26. mars 2010 om beskyttelse av varemerker (Varemerkeloven).
Lov av 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett (Planteforedlerloven).
Lov av 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (Designloven).

Tillatelse

Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Loven bruker ikke ordene konsesjon, bevilling eller løyve.
Lov av 04. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (Ekomloven). Loven bruker ikke ordene konsesjon, bevilling eller løyve.

Se også

Konsesjonsloven

Kilder

Bokmålsordboka, 2. utgave. Universitetsforlaget 1993. ISBN 82-00-21763-9, se også elektronisk utgave [3].
Jon Gisle: Jusleksikon, 4. utgave. Kunnskapsforlaget 2010. ISBN 978-82-573-2104-8.
Lovdata på internett [4]