Katarakt (medisin)

Katarakt (medisin)
Kjernekatarakt sett i spaltelampe
Område(r)		Oftalmologi
Symptom(er)		Synsvekkelse, blending, diplopi
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		H26.9
ICD-9-kode		366
ICPC-2		F92
OMIM		601371, 116200
DiseasesDB		2179
eMedicine		1210914
MeSH		D002386

Katarakt (av latin cataracta), eller grå stær, er en øyesykdom som rammer øyets linse, som fordunkles med påfølgende synstap. På en pasient med langt fremskreden katarakt kan en ofte skimte en grå skygge bak pupillen – noe som har gitt sykdommen navnet grå stær. «Stær» er avledet av det tyske ordet starren – stirre. En med betydelige synsproblemer får ofte et dødt, stirrende blikk.

Ved en operasjon kan den defekte linsen erstattes av et linseimplantat. Vanligvis er implantatet monofocalt og øyet mister evnen til å endre fokus. Pasienten vil derfor normalt måtte bruke multifokale briller.

Katarakt er en fremtredende årsak til blindhet i verden. Aldersbetinget katarakt står for ca. 48 % av alle forekomster av blindhet og utgjør 18 millioner mennesker.

Etiologi og patogenese

Katarakt er en veldig vanlig øyesykdom som rammer de aller fleste mennesker over 60 år i større eller mindre grad (alderdomskatarakt). Det kan også være medfødt, eller oppstå som resultat av bestråling med f.eks. røntgenstråler.

Alderdomskatarakt (senil katarakt)

Dette er den vanligste typen katarakt. Den deles inn i tre subtyper:

Kjernekatarakt

Senil kjernekatarakt

Skyldes opphopning av proteiner midt i linsen. Årsaken til dette er ukjent, men man tror det kan skyldes langvarig UV-stråling (gjennom et helt liv) eller at kroppen blir dårligere til å oksidere skadelige stoffer. Proteinene gir i seg selv en fordunkling, og denne kan gjerne være av gul/brun/svart karakter.

Kortikal katarakt

Denne katarakten skyldes celledød i linsens barklag. Hvorfor cellene dør vet man ikke. De døde cellene fører til væskeopphopning (ved osmose), og den økte væskemengden endrer brytningsegenskapene til linsen, og dermed en fordunkling. Denne fordunklingen opptrer som eker rundt linsens periferi.

Subkapsulær katarakt

Dette er en fordunkling som skyldes redusert evne til å regulere væskebalansen i øyet. Det hoper seg opp væske under linsens kapsel, og dette endrer linsens brytningsegenskaper, og danner dermed en jevnt fordelt fordunkling. Dette kan også føre til at linsen sveller og tetter for avløpet av kammervann gjennom pupillen (se akutt glaukom).

Medfødt katarakt

Medfødt katarakt etter infeksjon med røde hunder hos moren.

Denne har som regel ukjent årsak, men kan skyldes infeksjon hos moren under svangerskapet (f.eks. røde hunder). Det kan også være en utviklingsanomali av arvelig årsak.

Katarakt som ledd i annen sykdom

Det finnes sykdommer hvor katarakt er en del av sykdomsbildet.

• • dystrophia myotonica
• Metabolske forstyrrelser
  • Diabetes
  • Hypokalsemi
  • Galaktosemi
• Atopisk katarakt
• Downs syndrom
• Retinitis pigmentosa
• Traumatisk katarakt
  • Toksisk
  • Stråling (UV, infrarød, røntgen)
  • Leddgikt

Symptomer

Hovedsymptomet er en gradvis og smertefri reduksjon av synsevne. Synet vil gradvis bli mer uklart og utflytende, gjerne med en tiltagende lysømfindtlighet. Dette på grunn av at den tiltagende uklarheten i linsen gir opphav til mer diffus brytning. I tillegg reduseres kontrastevnen slik at pasienten opplever omgivelsene «som i tåke». Tidvis oppleves også dobbelbilder som ikke forsvinner ved å lukke det andre øyet. Rundt lyskilder som lamper og gatelys kan en oppleve haloer eller glitter av mange lyspunkter. Øyets evne til korreksjon ved endring av lysmengde kan forringes, vanligvis ved at tilpasningen går langsommere. Dette kan gjøre det vanskelig å kjøre i tunneler, særlig på dagtid. Romsynet kan også innsnevres.

I noen tilfeller kan nærsynet forbedre seg for en person som er langsynt. Dette skyldes en fortykning av linsen. For pasienten kan dette oppleves som at vedkommende ikke lenger trenger lesebriller, men samtidig opptrer en sterk forverring av synet på lengre hold. Dette er normalt en kortvarig forbedring idet den tiltagende uklarheten medfører dårligere syn på alle avstander.

Behandling

Katarakt behandles ved at man opererer ut den fordunklete linsen og erstatter den med en kunstig linse. Etter operasjon blir de aller fleste svært bra. Hvis øyet ellers er normalt, oppnår over 95 % av pasientene normalt eller tilnærmet normalt syn.

Ved operasjon må en veie forventet synsgevinst mot faren for komplikasjoner. Med dagens teknikker er det en forekomst av alvorlige komplikasjoner på 1-2 %.

Ventetiden for kataraktoperasjon i Norge er i de senere år sterkt redusert og er i dag (2009) ca. 2 måneder. Siden 2009 har antall nye diagnoser av grå stær gått opp. Det har derfor vært en større forespørsel etter rask behandling. Flere velger nå private klinikker enn offentlige instanser som har lang ventetid.

Historie

Katarakt er en sykdom som har eksistert til alle tider. I det gamle Egypt er det kjent at man hadde operasjoner for katarakt ved at man stakk en nål inn i øyet og trykket linsen ned. Lignendre operasjoner ble utført langt inn i det 20. århundre; man opererte folk ved å kun fjerne linsen. Dette førte til at de opererte ble veldig langsynte (ca. +20 dioptrier.) Etter at man fant opp brillene løste man dette ved å utstyre dem med veldig kraftige briller – «stærbriller».