Briller

Kopi av en brilletype som ble benyttet i Europa i middelalderen

Briller som tilhørte Lucy Marks, moren til Meriwether Lewis. Det finnes et portrett av henne som er malt mellom 1830 og 1842, der hun har disse brillene på.

Brillene til Mahatma Gandhi (1869–1948) tilhører i dag National Gandhi Museum i India.
Foto: Ji-Elle

Briller er en optisk innretning med (to) glass som vanligvis er satt inn i en ramme, kalt en brilleinnfatning, som bæres på nesen og har armer/-stenger som hektes over/bak ørene.

Briller kan ha forskjellige funksjoner. Vanligst er for synskorreksjon der brillene har korrektive linser. Andre anvendelser er solbriller som beskytter mot ultrafiolett lys, eller som mekanisk beskyttelse for øynene. Med spesielle glass kan briller gi en opplevelse av tredimensjonale bilder eller virtuell virkelighet. Med sin fremtredende plassering tillegges briller også en betydelig estetisk betydning.^[1]^[2]

Historikk

Brilleglass ble tidlig på 1100-tallet laget av cyclosilikater – for eksempel beryll, som ordet «brille» er avledet fra.^[3]^{[trenger bedre kilde]}

Briller gjennom århundrene

Den første kjente avbildningen av en person med briller finner vi på en freske malt av Tommaso da Modena i 1352; det dreier seg om et portrett av munken Hugh St. Char, og fresken finnes i San Niccolò-klosteret i Treviso.^[4]

Apostel med briller, detalj fra altermaleriet i Bad Wildungen kirke i Tyskland. Det er malt av Conrad von Soest. Anses være den eldste fremstillingen av briller nord om Alpene.
Apostel med briller, detalj fra et maleri fra 1439 som befinner seg i Augustinerklosteret i Klosterneuburg i Østerrike
Portrett av en lærd mann malt av Quinten Matsys ca. 1525-1530. Mannen holder brillene sine i sin venstre hånd.
Dette maleriet av Arnold Boonen er malt før kunstneren døde i 1729, og viser en kjøpmann med briller på nesen.
Dette portrettet av Benjamin Franklin er malt i 1767 av Daid Martin.
Selvportrett med briller (Autoportrait à l'abat-jour et aux lunettes) malt av Jean-Baptiste-Siméon Chardin i 1775
Dette bildet er malt av den amerikanske kunstneren Rembrandt Peale i 1801, og viser hans yngre bror Rubens Peale med briller både på nesen og i hånden. I bildets samtid var det uvanlig å la seg portrettere med briller.
Detalj fra et portrett av Marie Joséphine Lafont-Porcher malt av François Joseph Kinson ca. 1835. Bildet tilhører Groeningemuseum
Daguerreotypi fra 1842 av Henrik Wergeland
Portrettet av Mary Richardson Jones er malt i 1865 av Aaron E. Darling. Det tilhører Chicago History Museum.
På dette portrettfotoet fra 1921 bærer Bessie Coleman, som var den første afrikansk-amerikanske piloten i USA, flyverhjelm i lær og flyverbriller skjøvet opp på hodet.
Dette portrettfotografiet av kunstneren Pola Gauguin er tatt rundt 1935; han bærer briller av en modell som var moderne på 1930-tallet. Bildet inngår i samlingen til Oslo Bymuseum.
Portrettfoto av den greske sangeren Nana Mouskouri i 1966.
Foto: Kroon, Ron for Anefo
På dette bildet fra 2008 bærer skuespilleren Whoopi Goldberg et par briller uten innfatning.
Foto: David Shankbone

Bruk av briller ved alvorlig synshemming

Som hjelpemiddel ved synhemming vil briller som faller inn under kategorien optisk hjelpemiddel i folketrygdloven primært være briller med filtereffekt (filterbriller), briller med sterke leseglass (forstørrende nærbrille) og briller for å korrigere brytningsfeil oppstått etter bestemte diagnoser så som afaki (manglende øyelinse). Briller for å korrigere vanlige brytningsfeil blir ikke regnet som optisk hjelpemiddel i folketrygdloven. Som alle andre kan også synshemmede ha brytningsfeil som er nødvendig å korrigere for at synet skal bli optimalt.^[5]

Vanlige behov for briller

Utformingen av øyets hornhinne, cornea, og øynenes linse er ofte slik at personen ikke ser skarpt enten ved lesing eller på avstand. Barn har stor mulighet til å variere linsens form og trenger sjelden briller. Linsen i øyet blir stadig stivere, til den blir helt stiv ved 60–65 års alder. De heldigste får da en brytning i øyet slik at de ser skarpt enten i leseavstand eller på stor avstand. Da kan det være aktuelt med avstandsbriller eller lesebriller.

Briller med progressive glass er briller der hvert brilleglass har to ulike synsfelt, slikt at brillebrukeren kan se skarpt på avstand ved å rette blikket rett framover, og skarpt på leseavstand ved å rette blikket nedover. Det kan være vanskelig å se trappetrinnene når man går nedover med slike briller.^[6]

Brilleglassenes utforming

Ved undersøkelse hos øyelege og optiker kan det bestemmes hva slags brytning det bør være i personens brilleglass. I dagligtale betegner man dette som et spørsmål om brillestyrke.

Sfærisk styrke viser hvor sterk kuleform glassene bør ha i dioptre / hvilken brennvidde glasset kan ha.

Sylinder er et element i glasset som benyttes ved astigmatisme / skjeve hornhinner. Det beskrives både ved styrke i dioptre og hvilken vinkel sylinderen skal stå i. Horisontalt er 0 grader og økende gradtall roterer mot klokka når en betrakter brillebrukeren forfra.

Prisme er et annet element ved glasset som angis med brytning i dioptre og retning i grader. Prisme brukes ved skjeling.^[7]

3D-briller

3D-brillene som ble delt ut til publikum på kinovisningen av en 3D-film i 1952

Rundt 1915 ble tredimensjonale fotografier og bilder lansert. Senere på 1900-tallet ble det mulig å se tredimensjonal film. Det finnes ulike teknologier for å fremstille tredimensjonale bilder. Publikum må bruke spesielle briller for å se bildene på kinolerretet tredimensjonalt.

Se også

Referanser

^ «briller». Store norske leksikon. 23. oktober 2020. Besøkt 12. mai 2021.
^ Valmot, Odd Richard (6. oktober 2016). «Dette er forskjellen på dyre og billige briller». Tu.no (på norsk). Besøkt 12. mai 2021.
^ Handley, Neil. «Rivet spectacles». www.college-optometrists.org. Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 12. mai 2021.
^ «Museum of Glasses Salerno - The glasses of Ugo». www.museodellocchialesalerno.it. Besøkt 5. juli 2024.
^ Ronchi, Vasco; Rosen, Edward (1. januar 1991). Optics: The Science of Vision (på engelsk). Courier Corporation. ISBN 978-0-486-66846-8.
^ «Good Question: Why Do So Many Of Us Need Glasses?» (på engelsk). CBS Minnesota. 22. juni 2011. Besøkt 12. mai 2021.
^ «Brilleseddel - Hvordan forstå din brilleseddel». Extra Optical. Besøkt 12. mai 2021.

Eksterne lenker

(en) Glasses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Glasses – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
«DigitaltMuseum: Søk: 'briller'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.

[1] «briller». Store norske leksikon. 23. oktober 2020. Besøkt 12. mai 2021.

[2] Valmot, Odd Richard (6. oktober 2016). «Dette er forskjellen på dyre og billige briller». Tu.no (på norsk). Besøkt 12. mai 2021.

[3] Handley, Neil. «Rivet spectacles». www.college-optometrists.org. Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 12. mai 2021.

[4] «Museum of Glasses Salerno - The glasses of Ugo». www.museodellocchialesalerno.it. Besøkt 5. juli 2024.

[5] Ronchi, Vasco; Rosen, Edward (1. januar 1991). Optics: The Science of Vision (på engelsk). Courier Corporation. ISBN 978-0-486-66846-8.

[6] «Good Question: Why Do So Many Of Us Need Glasses?» (på engelsk). CBS Minnesota. 22. juni 2011. Besøkt 12. mai 2021.

[7] «Brilleseddel - Hvordan forstå din brilleseddel». Extra Optical. Besøkt 12. mai 2021.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]