Intrusjon
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
I geologien er intrusjon en smeltemasse bestående av magmatiske bergarter som ble dannet ved krystallisasjon fra smeltet magma under jordens overflate (dypbergarter), og trengte opp mot overflaten gjennom sprekker eller vulkanrør (gangbergarter). Store biter av magma som har størknet i dypet før de når jordoverflaten, kalles plutoner, og har fått navnet sitt etter Pluto som i romersk mytologi var underverdenens gud. Bergarter av denne typen blir omtalt som plutoniske bergarter eller intrusivbergarter. Dette er i motsetning til effusive bergarter. Smeltemasse som omringer en pluton, kalles sidebergarter.
I sammensetning inkluderer intrusivbergarter hele rekken av magmatiske bergarter, fra det kompakte og mørke ultramafiske peridotitt til de lyse og løse alkaliske granitt og syenitt. Et velkjent eksempel på en intrusjon er Devils Tower i Wyoming i USA.
Strukturelle typer
[rediger | rediger kilde]Intrusivbergarter finnes også i en rekke former og størrelse – fra batolitter på størrelse med fjell til årelignende sprekk-fyll av aplitt. Intrusive strukturer blir ofte klassifisert blant annet i helhold til foliasjon av steinen: dersom intrusjonen er parallell til sidebergarten er hovedbergarten en konkordant, mens dersom den skjærer tvers over er den en diskordant. Strukturelle typer inkluderer:
- Batolitt – store uregelmessige intrusjoner.
- Stokk – Mindre, irregulære diskordante intrusjoner.
- Gang – En relativt smal, lagdelt, diskordant smeltemasse, ofte i nær vertikalt retning.
- Lagergang/sill – En relativt tynn, lagdelt konkordant smeltemasse som har intrudert langs lagflater, ofte i nær horisontal stilling når de oppstår, men kan intrudere i skråstilte sedimenterte lag, eller så kan hele massen bli skråstilt av senere deformasjon.
- Lavapropp: Sirkulær eller hylseformet nær-vertikal steinmasse, som tidligere kan ha vært en vulkansk skorstein.
- Lakkolitt – Kokordant smeltemasse som en nær flat sokkel og kuppel-formet øvre overflate. Den har vanligvis en skorstein under.
- Lopolitt – Konkordant smeltemasse med en base som er grunn, koveks base (skjeformet), og en øvre del som varierer mellom flat og nedhengende. Kan ha gang eller skorstein under.
- «Phacolith» – En konkordant linseformet pluton som vanligvis ligger på toppen av en antiklinal eller i rennen til en synklinal.