Syenitt
Syenitt | |||
---|---|---|---|
Hovedmineral | mest alkalifeltspat, men også plagioklas noe augitt og litt (mindre enn 5 %) kvarts (SiO2 ) | ||
Gruppe | magmatisk | ||
Tetthet i g/cm3 | Lys syenitt: 2,73 Mørk syenitt: 2,71 | ||
Bruksområde | bygningstein, interiør, gravminner m.m. | ||
Annet | Lys syenitt: Vannabsorpsjon: 0,12 Mørk syenitt: Vannabsorpsjon: 0,34 | ||
Liste over bergarter |
Syenitt er en magmatisk bergart (vulkansk), en dypbergart, også kalt intrusiv størkningsbergart, dannet under høyt trykk og høg temperatur. Den består hovedsakelig av alkalifeltspat, men inneholder også plagioklas, noe augitt og litt (mindre enn 5 %) kvarts (SiO2 ).[1]
Syenitten er, i norsk steinindustri, den bergarten som har størst økonomisk betydning av de magmatiske dypbergartene. Denne bergarten har som bearbeidet overflate (polert), et vakkert lysspill. Dette oppnås dersom overflaten er i fargeplanet. Dette ligger på skrå, ca. 75° vinkel. Det er av økonomisk viktig betydning at blokkene i bruddet følger dette fargeplanet. Men denne skrå vinkelen er med på å gjøre uttak av blokker vanskelig. Syenitt inneholder lite kvarts og har dårlige kløvegenskaper. Steinbruddene regner med et svinn på over 90 %, på grunn av bergartens dårlige kløvegenskaper. På grunn av disse to forhold er dette en eksklusiv bergart, kostbar, men vakker. Mørk syenitt brukes ofte til gravstøtter.
Kjært barn har mange navn
[rediger | rediger kilde]Granitt
[rediger | rediger kilde]Syenitten kalles ofte granitt, men det er ikke helt riktig, da den inneholder svært lite kvarts, mindre enn 4 %, granitt inneholder mer enn 20 % kvarts. Granitt har gode kløvegenskaper, mens det lave kvartsinnholdet gir syenitten dårlige kløvegenskaper. Den er vanskelig å hugge. Derfor brukes den mest som benkeplater, gulvflis, veggplater, med saget og polert overflate.
Labrador
[rediger | rediger kilde]Syenitt kalles også for labrador, men heller ikke dette er helt korrekt. Navnet labrador kommer av labradorisering, som er en lysbrytning i bergarten. Denne lysbrytningen oppstår i lameller av to typer plagioklas. Dette skjer ikke i syenitten, der disse lamellene består av alkaliefeltspat og plagioklas. Disse sammensmeltede lamellene er små og først synlig i elektronmikroskop.
Norske syenitter
[rediger | rediger kilde]- Syenitt eller larvikitt, Marina pearl eller Bergans-syenitt, som den gjerne kalles, finnes i Oslofeltet, som strekker seg fra Vestfold og litt inn i Telemark, og nordover til Oslo. Særlig langs Langesundsfjorden er det mange syenittbrudd. Det er omtrent 50 steinbrudd som tar ut denne bergarten. Den eksporteres i store blokker til utlandet. Bergan-syenitten ble mye brukt til gravminner frem til (omtrent) 1950.
- Lys syenitt har mange navn. Den kalles også Lys larvikitt, Blue pearl eller Lys labrador og har nok enda flere navn. I dag tas den ut i Tvedalen, ved Larvik. Den er middels mørk, blågrå stein, med store «kvartsroser» i fargeplanet. På en polert overflate bryter disse rosene lyset slik at de noen ganger får klar blå farge.
- Mørk syenitt finnes i Vestfold og litt inn i Telemark. Den kalles gjerne Mørk larvikitt, Emerald pearl eller Mørk labrador og kommer da fra Klåstad og Tjølling, ved Larvik. Den er mørk, nesten sort, med store «kvartsroser» i fargeplanet. På en polert overflate bryter disse rosene lyset slik at de noen ganger får en klar blå farge. Den inneholder også noen mineraler med gyllen (gull) farge.
- Rød syenitt finnes i Groruddalen, Oslo. Den kalles ofte nordmarkitt og er en natriumrik syenitt.
- Brun syenitt finnes i Stokke i Vestfold og er en plutonsk bergart.