[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Inkscape

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inkscape
Utvikler(e)Bulia Byak, Johan B. C. Engelen,[1] Peter Moulder
Utgitt 11. november 2003[2][3]
Nyeste versjon1.4 (13. oktober 2024)[4]
Kodelagerhttps://gitlab.com/inkscape/inkscape
OperativsystemLinux Microsoft Windows macOS Unix-liknende multiplattform
Skrevet iC++,[5] C
SkrivebordsmiljøGTK
OS-familieSodipodi[6]
TypeImaging,[7] tegning,[7] imaging[7]
LisensGPL-3.0+[8][9][10]
Nettsted
13 oppføringer
inkscape.org (en)
inkscape.org (fr)
inkscape.org (es)
inkscape.org (de)
inkscape.org (hr)
inkscape.org (it)
inkscape.org (pt)
inkscape.org (brasiliansk portugisisk)
inkscape.org (cs)
inkscape.org (ru)
inkscape.org (ja)
inkscape.org (tradisjonell kinesisk)
inkscape.org (ko)
ForgjengerSodipodi
Inkscape på Commons

Inkscape er et bilderedigeringsprogram med fri og åpen kilde for redigering av vektorgrafikk.

Det er et uttalt mål å bli et kraftig grafisk verktøy og samtidig være fullt kompatibelt med XML-, SVG- og CSS-standarder.

Inkscape er i primært utviklet for Linux, men er multiplattform-orientert og kjører på Microsoft Windows, Mac OS X (under X11), og andre Unix-lignende operativsystemer.

Inkscape har støtte for flerpråklighet, spesielt for complex scripts, som pr. i dag mangler i de fleste kommersielle vektorgrafikkprogrammene.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Inkscape startet i 2003 som en avgrening fra Sodipodi prosjektet. Sodipodi, utviklet siden 1999, er selv basert på Gill, et arbeide av Raph Levien.

Avgreningen ble ledet av et team på fire tidligere Sodipodi-utviklere (Ted Gould, Bryce Harrington, Nathan Hurst, og MenTaLguY) som oppgav at det var uenighet i prosjektets målsetning, åpenhet overfor tredjepartsutviklere og tekniske uenigheter som hovedårsak for avgreningen. De hevder at Inkscape vil forsøke å fokusere utvikling på å implementere komplett SVG-standard, mens Sodipodi-utviklingen fokuserte på å lage et generelt redigeringsprogram for vektorgrafikk, muligens slik at det går ut over SVG.[11]

Siden avgreningen har Inkscape blant annet gått over fra å bruke programmeringsspråket C til C++, til GTK+s C++ bindinger (gtkmm), endret brukergrensesnittet og lagt til en rekke egenskaper. Programmets implementasjon av SVG-standarden er stadig blitt forbedret, men er fremdeles ufullstendig.

I stedet for toppstyrt ledelse hevder utviklerne at de har en kultur der hver enkelte utviklers autoritet kommer fra utviklerens evner og hvor aktiv en er i prosjektet. Derfor legger prosjektet spesiell vekt på å gi full tilgang til kildekoden til alle aktive utviklere, og å delta i den større open source community (ofte i form av interprosjekt-initiativer og «spinoff»-prosjekter slik som Open Clip Art Library). Mens grunnleggerne av prosjektet fremdeles er godt representert i prosessen med å ta beslutninger, spiller etter hvert nykommere viktige roller. Blant dem er «bulia byak», som er arkitekten bak de radikale endringene av brukergrensesnittet som har gitt Inkscape dagens utseende.

Etter at Xara annonserte planene om å gjøre sin egen applikasjon Xara Xtreme om til åpen kildekode, har de uttrykt ønske om å arbeide tett med Inkscape for å finne måter de to prosjektene kan dele kode på, koordinere innsats og å gjøre open source-grafikk overlegen alt tilgjengelig i den proprietære verden.

Inkscape er i dag et Google Summer of Code-prosjekt.[12]

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Lage objekter

[rediger | rediger kilde]
  • Tegning:
    • Blyant (frihåndtegning med baner)
    • Penn (lage baner med Bezierkurver og rette linjer)
    • Kalligrafi (frihåndstegning med kalligrafiske stier, støtte for trykk og vinkel på tegnebrett)
  • Former:
    • Rektangler (mulighet for avrundede hjørner)
    • Ellipser (mulighet for sirkler, arker, segmenter)
    • Stjerner/polygoner (mulighet for avrundede eller tilfeldige)
    • Spiraler
  • Tekst (vanlig, flerlinjet eller flytende tekst)
  • Lenkede punktgrafikkbilder, enten importert eller rasterisert fra valgte objekter (et separat verktøy for å legge inn lenkede bilder kommer med programmet)
  • Kloner («live»-lenkede kopier av objekter). Andre program bruker «symboler» som navn på tilsvarende funksjonalitet.

Manipulering av objekter

[rediger | rediger kilde]
  • Transformasjoner (flytting, skalering, rotering, vridning), både interaktivt og ved å angi en numerisk verdi
  • Z-verdi operasjoner
  • Gruppering av objekter, med mulighet for å «velge i gruppen» uten å bryte opp gruppen, eller «gå inn i gruppen» ved å opprette et midlertidig lag
  • Lag, med mulighet for å låse og/eller skjule lag, gjøre om på rekkefølge, etc. Lag kan organiseres i et hierarkisk tre
  • Kopiere og lime inn objekter
  • Opprettings- og distribusjonskommandoer, inkludert organisering i rutenett, tilfeldig, frakoble
  • Et verktøy for å lage mønster av kloner, ved å bruke «bakgrunnsbilde-symmetrier», tilfeldig skalering, skift, roteringer og fargeendringer med valgfri tilfeldighet
  • Rutenett og festing til rettesnor

Endring av objektstil

[rediger | rediger kilde]
  • Fargevelger (RGB, HSL, CMYK, fargehjul), fargepalett, fargeplukker («pipette»-verktøy)
  • Fyll gjennomsiktighet, strøk gjennomsiktighet, overordnet gjennomsiktighet, forløpningsgjennomsiktighet
  • Forløpninger: lineær og radial, kan ha flere stopp, kan bli redigert direkte på lerretet med håndtak som kan dras og sammenkobles
  • Mønsterfyll laget fra objekter
  • Filtereffekter
    • feGaussianBlur – Gaussisk sløring
    • feImage - bruker ekstern punktversjon
    • feBlend – brukes for å blande objekter utenom alpha (kun utviklerversjon)
    • feComposite – brukes for å endre et objekt via et annet objekt (kun utviklerversjon)
    • feConvolveMatrix – (kun utviklerversjon)
    • feOffset – brukes for å flytte utdata relativt til inndata (kun utviklerversjon)
    • Utviklerversjonen støtter også bruk av en del andre filtre (men støtter ikke å redigere dem via brukergrensesnittet) (f.eks. diffus lyssetting)
  • Maskering og klipping av stier
  • Stiplede strøk med forhåndsdefinerte stiplede mønstre
  • Stimarkører (f.eks. pilspisser)
  • Mulighet for å klippe og lime stiler mellom objekter

Operasjoner på stier

[rediger | rediger kilde]
  • Noderedigering: flytte noder og Bezierkurve-håndtak, nodeoppretting og -distribusjon, skalering og rotering av nodegrupper, proporsjonal redigering av flere noder
  • Konvertering til sti (for tekstobjekter og former), inkludert konvertering fra strøk til sti
  • Boolske operasjoner (union, skjæringsområde, differanse, eksklusjon, inndeling)
  • Forenkling av sti med variable grenseverdi
  • Stiinnskyving og -utskyving inkludert dynamiske og lenkede objekter
  • Klipping av stier (ikkedestruktiv klipping)
  • Tegn av punktgrafikk (både farge og svart/hvitt)
  • Mønster langs sti: et generelt mønsterobjekt (som en tekst eller sti) kan bøyes, repeteres og/eller strekkes på en referansesti

Tekststøtte

[rediger | rediger kilde]
  • Flerlinjers tekst (SVG 1.0/1.1 <tekst>)
  • Flytende tekst i ramme(r) («flowRoot», tidligere foreslått for SVG 1.2)
  • Full redigerbarhet på lerretet, inkludert «styled text spans»
  • Bruker alle outlinefonter på systemet
  • Kan bruke alle skripter og språk støttet av Pango-biblioteker, inkludert complex scripts (f.eks. hebraisk, arabisk, thai, tibetansk etc.)
  • Sperring, bokstavavstand, variabel linjeavstand
  • Tekst på stier (både tekst og stier forblir redigerbare)

Visning

[rediger | rediger kilde]
  • 256x (25 600 %) maksimum zoom
  • Full anti-aliased visning
  • Alfatransparens-støtte for visning og PNG-eksport
  • Visning i konturmodus
  • Komplett «mens du drar»-oppbygning av objekter ved interaktive transformasjoner

Støttede filformater

[rediger | rediger kilde]

(Listen er ikke fullstendig)

Import

Scalable Vector Graphics,[13] .eps, Portable Document Format,[13] Portable Network Graphics,[13] .ai,[13] .cdr,[13] .vsd,[13] JPEG,[13] GIF,[13] GIMP Palette, Inkscape extension descriptor.

Eksport

Scalable Vector Graphics,[13] Portable Document Format,[13] .eps,[13] Portable Network Graphics,[13] FXG,[13] LaTeX, .pov, HPGL.

Andre ting

[rediger | rediger kilde]
  • Koblingsverktøy for diagrammer
    • Automatisk ruting av koblinger for å unngå kollisjoner med objekter
    • Automatisk grafisk layout funksjonalitet for automatisk å legge ut nettverk av objekter og koblinger
  • Samarbeidende redigering over nettverk (whiteboard)
  • Sanntids innsyn og redigering av dokument tre i XML editoren
  • PNG eksport
  • PostScript and PDF eksport (med begrensninger, f.eks. mønster fyll er ikke eksportert i versjon 0.45)
  • Kommandolinje opsjoner for eksport, konversasjon og analyse av SVG filer
  • RDF metadata (forfatterskap, date, lisense, etc.)
  • Extension support
  • Brukergrensesnittet er oversatt til mer enn 40 språk

Grensesnitt og brukervennlighet

[rediger | rediger kilde]

En av prioritetene til Inkscapeprosjektet er å få et konsistent grensesnitt og brukervennlighet. Dette inkluderer arbeid med å oppfylle GNOME Human interface guidelines, universell tastaturtilgjengelighet og hensiktsmessig redigering direkte på lerretet. Inkscape har klart å forbedre brukervennligheten betydelig siden prosjektet startet.

Antall flytende dialogbokser er blitt redusert ved at funksjonene deres er gjort tilgjengelig via tastatursnarveier eller 'docked' verktøylinjer i redigeringsvinduet. Kontrollvertøylinjen på toppen av vinduet viser alltid kontroller som er relevante for vertøyet som er i bruk.

Alle transformasjoner (ikke bare flytting, men også skalering og rotering) har tastatursnarveier med konsistente modifikatorer (f.eks. alle transformasjoner er med 1 piksel ved gjeldende zoom, shift multipliserer transformasjonen med 10, etc). Disse tastene virker på noder i nodeverktøyet og på objekter i utvalgsverktøyet. De mest brukte operasjonene (som transformasjoner, zooming, z-order) har hendige enknapps snarveier.

Inkscape har flytende vertøytips og statuslinjehint for alle knapper, kontroller, kommandoer, taster og håndtak på lerretet. Den kommer med en komplett referanse for tastatur og mus (i HTML og SVG) og flere interaktive læretekster i SVG.

Brukergrensesnittet i Sodipodi (Inkscapes forgjenger) var delvis basert på CorelDRAW og GIMP. Dagens brukergrensesnitt i Inkscape har delvis blitt influert av Xara Xtreme.

Versjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Versjon 1.0 (4. mai 2020)[14]
  • Versjon 0.91 (28. januar 2015)
  • Versjon 0.48.4 (17. desember 2012)
  • Versjon 0.48 (24. august 2010[15])
  • Versjon 0.47 (24. november 2009)
  • Versjon 0.46 (24. mars 2008)
  • Versjon 0.45.1 (23. mars 2007) var en feilrettingsversjon.
  • Versjon 0.45 (5. februar 2007) har support for Gaussisk sløring, mønster langs baner og mange andre mindre endringer til eksisterende egenskaper.
  • Versjon 0.44.1 var en feilrettingsversjon.
  • Versjon 0.44 (24. juni 2006) la til lagdialog, support for klipping og maskering, forbedret PDF eksport med gjennomsiktighet og ytelseforbedringer.
  • Versjon 0.43 (19. november 2005) la til sammenkoblingsverktøy, samarbeidende redigering, tegnebrett trykk/vinkel sensitivitet og forbedret nodeverktøy.
  • Versjon 0.42 (26. juli 2005) la til flowed text support, styling text spans, forbedrede effekter og det nye gradientverktøyet.
  • Versjon 0.41 (10. februar 2005) la til clone tiler tool og farge tracing og mange feilrettinger.
  • Versjon 0.40 la til support for lag, bitmap tracing og tekst til bane.
  • Versjon 0.39 var den første versjonen som støttet Pango biblioteket som gir bedre støtte for flere språk så vel som støtte for markører, kloner og mønsterfyll.
  • Versjon 0.38 var en feilrettingsversjon, men den støttet også tekst kerning og bokstavstand, flerstegs gradienter og mange forbedringer på brukervennlighet.
  • Versjon 0.37 kom med boolske stioperasjoner og bane inset/outset.
  • Versjon 0.36 var den første versjon med reorganisert brukergrensesnitt som brukte menylinjer og dokkede kontekst-sensitive verktøylinjer i dokument vinduet.
  • Versjon 0.35 ble utgitt den 2. november 2003 og var det første versjonen av Inkscape. Den var veldig lik Sodipodi versjon 0.32.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://inkscape.org/~johanengelen/.
  2. ^ https://sourceforge.net/p/inkscape/mailman/inkscape-announce/?viewmonth=200311; verkets språk: engelsk; besøksdato: 24. mai 2019.
  3. ^ https://inkscape.org/learn/faq/#how-did-inkscape-start; verkets språk: engelsk; besøksdato: 24. mai 2019.
  4. ^ «Inkscape launches version 1.4, with powerful new accessible and customizable features». Besøkt 13. oktober 2024. 
  5. ^ «The inkscape Open Source Project on Open Hub: Languages Page». Open Hub. Besøkt 14. juli 2018. 
  6. ^ https://inkscape.org/en/learn/faq/#how-did-inkscape-start; besøksdato: 17. april 2017.
  7. ^ a b c https://marketplace.sshopencloud.eu/tool-or-service/YF1Z6z.
  8. ^ https://inkscape.org/en/learn/faq/#What_License_is_Inkscape_released_under?; besøksdato: 2. februar 2015.
  9. ^ https://bazaar.launchpad.net/~inkscape.dev/inkscape/trunk/view/head:/COPYING; besøksdato: 2. februar 2015.
  10. ^ https://gitlab.com/inkscape/inkscape/raw/master/COPYING; besøksdato: 8. juni 2021.
  11. ^ «Initiell bekjentgjørelse av Inkscapes avgrening på sodipodi e-postliste». Arkivert fra originalen 12. oktober 2007. Besøkt 5. november 2007. 
  12. ^ «Google Summer of Code i Inkscape utviklernes wiki». Arkivert fra originalen 26. april 2006. 
  13. ^ a b c d e f g h i j k l m https://inkscape.org/en/learn/faq/#what-formats-can-inkscape-importexport; besøksdato: 17. april 2017.
  14. ^ «Introducing Inkscape 1.0». 4. mai 2020. Besøkt 5. mai 2020. 
  15. ^ <http://wiki.inkscape.org/wiki/index.php/Release_notes/0.48>

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Inkscape&oldid=24622166»