In pectore

In pectore (latin «i brystet») er en betegnelse som brukes i Den katolske kirke om kardinaler som er utnevnt i hemmelighet. Deres identitet er normalt bare kjent for paven, som utnevner dem, og eventuelt for dem selv. Ifølge katolsk doktrine er deres status også kjent for Gud.

I moderne tid er årsakene til at kardinaler utnevnes i hemmelighet, som regel:

• For deres egen sikkerhet, når de lever under regimer hvor katolikker, kristne generelt eller religiøse personer i allmennhet er forfulgt.
• For andre kristnes sikkerhet, dersom utnevnelsen av en kardinal fra et spesielt land kan føre til økt diskrimininering mot eller forfølgelse av katolikker eller kristne generelt.

Før midten av 1900-tallet var det imidlertid som regel andre grunner som lå bak, for eksempel at en kardinalsverdighet ikke ville være rimelig i den stilling vedkommende innehadde i øyeblikket, og en påtenkt forfremmelse måtte tilrettelegges. At paven da ikke rett og slett ventet til alle brikker var falt på plass og vedkommende var i sin nye stilling, har med presedensrekkefølge i kardinalskollegiet å gjøre.

I tillegg er det noen utnevnelser som blir gjort in pectore fordi man venter på en lokal bekreftelse av en annen tittel; dette gjelder spesielt kardinaler fra de orientalske katolske kirker, hvor særkirken skal få anledning til å annonsere sine utnevnelser først. Normalt venter man til dette er ferdig, men dersom et konsistorium er planlagt til en dato rett før annonseringen kan paven utnevne personen i hemmelighet. Det vil da ofte være slik at hemmeligheten kun bevares i perioden mellom annonseringen av de nye kardinalene og selve konsistoriet.

En kardinal som er utnevnt in pectore er avhengig av at paven avslører navnet før sin død for at han skal kunne delta i et pavevalg. Ved annonseringen vil det bli spesifisert når han ble utnevnt, og ansienniteten regnes fra den datoen, og ikke fra annonseringsdatoen. Dersom paven dør før annonseringen mister personen sin status som kardinal. I enkelte tilfeller vil han ikke selv vite om det; f.eks. fikk Ignatius Kung Pin-Mei vite om utnevnelsen først etter ni år.

Kardinaler reservert in pectore

Julius III (1550-1555)

Pave Julius III kreerte minst én kardinal in pectore

Navn	Født/død	Utnevnt	Offentliggjort	Annet
Sebastiano Antonio Pighini	1500–1553	20. november 1551	30. mai 1552

Pius X (1910-1914)

Pave Pius X kreerte én kardinal in pectore

Navn	Født/død	Utnevnt	Offentliggjort	Annet
António Mendes Bello	1842–1929	November 1911	1914

Benedikt XV (1914-1922)

Pave Benedikt XV kreerte én kardinal in pectore.

Navn	Født/død	Utnevnt	Offentliggjort	Annet
Adolf Bertram	1859–1945	Desember 1916	1919	Erkebiskop av Breslau.

Pius XI (1922-1939)

Pave Pius XI kreerte én kardinal in pectore.

Navn	Født/død	Utnevnt	Offentliggjort	Annet
Federico Tedeschini	1873–1959	Mars 1933	Desember 1935

Paul VI (1963-1978)

Pave Paul VI kreerte fire kardinaler in pectore. Alle ble annonsert før pavens død, men én ble annonsert først etter sin egen død.

Navn	Født/død	Utnevnt	Offentliggjort	Annet
Iuliu Hossu	1885–1970	April 1969	Mars 1973	Visste antagelig aldri selv at han var kardinal.
Štěpán Trochta	1905–1974	April 1969	Mars 1973	Biskop av Litomĕřice
František Tomášek	1899–1992	Mai 1976	Juni 1977	Erkebiskop av Praha.
Joseph-Marie Trinh-Nhu-Khuê	1898–1978	Mai 1976	Mai 1976	In pectore ved annonseringen i april 1976, offentliggjort ved konsistoriet.

Johannes Paul II (1978-2005)

Pave Johannes Paul II kreerte fire kardinaler in pectore, hvorav tre ble annonsert før pavens død.

Navn	Født/død	Utnevnt	Offentliggjort	Annet
Ignatius Kung Pin-Mei	1901–2000	Juni 1979	1991	Biskop av Shanghai (i eksil fra 1988)
Marian Jaworski	1926–	Februar 1998	2001	Erkebiskop av Lviv
Jānis Pujats	1930	Februar 1998	2001	Erkebiskop av Riga
N.N.	–	Oktober 2003	Ikke offentliggjort	–