[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Giorgio Moroder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giorgio Moroder
Giovanni Giorgio Moroder
FødtGiovanni Giorgio Moroder
26. apr. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Urtijëi (Bolzano, Italia)[5]
BeskjeftigelseKomponist, DJ, låtskriver, plateprodusent, filmmusikkomponist, filmprodusent Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia
Medlem avSpinach
Utmerkelser
16 oppføringer
Oscar for beste originalmusikk (1979) (for verk: Midnight Express, tema for: 51st Academy Awards)
Oscar for beste sang (1984) (for verk: Flashdance… What a Feeling, sammen med: Irene Cara, Keith Forsey, tema for: 56th Academy Awards)
Oscar for beste sang (1987) (for verk: Take My Breath Away, tema for: 59th Academy Awards)
Bambi-prisen (1984)
Bambi-prisen (1987)
Grammy Award for Best Dance Recording (1998) (for verk: Carry On, tema for: 40th Grammy Awards)
Kommandør av Republikken Italias fortjenstorden (2005)
Golden Globe Award for Best Original Song (1987)
Golden Globe Award for Best Original Score (1984)
Golden Globe Award for Best Original Score (1979)
Grammy Award for Best Score Soundtrack for Visual Media (1984)
Grammy Award for Best Instrumental Composition (1984)
Grammy Award for Album of the Year (2014)
Golden Globe Award for Best Original Song (1984) (for verk: Flashdance… What a Feeling, sammen med: Irene Cara, Keith Forsey, tema for: 41st Golden Globe Awards)
Golden Globe (1979)
Oscar (1979)
Sjangre/
former		Eurodisco, disco, elektronisk dansemusikk, elektronisk musikk, dansemusikk
InstrumentSynthesizer
IMDBIMDb
Giorgio Moroder på Commons
Giorgio Moroder, 2018

Giovanni Giorgio Moroder, bedre kjent som Giorgio Moroder,[6] (født 1940) er en italiensk musikkprodusent, låtskriver og utøvende kunstner hvis banebrytende arbeid med synthesizere på 1970-tallet var en vesentlig innflytelse på techno og elektronisk musikk generelt. Giorgio Moroder er kalt "Disco musikkens far" (Father of Disco).[7][8]

Han oppholdt seg i München på 1970-tallet, hvor han startet Moroder Oasis Records og han startet Musicland Studios i München. Platestudioet var brukt av mange artister, inkludert Rolling Stones, Electric Light Orchestra, Led Zeppelin, Deep Purple, Queen og Elton John.[9]

Moroder er mest kjent som musikkprodusent innen filmmusikk og har arbeidet med filmer som Midnight Express, American Gigolo, Cat People, Superman III, Scarface, Flashdance, Den uendelige historien og Top Gun. Han har også komponert flere av tittelsangene som «Cat People (Putting Out Fire)», «Flashdance... What a Feeling» og «The NeverEnding Story» for å nevne noen. Moroder vant tre Oscar-priser, to Grammy-prisene og hadde 39 Oscar-nominasjoner.

Giorgio Moroder har også skrevet musikk til en rekke idrettsarrangement. For OL i Los Angeles i 1984 ble forskjellige komponister invitert til å lage temaer til forskjellige sportsgrener, Moroder komponerte tema for bane (Track Theme) med låten «Reach Out» fremført av Paul Engemann. Til OL i Seoul 1988 skrev og produserte han den offisielle sangen «Hand in Hand». Den engelske teksten ble skrevet av Tom Whitlock og den koreanske av Kim Moon-hwan, og ble framført av sanggruppa Koreana. Sangen toppet VG-lista og lister i flere andre land. Albumet Hand in Hand ble solgt i over 12 millioner eksemplarer over hele verden. Han komponerte «Un'estate italiana», den offisielle sangen til FIFA VM i fotball 1990 i Italia. «Forever Friends» komponerte han sammen med den kinesiske pianisten Xiang-Dong Kong. Den var den offisielle sangen til sommer-OL i Beijing 2008 og ble fremført av Sun Nan.[10][11][12]

På slutten av 1980-tallet startet han, sammen med den italiensk Ferrari-forhandler Claudio Zampolli, bilproduksjon i Modena. Firmaet deres, Cizeta Automobili srl, produserte 10 biler av typen Cizeta-Moroder V16T før firmaet gikk konkurs.

Historie, hits og filmmusikk

[rediger | rediger kilde]

De første albumene

[rediger | rediger kilde]

Giorgio Moroder ga ut sitt første album i 1969, That's Bubblegum – That's Giorgio, hvor tittelen henspiller på sjangeren tyggegummipop. Låten «Looky, Looky» ble en hit og albumet Giorgio ble gitt ut i 1970, dette inneholdt flere av de samme sporene som det første albumet men ikke sporet «Looky, Looky». Son of My Father fra 1972 er det tredje albumet. Moroder komponerte partituret til filmen "Klosterschülerinnen" på samme tid og brukte tre av sporene på albumet, «Tears», «Underdog» og «Son of My Father», også i filmen. «Son Of My Father» ble en hit, men er i dag enda mer kjent gjennom Chicory Tips coverversjon.[13][14]

Så fulgte albumene Giorgio's Music (1973), Einzelgänger (1975), Knights in White Satin (1976) og From Here to Eternity (1977). Giorgio's Music inneholder spor som «Eine Alte Melodie (Lonely Lover's Symphony)» (en noe sær utgave av Ludwig van Beethovens Til Elise/Für Elise). Einzelgänger skilte seg ut fra de første albumene og var mer eksperimentelt og kunne enkelte ganger minne om tidlig Kraftwerk. På Knights in White Satin er hele A-siden tre spor hvor spor 1 og 3 er disco-versjoner av Moody Blues sin «Nights in White Satin» fra 1967. Men det var med det synthesizer-drevne From Here to Eternity at karrieren skjøt fart, den nådde nummer 130 på Billboard 200-listen og albumets tittelspor toppet seg som nummer 16 på UK Singles Chart.[15][16][17]

I Feel Love

[rediger | rediger kilde]

Han produserte også singler for Donna Summer på 1970-tallets disco-æra, inkludert «Love to Love You Baby», «Last Dance», «MacArthur Park», «Hot Stuff», «Bad Girls», «Dim All the Lights», «No More Tears (Enough Is Enough)», «On the Radio» og ikke minst «I Feel Love». «I Feel Love» (1977) benyttet kun synthesizere, et instrument som tidligere var brukt i elektronisk musikk og progressiv musikk. Dette var banebrytende og regnes av mange som et av de første eksemplene på elektronisk dancemusikk. Moroder medvirker også på Loola B sin versjon av «I Feel Love» utgitt som singel i 2020.[18][19][20]

Film, The Three Degrees og flere album

[rediger | rediger kilde]

Han komponerte partiturer til Midnight Express i 1978, som inneholdt den internasjonale hiten «Chase» med suksess i Storbritannia, USA og over hele Europa. Han fikk også en Oscar og en Golden Globe-pris for beste originale partitur. Andre filmer han komponerte musikken til er American Gigolo (1980), Cat People (1982), Superman III (1983) og Scarface (1983). Også American Gigolo ble nominert til Golden Globe for beste originale partitur og sangen «Call Me», skrevet av Moroder og fremført av Blondie, ble en verdenssuksess og toppet listene i flere land, inkludert USA og Storbritannia, og ble den mest solgte singelen i 1980 i USA. I 1981 ble sangen også nominert til en Grammy Award for beste rockeopptreden av en duo eller gruppe med vokal. Cat People inkludert hitsingelen «Cat People (Putting Out Fire)» med David Bowie, skrevet av Moroder og Bowie, som også var populær i Skandinavia med førsteplass i Finland, Sverige og VG-lista i Norge. I Scarface ble det ikke skrevet musikk som tilsvarer musikken fra tidsperioden, men musikk som reflekterer Moroders stil og består for det meste av syntetisert new wave og elektronisk musikk. Den inneholder låter skrevet av som Moroder «Scarface (Push It to the Limit)» med Paul Engemann, «Rush Rush» med Debbie Harry og «She's on Fire» med Amy Holland.[21][22][23][24][25]

I 1978 jobbet han også med The Three Degrees og skrev alle sangene, med unntak av en, på deres album New Dimensions og tre sanger på deres neste album 3D som kom i 1979. Moroder ga ut sitt åttende album, Love's in You, Love's in Me, i 1978 og sitt niende, E=MC², i 1979. E=MC² solgte best av disse og fikk også best mottagelse av kritikerne. Albumet var innen sjangrene disco og dance, og vokoder var mye brukt. Tittelsporet nådde en fjerdeplass på Billboard's Dance Club/Disco chart og også «I Wanna Rock You» ble populær. I 2020 ble en remix av denne låten gitt ut, «I Wanna Rock You (Martin Brodin Mix)».[26][27]

Flashdance og Den uendelige historien

[rediger | rediger kilde]

Musikken til filmen Flashdance, fra 1983, ble produsert og delvis komponert av Moroder. Han komponerte musikken til «Flashdance... What a Feeling» og tekstene ble skrevet av Irene Cara og Keith Forsey, det var Cara som fremførte sangen. Sangen vant en Oscar-pris for beste originale sang, samt en Golden Globe og en rekke andre priser. Den nådde også nummer én på Billboard Hot 100 i mai 1983. Albumet Flashdance (soundtrack) solgte 700 000 eksemplarer i løpet av de to første ukene albumet var i salg og har solgt over seks millioner eksemplarer i USA alene. Det toppet albumlistene i USA og ni andre land inkludert VG-lista i Norge. I 1984 vant albumet Grammy Award for beste album med originalmusikk skrevet for en film eller en TV-spesial.[28][29]

Filmen Den uendelige historien fra 1984 har også musikk av Moroder, tittelsporet «The NeverEnding Story» har tekst av Keith Forsey og ble fremført av Limahl. Sangen ble meget populær og skulle bli Limahl største hit i karrieren. Den nådde en 4. plass på den britiske singellisten, nr. 6 på den amerikanske Billboard Adult Contemporary listen, nr. 17 på Billboard Hot 100, nr. 2 i Tyskland, Østerrike og Italia og topplassering i Spania, Sverige og Norge.[30][31]

En annen film fra samme år, som Moroder skrev låter til og produserte musikken til, var Thief of Hearts. Også til denne filmen skrev han musikken til tittelsporet, med tekst av Keith Forsey og Melissa Manchester. Manchester fremførte også sangen.[32][33]

Top Gun og flere album

[rediger | rediger kilde]

I 1984 fikk Moroder i oppgave å skrive tittelmelodien til filmen Electric Dreams. Han fikk med seg Philip Oakey, forgrunnsfigur i synthgruppa Human League, på «Together in Electric Dreams». Samarbeidet førte til at Moroder skrev musikken og produserte albumet Philip Oakey & Giorgio Moroder som de ga ut i 1985, hvor også «Together in Electric Dreams» var med.[34][35]

Året etter samarbeidet Moroder med Harold Faltermeyer (kjent fra hiten «Axel F») og Tom Whitlock om å lage musikken til den populære filmen Top Gun, der den mest minneverdige hiten var gruppen Berlins klassiske «Take My Breath Away», som siden ble en enorm suksess for gruppa, og som også vant Oscar for beste sang.[36][37]

Han skrev musikken til filmen Over the Top i 1987, blant annet sangene «Meet Me Half Way» fremført av Kenny Loggins og «Winner Takes It All» fremført av Sammy Hagar. Begge med tekster skrevet av Tom Whitlock. I 1987 produserte og skrev Moroder «Body Next to Body» Falco og Brigitte Nielsen.[38][39]

Albumet To Be Number One ga han ut I 1990 og i 1992 ga Moroder ut sitt fjortende studioalbum, Forever Dancing, hans siste soloprosjekt på flere år.

Hans sang «Tears» ble samplet og benyttet som underlag for DJ Shadow-sangen «Organ Donor» på hans 1996-album Endtroducing......

Daft Punk, Déjà Vu og andre samarbeid

[rediger | rediger kilde]

Giorgio Moroder fokus i stor grad på remikser i en periode men i 2002 komponerte og produserte han sammen med Daniel Walker lydsporet for Leni Riefenstahls dokumentarfilm Impressionen unter Wasser. I 2013 komponerte Moroder musikken til spillet Google Chrome Racer.[40][41]

Samme år samarbeidet Moroder med Daft Punk på deres album Random Access Memories, på albumet hedrer Daft Punk han ved å gi han et spor hvor han forteller om hvordan livet sitt innen musikken startet, «Giorgio by Moroder».[42]

When I was fifteen, sixteen, when I really started to play guitar

I definitely wanted to become a musician

.......

I wanted to do an album with the sounds of the '50s

The sounds of the '60s, of the '70s

And then have a sound of the future

And I said, "Wait a second, I know the synthesizer

Why don't I use the synthesizer which is the sound of the future?"

And I didn't have any idea what to do

But I knew I needed a click, so we put a click on the 24-track

Which then was synced to the Moog Modular

I knew that could be a sound of the future

But I didn't realize how much the impact would be

My name is Giovanni Giorgio

But everybody calls me Giorgio

Once you free your mind about a concept of

Harmony and of music being "correct"

You can do whatever you want

So, nobody told me what to do

And there was no preconception of what to do

Når albumet hadde premiere, gjorde Moroder sin første live DJ-opptreden noensinne på Brooklyn's Output som en del av en Red Bull Music Academy fest. Moroder omarbeidet en låt fra 1960-tallet kalt «Doo Bee Doo», som ble brukt av Volkswagen i 2014 Super Bowl-reklamen.[43][44][45]

I 2014, 74 år gamle, ga han for første gang på 22 år ut ny musikk, «Giorgio's Theme», som han valgte å bli spilt første gang på Adult Swim. Låten ble gitt ut på singel sammen med «74 Is the New 24». Han ga ut en remiks til Coldplay sin låt «Midnight» og Tony Bennett og Lady Gaga sin versjon av «I Can't Give You Anything but Love» samme år.[46]

Moroder jobbet med sitt fjortende album sammen med blant andre Kylie Minogue, Britney Spears, Sia, Charli XCX, Mikky Ekko, Foxes og Matthew Koma. I 2015 ble singlene «Right Here, Right Now» med Kylie Minogue, som toppet US Dance Club Songs og ble Moroders første topplassering på 15 år. En versjon av Suzanne Vega «Tom's Diner» med Britney Spears ble hans bestselgende digitale sang til dags dato, den ble nummer fjorten på Billboard Dance/Electronic Streaming Songs og nummer 38 på Billboard Hot Dance/Electronic Songs. «Déjà Vu» med Sia er albumets tittelspor og toppet Billboard Dance Club Songs mens albumet fikk en 30. plass på UK Albums (OCC), 72. plass på Billboard 200 og en førsteplass på Billboard Top Dance/Electronic Albums.[47][48][49][50][51]

I 2016 ga Moroder ut en singel sammen med Karen Harding, «Good for Me», han komponerte musikken til videospillet Tron RUN/r og tittelsporet til TV-serien Queen of the South. Han produserte også «One More Day» for den koreanske jentegruppen Sistar.[52][53][54]

Han har vider fokus i stor grad på remikser og en lang rekke andre artister har remikset Moroder sine låter. Moroder medvirker blant annet på Pitbull og Chesca sin singel «La Reina De Blanco» i 2019 og på Stefanie Joosten singelene «Logistics» og «Tryouts For Human Race» i 2023.

Musikken fra den Scarface har i den senere tid fått en renessanse fordi den forekommer i videospillet Grand Theft Auto III. Moroders «From Here To Eternity» og «The Chase» ble også brukt i Sony PSP-spillet Grand Theft Auto: Liberty City Stories.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • That's Bubblegum – That's Giorgio (1969)
  • Giorgio (1970)
  • Son of My Father (1972)
  • Giorgio's Music (1973)
  • Einzelgänger (1975)
  • Knights in White Satin (1976)
  • From Here to Eternity (1977)
  • Love's in You, Love's in Me (1978)
  • E=MC² (1979)
  • Solitary Men (med Joe Esposito) (1983)
  • Innovisions (1985)
  • Philip Oakey & Giorgio Moroder (med Philip Oakey) (1985)
  • To Be Number One (1990)
  • Forever Dancing (1992)
  • Déjà Vu (2015)

Stumfilmen Metropolis

[rediger | rediger kilde]

I 1984 samlet Moroder sammen en ny restaurering og redigering av den berømte stumfilmen Metropolis og ga filmen et nytt moderne rock‘n‘roll-lydspor. Dette lydsporet inkluderer poplåter fra artister som Pat Benatar, Adam Ant, Billy Squier, Loverboy, Bonnie Tyler og Freddie Mercury. Han integrerte også de gammeldagse mellomtekstene inn i filmen som undertekster for å forbedre kontinuiteten, og han lot også filmen kjøre med 24 rammer i sekundet som var den hastigheten den var innspilt i. Denne versjonen er bare på 80 minutter. Den er kjent som «Moroder-versjonen» og har vært gjenstand for opphetede diskusjoner blant filmfantaster og fans, der frittalende kritikere og tilhengere av filmen samlet seg i to likeverdige leirer. Om ikke annet presenterte den i hvert fall denne stumfilmklassikeren for en ny generasjon av fans.[trenger referanse]

Heder

[rediger | rediger kilde]

Den 20. september 2004 ble Moroder hedret ved Dance Music Hall of Fame-seremonien i New York der han ble innlemmet for sine mange spektakulære resultater og bidrag som produsent. I 2005 ble han tildelt tittelen Commendatore av Azeglio Ciampi.[trenger referanse]

Joy Electric spilte inn en sang til ære for Moroder kalt «Dance to Moroder,» som er å finne på deres Starcadia-EP. Den dukket siden opp på deres greatest hits-samling, The Art and Craft of Popular Music.[trenger referanse]

Artister han har arbeidet med

[rediger | rediger kilde]

Moroder har arbeidet med:

Se også

[rediger | rediger kilde]
  • Cizeta Moroders V16 superbil-prosjekt

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017622, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002150626, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 5bd5ebdc35e24e4388e7a3f828e48833, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Giorgio Moroder». The Talks (på engelsk). Besøkt 22. november 2022. 
  7. ^ Premo, Aeron (27. august 2018). «The Legacy of Giorgio Moroder, the "Father of Disco"». Blisspop (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2024. 
  8. ^ Poe, Jim (29. mai 2014). «Giorgio Moroder: 10 groundbreaking tunes». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. oktober 2024. 
  9. ^ Mirko, Hecktor (2008). Mjunik Disco – from 1949 to now (in German). Blumenbar. ISBN ISBN 978-3936738476 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  10. ^ «The Official Music Of The XXIIIrd Olympiad Los Angeles 1984». 
  11. ^ Sætre, Eivind M. (28. mai 2022). «Koreana - Hand in Hand». Hits Norge. Besøkt 31. oktober 2024. 
  12. ^ «norwegiancharts.com - Norwegian charts portal». norwegiancharts.com. Besøkt 31. oktober 2024. 
  13. ^ «Discogr». 
  14. ^ «Giorgio – Son Of My Father». 
  15. ^ «From Here to Eternity - Giorgio, Giorgio Morod... | AllMusic» (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2024. 
  16. ^ «From Here To Eternity: A Giorgio Moroder Primer». 
  17. ^ Cabison, Rosalie (2. januar 2013). «Billboard 200™». Billboard (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2024. 
  18. ^ «I feel love: Donna Summer and Giorgio Moroder created the template for dance music as we know it». Mixmag. Besøkt 28. oktober 2024. 
  19. ^ «Donna Summer: a decade since disco legend's death – DW – 05/17/2022». dw.com (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2024. 
  20. ^ Reynolds, Simon (29. juni 2017). «Song from the Future: The Story of Donna Summer and Giorgio Moroder’s “I Feel Love”». Pitchfork (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2024. 
  21. ^ www.adam-makes-websites.com, Adam Jones-. «Awards for 1978 - LAFCA». www.lafca.net. Besøkt 28. oktober 2024. 
  22. ^ «Midnight Express». Golden Globes (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2024. 
  23. ^ «AFI|Catalog». catalog.afi.com. Besøkt 28. oktober 2024. 
  24. ^ «Search | Official Charts». www.officialcharts.com. Besøkt 28. oktober 2024. 
  25. ^ «Brian De Palma». The Talks (på engelsk). 28. februar 2013. Besøkt 28. oktober 2024. 
  26. ^ «The Three Degrees – New Dimensions». 
  27. ^ devops (2. januar 2013). «Dance Club Songs». Billboard (på engelsk). Besøkt 29. oktober 2024. 
  28. ^ «FLASHDANCE». Giorgio Moroder (på engelsk). Besøkt 29. oktober 2024. 
  29. ^ «norwegiancharts.com - Soundtrack - Flashdance». norwegiancharts.com. Besøkt 29. oktober 2024. 
  30. ^ «The NeverEnding Story [Original Motion Picture... | AllMusic» (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2024. 
  31. ^ «Limahl». 
  32. ^ «AFI|Catalog». catalog.afi.com. Besøkt 30. oktober 2024. 
  33. ^ «Thief Of Hearts (Original Motion Picture Soundtrack)». 
  34. ^ «Electric Dreams - Original Soundtrack | Album | AllMusic» (på engelsk). Besøkt 29. oktober 2024. 
  35. ^ Hung, Steffen. «Giorgio Moroder with Philip Oakey - Together In Electric Dreams». hitparade.ch. Besøkt 29. oktober 2024. 
  36. ^ «Top Gun». Box Office Mojo. Besøkt 30. oktober 2024. 
  37. ^ «The 59th Academy Awards | 1987». www.oscars.org (på engelsk). 28. januar 2022. Besøkt 30. oktober 2024. 
  38. ^ «Over the Top - Original Soundtrack | Album | AllMusic» (på engelsk). Besøkt 31. oktober 2024. 
  39. ^ Hung, Steffen. «Falco meets Brigitte Nielsen - Body Next To Body». austriancharts.at. Besøkt 31. oktober 2024. 
  40. ^ «Impressionen unter Wasser». 
  41. ^ «Google's Racer - A Chrome Experiment» (på engelsk). Besøkt 1. november 2024. 
  42. ^ Westover, Jonas (3. september 2014). Moroder, Giorgio. Oxford Music Online. Oxford University Press. 
  43. ^ «Majorana fermions debut». Journal Club for Condensed Matter Physics. 28. mai 2012. doi:10.36471/jccm_may_2012_02. Besøkt 1. november 2024. 
  44. ^ Westover, Jonas (3. september 2014). Moroder, Giorgio. Oxford Music Online. Oxford University Press. 
  45. ^ Westover, Jonas (3. september 2014). Moroder, Giorgio. Oxford Music Online. Oxford University Press. 
  46. ^ [Listen to the First Giorgio Moroder Solo Track in 22 Years «Giorgio Moroder First Solo Track in 22 Years»] Sjekk |url=-verdien (hjelp). 
  47. ^ «Giorgio Moroder | Biography, Music & News». Billboard (på engelsk). Besøkt 1. november 2024. 
  48. ^ «Giorgio Moroder's "Right Here, Right Now feat. Kylie Minogue" - Song Review» (på engelsk). Besøkt 1. november 2024. 
  49. ^ Blistein, Jon (17. april 2015). «Giorgio Moroder Taps Britney Spears for 'Tom's Diner' Cover». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 1. november 2024. 
  50. ^ Stutz, Colin (17. mai 2016). «Giorgio Moroder’s ‘TRON RUN/r’ Video Game Soundtrack Getting Release With Remixes». Billboard (på engelsk). Besøkt 1. november 2024. 
  51. ^ Murray, Gordon (26. juni 2015). «Giorgio Moroder Returns to Dance Charts After 38 Years». Billboard (på engelsk). Besøkt 1. november 2024. 
  52. ^ «Get To Know: Karen Harding | Music | HUNGER TV». web.archive.org. 4. mars 2016. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 1. november 2024. 
  53. ^ Lincoln, Ross A. (30. juni 2016). «‘Queen Of The South’ Composers Giorgio Moroder & Raney Shockne On Collaboration, Moroder’s Legacy &amp ‘Scarface’». Deadline (på engelsk). Besøkt 1. november 2024. 
  54. ^ Stern, Bradley SternBradley (21. november 2016). «'One More Day': Sistar's Giorgio Moroder Collabo Is a LGBT Vengeance Thriller». PopCrush (på engelsk). Besøkt 1. november 2024. 
  55. ^ Herald, The Korea (7. september 2016). «Sistar to collaborate with Italian producer Moroder». Besøkt 8. oktober 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Giorgio_Moroder&oldid=24796248»