Fredrik von Otter
| Fredrik von Otter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. apr. 1833[1][2] Fägre församling[3][1][2][4] | ||
| Død | 9. mars 1910[5][2][4] (76 år) Karlskrona Karlskrona amiralitetsförsamling[5][2][4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Militärhögskolan Karlberg (1845–) | ||
| Ektefelle | Matilda Dahlström[2][4] | ||
| Far | Casten Fredrik von Otter[4] | ||
| Søsken | Carl Gustaf von Otter[2] Oscar von Otter Aurore Tisell | ||
| Barn | Carsten Fredrik von Otter[4] Fredrik von Otter[4] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1910)[6][7] | ||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Serafimerordenen (1900)
Storkorskommandør av Sverdordenen (1887) Ridder av Nordstjerneordenen (1868) Illis quorum (1900) Zähringerløvens orden (1881) Storkors av Dannebrogordenen (1888) Storoffiser av Æreslegionen (1877) Offiser av Italias kroneorden (1870) Storkors av Den hellige Carls orden (1884) Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1881) Santiago av sverdets orden Storkors av Avizordenen (1886) Santiago av sverdets orden (1873) Iftikhar-ordenen (1865) Kroneordenen (1895) 1. klasse av Sankta Annas orden (1892) Storkors av Frans Josef-ordenen (1890) | ||
Fredrik Wilhelm von Otter (født 10. april 1833 Fägred, Skaraborgs län, Sverige, død 9. mars 1910 i Karlskrona) var en svensk politiker. Han var Sveriges statsminister 1900–1902.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]von Otter ble som tolvåring opptatt ved krigsakademiet på Karlberg.[trenger referanse] Han ble sekondløytnant i flåten i 1850.
Militær karriere
[rediger | rediger kilde]Etter å ha deltatt på flere ekspedisjoner og sjøkommanderinger inngikk han i 1857 i britisk orlogstjeneste og tjenestegjorde der til 1860. I sin tid i den britiske flåte deltok i Storbritannias krig mot Kina. I 1858 ble han utnevnt til premierløytnant, i 1863 till underekvipasjemester i Karlskrona og i 1866 til kaptein.
Under flere av de derpå følgende år ledet han, dels som sjef, dels som sekond, atskillige sjøekspedisjoner. Slik var han sjef på skonnerten Falk under dennes ekspedisjon i Østersjøen og Kattegat. I 1867 var han sjef på kanonbåten Ingegerd på dens ekspedisjon til Norges vestkyst. I 1868 var han sjef på kanondampbåten Sophia på Adolf Erik Nordenskiölds vitenskapelige ekspedisjon til Spitsbergen. I 1869 tjenestegjorde han som sekond på korvetten Josephina på dens ekspedisjon til Asorene og Nord-Amerika.
I 1871 var han sjef på kanonbåten Ingegerd med befal over briggen Gladan på disse fartøyers ekspedisjoner til Baffinbukten for at fra Discoøya ved Grønlands vestkyst hente den såkalte Nordenskiöldska järnmeteoriten på cirka 25 tonn som lå på den åpne stranden av øya. Samme år ble han forordnet til sekretær i komitéen angående organisasjonen av sjøforsvarets militærpersonal samt utnevnt til adjutant hos hertug Oscar. I år 1872 ble han forfremmet til kommendörkapten, ble samme år medlem i militärtekniska byrån samt adjutant hos kongen.
I 1873 ledet han som befalhaver korvetten Balders ekspedisjon til Nordsjøen og Atlanterhavet.
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Han ble den 23. desember samme år kalt til medlem av kongens statsråd og sjef for sjøforsvarsdepartementet (sjøforsvarsminister). Han innehadde dette embete i seks år, og gikk av i 1880 for å etterfølges av sin eldre bror Carl Gustaf.
Admiral: Han ble da utnevnt til verftssjef ved flåtens stasjon i Karlskrona og ble i 1892 viseamiral. Han var så leder i komitéene angående organiseringen av et festningsartillerikors i Karlskrona i 1892 og angående losstyrets omorganisering i 1893 samt medlem i komitéen vedrørende sammenslåing av Lant- og Sjöförsvarsdepartementene.
I 1891 ble han innvalgt i riksdagens första kammare som representant for Blekinge län, som han foretrådte til og med 1899 års riksdag, fra og med 1893 plassert i statsutskottet. Han ble regnet til protektionisterna. Ved riksdagene 1900–1902 representerte han Karlskrona i andra kammaren og fungerte i 1900 som viseordfører i arbetarförsäkringsutskottet.
Statsminister
[rediger | rediger kilde]Den 12. september 1900 ble han statsminister i spissen for kongens råd. I denne egenskap klarte han i 1901 å gjennomdrive den nye hærordningen, som med avskaffelsen av inndelingsverket innførte åtte måneders øving for infanteriet og tolv måneders for spesialvåpwngrenene. Derimot vant det i 1902 fremlagte stemmerettsforslaget lite eller ingen sympati fra noen hold og ble avvist av riksdagen. Otter forlot også den 5. juli samme år sitt embede. Han ble etterfulgt av Erik Gustaf Boström og trakk seg med pensjon tilbake til privatlivet.
I 1902 ble von Otter atter valgt til Blekinge läns representant i första kammaren.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Fägre kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13142/C/4 (1819-1835), bildid: C0050360_00073», besøkt 18. mars 2018, «Dito 10, Fredric Wilhelm, C? F? v. Otter»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, sok.riksarkivet.se, oppført som Fredrik W Otter, von, Svensk biografisk leksikon-ID 7856[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt porträttgalleri : XXV:1. Riksdagens första kammare 1867-1904, «Friherre Fredrik Wilhelm von Otter», side(r) 90, besøkt 5. september 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 70, oppført som von Otter i Karlskrona, Fredrik W, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfQtg, bind 3, besøkt 4. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b church death record, «Karlskrona amiralitetsförsamlings kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker. Huvudserien, SE/LLA/13200/F I a/12 (1908-1936), bildid: 00126739_00029, sida 25», side(r) 25, Nationell Arkiv Databas SE/LLA/13200/F I a/12, besøkt 20. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «von Otter, FREDR.VILH.», besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ norrabegravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 28. april 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Svensk rikskalender 1905, P. A. Norstedts & Söner, Stockholm 1905 s. 484, 506