En-Gedi

En-Gedi eller Ein Gedi (hebraisk: עֵין גֶּדִי) er en oase i Israel som ligger vest for Dødehavet, ikke langt fra Masada og grottene i Qumran.

Etymologi

Navnet En-Gedi er sammensatt av to hebraisk ord: en/ein som betyr «kilde», og gdi som betyr geitekilling. En-Gedi betyr således «Killingkilde» eller i overført betydning, «Barnekilde».

Historie

Bibelsk område

I Andre Krønikebok i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) er En-Gedi identifisert med Haseson-Tamar,^[1] hvor moabittene og ammonittene samlet seg for å kunne bekjempe Josjafat, konge av Judea, av Judas stamme. I Første Mosebok er Haseson-Tamar nevnt som en amorittisk by, befengt av Kedor-Laomer, konge i Elam, i hans krig mot byene på sletten.^[2]

I Josvas bok er En-Gedi regnet blant byene til Judas stamme i ørkenen Bet-Haaraba,^[3] men i Esekiels bok viser at det også var en fiskelandsby.^[4] Senere skjulte kong David seg i ørkenen En Gedi,^[5] og kong Saul søkte etter ham i ulendt fjellområder kun tilgjengelig for sauer, «øst for Steinbukkhamrene».^[6]

Høysangen taler om «Kjæresten min er en klase hennablomster på En-Gedis vinmarker».^[7] Ordene til Siraks bok 24:18 kan kanskje bli forstått som palmetrærne i En Gedi: «Jeg var overdrevet som et palmetre i Kedesj» (’en aígialoîs).

Den stedegne jødiske byen En-Gedi var en betydelig kilde for balsam for den gresk-romerske verden inntil byen ble ødelagt av den bysantinske keiser Justinian I den store som en del av hans forfølgelse av jøder i sitt rike. En mosaikk i en synagoge som gjenstår fra En-Gedis storhetstid omfatter blant annet en jødisk-arameisk inskripsjon som advarte innbyggerne mot å «avsløre byens hemmelighet» for verden utenfor. Muligens metodene for ekstrahering og tilberedning av den høyt prisete balsamharpiks, skjønt det kommer ikke uttrykkelig fram i inskripsjonen.^[8] I henhold til en kroatisk legende hadde kong Stefan V av Ungarn foran teltet sitt en gullplate med inskripsjonen: «Attila, sønn av Bendeuci, sønnesønn av den store Nimrod, født i En-Gedi: Ved nåde av gudekongen til hunerne, mederne, dakerne, verdens redsel og Guds svøpe.»

I moderne tid

I april 1848 ledet løytnant William Francis Lynch en amerikansk ekspedisjon nedover Jordanelven til Dødehavet og som stanset opp ved En-Gedi (Ain Jidy).^[9]

I 1998-1999 utgravde en arkeologisk ekspedisjon ledet av Yizhar Hirschfeld systematisk ved En-Gedi i hva som har blitt kalt for «esséernes sted», først oppdaget av Yohanan Aharoni i 1956.^[10]

Naturreservat og nasjonalpark

To nubiske steinbukker ved Ein Gedi naturreservat.

Naturreservat En-Gedi ble erklært i 1971^[11] og er i dag et av de viktigste nasjonalparkene i Israel. Parken ligger ved den østlige grensen av Judeaørkenen ved kysten av Dødehavet, og dekker et området på 14 000 dunamer.^[11] (en moderne dunam tilsvarer et område på et dekar)

Den botaniske hagen ved kibbutzen ved En Gadi

Høyden på landet strekker seg fra høydenivået til Dødehavet på 423 meter nedenfor havnivået til platået til den judeiske ørkenen på rundt 200 meter over havnivået. En-Gedi nasjonalpark omfatter to elver fra kilder som strømmer året rundt: Nahal David og Nahal Arugot. To andre kilder, Shulamit og En-Gedi, strømmer også i det samme området. Til sammen gir kildene rundt 3 millioner kubikkmeter med vann i året. Mye av vannet blir benyttet i jordbruket eller er tappet på flasker.

Naturparken er et reservat for mange typer av planter, fugler og dyr. Vegetasjonen omfatter planter og trær fra områder som tilsvarer tropisk, ørken, steppe og middelhavsregioner, blant annet sodomaeple, akasie, jujube (også kalt for jødetorn) og poppel. Mange av de faste fugleartene får selskap av ytterligere 200 arter under trekkingen om våren og høsten. Av pattedyr finnes blant annet nubisk steinbukk og klippegrevlinger.

I naturreservatet er det flere arkeologiske steder, inkludert kobberaldertempelet i En Gedi, datert til rundt 3500 f.Kr.,^[12] og en landsby fra 100-tallet e.Kr.

En-Gedi nasjonalpark ble erklært i 2002 og dekker et område på 8 dunamer.^[11]

Kibbutz Ein Gedi

Kibbutz Ein Gedi, opprettet i 1956, er lokalisert rundt 1 km fra oasen. Den tilbyr ulike turistattraksjoner og drar fordel av det lokale klimamønsteret og rikeligheten på naturvann for å produsere produkter utenfor sesongen. Kibbutzens område inneholder en internasjonal anerkjent botanisk hage som dekker et område på 100 dunamer (10 hektar). Der finnes det mer enn 900 planter fra hele verden.

Shalom-maraton

En-Gedi-løpet, eller Shalom-maraton eller Dødehavsmaraton, er et populært og krevende maratonløp som skjer over flere distanser og som har blitt organisert av Tamars regionale råd siden 1983. Starten for alle løp begynner ved En-Gedis spa, 80 km sørøst for Jerusalem og 4 km sør for Kibbutz Ein Gedi.^[13]^[14]

Referanser

^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 20:2^{[død lenke]}
^ Nettbibelen: Første Mosebok 14:7^{[død lenke]}
^ Nettbibelen: Josvas bok 15:62^{[død lenke]}
^ Nettbibelen: Esekiels bok 47:10^{[død lenke]}
^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 24:1-2^{[død lenke]}
^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 24:3^{[død lenke]}
^ Nettbibelen: Høysangen 1:14^{[død lenke]}
^ Bar, Aviva (2010): «Ein Gedi, A Streamlined approach». Jpost.com.
^ Lynch, William Francis (1852): Narrative of the United States' expedition to the river Jordan and the Dead sea. Blanchard and Lea. s. 282–296.
^ Charlesworth, James H. (2006): Jesus and Archaeology, Wm. B. Eerdmans Publishing, Grand Rapids, Michigan. ISBN 9780802848802. s. 389
^ ^a ^b ^c «List of National Parks and Nature Reserves» Arkivert 7. oktober 2009 hos Wayback Machine. (PDF) (hebraisk). Israel Nature and Parks Authority.
^ Mazar, Benjamin (1993): «En Gedi — The Chalcolithic Enclosure» i: Stern, Ephraim: The Encyclopedia of Archaeological Excavations in the Holy Land. 2. Jerusalem, Israel: The Israel Exploration Society, Carta. ISBN 965-220-211-8. s. 405
^ «Dead Sea Race». Arkivert fra originalen 22. oktober 2012. Besøkt 28. oktober 2012.
^ Yagna, Yanir (2008): «Runners collapse near Dead Sea as temperatures hit seasonal highs». Haaretz.com.

Litteratur

Hirschfeld, Y. red. (2006): Ein Gedi. ‘A Very Large Village of Jews’, Hecht Museum, University of Haifa

Eksterne lenker

(he) Offisielt nettsted
(ar) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Ein Gedi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Virtual Tour of Ein Gedi» Arkivert 14. november 2009 hos Wayback Machine., utsikt fra En Gedis promenade
«Ein Gedi in the Dead Sea Map» Arkivert 15. september 2012 hos Wayback Machine., fugleperspektiv i Adobe Flash
«En Gedi» hos The Israel Nature and Parks Authority
«Ein Gedi Travel Guide» Arkivert 6. desember 2019 hos Wayback Machine.
Bilder av Ein Gedis synagoge
Ein Gedi mill, 1893 Arkivert 22. januar 2022 hos Wayback Machine.

[1] Nettbibelen: Andre Krønikebok 20:2^{[død lenke]}

[2] Nettbibelen: Første Mosebok 14:7^{[død lenke]}

[3] Nettbibelen: Josvas bok 15:62^{[død lenke]}

[4] Nettbibelen: Esekiels bok 47:10^{[død lenke]}

[5] Nettbibelen: Første Samuelsbok 24:1-2^{[død lenke]}

[6] Nettbibelen: Første Samuelsbok 24:3^{[død lenke]}

[7] Nettbibelen: Høysangen 1:14^{[død lenke]}

[8] Bar, Aviva (2010): «Ein Gedi, A Streamlined approach». Jpost.com.

[9] Lynch, William Francis (1852): Narrative of the United States' expedition to the river Jordan and the Dead sea. Blanchard and Lea. s. 282–296.

[10] Charlesworth, James H. (2006): Jesus and Archaeology, Wm. B. Eerdmans Publishing, Grand Rapids, Michigan. ISBN 9780802848802. s. 389

[list-11] «List of National Parks and Nature Reserves» Arkivert 7. oktober 2009 hos Wayback Machine. (PDF) (hebraisk). Israel Nature and Parks Authority.

[12] Mazar, Benjamin (1993): «En Gedi — The Chalcolithic Enclosure» i: Stern, Ephraim: The Encyclopedia of Archaeological Excavations in the Holy Land. 2. Jerusalem, Israel: The Israel Exploration Society, Carta. ISBN 965-220-211-8. s. 405

[13] «Dead Sea Race». Arkivert fra originalen 22. oktober 2012. Besøkt 28. oktober 2012.

[14] Yagna, Yanir (2008): «Runners collapse near Dead Sea as temperatures hit seasonal highs». Haaretz.com.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]