Den arabiske ørken

Kart som viser øko-regionen "Arabian Desert and East Sahero-Arabian xeric shrublands". Statsgrenser i svart.

Den arabiske ørken er en stor ørken i Saudi-Arabia, Jemen, Qatar, Oman, Jordan, Syria og Irak, og utgjør store deler av Den arabiske halvøy. Det totale ørkenarealet er 2 330 000 km², og noe sørøst i ørkenen ligger det ubefolkede og golde sandlandskapet Rub' al-Khali. Det finnes også saltområder.

I vest hever Hejjaz-fjellene seg med mer nedbørrike områder hvor det er grunnlag for noe dyrking, husdyrhold og flora. Rub'al-Khali har bare 37 plantearter, hvorav bare to er endemiske. De viktigste artene er Calligonum crinitum, Cornulaca arabica (saltbusk), Cyperus conglomeratus, Dipterygium glaucum, Limeum arabicum og Zygophyllum mandavillei. Trær omfatter Acacia ehrenbergiana ogd Prosopis cineraria).

Dyrelivet i den arabiske ørken omfatter gaselle, oryx og arter av firfisler. Jakt har ført til utryddelse av sjakal og hyene, mens hvit oryx og sandgaselle er utrydningstruet. Miljøet og mange habitater trues ellers av industriutbygging, offroad-kjøring, byvekst, oljeutslipp, og overbeiting fra husdyr. Oljeutslippene under Gulfkrigen i 1991 ødela særlig dyrelivet i Persiagulfen.

Klimaet er ekstremt tørt med lite (35 mm) eller ingen nedbør, og temperatuirene veksler fra ekstrem varme (40-50°C) om dagen til frysepunktet (< 0°C) nattestid.

Viktige naturressurser er olje (i øst), fosfor, naturgass og svovel.