Audnedal
| Audnedal Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Vest-Agder | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1964 | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Adm. senter | Konsmo | ||||
| Areal | 251,45 km²[1] | ||||
| Befolkning | 1 750[2] (2016) | ||||
| Bef.tetthet | 6,96 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 705 | ||||
 Audnedal kommune 58°23′N 7°22′Ø | |||||
Audnedal er en tidligere innlandskommune i tidligere Vest-Agder fylke. Den grenset til Åseral i nord, til Evje og Hornnes i Aust-Agder og Marnardal i øst, til Lindesnes i sør og til Lyngdal og Hægebostad i vest. Audnedalen er også benevnelsen på dalen som vassdraget Audna danner, hvorav Sør-Audnedal inngår i kommunen Lindesnes, mens Nord-Audnedal utgjorde Audnedal kommune, nå del av Lyngdal.
Audnedal kommune ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av Grindheim, Konsmo og litt av Bjelland kommune. 1. januar 2020 ble Audnedal slått sammen med Lyngdal kommune. Den nye kommuner heter Lyngdal.
Ifølge nyere undersøkelser som tar hensyn til grunnskole, pleie, omsorg, barnehage og økonomi var Audnedal den sjette beste norske kommunen å bo i. Audnedal ble i 2011 kåret til å være den beste kommunen i Norge ut ifra «kommunebarometeret».[3]
Natur og geografi
[rediger | rediger kilde]Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[4] Et underlag av 1.450–1.600 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1.000–1.250 millioner år gammelt, og stedvis 1.480–1.550 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[5]
Om Skarstadfjellet het det på folkemunne at det er gull der, og at man aldri trenger å lide nød på gården. Skarstadhola er en dyp heller. Vest for helleren finnes en storsteinet ur. Fra fjellet over springer en kilde som risler ned over uren året igjennom. Stedsnavnet Innvordalen er tolket som norrønt inn-vördr (= vokter, portvakt). Lokalt ble Innvordalen regnet som et hjemsøkt sted. Her fant John Sveinall i mai 2007 en korsformet jernspenne fra folkevandringstiden. Geografisk ligner Innvordalen andre offersteder der man foretok rituelle nedleggelser. Det er ur og vann, og stedet har ligget i overgangen mellom gårdens inn- og utmark.[6]
Elva Audna, som nå igjen byr på godt fiske etter laks og sjøørret, går fra nord til sør i kommunen. Ytre Øydnavatnet og Øvre Øydnavatnet er to vann i kommunen.
Kommunikasjon
[rediger | rediger kilde]Fylkesvei 460 har sin trasé i elvedalen. Sørlandsbanen krysser kommunen og alle Vys regiontog stopper på Audnedal stasjon. Vest for stasjonen går banen gjennom Hægebostadtunnelen som er blant de lengste jernbanetunnelene i Norge.
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]I 1875 hadde (dagens) Audnedal 2 159 innbyggere – det høyeste som er registrert. Innbyggertallet sank jevnt frem mot andre verdenskrig. I 1930 lå tallet på 1 622. Nedgangen hadde blant annet sammenheng med at en rekke heiegårder ble for tunge å drive. Minst 50 heiegårder i Audnedal ble avfolka i tiden fra 1890 til 1940.
Mange utvandret også til Amerika for å finne et nytt utkomme. Over 1 200 personer med «Undal» som bosted er registrert som emigranter bare i årene fra 1877 til 1907. Sannsynligvis var det omkring 2 500 personer fra Audnedalen som dro over Atlanteren permanent eller for kortere eller lengre tid frem til andre verdenskrig brøt ut.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Fra 1837 til 1843 bestod Audnedal (Undal) formannskapsdistrikt av kretsene Vigmostad, Konsmo, Spangereid og Valle.
I 1844 ble Vigmostad og Konsmo skilt ut og dannet Nord-Audnedal kommune. Samtidig ble Spangereid og Valle slått sammen til Sør-Audnedal kommune. Bjelland og Grindheim kommune som var opprettet i 1837, ble delt i 1902 i Bjelland kommune og Grindheim kommune. (Byremo)
I 1910 ble Nord-Audnedal delt i Vigmostad kommune og Konsmo kommune. Som ledd i den store norske kommuneendringen i 1964 ble til slutt Konsmo kommune slått sammen med Grindheim kommune og litt av Bjelland kommune til Audnedal kommune.
Audnedal var landets siste kommune til å tillate salg av alkohol. Først i 2002 ble det mulig å kjøpe alkohol i kommunen.[7]
Politikk
[rediger | rediger kilde]Kommunestyrevalget 2015
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Bygdelista for Audnedal | 32,3 | -6,2 | 312 | 5 | -2 | 1 | |
| Kristelig Folkeparti | 22,4 | -6,1 | 216 | 4 | -1 | 1 | |
| Arbeiderpartiet | 15,8 | -0,6 | 153 | 3 | 1 | ||
| Senterpartiet | 15,4 | +7,5 | 149 | 3 | +2 | 1 | |
| Fremskrittspartiet | 8,3 | +8,3 | 80, og er den nest største i Vest-Agder | 1 | +1 | 1 | |
| Høyre | 5,8 | -2,9 | 56 | 1 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 75,9 % | 967 | 17 | 5 | |||
| Ordfører: Reidun Bakken (Krf) | Varaordfører: Unni Nilsen Husøy (Frp) | ||||||
| Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Audnedal kommune | |||||||
Kommunesammenslutning
[rediger | rediger kilde]I forbindelse med kommunereformen ble det avholdt folkeavstemning hvor 59% stemte ja til å gå sammen med Lyngdal og Hægebostad i det såkalte Lyngdal 3-alternativet.[8]
Kultur
[rediger | rediger kilde]Barnevandrersenteret på Konsmoer viet historie om barnevandrerne.
De eldre arkivkildene for Audnedal kommune finnes i dag hos Arkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller og skoleprotokoller.
Tusenårssted
[rediger | rediger kilde]Audnedal kommune valgte ikke eget tusenårssted. Det statlige tilskuddet ble fordelt til de ulike grendeutvalgene i kommunen med det formål at grendeutvalgene skulle bruke de tildelte midlene til forskjønnende tiltak i kommunen. Bl.a. ble midlene som ble tildelt utvalgene i de to sentrumsområdene i kommunene brukt til å etablere grøntanlegg/liten park i sentrumsområdene. Kommunen plantet en rekke tusenårsstrær, blant annet ved skolene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018.
- ^ «Befolkning, 1. januar 2016». Statistisk sentralbyrå.
- ^ Fortsatt i Norgestoppen Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. audnedal.kommune.no
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
- ^ Frans-Arne H. Stylegar: Skarstadhola og Innvordalen
- ^ Nyhetsartikkel på Aftenposten.no – «Ølkranen åpnet i Audnedal», 26. april 2002
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 19. februar 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Audnedal - tidligare kommune - Store norske leksikon
- Barnevandrersenteret på Konsmo - Visit Norway
- (no) Sør-Audnedal kommune på Arkivportalen
- (no) Nord-Audnedal kommune på Arkivportalen