[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Audna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Audna
Søndre del av Audnedalen og elva Audna som renner ut i Sniksfjorden i sør
LandNorges flagg Norge
FylkeAgder
KommunerLyngdal, Lindesnes
Lengde55 km
Nedbørfelt455,81 km²[1]
Middelvannføring20 /s
StartØvre Øydnavatnet
  – Høyde111 moh.
  – Koord.   58°23′03″N 7°22′42″Ø
Fjerneste kildeØytjønn, Hægebostad
  – Høyde404 moh.
  – Koord.   58°28′48″N 7°18′34″Ø
  – Vannstrengbekk uten navn–Vårdalsåni–Øvre Øydnavatnet–Audna
MunningSniksfjorden ved Vigeland i Lindesnes
  – Koord.   58°03′05″N 7°16′46″Ø
Sideelver
  – Høyrebekk fra Fossvatnet, Kvernåna, bekk fra Naglestadvatnet, Hellevassbekken, Trylandselva, elv fra Grislevatnet
  – VenstreGrindheimsåna, Utbostadåna, Ågedalsbekken, Hundsdalsbekken, bekk fra Rendlevatnet, Hægebostadbekken, bekk fra Vasslandsvatnet, Storbekken, bekk fra Mærslandsvatnet, bekk fra Vassland, Trædalselva
Audna ligger i Agder
Audna
Audna
Audna
Audna (Agder)
Kart
Audna
58°03′05″N 7°16′46″Ø

Audna (Audnedalselva) renner gjennom Audnedalen i Agder gjennom Lyngdal og Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grindheimsvatn, går gjennom Øvre Øydnavatnet og Ytre Øydnavatnet og munner ut i Sniksfjorden. Audnedalen er benevnelsen på dalen som vassdraget skaper, hvorav Sør-Audnedal utgjør kommunen Lindesnes, mens Nord-Audnedal utgjøres av Audnedal kommune. De største tettstedene langs elva er Byremo, Helle, Konsmo, Vigeland og Snig.

Melhusfossen ligger midtveis i elva, i Lindesnes kommune.
Tryland kraftverk fra 1922 utnytter Trylandselva.

.

Utløpet av elva har interessante deltaløp og øyer som er vernet som naturreservat.

Audna er 55 kilometer lang, og har sin kilde i Grindheimsvatnet 114 moh. Deretter følger Øvre Øydnavatn (3,1 km²) på 112 moh. Det går laks og sjøørret på en 30 kilometer lang strekning fra Bustad og oppover til utløpet av Ytre Øydnavatnet (3,2 km²) 96 moh. Nedbørfeltet er på 450 km² og middelvannføringen er 20 m³/s, men det er tidvis over 100 m³/s vannføring ved flom, med notering av 183 m³/s ved Gaupefossen under rekordflommen 3. desember 1992.[2] De mange vannene i elva har en flomdempende effekt. Som med de fleste lavlandselver på Agder, er vannføringen minst om sommeren og størst om høsten og vinteren. Høstregn og snøsmelting er viktigste flomfaktorer.

De største sideelvene regnet ovenfra og nednover, med angivelse av tilførselsside og nedbørsområde for sideelva, er Hellevassbekken (høyre, 16 km²), Hundalsbekken (venstre, 9 km²), Trylandselva (høyre, 61 km²), Storbekken (venstre, 22 km²), Mærslandsbekken (venstre, 12 km²), Grislebekken (høyre, 30 km²), og helt nederst Trædalselva (venstre, 34 km²).

Natur og geologi

[rediger | rediger kilde]

Nedbørfeltet er dominert av småkupert skogsterreng stort sett på 100-500 moh. I øst overtar nedbørfeltet til Mandalsvassdraget og i vest elva Lygna.

Elveløpet går i nedslitt, mer enn 1 milliard år gammelt grunnfjell som tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[3] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[4]

Bruk av vassdraget

[rediger | rediger kilde]

Vassdraget har i liten grad vært nyttet til industri, elva går relativt rolig og har også begrenset utnyttelse for vannkraft. En av sideelvene - Trylandselva - er utbygd ved Tryland kraftstasjon fra 1922, med beskjedne 4,5 MW kapasitet. Det eldre Tredal kraftverk er nedlagt, og det er ellers bare noen få småkraftverk i vassdraget (Grislefoss, Helle). Audna har historisk vært viktigst for landbruket langs elva.

Audna var ei «perleelv».[5] Skriftlige kilder så gamle som fra 1684 nevner perlefiske i Audna. På grunn av sur nedbør døde stammen av elvemusling ut ca. 1950. I 1991 ble det satt ut 250 elvemuslinger, mange av disse ble gjenfunnet i 2007, men hadde ikke formert seg.[6]

Den stedegne laksestammen i Audna gikk til grunne tidlig på 1970-tallet. Et kalkingsprosjekt ble startet i 1985. Målet var å bygge opp en ny laksestamme. Dette målet er nådd, og laksestammen opprettholdes nå gjennom naturlig reproduksjon. I 2004 ble det fisket 2,4 tonn laks og 219 kg sjøørret i Audna.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «NVE Atlas». Nedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. juli 2015
  2. ^ Flomberegning for Audna ved Vigeland Arkivert 13. juli 2015 hos Wayback Machine. - NVE, 2010, side 13.
  3. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  4. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  5. ^ «Perlefiske i Audnaelva» (PDF). Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fra www.northseatrail.org. Arkivert fra originalen (PDF) 7. november 2017. Besøkt 1. november 2017. 
  6. ^ «Elvemusling i Norge, Margaritifera maragaritifera - Faktaark - 1.0». gint.no (på norsk). Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 1. november 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]