[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Astyanax

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Astyanax
Gresk kriger dreper trojansk prins (Astyanax?) i armene på sin mor, pithos med relieff, 675-650 f.Kr.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnἈστυάναξ
ForeldreAndromakhe (mor) og Hektor (far)
BostedTroja
TeksterHomer;
episke syklus;
Pausanias;
Ovid

Astyanax (gresk: Ἀστυάναξ, Astyánax, «byens herre») var i gresk mytologi sønn av Hektor og Andromakhe. Han ble drept under herjingen av Troja under Trojakrigen. Hans fødenavn var Skamandrios (gresk: Σκαμάνδριος eller Σκάμανδρος) etter elven Skamandros (dagens navn Karamenderes),[1] men folket i Troja ga ham navnet eller titulerte ham som Astyanax, det vil si herre eller konge av byen,[2] ettersom han var sønn av byens store forsvarer Hektor [3] og arving som tilsynelatende den førstefødte sønn.

Etter at Troja falt ble Astyanax drept ved at han ble revet fra sin mors armer og kastet utenfor bymurene. Hans død er ikke bare beskrevet i Iliaden, men også i posthomerisk diktning. Den best kjente beskrivelsen av hans død er i Evripides’ drama Trojanerinner (415 f.Kr.). Middelalderens romantiske diktning lot ham overleve, etablere seg som konge på Sicilia og ble stamfar til Karl den store.

Drapet på Astyanax

[rediger | rediger kilde]
En gravering som viser at barnet Astyanax blir kastet utenfor Trojas murer mens hans mor Andromakhe fortviler.

I løpet av Trojakrigen skjulte Andromakhe barnet i Hektors grav, men barnet ble oppdaget, og grekerne diskuterte hva de skulle gjøre mede det. Om han ble tillatt å leve var det frykt for at han ville hevne sin far og gjenoppbygge Troja.[1] I den versjonen som er gitt i Lille-Illiaden i den episke syklus og gjentatt av Pausanias [4] ble han drept av Neoptolemos som kastet barnet utenfor Trojas bymur slik at barnet ble drept.[2]

En annen versjon gitt i Iliupersis og som også har blitt visualisert på en del greske vaser at Neoptolemos var den som drepte Priamos, som hadde tatt tilflukt i nærheten av et hellig alter, og han brukte da Astyanax' døde legeme til å slå den gamle Trojakongen ihjel foran forskrekkete vitner.[5] I Ovids Metamorfoser ble barnet slengt utenfor murene av greske seierherrer.[6] I dramatikeren Evripides' stykke Trojakvinnene avslørte herolden Talthybios til Andromakhe at Odyssevs har overbevist rådet at barnet måtte bli kastet utenfor byens murer, og barnet på denne måten er drept.

I Seneca den yngres utgave av Trojakvinnene er det profeten Kalkhas som erklærer at Astyanax må bli kastet utenfor bymurene om den greske flåten skal få fordelaktige vindforhold.[7], men straks barnet ble ført til tårnet hoppet det selv utenfor murene.[8] Andre kilder som forteller om Trojas herjing og Astyanax' død, kan bli funnet i Bibliotheca, hos Hyginus' Fabula (109), og Triphiodoros.[9][10]

Overlevelse

[rediger | rediger kilde]
Avskjed for Andromakhe og Astyanax, maleri av Luca Ferrari, 1600-tallet
Drapet på Astyanax, maleri av Edouard-Théophile Blanchard, 1868

Det er tallrike tradisjoner opp til middelalderen og renessansen som lot Astyanax overleve ødeleggelsen av Troja:

I en versjon er det enten Talthybios som oppdager at han ikke kan drepe barnet, eller dreper barnet til en slave i hans sted. Astyanax overlever og grunnlegger bosetninger på Korsika og Sicilia.

Manuskriptet som kalles for Fredegers krønike er den eldste omtalen av en middelalderlegende som knytter frankerne til trojanerne.[11] En legende, som i ytterligere grad utpensles gjennom middelalderen, etablerte Astyanax under nytt navn som «Francus», og således som grunnleggeren av merovingernes dynasti og som stamfar til Karl den store.

I Matteo Maria Boiardos Orlando Innamorato (1495) redder Andromakhe sin sønn Astyanax ved å skjule ham i et gravkammer og erstattet med et annet barn som deretter ble drept av grekerne. Etter at han kommer til Sicilia ble Astyanax hersker av byen Messina, drepte den store kongen av byen Agrigento (her kalt for Agranor) og giftet seg med dronningen av Siracusa. Han ble til sist myrdet ved forræderi av Aigisthos, men hans dronning greide å unnslippe til Reggio og fødte der sønnen Polidoro. Fra denne sønnen nedstammer den episke helten Ruggiero (III, v, 18-27). I denne tradisjonen ble den episke helten Rolands sverd Durendal det samme sverd som trojanske Hektor hadde benyttet. Roland vant sverdet ved å beseire en sarasenske ridder som igjen hadde beseiret Ruggiero II.

I Ludovico Ariostos Orlando furioso, en fortsettelse av Boiardos dikt, er Astyanax reddet fra Odyssevs’ forsøk på drap av Hektor (36.70) som erstatter ham med et annet barn. Astyanax kommer til Sicilia og blir til sist konge av Messina, og hans etterkommere blir senere herskere av den søritalienske regionen Calabria (36.70–73). Fra disse herskerne nedstammer Ruggiero II, far av helten Ruggiero, den legendariske grunnleggeren av huset Este.

Basert på en middelalderlegende lar Jean Lemaire de Belges Astyanax overleve Trojas sammenbrudd i Illustrations de Gaule et Singularités de Troie (1510–12). Astyanax kommer til vestlige Europa og ble konge av keltiske Gallia (på samme tid ankommer Bavo, fetter av Priamos til byen Trier) og grunnlegger dynastiet som fører til Pipin den yngre og Karl den store.[12]

Lemaire de Belges’ verk inspirerte Pierre de Ronsards episke dikt La Franciade (1572). I dette diktet reddes Astyanax (omdøpt til «Francus») av ingen mindre enn Jupiter. Den unge helten kommer til Kreta hvor han blir forelsket i prinsesse Hyanthe og med henne grunnlegger han det kongelige franske dynasti.

I Jean Racines skuespill Andromaque (1667) har Astyanax med og neppe unnsluppet døden fra ugjerningen til Odyssevs som uten å vite det ble lurt til å drepe et annet barn isteden. Andromache er blitt tatt som fange i Epirus av Neoptolemus (Pyrrhos) som er i ferd med å bli gift med Hermione, den eneste datteren til den spartanske kongen Menelaos og Helena av Troja. Orestes, sønn av Agamemnon og Klytaimnestra, bror til Elektra og Ifigeneia, og nå fritatt for skyld for modermordet som ble spådd av orakelet i Delfi, har kommet til hoffet til Neoptolemus for å be på vegne av grekerne om at Astyanax skal komme tilbake.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Murray, J. (1833): A Classical Manual: Being a Mythological, Historical, and Geographical Commentary on Pope's Homer and Dryden's Aeneid of Virgil, s. 189.
  2. ^ a b «Astyanax» i: The Oxford Classical Dictionary. Oxford, 1949, s. 111.
  3. ^ Homer: Iliaden VI, 403
  4. ^ Pausanias, x 25.4
  5. ^ Lexicon Iconographicum Mythologiae Classicae II.2.684–85
  6. ^ Ovid: Metamorfoser, 13, 413ff
  7. ^ Seneca: Trojakvinnene, 365–370
  8. ^ Seneca, 1100–1103
  9. ^ Triphiodoros: Trojas herjing 644–646
  10. ^ Graves, Robert (1955). The Greek Myths (bind 2). Pelican, 1960, s. 343.
  11. ^ Hasenohr, Geneviève & Zink, Michel (red.) (1992): Dictionnaire des lettres françaises: Le Moyen Age. Collection: La Pochothèque. Paris: Fayard, ISBN 2-253-05662-6. s. 472
  12. ^ Simonin, Michel (red.) (2001): Dictionnaire des lettres françaises - Le XVIe siècle. Paris: Fayard, ISBN 2-253-05663-4, s. 726

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Astyanax&oldid=24741324»