Altaelva
| Altaelva Álttáeatnu Álaheajeatnu Alattionjoki | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Alta | ||
| Lengde hovedløp | 49,4 km[1] | ||
| Lengde totalt | 242 km[2] | ||
| Nedbørfelt | 7 382,2 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 98,94 m³/s[2] | ||
| Start | Virdnejávri | ||
| – Høyde | 266 moh. | ||
– Koord.  | 69°42′17″N 23°49′06″Ø | ||
| Munning | Altafjorden | ||
– Koord.  | 69°58′19″N 23°23′46″Ø | ||
| Sideelver | Eibyelva, Gargiaelva | ||
   Altaelva (Finnmark) | |||
 Altaelva 69°58′19″N 23°23′46″Ø | |||
Altaelva (nordsamisk: Álttáeatnu eller Álaheajeatnu; kvensk: Alattionjoki;[3] finsk: Alattionjoki eller Altajoki)[4] er nedre del av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i vest Finnmark og er 49,4 kilometer lang. Vassdraget starter ved grensen til Finland og fylkesgrensen mot Troms. Den øverste delen, som renner gjennom Kautokeino kommune, heter Kautokeinoelva. Etter utbyggingen av elva er demningen blitt skillet mellom Altaelva og Kautokeinoelva. Herfra renner den inn i Alta kommune og gjennom Sautso, Nord-Europas største canyon, og videre igjennom Storelvdalen og Altadalen med sitt kulturlandskap på sin vei til Altafjorden.
Fiske
[rediger | rediger kilde]
Elva er kjent for sin storvokste laks og sitt eksklusive fiske. Fiskekort i elva kan kjøpes fra Alta Laksefiskeri Interessentskap, men kortene selges i et begrenset antall. Søknad må sendes inn tidlig på året, og alle kortene selges i løpet av en trekning. Ved kjøp av kort får en eksklusiv rett til fiskeplassen, og det er kun lov å fiske med en stang av gangen.
Fiskesoner
[rediger | rediger kilde]Elva er delt inn i fem soner, med varierende antall kort i hver sone. Navnene på fiskeplassene i elva er en blanding mellom norske, samiske og finske navn.
Sautso
[rediger | rediger kilde]Sautso er ca. 7 km lang og øverste sone i elva. Den starter like nedenfor demningen og går igjennom Alta canyon ned til Gabo, som er et stryk det ikke er mulig å passere med båt. Det er ikke mulig å få kjøpt fiskekort i Sautso da det i utganspunktet er strengt regulert fiske der.[trenger referanse] Kortene i Sautso:
- Kort nr 1: Toppen – Svartfossen
- Kort nr 2: Øvre Tørmenen – Sirppi (Mellom Sautso)
- Kort nr 3: Kotaniemi – Gabonakken (Nedre Sautso)
Sandia
[rediger | rediger kilde]Sandia er ca. 9,5 km lang og strekker seg fra Gabo og ned til Gilvo. Gilvo og Patagoski er to stryk etter hverandre bare erfarne båtførere gir seg i kast med. Kortene i Sandia:
- Kort nr 4: Steinfossen – Mustajoki
- Kort nr 5: Væhæniva – Parila
- Kort nr 6: Saarikoski – Gammel-Sandia
- Kort nr 7: Sandiakoski – Mikkeli
- Kort nr 8: Hesja – Gilvoniska
Vina
[rediger | rediger kilde]Vina er ca. 9 km lang og går i fra Gilvo til Nedre Sierra. Kortene i Vina:
- Kort nr 9 : Gilvo – Storkistanakken
- Kort nr 10: Slingerplassen – Nedre Kista
- Kort nr 11: Tanglandet – Gønges
- Kort nr 12: Bollo – Vinakorva
- Kort nr 13: Kavala – Øvre Sierra
- Kort nr 14: Nedre Sierra
Jøraholmen
[rediger | rediger kilde]Jøraholmen er ca. 9,5 km lang og går fra Nedre Sierra til Åkergjerdet. Kortene i Jøraholmen:
- Kort nr 15: Øvre Detsika – Garvarteigen
- Kort nr 16: Øvre Sorisniva
- Kort nr 17: Nedre Sorisniva – Øvre Stengelsen
- Kort nr 18: Brattstrømmen – Nedre Stengelsen
- Kort nr 19: Langstilla – Shortsplassen
- Kort nr 20: Jorra – Åkergjerdet
Raipas
[rediger | rediger kilde]Raipas er ca. 11 km lang og strekker seg fra Killistrømmen og ned til Alta bro, som er broen i munningen av elva. Denne sonen har tradisjonelt sett blitt solgt som ett kort med varighet fra 3 til 6 døgn, og til 25 stk ad gangen. De siste årene har kortene blitt delt inn i eksklusivt fiske som elva ellers for deler av sesongen. Kortene i denne tiden heter:
- Kort nr 21: Killistrømmen – Djupholla
- Kort nr 22: Haraldholmen – Tøllevsplass
- Kort nr 23: Lilleplassen – Forbygningen
- Kort nr 24: Midterfaret – Pahtakorva
- Kort nr 25: Elvestrand – Tippen
- Kort nr 26: Ellilaholmen – Patomella
Adkomst
[rediger | rediger kilde]
Vanlig fremkomstmiddel i elva er elvebåt. Dette er en egen type båt som er 7 til 9 meter lang og litt over en meter bred. I moderne tid drives den fram av påhengsmotor. Tidlige ble den staket oppover av to stakere, en i front og en bak. På den tiden var båten mye smalere og noe kortere enn dagens båter. Nedre del av elva kan en komme til med bil, men det kan til tider være svært dårlige skogsveier. I Sandia og Sautso er båt eneste framkomstmiddel.
Fiskeslag
[rediger | rediger kilde]Vannene i øvre del av elven har i tillegg disse sortene:
Historie
[rediger | rediger kilde]
Fram til 1600-tallet var det stort sett bare samer som drev fiske i Altaelva. På 1600-tallet ble den danske kongen mer interessert i de nordlige landområdene, og begynte å forpakte bort elva mot en årlig avgift. Dette varte fram til ca. 1730. Etter det begynte de første elveselskapene som siden har utviklet seg til Alta Laksefiskeri Interessentskap. På 1800-tallet var det svært mange briter som reiste rundt i Norge for å drive sportsfiske etter laks. Sir Hyde Parker er en av de første som kom til Altaelva for å fiske laks i 1836. Etter det har mange briter kommet til elva i flere generasjoner for å fiske. Mange altaværinger har hatt jobb som stakere (guide) for utenlandske fiskere. Denne jobben har ofte gått fra far til sønn i generasjoner.
Altautbyggingen
[rediger | rediger kilde] |
De første forslagene om å bygge ut Alta-Kautokeinovassdraget kom opp allerede rundt 1912. I etterkrigstida blei tanken tatt opp igjen og det blei arbeida med utbyggingsplaner, men uten at lokalbefolkninga blei informert. I Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge av 1952 blei det foreslått ei utbygging som omfatta oppdemming langs elva helt fra Čávžu ril Kautokeino kirkested, det vil si at Máze og mye annen bebyggelse langs elva ville bli satt under vann. Forslaget omfatta også oppdemning av Joatkkajávrrit og Stuorajávri. I 1956 ga Industridepartementet konsesjon til oppdemning av Stuorajávri, denne var knytta til bygging av kraftstasjon i Čábardasjohka, men også til framtidig kraftutbygging ved Čávžu.
I 1968 la Vassdragsdirektoratet fram «en vurdering for utnyttelse av Alta-Kautokeino-vassdraget samt sideelvene Iešjåkka, Tverrelva, Joat'kajåkka, Vesterelva og Eibyelva.» Denne omfatta oppdemning av Guovdageaineatnu opp til kote 301, på nivå med Kautokeino kirkested.
I 1970 kom det informasjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat om at Altaelva med tilhørende sideelver skulle utbygges.
Samme år kom protester fra Naturvernforbundet og folkemøte i Máze dannet «Aksjonsutvalget mot neddemming av Masi».
Finnmark Fylkesting gikk inn for utbygging inkl. neddemming av Máze. I 1971 gikk et flertall i Alta kommunestyre inn for utbygging. I 1973 blei Aksjonsutvalget mot regulering av Kautokeino-Alta og Tanavassdraget (Kautokeinovassdraget) oppretta.
I 1974 ble konsesjonssøknaden lagt fram. Denne planen innebar ikke neddemming av Maze, men regulering av Iešjávri, Joatkkajávrrit og overføring av vann til kraftverk ved Altaelva.
I 1976 gikk flertallet i kommunestyrene i både Alta og Kautokeino mot utbygginga.
Den 30. november 1978 ble søknaden innvilget på Stortinget med 90 mot 36 stemmer. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget startet i 1978, og ble etter hvert en landsomfattende organisasjon med rundt 20000 medlemmer.
Den første sivile ulydighetsaksjonen skjedde den 5. juli 1979, ved at demonstranter satte seg ned for å stoppe anleggsmaskinene. Dette fortsatte til midten av oktober, og folk fra hele landet møtte opp for å delta. Det lokale politiet maktet ikke å rydde demonstrantene av veien, og Norges største politiaksjon med 600 politi var et faktum. 10 % av landets politistyrke oppholdt seg i Alta, og ble innkvartert på et cruiseskip. I tillegg var det mannskaper fra sivilforsvaret med i aksjonen. Saken utviklet seg etter hvert fra å bevare laksen, til å bli en sak om samiske rettigheter. Den 24. januar 1982 innså Folkeaksjonen at slaget var tapt, og dermed stanset de aksjonene. I slutten av februar 1982 avsa Høyesterett en dom om at Stortingets vedtak var gyldig. I mai 1987 ble kraftverket satt i drift.
I dag[når?] er et Altakraftverk blitt en uoffisiell enhet, og det refereres gjerne til hvor mange Altakraftverk en ny kraftutbygging vil gi av kraft.
Filmer
[rediger | rediger kilde]- Ut i naturen En naturlig helaften, del 1 – 2010, NRK produksjon om forskning på altalaksen.
- Fiskelykke episode 6 og 7 – 2006, Svensk TV-serie. Fiske i Altaelva og kampen om utbyggingen.
- På fisketur med Bård og Lars episode ?? – 2003, TV-serie fra NRK. En av episodene omhandler 6 dagers fiske i Altaelva.
- Drømmen om Alta – 1987, Arne Nævra. Fiske i Altaelva fra siste året elva rant fritt.
- La elva leve! – 1980, Bredo Greve. Omhandler motstandsarbeidet til Folkeaksjonen.
Bøker
[rediger | rediger kilde]- Altaelvas Historie – 1986, Jens Petter Nielsen. Historien om Altaelva og Alta Laksefiskeri Interessentskap
- I storlaksens rike – 2001, Kjell Roger Eikeset. ISBN 82-995858-0-5. Altaelvas historie fra de eldste tider til i dag.
- Altaelva. Laks, lorder og lokalbefolkning – 2004, Kjell Roger Eikeset.
Andre utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Elva, bygda og folket – 1999, Radio Alta. CD, intervjuer med kjente personligheter og historier fra Altaelva
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
- ^ https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Alattionjoki