Avro 504
Avro 504 var et to-seters britisk skole-, jager- og bombefly fra første verdenskrig.
| Avro 504 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jager- bombe- og skolefly, | ||
| Produsent | Avro | ||
| Mannskap | 2 | ||
| Utviklet fra | Avro 500 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 8,97 m | ||
| Høyde | 3,17 m | ||
| Vingespenn | 10,97 m | ||
| Vingeareal | 30,7 m² | ||
| Egenvekt | 558 kg | ||
| Vekt (lastet) | 830 kg | ||
| Motorer | 1 × Le Rhône Rotary, 110 hk | ||
| Topphastighet | 145 km/t | ||
| 4 875 m | |||
| Rekkevidde | 402 km | ||
Beskrivelse
redigerAvro 504 ble konstruert i april 1913 som en forbedret variant av skoleflyet Avro 500. Første prototype fløy første gang fra Brooklandsbanen i juli 1913 med en Gnome Monosoupape stjernemotor.
Avro 504 ble bygget i tre, finer og duk. Skroget var en konstruksjon av trelister kledd med finér og duk. Vingene av spanter kledd med duk. Flyet var en dobbeltdekker hvor undre vinge var plassert i nedre kant av skroget og øvre vinge ble holdt oppe av fire stag på hver av de undre vingehalvdeler og fire rette stag opp fra skroget. Den øvre vingen var plassert nærmere nesen enn den undre (staggert). Under flyet var det fast understell montert på flykroppen ved vingens framkant. Mellom og foran begge hjulene var det montert en støtte som skulle forhindre at propellen berørte bakken. Piloten og observatøren satt i hver sin åpne sittebrønn plassert under og bak vingen. Motoren som drev en to-bladet propeller var plassert i flyets nese. På vingene under de ytre støttene var det montert en meie (bøyle) som skulle forhindre at vingespissene berørte marken under landing og start.
Flyet var opprinnelig ikke bevæpnet, men når man oppdaget at flyet kunne anvendes i flere ulike roller, ble noen varianter forsynt med maskingevær, mens andre varianter fikk bombefester montert under vingene.
Avro 504 ble bygget i over 8 300 eksemplarer bare i Storbritannia. Dessuten ble det bygget på lisens i Danmark, Belgia, Canada, Australia, Japan og Kina samt kopiert i Russland. Antagelig var det totale antall som ble bygget over 11 000 eksemplarer.
Efter første verdenskrigs slutt forsatte byggingen og det ble utviklet nye varianter. De siste modellene forlot fabrikken i 1932 og ble levert til RAFs fem flyskoler. De tidligere modellene som var igjen ved krigens slutt ble solgt i et stort antall til det sivile markedet. Over 300 eksemplarer av 504K ble registrert i det sivile luftfartøyregisteret i England. De ble anvendt som skolefly og som sportsfly.
Militært bruk
rediger
Før første verdenskrig kjøpte både Royal Flying Corps (RFC) og Royal Naval Air Service (RNAS) et mindre antall Avro 504, og ved krigens utbrudd ble de satt inn som observasjonsfly i Frankrike. RNAS utdannet med sine Avro 504 en spesialgruppe som skulle bombe Zeppelinfabriken i Friedrichshafen: Tre fly startet den 21. november 1914 fra Belfort. Underveis til Friedrichshafen blev et av flyene skutt ned mens de to andre lyktes i å bombe fabrikken som fremstilte vanstoffgass. RFC monterte i løpet av vinteren 1917-1918 et Lewis maskingevær over den øvre vingen og brukte flyet som jagerfly, det forble i den rollen til krigens slutt.
Men det store bruksområdet under og etter krigen var som skolefly, og det forble i tjeneste helt frem til RAF faset ut den siste Avro 504 i 1933.
I Norge kjøpte Hærens flyvevæsen tre Avro 504 som var i bruk fra 1925 til 1928. Polarhelten Roald Amundsen donerte i 1922 en Avro 504 (nr. 107) til staten som treningsfly. Det kom fra USA, stod ferdig montert den 15. juni 1922, men styrtet den 30. september 1922 på Kjeller og pilotene Hans Jakob Arnold Crawfurd-Jensen (1891–1922) og Ørnulf Olav Seippel (1893–1922) omkom.[1][2]
I sivilt bruk
rediger
Etter krigen fantes et stort antall brukte Avro 504 på markedet, mange selskap kjøpte opp flyet for å anvende det som transportfly og privatpersoner kjøpte til fornøyelsesflyvning. Flyklubber og flyskoler kjøpte mange som ble brukt til klubb- og skolefly.
Operatører
redigerUoversatt: Denne seksjonen er ikke fullstendig oversatt til norsk. |
- Royal Australian Air Force
- No. 1 Flying Training School RAAF at Point Cook[4]
- Western Australian Airways
- Qantas (Queensland And Northern Territory Aerial Service)
- Det belgiske luftforsvaret kjøpte 50 britiskbygde 504K fra 1920 til 1922, og ytterligere 27 ble bygd på lisens av SABCA[5] Disse ble erstattet med 504N, 17 bygget av Avro i 1929–31,[6] og 31 lisensbygde.[7]
- Irish Air Service
- Irish Air Corps
- Mexican Air Force
- Model "AvroLer bygget i Mexico ble kalt Anáhuac"
- Dutch Army Aviation Group -
- Royal Netherlands East Indies Army Air Force
- Polish Air Force - 1 Avro 504K (krigsbytte fra Sovjet i 1920).[8]
- Sovjetunionens flyvåpen - Med originale britiskbygde eksemplarer og Sovjet bygde U-1 Avrushka kooi.
(Thailand)
- Royal Siamese Air Force - 40 Avro 504N (minimum).[9]
- Royal Thai Navy
- Turkish Air Force - To fly
Varianter
redigerAvro 504 ble bygget i minst 25 varianter. Såvel engelsk som svensk Wiki inneholder en liste over de fleste variantene.
Museumsfly og flyvedyktige replika
rediger
Et mindre antall museumsfly og flyvedyktige eksemplarer finnes av 504, nesten hundre år etter den første så dagens lys og fløy for første gang.
- Et eksemplar finnes i museum i Bedfordshire, England (Shuttleworth Collection)
- Et annet flydyktig eksemplar i et canadisk museum.
- En Avro 504K er også plassert til utstilling i Science Museum i London.
- Et eksemplar henger til utstilling på Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.[10]
Noter
rediger- ^ The 504 is listed in several sources as having been used by the Argentine Air Force. This is because its predecessor, the Army Aviation Service, was established in 1912 and dissolved in 1945 when the Air Force was created.
Referanser
rediger- ^ Flyvrak/flykrasj. Avro 504 nr. 107, ligger i mange biter på bakken etter havari. ett gårdsbruk bak. hos digitaltmuseum.no.
- ^ Meyer, Fredrik (1973). Hærens og marinens flyvåpen: 1912 - 1945. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205056099.
- ^ Ay, Carlos (15. august 2013). «Catálogo Ilustrado de Aeronaves de la Fuerza Aérea Argentina». Gaceta Aeronautica (på spansk). Besøkt 31. mai 2014.
- ^ Wilson, Stewart (1994). Military Aircraft of Australia. Weston Creek, Australia: Aerospace Publications. s. 216. ISBN 1875671080.
- ^ Jackson 1990, p.88.
- ^ Jackson 1990, p.123.
- ^ Jackson 1990, p.124.
- ^ Morgała, Andrzej (1997). Samoloty wojskowe w Polsce 1918-1924 [Military aircraft in Poland 1918-1924] (in Polish). Warsaw: Lampart. p. 118. ISBN 83-86776-34-X.
- ^ Garlicki, Jarosław (2001). Historia lotnictwa wojskowego Królestwa Tajlandii w latach 1912 - 1945. Część 2. „Militaria i Fakty". 1-2/2001, p. 34-35 (pl)
- ^ «Avro 504K DYAK». Norsk Luftfartsmuseum (på norsk). Besøkt 9. oktober 2020.