Olaf Skavlan var en norsk jurist, teaterdirektør, skribent og litteraturhistoriker. Olaf Skavlan huskes i dag først og fremst som en av de første «venstreprofessorene» som var del av kretsen rundt den kulturradikale avisen Dagbladet. Som litteraturhistoriker har han satt spor i Wergeland-forskningen. Skolens og 17. mai-feiringens bilde av Henrik Wergeland som en politisk radikaler er skapt av Skavlan, som i 1870- og 1880-årene var sentral i etableringen av en norsk kulturradikal tradisjon
Olaf Skavlan
Faktaboks
Olaf Skavlan
Ole Skavlan
- Født
- 25. januar 1838, Stranda, Møre og Romsdal
- Død
- 30. mai 1891, Kristiania (Oslo)
- Virke
- Litteraturhistoriker og forfatter
- Familie
-
Foreldre: Sogneprest og stortingsmann Aage Schavland (1806–76) og Gerhardine Pauline Bergh (1817–84).
Gift 14.8.1879 i Stavanger med Dagmar Kielland (14.11.1855–29.9.1931), datter av rentier og konsul Jens Zetlitz Kielland (1816–81) og Christiane Lange (1820–62).
Bror av Sigvald Skavlan (1839–1912), Einar Skavlan (1845–1923; se NBL1, bd. 13), Aage Skavlan (1847–1920; se sst.) og Harald Skavlan (1854–1908; se sst.); far til Einar Kielland Skavlan (1882–1954); svoger til Ludvig Daae (1829–93), Kitty Lange Kielland (1843–1914), Alexander Lange Kielland (1849–1906) og Elling Holst (1849–1915); svigerfar til Arnstein Arneberg (1882–1961); farfar til Merete Skavlan (1920–).
Bakgrunn
Skavlan ble student fra Bergen katedralskole 1856 og tok juridisk embetseksamen 1861. Etter eksamen var han et par år manuduktør for juridiske studenter og dessuten stortingsreferent 1862–63 og 1865–66. Men hans litterære interesser førte ham snart ut på studiereiser til Tyskland 1862 og til Frankrike og Italia 1866–67.
1867–68 var han artistisk direktør ved Christiania Theater. 1871 ble han universitetsstipendiat i litteraturhistorie, og 1873 tok han doktorgraden på en avhandling om Holberg. Samtidig arbeidet han som lærer ved Gjertsens og Aars & Voss’ skoler i Kristiania. Etter nye studier med statsstipend i Frankrike og Storbritannia 1875 fikk Skavlan 1877 et ekstraordinært professorat i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania, som han innehadde til sin død. Skavlan slet i perioder med dårlig helse, og 1882–84 hadde han permisjon fra stillingen ved universitetet og bodde i utlandet, for det meste i Tyskland og Frankrike.
Han var medlem av det første styret til Norsk kvinnesaksforening som ble etablert i 1884.
Satirisk diktning
Skavlan var fra ungdommen av ivrig opptatt av satirisk diktning og ytet også selv bidrag til sjangeren med skuespillene Plankeadel og Babels Taarn og fortellingen Mikkel Ræv i Hønsehuset. Men bare ett av hans satiriske arbeider skulle få et langt etterliv, nemlig hans debutstykke Gildet paa Mærrahaug eller Den fortryllede agurk (1857), en treffsikker og løssluppen parodi i folkevisestil over Henrik Ibsens Gildet paa Solhoug og dansken Henrik Hertz’ Svend Dyring’s Hus.
Aviser og tidsskrifter
Skavlan var en viktig skribent og utgiver. Han var den anonyme grunnleggeren av det humoristisk-satiriske ukebladet Vikingen, som utkom fra 1863 til 1932.
Han var med på å grunnlegge den kulturradikale avisen Dagbladet 1869, der han selv ble en viktig skribent og hvor hans sønn Einar Skavlan senere skulle bli en mangeårig redaktør.
Fra 1882 til 1887 var Skavlan – sammen med historikeren Ernst Sars – redaktør av Nyt Tidsskrift. I et etterord i tidsskriftets siste nummer 1887 hevder redaktørene optimistisk at «Tanken om at holde vort Publikum i et slags Uskyldighedstilstand ligeoverfor moderne Tankeretninger maa vel nu sies at være opgivet, i det mindste har den ophørt at have praktisk Betydning».
Litteraturforsker
Holberg
I 1872 tok Skavland doktorgraden på en avhandling om Ludvig Holberg. Doktoravhandling bærer den meget karakteristiske tittelen Ludvig Holberg som Komedieforfatter. Forbilleder og Eftervirkninger. Med denne avhandlingen grunnlegger Skavlan den sterke tradisjonen for en positivistisk litteraturhistorieskrivning i Norge, som senere ble ført videre av Francis Bull. Som god positivist legger Skavlan hovedvekten på diktningens historisk-biografiske bakgrunn, litterære påvirkningsforhold og ettervirkning. Eller som han selv uttrykker det i Holberg-boken: «Et Forfatterskabs inderste Forstaaelse er at forstaa Forfatteren, og til en Bogs Historie hører Gjengivelsen af alt det rundt omkring som væsentlig har samlet Digteren om den bestemte Opgave.»
Wergeland
Skavlans litteraturhistoriske hovedverk er likevel noen epokegjørende Wergeland-artikler, som han i 1870- og 1880-årene skrev i radikale organer som Nyt norsk Tidsskrift, Nyt Tidskrift og Ny illustreret Tidende. De ble etter hans død samlet i Henrik Wergeland. Afhandlinger og brudstykker (1892). Et hovedanliggende er det her for Skavlan å presentere Wergeland som en politisk radikaler, den store ideologiske forløper for Venstre i 1870- og 1880-årene. Dette gjør han ved å hevde at «midtpunktet» i Wergelands «filosofiske og sociale ide-opfatning er udgaaet fra bevægelsen i og omkring den franske revolution af 1830». Ifølge Skavlan lever her ideene fra den store franske revolusjon 1789 opp igjen i ajourført form. Slik knytter Wergeland i sin tenkning «sammen revolutionære bevægelser fra gammel og ny tid». Det er i denne sammenheng karakteristisk at det var Skavlan som 1881 foreslo venstremannen Bjørnstjerne Bjørnson som taler ved avdukingen av Wergeland-statuen i Kristiania.
Han var bror av Sigvald Skavlan.
Portretter
- Portrett (helfigur) av ukjent fotograf, ca. 1862; gjengitt i L. Dietrichson: Svundne Tider, bd. 1, 1896 (faksimileutg. 1984), s. 245
Verk
Et utvalg
- «Gildet paa Mærrahaug» eller Den fortryllede Agurk, romantisk Drama i to Akter (under pseud. Jokum Pjurre), 1857 (2. utgave 1876)
- Plankeadel, skuespill, 1866 (utrykt)
- Babels Taarn. Fastelavnsstykke i tre smaa Akter (under pseud. Jokum Pjurre), 1870 (trykt 1891)
- Holberg som Komedieforfatter. Forbilleder og Eftervirkninger, doktoravhandling, 1872
- Lillemor, dramatisk Situation i 1 Akt, oppført 1880 (utrykt)
- Eventyr-skatten. No. 1. Mikkel Ræv i Hønsehuset, (anonymt) 1888
- Henrik Wergeland. Afhandlinger og brudstykker. Efter forfatterens efterladte papirer udgivet ved hans hustru, (posthumt) 1892
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Norsk Forfatter Lexicon, bd. 5, 1901
- Studentene av 1856, 1906
- F. B. Wallem: Det norske Studentersamfund gjennem hundrede aar, bd. 1–2, 1916
- Salomonsens konversationsleksikjon 2. utg., bd. 21, 1926
- H. Beyer: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bd. 13, 1958
- NLH/Bull, 2. utgave, bd. 4, 1960, s. 229–231
- S. Aa. Aarnes: «Og nevner vi Henrik Wergelands navn ...», 1991, s. 37–48
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.