Henrik Jæger var en norsk litteraturhistoriker og kritiker. Han var en pioner i Henrik Ibsen-forskningen og forfatteren til den første store norske litteraturhistorien. Han var i 1880- og 1890-årene «det moderne gjennombrudds» førende litteraturhistoriker i Norge. Jægers mest nærliggende forbilde var Georg Brandes, og hans teoretiske basis var samtidens toneangivende positivisme med dens tro på at dikteriske tekster kunne «forklares» ut fra forfatterens arv, miljø og private livssituasjon da verket ble til.
Til tross for sitt betydelige litteraturhistoriske forfatterskap oppnådde aldri Jæger noen akademisk stilling, men måtte i storparten av sitt liv leve som en økonomisk usikret litterat uten andre inntekter enn dem han dag for dag kunne skaffe seg ved sin penn. Dette førte til at Jæger på en og samme gang var litteratur- og teateranmelder, kulturjournalist, oversetter, skoleutgaveutgiver, forfatter av leksikonartikler og skjønnlitterær forfatter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.