Peter Andreas Heiberg var en dansk forfatter.
Heiberg tok i 1777 filologisk eksamen, men måtte et par år senere, sannsynligvis på grunn av gjeld, flykte til Sverige, der han lot seg verve som soldat. En farbror, klokker Heiberg i Bergen, kjøpte ham fri, og etter hans oppfordring kom han i 1782 til Bergen. Han dro i 1785 tilbake til København og i 1787 begynte han utgivelsen av et polemisk-satirisk skrift, Rigsdalersedlens hændelser.
Heibergs komedier De vonner og vanner, Virtuosen 1 og 2 med flere, angriper samfunnslivets forskjellige mangler og misforhold: adelsveldet, titteluvesenet og så videre. Selskapsvisen, som på den tiden var meget populær, omformer han fra et harmløst underholdningsmiddel til politisk tendensdiktning. I det polemiske skriftet Politisk dispache (1798) gikk det ut over selve enevoldsstyret, og i Sproggranskning (samme år, begge offentliggjort i hans tidsskrift For sandhed) rettet han sin satire mot bestemte forhold og personer.
En siktelse i nevnte tidsskriftet mot regjeringens medlem Christian Colbjørnsen ledet til et saksanlegg. Dommen, som falt i 1799, lød på landsforvisning, og i februar 1800 forlot Heiberg Danmark for bestandig og dro til Frankrike, hvor han ble oversetter i utenriksministeriet. Samtidig ble han skilt fra hustruen Thomasine Gyllembourg. Sine siste år levde han blind og ensom.
Alle sine senere skrifter på morsmålet utgav Heiberg i Norge. De viktigste av dem er Betragtninger over nationalrepræsentationen (1817), Om adel i Norge (1821), Enevoldsmagtens indførelse i Dannemark 1660 (1828, forbudt i Danmark), Tre aar i Bergen (1829, selvbiografisk) og Erindringer (1830). På fransk utgav han Lettres d'un Norvégien de la vieille roche (1822, oversettelse i Statsborgeren i 1834).
Heibergs politiske ideal er «en regjeringsform, der udelukker alt, hvad der er arbitrært (vilkaarlig), af hvem og paa hvad maade det endog maatte udøves». Han ser derfor med uvilje på så vel kongens som massens enevoldsmakt. Nærmest hans politiske ideal kommer det konstitusjonelle monarkiet, der de forskjellige samfunnsorganenes makt er forholdsmessig avveid og deres maktområde bestemt avgrenset.
Kommentarer (2)
skrev Carl Lexow
svarte Anne Grete Nilsen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.