Et asyl er et trygt sted. Personer som har flyktet fra hjemlandet sitt fordi det er farlig for dem å bo der, kan søke om asyl i et annet land. Da ber de om å få bo og få hjelp i et land hvor de kan leve trygt.
Beskyttelse er et annet ord som kan brukes istedenfor asyl. Det er fordi asyl skal beskytte mennesker fra fare og brudd på menneskerettighetene i landet de kommer fra.
En person som har bedt om asyl i et annet land kalles en asylsøker. En person kan søke asyl enten på grensen til landet hen flykter til, eller når hen har kommet inn i landet.
Det er myndighetene i landet personen har flyktet til som bestemmer om asylsøkeren får bli i landet eller ikke. Hvis personen får bli i landet, sier man at personen har fått asyl.
Vanligvis er det personer som har flyktet fra landet sitt, og som kan kalles flyktninger, som får asyl.
I avtalen om flyktninger som gjelder for alle land i FN, står det at en flyktning er en person som:
Hvis en utlending skal bo og jobbe i Norge, må hen ha oppholdstillatelse. Når en person får asyl i Norge, får hen ofte lov til å bli i landet i ett år. Da har personen fått det som kalles en midlertidig oppholdstillatelse. Når den går ut, kan man søke på nytt.
Etter at personen har hatt opphold i Norge i fem år, kan hen søke om å være her for alltid. Det kalles permanent oppholdstillatelse.
Utlendingsloven sier at Norge skal gi asyl til flyktninger. I Norge er det Utlendingsdirektoratet (UDI) som skal bestemme om asylsøkere skal få asyl.
I 2022 fikk 37 664 personer asyl i Norge. Mer enn 33 000 av disse personene hadde flyktet fra krigen i Ukraina.
Asylsøkere som ikke får asyl, må reise ut av Norge.
