Marianegropen er i havets tredje sone, kalt dypsonen. Denne målestokken gir et inntrykk av hvor dyp den er.
Marianegropen er verdens dypeste havdyp og ligger vest i Stillehavet. Det største målte dypet er 10 935 meter under havoverflaten. Havdypet er formet som en buet renne og er 2400 kilometer lang.
Marianegropen ligger øst for Filippinene, ikke langt fra øygruppen Marianene.
Marianegropen ble til for omtrent 180 millioner år siden. Overflaten på Jorda er dekket av enorme plater som beveger seg noen centimeter i året.
Den eldste platen, som heter Stillehavsplaten, presset seg under en yngre og lettere plate som heter Filippinerplaten. Dermed ble det dannet en dyp grop der den ene platen gled under den andre.
Vekten av havet, altså trykket, øker jo dypere ned man kommer. I bunnen av Marianegropen, som er cirka 11 000 meter dyp, er trykket over tusen ganger høyere enn på overflaten. Dermed er det umulig for mennesker å dykke ned dit med vanlig dykkerutstyr.
Det krever spesielt utstyr og teknologi for å kunne utforske ekstreme havdyp. I 1875 klarte forskerne om bord i det britiske skipet HMS Challenger å måle gropen til å være 8164 meter. Det var ny rekord for verdenshavets dyp.
I 1960 var første gang noen dykket ned til 10 000 meters dyp i en spesialbygget ubåt. I 2019 dykket Victor Vescovo ned til 10 927 meter. Der fant han tre nye arter av marine dyr, og plastsøppel fra mennesker.
I ekstreme havdyp som Marianegropen er det ikke noe lys, og veldig lite oksygen. Det finnes likevel et biologisk mangfold på havdypet. Det lever alt fra mikroskopiske organismer til blekkspruter og fisk der.
Dyr som lever på ekstreme havdyp tilpasser seg det enorme trykket og mangelen på lys og oksygen. Marianegropen har flere varme kilder som er dannet av vulkaner. Disse kildene gir næring til små organismer, for eksempel arker, som igjen gir mat til større organismer.
Selv om Marianegropen er et av de mest utilgjengelige stedene på Jorda, er det viktig at forskere undersøker den. Hver gang noen dykker ned i havdypet, gjør de målinger og tar med prøver. Forskere har dermed lært mye om livet i dypet av Marianegropen. De har funnet mange nye arter som aldri har vært sett før.
Klimaendringer kan også påvirke økosystemene i Marianegropen. Det meste av Marianegropen er fremdeles ikke utforsket siden det er så vanskelig å komme dit.
