Arne Krokan

It has been the scope of this study to create new service forms and business models for the border area between e-Business and Media (e-Media). The project was carried out by a Nordic consortium consisting of five research organisations and eight companies with financial support from the Nordic Innovation Centre (NICe). The study first analyses the structural changes in the media and allied industries, i.e. content creation and advertising. Thereafter, a framework for innovations in e-Media is built up, together with a variety of business models. The framework is used to identify new, innovative service embryos for the e-Media sector. Finally eight new services are developed in industrial case studies. The project has been carried out by a consortium consisting of five Nordic research organisations, which have relations to e-Business and the media sector, together with eight industrial partners from the media sector, software companies, and service providers. The outcome of the proj...

Why don't they automate? 45 Why don't they automate? Arne Krokan1 and Solveig Midtbust2 1 Department of Sociology, NTNU, Trondheim, Norway arne@ krokan. com 2 Department of Telematics, NTNU, Trondheim, Norway midtbust@ stud. ntnu. no Abstract. This paper ...

A paradox seems to emerge when public information is priced without associated costs of electronic distribution. This paper investigates this paradox in light of recent Norwegian government policymaking. The picture seems to be that neither pricing principles nor practices are consistent with information policies, technological advances or theories of information economics.

Plattformer er infrastruktur for sosial samhandling, kommunikasjon og handel. De senker transaksjonskostnader og utnytter nettverkseffekter på måter som gjør at en må stille spørsmål ved om en i det hele tatt vil trenge industrisamfunnets hierarkiske organisasjoner i fremtiden.

Plattformene skaper to- og flersidige markeder der transaksjoner enkelt kan gjennomføres mellom enkeltpersoner som i utgangspunktet er ukjente for hverandre. Slike transaksjoner har tidligere blitt utført av tiltrodde tredjepersoner eller organisasjoner som for eksempel banker når det gjelder finansiering.

Digitale tjenester skaper helt nye muligheter for finansiering, der plattformene erstatter banker og andre finansinstitusjoner. Plattformene bygger på åpenhet om transaksjoner, produkt/tjeneste- og leveransekvalitet. På denne måten kan erfaringer andre mennesker gjør komme til nytte for dem som vil gjennomføre lignende transaksjoner senere. Det er disse mekanismene Uber og Airbnb utnytter, som gjør det mulig å tilby transport uten å eie kjøretøy og overnatting uten å eie eller disponere eiendom.

Folkefinansiering utnytter disse egenskapene og skaper nye muligheter for ulike typer prosjekter, alt fra ren formidling av penger mellom enkeltpersoner eller donasjoner til verdige trengende til oppstartskapital for nye virksomheter eller ren finansiering i form av aksjekjøp.

Folkefinansiering er delingsøkonomiens banksystem der tillit forvaltes gjennom ny teknologi, -teknologi som kan gjøre mange av de tradisjonelle finansinstitusjonene overflødige.
https://www.magma.no/folkefinansiering-i-plattformokonomien

, professor i " Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse " ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og professor II i digital økonomi og digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Krokan har de siste årene publisert en rekke bøker og artikler om hvordan ny teknologi endrer samfunnet, spesielt organisasjoner, arbeidsprosesser og forretningsmodeller. Den digitale økonomien (2010), Nettverksøkonomi (2013) og Det friksjonsfrie samfunn (2015) inneholder alle analyser av mediesektorens utvikling, sett i lys av nye digitale tjenester og plattformer. Han blogger på blogg.krokan.com og er@arnek på twitter. Introduksjon Det er mange måter å betrakte de tradisjonelle massemediene på, og langt mellom ytterpunktene i børs-og katedral-dimensjonen. I boken Manufacturing Consent: The Political Economy of the Mass Media (Herman og Chomsky 1988) fremstiller forfatterne avisene som propagandamaskiner, der deres egentlig produkt er leserne som de selger til annonsørene. Avisenes oppgave er å samle et publikum som aviseierne kan selge " noe " til, vanligvis annonser som bidrar til å finansiere utgivelsen av avisen. Den senere tids utvikling har utvidet perspektivet på hva dette " noe " kan vaere, der ett eksempel er slankeprogrammer som VG selger gjennom sin vektklubb og andre typer innhold som både kan vaere utviklet og betalt av andre enn enn avisen selv. I prinsippet er det ikke så mange begrensninger for hva dette noe kan vaere, saerlig dersom det er digitale tjenester det er snakk om. Det kan imidlertid ha noen ikke tilsiktede konsekvenser å endre innholdskomponentene i avisen, saerlig hvis dette utfordrer publikums eller lesernes bilde av hva en avis egentlig er. En kan hevde at Herman og Chomskys fremstilling representerer et ekstremt perspektiv og at avisenes viktigste oppgave er knyttet til deres samfunnsrolle som arenaer for kunnskapsspredning, meningsutveksling og samfunnsdebatt, og ikke minst dens kritiske rolle som samfunnsaktør, noe som gjør dem til viktige hjørnesteiner i utviklingen av et åpent og demokratisk samfunn. Dette har i alle fall vaert en av de viktigste begrunnelsene for å opprette et omfattende pressestøtteregime, både i form av direkte subsidier og indirekte gjennom momsfritak. Om dette hadde vaert avisenes eneste agenda hadde vi antakelig ikke hatt diskusjonen om hvordan de skal finansieres, for enten ville de blitt finansiert av det offentlige fordi de skaper positive eksterne effekter, eller de ville blitt finansiert av leserne fordi disse